Det har vist seg vanskelig for norske verft og utstyrsleverandører å få danske fartøyer til Norge. Kleven Verft leverte i fjor den pelagiske båten Gitte Henning. Utover denne ordren har norske verft bygget lite nytt for danske redere.
Derimot er det mange danske verft som leverer nybygg til Norge. Med disse nybyggene følger det ofte danskprodusert utstyr, og derved behov for å få service av leverandør. Dette er med på å styrke danskene sin markedsandel innen vedlikehold, reparasjoner og service til den norske fl åten.
For flåten i Skagerrak er det liten grunn til å dra nordover norskekysten når reparasjoner og vedlikehold skal foretas. Det er stort sett like kort vei å seile til Danmark. Danske bedrifter synes også å ha en annen markedsstrategi enn norske. De vil ha fartøyene til Danmark i stedet for å opprette avdelinger i Norge. Norske leverandører som Selstad, Egersund Trål, Scanmar og flere andre har avdelinger i Danmark.
Korte avstander gir rask service
Det er flere årsaker til den danske suksessen. Den viktigste, ifølge norske redere Kystmagasinet har snakket med, er at det er raskt å fåtak i alle typer tjenester. De fleste havner som Skagen, Hirtshals, Hanstholm og Thyborøn har all ekspertise samlet på et sted. I Norge må ofte servicepersonell reise i mange timer, gjerne en dag, for å komme til verkstedet hvor et fartøy ligger. I Danmark er det som oftest snakk om minutter, og noen sjeldne ganger noe få timer. I havnene er det også bunkersfasiliteter, mulighet for proviantering og andre innkjøp.
Danske verksteder sine timepriser er i gjennomsnitt noe lavere enn norske. Norske kroner har de siste årene svekket seg kraftig mot danske kroner, som i forhold til norske kroner har styrket seg med over tjue prosent. Det har spist opp svært mye av prisforskjellen, og tyder på at pris ikke alltid er avgjørende for om en går til Danmark.
Forskjell i arbeidsmiljølovgivningen
Det frister nok også samtidig litt med en dansketur, innkjøp av proviant til lavere priser enn i Norge, samt at det er litt å tjene på bunkring. Men mest av alt er det danske bedrifter sin fleksibilitet som er viktig. Det er forskjell i norske og danske arbeidstidsbestemmelser, noe som gjør at det ofte går raskere å få arbeid utført i Danmark.
Service på ulike fartøytyper
Danske verft har ikke bare norske fiskerbåter blant kundene. Redningsselskapet har benyttet Karstensens Skibsværft i Skagen, mens NTNU nettopp har fått forskningsfartøyet Gunnerus forlenget med fem meter til 36 meter største lengde ved Assens Skibsværft på øya Fyn. Hvide Sande Shipyard har straks klart det 24 meter lange undervisningsfartøyet Oscar Sund, som skal overleveres til Meløy videregående skole, mens Vestkajen Maskinverksted i Hirtshals har vært fast verksted i en årrekke for Havforskningsinstituttets 28 meter lange forskningsfartøy G.M. Dannevig.
Assens Skibsværft er kanskje et av de verftene som synes minst i mediene. Men de har en sterk posisjon som vedlikeholds- og reparasjonsverft blant både norske og spesielt grønlandske redere. Før forlengelsen av Gunnerus, hadde de den 47 meter lange snøkrabbebåten Kvitungen på besøk. Denne krabbebåten er førti prosent eid av grønlandske Polar Seafood, og det er stor sannsynlighet for at Polar Seafood var medvirkende til at Tromsøbåten gikk så langt sør for å få arbeid utført.
Flere pelagiske båter til Orskov Yard
Orskov Yard i Frederikshavn er et annet verft som har sikret seg oppdrag på norske fiskebåter. Da ringnotbåten Hardhaus i fjor ble påført store skader når flytedokken i Hirtshals sank, fikk Orskov Yard oppdraget med å reparere de store skadene på Hardhaus. Verftet har en solid portefølje av blant annet større grønlandske, canadiske, og etter hvert også norske fiskefartøy, blant sine kunder. Når dette skrives ligger norske Manon og Slåtterøy i Frederikshavn. Det samme gjør den canadiske tråleren Mersey Venture.
Orskov Yard sin styrke er ikke bare at de har seks store kaier med lengde på opptil 223 
meter og vanndybde på åtte meter, men også at de har to store tørrdokker og en stor flytedokk.
Karstensens har levert 11 fartøy til Norge
Litt nord for Frederikshavn ligger Skagen. I 2011 leverte verftet Karstensens Skibsværft det pelagiske fartøyet Christina E. Siden har verftet levert ytterligere ti store pelagiske fartøy til norske redere. Siste nybygg var Rav, og Odd Lundberg vil bli levert om kort tid. Med 11 nye «Karstensens-trålere» levert til norske redere på så kort tid, har verftet blitt det ledende verftet på store ringnotbåter/pelagiske trålere til norsk fiskeflåte. Dette fotfestet har også gjort at de har fått store vedlikeholds- og reparasjonsoppdrag fra norske redere. Det er også mange som ikke bygger ved verftet som får vedlikehold utført her.
