Torsken lengst sør i landet sliter. Bestandene er små, og raskt fallende. Teoriene om hva som skjer er mange, men ingen vet helt hvorfor. Når en situasjon er kritisk, er det viktig å holde hodet kaldt. Ta gjerne både en og to kalde dusjer før en bestemmer seg for tiltak.
For å redde torsken fra Lindesnes og sørover, er det nå forbudt å fiske torsk i Oslofjorden hele året. Det vil si innenfor grunnlinjen fra og med Telemark til grensen mot Sverige.Torsk som blir fisket utilsiktet skal slippes etter at en eventuell krok er fjernet skånsomt, opplyser Fiskeridirektoratet.
I 14 definerte gyteområder fra Lindesnes til grensen mot Sverige er det forbud mot å fiske torsk fra 1. januar til 30. april, noe må alle være villige til å ofre, skal det være håp om å kunne bygge opp igjen stammen, som ingen forstår hvorfor er nedbygget.
Både yrkesfiskere og fritidsfiskere er forpliktet til å følge reglene, og direktoratet har laget plakater på engelsk, tysk, polsk, litauisk og selvfølgelig norsk. Hver og en oppfordres til å skrive ut kopier å henge opp disse der det foregår fiske. Vel, egentlig burde vel det å henge opp plakater for å få fiskere til å opptre lovlydig være jobben til nyansatte lensmannsbetjenter. Men nærpolitireformen har vel gjort at det blir for langt å reise om de skal gjøre slikt.
På plakatene står det bare at torsk skal slippet ut. Så de er vel bare aktuelle i Oslofjorden? Med mindre da, om en vil fiske utenfor grunnlinjen. Men hva er grunnlinjen, vil mange spørre. Svar på det kan de selvfølgelig alle få ved hjelp av google og Wikipedia:
«Grunnlinje angir innen havrett en kyststats avgrensning mot havet, en sammenhengende linje rundt kysten som dannes av grunnlinjene. Grunnlinjer er geodetiske linjesegmenter (rette linjer) trukket mellom grunnlinjepunkt, dvs. kystens ytterpunkter, inkl. nærliggende øyer, holmer og skjær som ikke overskylles av bølger ved lavvann. Grunnlinjen danner utgangspunkt for fastlegging av landets indre farvann, territorialgrense, tilstøtende sone, fiskerigrense, økonomisk sone og midtlinje til andre kyststater.»
Slik jeg leser det vil det bety at en er nødt å dra lengst mulig til havs i båten, stor eller liten. For utlendinger som ikke forstår norsk, siden grunnlinjen ikke lar seg oversette til et søkbart begrep, får bare lære at de må komme seg lengst mulig til havs. Det betyr vel neppe annet enn at det stryker med noen flere fisketurister hver gang det blåser opp en liten solgangsbris.
De er likevel heldige. For den stakkars kystselen blir straffet med avretting, for å sikre mer mat til få gjenlevende torskene. Hele 54 flere steinkobber skal avrettes for å redde torskestammen. Det står ikke noe på fiskeridirektoratets nettside om hvilken straff som venter om en litauer, franskmann eller en femten år gammel gutt med fiskestang, som lar være å slippe en torsk på sjøen.
Er det så inni tareskogen vanskelig å frede torsken sør for Lindesnes, eller annet sted på Sørlandskysten, totalt for alt sportsfiske, 365 dager i året, 24 timer i døgnet? Eller gjøre som mange andre land, innføre «bag limit» på hvor mange torsk det er lov å fiske – eller være i besittelse av. For eksempel maks en torsk. Yrkesfiskere vet ofte hvordan regler skal tolkes. Så la dem slite med å finne grunnlinjen.
Enhver som er gammel nok til å huske Harald Heide-Steen Jr. sin parodi på en russisk utbåtkaptein på fisketur, forstår galskapen i å be vanlig folk å forholde seg til grunnlinjen. Hvor langt skal en ro før en ser at en passer linjen? Å be fritidsfiskere, norske eller utenlandske, om å forholde seg til grunnlinjen er ren skjær torskeskap.
The post Ren skjær torskeskap appeared first on Kystmagasinet.