Tang og tare er en ressurs som kan brukes til så mangt. Det har tre gründere på Sotra utenfor Bergen innsett. I forfjor etablerte de selskapet Tekslo Seafood, som skal forvandle viltvoksende tare til klingende mynt. Idéen om å starte med høsting av tare, kom som et resultat av oljenedturen i 2016.
Etter flere runder med nedskjæringer på arbeidsplassen, ante oljearbeiderne at permitteringsspøkelset lurte rundt hjørnet. Dermed oppstod også tanken om å ha en backup-plan med å starte opp egen bedrift. Utgangspunktet skulle være å lage produkter av ferske råvarer som finnes i sjøen rett utenfor stuedøra.
Ulike smaker
Etter å ha forhørt seg med Havforskningsinstituttet og fått konstatert at ingenting de høstet i fjøra var giftig eller farlig for humankonsum, var det bare å sette i gang med å smake på det de fant av tare og tang. Det ble noen gastronomiske aha opplevelser.
– Det er veldig stor smaksforskjell på de ulike taretypene. Noen smaker sitrus, mens andre smaker trøffel eller skalldyr, sier Runar Trellevik, som er daglig leder for selskapet. Med på laget har han Jan Petter Melsbø Monsen og Robert Trellevik.
I utgangspunktet er det stortare, fingertare, sukkertare, butare, grisetang og remmetang som høstes i Sotras skjærgård. Innsankingen skjer på en veldig manuell måte. Utrustet med kniv, vader de rundt på fjøre sjø og skjærer bladene av tareplantene. Fangsten lempes så om bord i en liten følgebåt, før det hele fraktes til land for tørking i et ombygd naust. I starten prøvde de å dykke etter tare, men det viste seg å være lite effektivt. Og fridykking er ikke tillatt i yrkessammenheng.
– Vi har endt opp med å ta taren fra land med tørrdrakt. Det går helt fint. Vi bruker ikke mer enn tre kvarter på å høste et halvt tonn, som er det vi har kapasitet til i tørkerommet i dag, sier Trellevik. Han sier de er nøye med ikke å overbeskatte den lokale tarebestanden.
– Stilken er flerårig, så om litt av bladet står igjen, er det stor sjanse for at det vokser ut igjen neste år. Da har vi en ressurs som aldri forsvinner, og det er så store mengder tare her at det ikke blir tomt.
Når taren er tatt opp av sjøen, henges den opp til tørk innendørs. Etter et par-tre døgn, er taren knusktørr. Da har mellom 80 og 90 prosent av volumet fordampet, så de sitter igjen med omtrent femti kilo tørket tare av det opprinnelig halve tonnet. Målet er å høste to ganger i uken. Den beste sesongen for tarehøsting er om våren, fra mars til ut i juni/juli. Etter det, kommer det påvekster på taren, så den ikke lenger er særlig gunstig til menneskemat.
– Remmetangen kan vi høste helt til august. Om vinteren kunne vi også høstet havsalat og søl. Men det er så små mengder av det, og så mye dårlig vær, at det er bedre å importere det fra Irland, Island eller Færøyene ved behov.
Krydder
Når taren er ferdig tørket, males den opp til små biter og tilsettes eventuelle andre ingredienser før den puttes i krydderdåser. All produksjon skjer også her manuelt. Etikettene klistres på for hånd, dåsene forsegles med krympeplast og varme, og sluttproduktet pakkes i kasser for videre utsending. Samlenavnet på krydderproduktene er «Sjøsaker», og består til nå av fire typer tarekrydder.
«Taremiks» er satt sammen av fire ulike taretyper, «Søl» er et rent produkt av taretypen søl, «Flammehav» er basert på et japansk krydder kalt furikake, men med chili i stedet for tunfisk, og «Taresalt» er en blanding av salt fra Aukra og tare fra Sotra. Snart lanserer de et nytt tacokrydder med det slående navnet «Texlo». Trellevik oppfordrer folk til å eksperimentere med tare på kjøkkenet og prøve det på eller i matretter.
– Vi må fortelle folk hvor enkelt det er å bruke. Derfor lager vi produkter som er veldig enkle til å begynne med. De ulike typene krydder passer til alt. Man kan ha det til kjøtt, fisk, eller desserter. Å langtidskoke kjøtt sammen med tare, er kanongodt. Eller man kan koke grønnsakene i det, om man er vegetarianer. Søl kan man gjerne bruke sammen med vaniljeis eller i kremen til suksessterte. Noen bruker tare på grøten. Uansett hva man bruker det til, vil det ikke gi en usmak på maten, mener Trellevik.
