Noen små tilpasninger og en siste finish på tråleren, gjorde at det nærmet seg jul før ferdigstilling, og det hastet med å kaste loss og sette kursen mot Irland. Da fikk bare vær og vind få lov til å måle krefter med skipet.

– Min kone ble etter hvert utålmodig og ville at både jeg og mannskapet kom hjem til jul. Vi fikk tøff tur over Nordsjøen og videre mot nordspissen av Skottland. Vinden fra sør-øst lå mellom sterk storm til orkan, fra 28 til 35 sekundmeter, med vindkast opp til 47 knop en stund. Vind fra denne vindretningen er det verste du kan ha i denne del av Nordsjøen, sier skipper Tomás Coneelly til Kystmagasinet da vi snakket med han halvannen time fra Killybegs. Han legger til at den nye båten dermed ble godt utprøvd.

Det gamle fartøyet er solgt

Tråleren eies av Tomás, søsteren Stephanie Flaherty og foreldrene Pauric og Patricia. Den nye 51-meter lange tråleren erstatter 45-meter lange Girl Stephanie, som ble levert fra samme verft i 2004. For rederiet er dette fjerde fartøy med samme navn, kalt opp etter skipperens søster.

Skipet som er skiftet ut er solgt til Ivan Ulsund Rederi AS i Rørvik i Trøndelag. Det er døpt Brusøyskjær og erstatter Trønderkari, og har ligget ved Karstensens Skibsværft for en mindre ombygging for å kunne bli klassifisert som et «pelagisk kystfartøy». Den totale tankkapasiteten ombord på ex-Girl Stephanie var 680 kubikkmeter, men er nå redusert til 499 kubikkmeter.

Fornøyd med MAN-motor

Girl Stephanie skal operere som et par tråler sammen med Western Chieftain, en tråler levert fra Karstensens Skibsværft i oktober. Skipene er nesten identiske, og den eneste forskjellen er at Western Chieftain har en MAK-hovedmotor, mens Girl Stephanie har hovedmotor levert av MAN.

– Vi valgte samme motormodell som vi hadde i det gamle fartøyet. Vår erfaring med MAN 6L27/38 har bare vært bra. Selvom det er samme motor som i det gamle fartøyet har den blitt atskillig mer energieffektiv. Samtidig har vi en enda mer optimalisert fremdriftsløsning. Forbedring av motor, gir og propell gir samme effekt med et drivstofforbruk som er 40 – 50 liter lavere per time, forklarer Tomás. Han legger til at nybygget er utstyrt med en frekvensomformer og flytende frekvenser på mellom 50 og 60 Hz, noe som også medvirker kraftig til det reduserte drivstofforbruket.

Først hestmakrell – så kolmule

Fartøyet gikk på havet rett over nyttår for å fiske hestmakrell. Utstyret fungerte, ifølge Tomás, som forventet. Og når denne utgaven av Kystmagasinet er trykket, er de ferdige med fisket etter hestmakrell, som har foregått på Irlands vestkyst og opp mot Hebridene. Etterpå er det fiske etter kolmule sørvest av Killybegs i mars.

Tomás og hans mannskap foretrekker å fiske etter kolmule som står litt høyere oppe i vannmassene enn hva for eksempel en del av de store norske pelagiske trålerne gjør i farvannene rundt Rockall og nordover. Det er et krevende fiskeri når store trålsekker som inneholder noen hundre tonn kolmule skal opp av dypet.

– Når svømmeblæren på kolmulen ekspanderer, øker oppdriften veldig raskt. Vi fisker på 350 til 550 meters dybde, noe som gir oss mye trålwire å kontrollere. Lenger nord blir fisken fanget fisket ned mot 600 til 900 meter. Det gjør dette fiskeriet enda mer krevende, forklarer Tomas.

Not eller trål?

Mange pelagiske fiskefartøy fisker etter sild og makrell med ringnot. Men spesielt for makrell, som er en relativt bløt fisk, mener, eller har i hvert fall mange redere ment, at man får bedre kvalitet om den tas med not. Men Tomás ser ingen grunn til å bruke not.

– Det har i de senere årene skjedd mange forbedringer i både trålutstyr og når det gjelder pumpingen av fisken. Trål gjør det mulig å fange fisk når fisken er spredt. Det er heller ingen av våre kjøpere som har klaget på kvaliteten vi har levert med fartøyet vi har skiftet ut.

– Med de nye SeaQuest-pumpene, er det nesten ingen fisk som får klemskader under pumping. I tillegg har vi mer vann og mindre fisk i RSW-tankene. Det er også med på å gjøre at vi kan levere fisk med svært god kvalitet, forklarer Tomás.

I oktober og november er det tid for fiske etter makrell, mens desember går med til å fiske hestmakrell. Fartøyet fisker også etter NVG-sild hvert fjerde eller femte år. Den irske kvoten er ikke stor nok til at de kan fiske denne arten hvert år. I stedet blir kvoten fordelt på et begrenset antall fartøy. For noen år siden hadde Girl Stephanie og Western Chieftain en kvote på 1.000 til 1.500 tonn hver. I 2018 hadde de bare 500 tonn hver.

