EUs sjømatkonsum økte tross høyere priser

I 2017 kjøpte EUs borgere fisk for en samlet verdi av nesten 58 milliarder euro (cirka 565 milliarder norske kro- ner). Det totale fiskekonsumet er på nesten 14,3 millioner tonn. 41,7 prosent av sjømattilførselen er fra egne fiskerier, mens hele 58,3 prosent er import.

Få artsgrupper dominerer

Det er noen få artsgrupper som domine- rer EUs fiskekonsum. Det er tunfisk, torsk, laks, Alaska pollock og reker. Samlet utgjør disse produktgruppene 43 prosent av konsumet. Tunfisk omfatter alle arter, inklusiv storøyet, blåfinnet, gulfinnet og skipjack (stripet pelamide). Det aller meste av tunfisken konsumeres som hermetikk.

Laks inkluderer både oppdrettslaks og villaks. Men villaks utgjør bare fem pro- sent av konsumet, og Atlantisk laks over nitti prosent. Tallene fremkommer i en årlig rapport om EUs sjømatkonsum som publiseres av Det Europeiske Markeds- observatorium for fiske- og akvakultur- produkter (EUMOFA).

Av fiskeartene som har økt i popula- ritet i senere år er sild. Mens hver EU- innbygger i periode 2007 til 2013 i snitt spiste 930 gram sild, var sildekonsumet i 2015 hele 1.230 gram, en økning på 32 prosent.

Veksten for laks har stoppet opp

Ifølge EUMOFA økte EUs konsum av fersk laks frem til 2015. Men i 2016 stop- pet veksten, og det var et signifikant fall i både konsum og verdi. I 2017 falt konsumet ytterligere med tre prosent. En prisøkning på laksen på sju prosent fra 2016 gjorde likevel at verdien på konsu- mert laks økte med tre prosent.

Det største laksekonsumet har Stor- britannia. Der ble det konsumert 52.126 tonn, hele 30 prosent av EUs hushold- ningers totale laksekonsum. Deretter fulgte Spania som sto for 26 prosent av laksekonsumet og Frankrike med 12 prosent.

Norsk statistikk forteller lite

I norsk eksportstatistikk fremstår Polen som EU-landet med størst laksekon- sum. De importerte 148.500 tonn i 2016, fulgt av Frankrike med 120.300 tonn og Danmark med 96.300 tonn, mens Spania ligger på 70.236 tonn og Storbritannia på 63.700 tonn.

Norske eksporttall forteller lite om konsumet i de enkelte land. Når Danmark og Polen troner høyt oppe skyldes det at Danmark er et transittland hvor laksen bare sendes videre ubehandlet, og til dels et land hvor mye laks blir foredlet og deretter reeksportert. Det samme gjelder Polen som har en enda større andel som foredles og reeksporteres. Samtidig havner en del laks på statistikken som eksport til Danmark og Sverige, selv om den i praksis er i transitt til Polen.

En dansk trader vil gjerne noen ganger, av konkurransehensyn, skjule hvem som er sluttkunden. Andre ganger vet verken han eller den norske eksportøren hvem sluttkunden blir. Derfor står traderen som importør når fisken blir klarert ut av Norge, og sørger så bare for å få omdiri- gert laks etter at den har forlatt Norge. Hver uke er det store mengder laks som sendes med bil mot EU, uten at den er solgt til sluttkunde når den forlater Norge.

Spania større enn Frankrike

Når Spania har et større konsum av laks per innbygger enn Frankrike, som ifølge norsk statistikk er en mye større importør, skyldes det at laksen er reeksportert fra andre EU-land, ofte Frankrike.

Storbritannia, Frankrike og Spania står alene for 68 prosent av EUs laksekonsum. I 2017 gikk 254.000 tonn norsk laks til disse tre landene, av totalt 840.000 tonn rund vekt til EU. Det vil si at 30,2 prosent av laksen til EU gikk til landene som spi- ser 68 prosent av laksen som er tilgjen- gelig i EU. Holdes Storbritannia utenfor, som er en lakseproduserende nasjon, sto Spania og Frankrike for 38 prosent av laksekonsumet i EU, mens de sto for 22,7 prosent av norsk eksport. Spesielt Spania, som konsumerer mer enn dobbelt så mye laks som Frankrike, er kraftig underrepre- sentert i norsk eksportstatistikk.

Frankrike er torskeelskeren

Torsk er den tredje mest populære fisken i EU. I 2017 ble det konsumert 143.782 tonn torsk til en verdi av 1,5 milliarder euro. Størst var konsumet i Storbritannia hvor konsumet hadde en verdi på 531 millioner kroner.

Det er nok også en oppfatning blant mange at bacalao-landene Spania og Portugal må være de neste på listen. Men det nest største konsumet målt i verdi var i Frankrike. Der ble det konsumert torsk til en verdi av 351 millioner euro, mens konsumet i Spania hadde en verdi på 253 millioner euro. I Spania var det for øvrig en kraftig økning i torskekonsumet på sju prosent i verdi og ti prosent i kvantum i 2017. Dette skyldes mest sannsynlig mindre tilgang på lysing.

Mer lysing en torsk i Spania

Selv om vi liker å forbinde Spania med torsk, så er det lysing som er den mest populære fisken. I 2017 falt konsumet av lysing i EU med sju prosent i verdi  og ti prosent i kvantum, til 111.000 tonn verdt 851 millioner euro. 90 prosent av lysningen ble konsumert i Spania. Det vil si at det i verdi ble konsumert tre ganger så mye lysing som torsk.

Det er mye som tyder på at bestan- dene av lysing, som har vært svært høye i Nordøst-Atlanteren i mange år, nå faller og at fremtidige fangster vil bli lavere. Med mindre dette lar seg kompensere med im- port fra blant annet Argentina og Namibia, vil spanske konsumenter mest sannsynlig kompensere ved å øke konsumet av torsk.

Vill kontra oppdrett

Selv om det globalt spises mer sjømat fra oppdrett, enn fra fangster av vill fisk, er situasjonen motsatt i EU. Oppdrett står bare for 24 prosent av konsumet målt i kvantum. Hovedårsaken er delvis at ferskvannsfisk tradisjonelt har utgjort en mindre del av konsumet, i motsetning til for eksempel i Asia. I tillegg har EU kjøpekraft til å importere høyverdig fisk og annen sjømat fra hele verden.

Av de viktigste artsgruppene er det bare makrell EU er selvforsynt med. Ma- krell utgjør to prosent av EU sitt sjømat- konsum, og fangstene dekket disse med 123 prosent i 2016. Tilsvarende for sild var selvforsyningsgrad på 91 prosent, ørret 89 prosent, muslinger 82 prosent, sardin 74 prosent, lysing 38 prosent, kamskjell 30 prosent, tunfisk 28 prosent, laks 16 prosent og torsk 16 prosent.

Til tross for at selvforsyningsgraden fortsetter å falle og prisene på sjømat øker, går konsumet oppover. I noen land har det økt kraftig. I Romania økte fiske- konsumet, målt i euro, med 10,5 prosent i 2017, Polen 9,3 og Litauen 7,3 prosent.

The post EUs sjømatkonsum økte tross høyere priser appeared first on Kystmagasinet.