Tekslo Seafood ser også på mulighetene for å tilsette tare i matprodukter som for eksempel nudler og tortillalefser.
– Ved å tilsette tare, øker man næringsinnholdet betraktelig. I tillegg får man umami-smaken. Så det har både en helsemessig effekt og er en smaksforsterker. Tare er også en naturlig kilde til jod, sier han.
Gjødsel og hudprodukter
Tekslo Seafood eksperimenterer også med å produsere gjødsel av tare. Taren som ikke kan brukes på grunn av tilvekster, blir omgjort til et konsentrert, flytende gjødsel med mye næring. Til nå har de laget noen hundre liter til analyser og kartlegging av næringsinnhold. De er også i andre testfase av en hudpleieserie
Distribusjon
For de tre driverne av Tekslo Seafood, er selve tarehøstingen og foredlingen til krydder bare halve jobben. Produktene skal også finne veien ut til forbrukerne. Selskapet arbeider både mot det norske og det internasjonale markedet. Til nå har de fått innpass hos en rekke norske, og to amerikanske butikkjeder. I tillegg er de i prosessen med å inngå kontrakt med en større distributør i Kina. For selv om asiatene har lange tradisjoner med egen taredyrking, er det mulig å eksportere norsk tare til Østen.
– På sikt er det ikke noe problem å produsere norsk tare så billig at man kan konkurrere prismessig med lokale produkter i Asia. Men da er det snakk om større skala. Sannsynligvis vil det kinesiske markedet bli større enn det norske for oss, men da må vi ned i pris. Kineserne er villige til å betale litt mer for norske produkter, men ikke mer enn 30-40 prosent, sier Trellevik. Han legger til at på verdensbasis utgjør tare, brunalger og rødalger seksti prosent av all akvakultur-oppdrett, mens laks og ørret bare utgjør rundt åtte prosent.
I Norge er høsting av viltvoksende tare fremdeles en gryende industri. Trellevik kjenner til at det finnes syv andre aktører i samme bransje, men mener det er plass til alle.
– Vi må egentlig bygge det norske markedet sammen, sier han.
Eksponentiell
vekst I fjor produserte firmaet ett tonn tørket tare og omsatte for en million kroner. I år er målet tre og et halvt tonn. Planen er å drastisk øke produksjonen og salget i årene fremover.
– Vi har målsetting om å bli den største eksportøren av tang- og tareprodukter i landet. Det er lett å skalere opp produksjonen. Til og med villhøstinger kan man skalere opp langs hele kysten. Alt man trenger er et naust og noen som vil leve av havet, for tare vokser over alt. Dette er den ressursen Norge har mest av. Men det må utnyttes på rette måten, så verdiskapningen skjer her i landet, og ikke bare sende bulkleveranser til utlandet så de kan hente ut høyverdiråstoffet.
Hardt arbeid
– Hvordan er det å være gründere i oppstartsfasen? – Det er enormt mye arbeid og lite utbytte. Da vi startet, hadde vi ingen etablerte salgskanaler. Det var et marked som måtte bygges. Ingen stod klare til å ta i mot produktene. Det norske markedet er på kanskje 10- 20 millioner kroner, så vi må nesten ha internasjonal eksport i tillegg, sier Trellevik. I fjor gikk selskapet så vidt i pluss, men det ble ikke tatt ut lønn, forteller han.
– Vi må i alle fall tredoble omsetningen for å få en og en halv stilling, så vi har et stykke igjen å gå. Målet er at vi etter hvert skal tjene nok til å kunne jobbe fulltid med dette. All ære til de som greier å være gründere uten å ha annet arbeid ved siden av. De to andre i selskapet jobber i dag offshore i tillegg til tareproduksjonen. Selskapet har nylig fått økonomisk støtte fra Innovsjon Norge, noe Trellevik er svært takknemlig for.
Vil dyrke selv
I høst håper selskapet å få satt ut et anlegg med tau i sjøen, så taredyrkingen kan foregå i kontrollerte former i regulerte områder.
– I første omgang kommer vi til å dyrke sukkertare. Man har kommet langt i prosessen med å dyrke denne typen, noe som gjør det enkelt, sier Trellevik, som tror vi bare har sett begynnelsen på bruken av tareprodukter i norske matretter.
– Vi er optimistiske for fremtiden. Dette er liv laga. Bare arbeidsmengden setter grenser for hvor stort det kan bli, sier en optimistisk Runar Trellevik.
The post Vil krydre norske matfat med tang og tare appeared first on Kystmagasinet.