Ett av få familieeide fartøyer

Coneelly-familien er opprinnelig fra Inishmore, den største av tre øyer som utgjør gruppen Aran Islands, som ligger ved munningen av Galway Bay på Irlands vestkyst. Men nå er fiskehavnen Killybegs stedet hvor de tilbringer sine liv, som er den største og viktigste fiskehavnen i Irland. Det meste av landets flåte, som teller 23 pelagiske trålere og ringnotbåter, eies av sjømatselskaper. Girl Stephanie er en få familieeide pelagiske fartøy som er igjen.

At deer en familiebedrift der en rekke familiemedlemmer arbeider på båten, er noe av årsaken til at fartøyet opererer med et mannskap på ni. Ifølge skipperen kan Girl Stephanie drives av syv personer.

Brexit bekymrer

– 2019 blir spennende og utfordrende år. Makrellkvoten er redusert med 20 prosent og kolmulekvoten vil antakelig bli redusert med 12 til 16 prosent. Videre er kvoten av NVG-sild allerede nede på et mye lavere nivå enn for få år siden, sier Tomás, som legger til at de også er andre mørke skyer i horisonten, enn lavere kvoter på flere fiskelag.

– Jeg liker ikke at Storbritannia forlater EU, og jeg håper de forandrer mening. BREXIT vil gjøre det mye mer komplisert, både med hensyn til situasjonen i Irland, og for fiskeindustrien. Så jeg håper sterkt at det blir en ny folkeavstemning som gjør at de blir værende i EU, sier Tomàs.

Bygget i Danmark med myeirsk

Skroget er bygget i Polen og utstyrt i Danmark. Hovedmotoren er bygget ved MAN sin fabrikk i Danmark. Vinsjer og nettromler er levert av norske Rapp Hydema. Leverandør av vinsjer og tromler er valgt på bakgrunn av gode erfaringer om bord på det forrige skipet.

Det er ingen motorprodusenter i Irland, og heller ingen verft som bygger store fiskefartøy. Men en av produsentene av irsk fiskeutstyr, SeaQuest, har hatt stor suksess, ikke bare med å levere til irske fiskefartøy som Girl Stephanie, men også til skandinaviske og britiske fartøy. Girl Stephanie er utstyrt med både kraner og pumper fra SeaQuest. Fartøyet har en prislapp på rundt 170 millioner kroner.

I tillegg har irske Barry Electronics levert og installert alt elektronisk navigasjons-, fiskeletings- og kommunikasjonsutstyr. På nettromlene er det to pelagiske tråler, levert av Swan Net i Killybegs. Tråldørene er produsert av Swan Nets.

En ung og moderne skipper

Tomás er en ung skipper, bare 30 år gammel. Faren er nå 67 og ikke skipper lenger, men er fortsatt ofte ombord på fartøyet. Tomás forteller med et smil at faren har pensjonert noen ganger, sier Tomás med et smil mens han sitter og fikler med telefonen sin, snakker men holder et øye med skjermen.

– Det er tre ting som har ført til store forandringer i livet til fiskerne enormt, smarttelefonen, Internett og AIS, sier han og forklarer:

– Da vi valgte det elektroniske utstyret til nybygget, fortalte jeg min far, til hans store overraskelse at jeg ikke hadde brukt VHF-radioen på mellombølge for å snakke med andre fiskere de siste tre årene, kanskje lengre. Dette er en del tid siden, så nå kan det være fem år siden jeg sist brukte VHFen på mellombølgefrekvens.

– Det er mye raskere og mer praktisk å bruke tjenester som Facebook Messenger. Det er raskt, pålitelig, og ved hjelp av slike teknologier kan vi sende bilder, snakke og sende meldinger. VHF-radio er viktig for en del formell kommunikasjon, men ikke mye annet, forklarer Tomás, som snart har tusen følgere på Facebook.

Smarttelefonene har endret mye

– Smarttelefonene har bragt fiskerne nærmere hverandre. Da min far fikk sitt første fartøy i 1982, holdt de fleste fiskene det hemmelig hvor de fikk fisk. I dag forteller AIS oss hvor alle er. Du kan se om fartøyene får fisk eller ikke på AIS. Og mest av alt skaper AIS mye større trygghet ved forlis.

-I tillegg kommuniserer unge fiskere mye mer åpent enn hva fiskere gjorde for få år siden. Det er bra, siden alle sparer tid og penger ved å være mer effektive, og ikke bruke unødvendig med tid til leting etter fisk. Denne formen for kommunikasjon skaper også mye bedre forståelse mellom fiskere fra forskjellige land. Deling av kunnskap hjelper oss alle, slår skipperen fast.

– Vi deler med, og får informasjon fra nederlandske, britiske, danske, norske og andre fiskefartøy. Det er selvsagt ting jeg holder for meg selv, men ikke mye, og er i første rekke slikt som går på marked og konkurranse om å få levert til den beste prisen, sier Tomás Coneelly til slutt.

The post Fikk testet sjøegenskaper på hjemtur appeared first on Kystmagasinet.