Det er ikke usannsynlig at nordmenn spiser mest sjømat av alle europeere om en regner spiselig del av sjømaten som konsumeres, selv om ett land, Portugal, spiser litt mer fisk målt i levende vekt, enn hva nordmenn gjør. Det kan være for-virrende når vi i fjor også leser i pressen at vi handler 17-18 kilo sjømat i året, og hos andre kilder får oppgitt at norsk sjø- matkonsum er 21 – 22 kilo per innbygger.
Alle disse tallene er korrekte. Å fastslå hvor mye sjømat som spises er kom-plisert. 17 – 18 kilo er sjømat kjøpt og tilberedt i hjemmene, og er ikke inkludert sjømat som er spist på restaurant eller i utlandet. Dette er ren produktvekt. 200 gram pillede reker og en kilo torskefilet er 1,2 kilo sjømat.
![Hvor mye sjømat er det i dette måltidet med hvitløksreker? 50 – 80 gram reke eller minst tre ganger så mye? Begge deler er noenlunde riktig svar.]()
Produktvekt er lite nøyaktig
21-22 kilo er inkludert alt vi har spist. Men også her snakkes det om produkt- vekt. Det er stor forskjell på hva en kilo breiflabbhale utgjør om en tar hensyn til hva stor andel den utgjør av breiflabbens brutto vekt. Sitter en og piller reker, er vekten av avfallet større enn det spise- lige rekekjøttet. Noen spiser rogn under reken, og noen også rogn i hodet på reken. Så hvor mye matkonsum er ett kilo reker? Og kjøper du ett kilo med blåskjell utgjør det spiselige kjøttet gjerne under 20 prosent. Variasjonene er store med årstiden skjellene høstes.
![Sushi betyr ris. I Norge tror mange det betyr rå fi sk. Men hvor mye laks er det i dette når konsum skal måles? Regner en produktvekt er det lett om en tar nettovekten av laksen.]()
Teknisk beregningsmåte
Sjømat blir noen ganger også beregnet ut fra fangst pluss import, minus eksport. Men denne formen blir heller ikke helt korrekt. Det må da tas hensyn til hvor mye som spises av turister, om importen er filet, hel fisk og hvilke konverterings- faktorer som brukes. Det er også van- skelig å beregne egen fangst. Dette blir en teknisk beregningsmåte som neppe treffer bedre enn alternative beregnings- måter.
Spiser en laks er det lite svinn. Spesielt hvis en også spiser skinnet. Noen setter også pris på hodet, ikke bare på laks, men også torsk. Derfor varier det fra person til person hvor stort utbytte i form av fiskekjøtt en fisk gir.
Når EU sammenligner hvor mye sjømat som spises i de enkelte EU-land så baseres tallene så langt som mulig på at produktvekt regnes om til levende vekt. Derfor sier disse tallene ingenting om hvor mye sjømat en egentlig har spist, bare hvor mye sjømaten veide når den ble tatt opp av havet. Det er det samme Sjømatrådet gjør når de oppgir at vi er i verdenstoppen med et konsum på 53 kilo.
![Laks har lite svinn og en stor andel spiselig kjøtt. Men noen av oss spiser fi skekjøttet på hodet og skinnet, andre ikke. Laks har likevel en stor andel spiselig kjøtt i motsetning til for eksempel krabbe.]()
Kanskje spiser vi mest
Ikke usannsynlig er Norge på toppen i Europa. For å finne ut hvor mye en por- tugiser og en nordmann spiser av sjømat, må en regne på spiselig del av sjømaten. I Portugal har konsumet av sardiner sunket. Det er derfor relativt lite pelagisk fisk som spises. Pelagisk fisk som sild og spesielt makrell har svært stor utbytte i form av spiselig fiskekjøtt. Det samme gjelder for laks og stor ørret.
Samtidig er portugiserne veldig glade i skalldyr. Muslinger, reker, krabbe og andre skalldyr har en atskillig mindre andre andel spiselig kjøtt enn de fleste fiskeslag. En spiselig andel ned mot 15 til 20 prosent er vanlig. Det norske sjømat- konsumet er på nesten samme nivå som i Portugal. Selv om det i statistikken skiller fire kilo, er dette relativt lite siden alle omregningsmåter fra produktvekt til levende vekt er relativt unøyaktige. Siden norsk konsum nok i stor grad består av arter med høyt utbytte av spiselig kjøtt, er det god grunn til å tro at norsk sjømat- konsum er Europas høyeste.
![Spiser portugiserne noen kilo småkrabbe som dette og vi noen kilo mer med laks, så vil mye av forskjellen i sjømatkonsum være utjevnet om en regner spiselig del av sjømaten som konsumeres.]()
Noe sjømat gir mer mat
At Norge har et høyt forbruk av farsepro- dukter kan også medvirke til at vi har et høyt konsum av sjømat målt i mengde som spises. I farseprodukter er det nor- malt 50 – 80 prosent, noen ganger mer, rent fiskekjøtt. Dette kommer fra fiskeslag som har høyt utbytte av fiskekjøtt i indus- triell produksjon.
I Storbritannia spises det i snitt 23,7 kilo sjømat levende vekt i året. Siden de også er størst på konsum av laks, og samtidig spiser en del pelagisk fisk som sild og ma- krell, vil avstanden mellom sjømatkonsu- met i Storbritannia og Portugal ikke være så stort som det kan virke. Men Storbritan- nia forblir et land med lavt forbruk.
I Norge er sjømatkonsumet på vei nedover. Ifølge Sjømatrådet peker konsumentene på at, de synes sjømat er dyrt i forhold til for eksempel kylling og kjøttdeig, dårlig utvalg av lettlagde pro- dukter, begrenset tilgjengelighet og liten kunnskap om hvordan sjømaten skal tilberedes, som viktige årsaker. I Europa går utvik- lingen motsatt vei. I de aller fleste land øker sjømatkonsumet både i verdi og kvantum.
The post Hvem spiser mest sjømat i Europa appeared first on Kystmagasinet.