Innerst inne i havnen i Skagen ligger Nordtek Skagen AS. De er servicesenter for Volvo Penta, og produserer blant annet vinsjer og tromler til mindre trålere. En fast gjest er reketråleren Baluba fra Østfold. Bedriften har i senere tid også utstyrt danske skjellskrapere.
Vestkajen populært blant sørlendinger
I Hirtshals er Hirtshals Yard den dominerende bedriften. De eier også Vestkajens Maskinverksted, som i tillegg å være forhandlere og servicebedrift for Cummins og Caterpillar, produserer vinsjer, tromler og annet hydraulisk utstyr. Verkstedet har langt over halvparten av sin oppdragsmengde fra den norske fiskeflåten som opererer i Skagerak. Når dette skrives ligger det tre norske trålere ved verkstedet. Horisont III er på slippen, mens Høvaagtrål og Stokkøy ligger ved kai.
Hirtshals Yard oppe og går
Hirtshals Yard hadde store problemer etter at flytedokken sank og fikk kraftig slagside i fjor. Den nå reparert og i drift igjen, men uten det velkjente overbygget som i mange år ga den navnet Nordsjøkatedralen. Lokale investorer kjøpte 60 prosent av selskapet og har tilført hardt tiltrengt kapital. Verftet har en svært stor andel fiskefartøyer fra Norge i kundeporteføljen. De har også bygget om flere eldre fartøy til snøkrabbebåter.
For øyeblikket ligger Røttingøy ved verftet. Den shetlandske pelagiske tråleren, 73 meter lange Zephyr, er når dette skrives nord for Kapp Verdeøyene. Den er flagget til Namibia og på vei for å fiske ut av Walvis Bay. Den har ligget ved verftet og blitt modifi sert og 
klargjort for dette fiske. Verftet har i år også utført en større ombygging av en russisk tråler. Det er med andre ord full fart og normal drift ved verftet etter ulykken som rammet i fjor.
Mange norske i Hanstholm
North Sea Yards som driver en mindre flytedokk i Hanstholm, har i tillegg til mange norske kunder, fått stadig flere franske og andre utenlandske trålere som kunder. De er det verkstedet som, sammen med Vestkajen Maskinversted i Hirtshals, har flest mindre og mellomstore norske båter på besøk. Blant de større norske kundene er Aamodt Fiskeri AS som har fått bygget om og oppgradert flere fartøy i Hanstholm. Når dette skrives seiler Brattholm, som nylig ble levert fra Faaborg Verft, inn i havnen i Hanstholm. Sannsynligvis er det modifikasjoner på utstyret som skal gjøres. Fartøyet kommer direkte fra Mandal og er ikke i Hanstholm for å levere fisk. Fra før ligger trålerne Oftenesfisk, Sjøvik, samt Galant som er søsterskip til Brattholm, der. Det tredje søsterskipet, som også nylig ble levert, ligger fortsatt i Myre i Vesterålen. Etter det Kystmagasinet forstår skal også dette fartøyet til Danmark for å få utført garantireparasjoner. I tillegg ligger det et par svenske trålere ved kai. Det er med andre ord travelt, ikke minst på grunn av norske fartøy.
Thyborøn stor på utstyr og nybygg
I Thyborøn litt lengre sør på Jyllands vestkyst er det flere bedrifter som satser hardt på norske kunder. Thyborøn Skibs og Motor skal levere et nybygg til en sørlandsreder denne måneden. For kort tid siden overleverte de tråleren Sjøvik. De utstyrer båtene bare få meter fra der en annen Thyborønbedrift, Kynde & Toft, driver tilsvarende virksomhet. Bedriftene produserer også et stort spekter av hydraulisk utstyr til fiskefartøy.
Thyborøn har styrket sin posisjon i konkurransen om å få oppdrag på større fartøy etter at de fikk en flytedokk med lengde på 150 meter og bredde på 25 meter. Det betyr at nesten alle nordiske fiskefartøy kan dokkes. Andelen norske fartøy som får utført reparasjoner er sannsynligvis mindre i Thyborøn enn havnene lenger nord på Jylland.
Hvide Sande har to verft
Lengre sør finner vi Hvide Sande som har to skipsverft som begge har levert fartøy og har ordrer på fartøy til Norge. Vestværftet har flere norske fartøy i ordreboken. Verftet er det nordiske verft som har levert flest mindre fartøy opp til rundt førti meter de siste årene. Hvide Sande Ship Yard bygger som tidligere nevnt, et norsk opplæringsfartøy. Dette verftet bygger og utfører service på en rekke forskjellige skipstyper.
Det er relativt få norske fartøy som seiler til Hvide Sande for å få utført vedlikehold eller reparasjon. Men en av bedriftene i byen, AS SCAN, er blant de store leverandørene til mange nybygg levert fra danske verft til norske redere de siste årene.
The post Norske fiskere stadig oftere på dansketur appeared first on Kystmagasinet.