Grunnen til at ICES to år på rad har foreslått en samlet reduksjon i torskekvoten på 85 prosent er dårlig rekruttering. Hva det skyldes er ikke avklart, men det forskes på dette. Havforskningsinstituttet antyder at høyere temperatur under gyteperioden er en viktig årsak til den reduserte rekrutteringen hos Nordsjøtorsken.
Det er sjelden fiskeriene ikke får skylden for nedgang i fiskestammer. Men nå er det mye som tyder på at klimaendringer er en viktigere årsak enn fisket, til at en rekke fiskerier svikter. For å redde stumpene til fiskerier som rammes av klimaendringer vil likevel redusert fiskepress og utvikling av selektive fangstmetoder være viktig.
Mange tiltak – liten effekt
Tiltak som forbud mot utkast, sorteringsrister i trålfisket etter kreps og reker, minstestørrelse, regulering av maskestørrelser og strenge regler for bifangst, har ikke klart å stoppe bestanden av Nordsjøtorsk fra regelrett kollaps. Bertie Armstrong, leder for Scottish Fishermen’s Federation (SFF), har normalt aldri tatt det forskerne sier for god fisk. Men nå uttaler han at det ikke er til å komme fra at det er en uventet nedgang i torskestammen som vil ramme fiskeflåten.
– Men vi har før vist at vi gjennom å bli enige med myndighetene om ulike ansvarlige og praktiske reguleringer kan finne løsninger på utfordringene, selv om jeg denne gang forstår at klimaendringer er en viktig årsak. Fiskeindustrien har en lang og noble tradisjon for å endre seg med dynamikken i naturen. Selv om det ikke vil bli lett, vil vi gjøre det som er nødvendig for å bygge opp igjen torskestammen, sier Armstrong.
Torskekollaps flere steder
Kollaps i torskebestanden er ikke bare et problem i Nordsjøen. Det samme har skjedd i Østersjøen. Der er situasjonen så alvorlig at MSC suspenderte sertifiseringen av det polske torskefisket i den østlige del av Østersjøen, bare måneder etter at det ble sertifisert som bærekraftig.
I Østersjøen mener forskerne at årsaken er mangel på oksygen i vannet nært bunnen. Etter mye kraftig regn på begynnelsen av 2000-tallet, sank oksygennivåene kraftig. Det gjorde at bestander av krepseplankton ble kraftig redusert, og den som overlevde var av dårligere kvalitet. Dette rammet så torskeyngelen som sultet. Det er nå flere organisasjoner som krever full stopp i alt fiske etter torsk i Østersjøen.
Fiske fikk mye skyld
Torskestammen langs Skagerak og Oslofjorden har i flere år vært kraftig redusert. Det har ikke vært mulig å dokumentere at årsaken er fiske, selv om det har vært pekt både på fritidsfiske og kommersielt fiske som årsak. Forskerne har vært forsiktige i å legge skyld, mens yrkesfiskerne har pekt på fritids- og sportsfiske som en av årsakene.
I april kunngjorde Fiskeridirektoratet at det fra 15. juni ville være forbudt for både yrkesfiskere og fritidsfiskere å fiske torsk hele året i Oslofjorden. I tillegg ble det i 14 definerte områder på Skagerrakkysten forbudt å fiske torsk i gyteperioden fra 1. januar til 30. april.
Direktoratet forklarte at de regnet med at fritidsfiske var en årsak til nedgangen i bestandene av kysttorsk i området hvor den ble vernet. Det ble også nevnt at endringer i klima og påvirkning av miljø fra aktiviteter på land kunne være medvirkende årsaker til de nedgangen i bestandene. Også sel ble trukket frem som en årsak.
Fiskeforbud til ingen nytte?
Det kan nå vise seg at reguleringene som i stor grad er innført, ikke vil ha noen særlig virkning hvis hensikten er å bygge opp bestanden av kysttorsk i området. NTB kan fortelle at forskerne har fisket seks ulike steder utenfor Arendal med finmasket strandnot for å fange småfisk, reker og andre småkryp som torskeyngelen lever av gjennom høsten og vinteren.
I 1999 fanget de omtrent 50.000 individer av blant annet tangkutling og strandreker på hvert notkast. Dette var mer enn nok til at store stammer med nullåringer – altså torskeyngel – overlevde den første vinteren. I 2016 og 2017 var fangsten sunket kraftig til 1700 individer. I fjor fikk de ikke mer enn 400–500 i noten.
– Næringsgrunnlaget for torskeyngelen har kollapset. Det har skjedd et skifte i økosystemet. En viktig årsak er nok at gjennomsnittstemperaturen har steget med 1,5 grader siden 1980-tallet, sier forsker Tore Johannessen ved Havforskningsinstituttet til NTB.
Mye forskning har til nå vært fokusert mot bestandsstørrelser av kommersielle fiskestørrelser og mindre på tilgang av mat i ulike deler av økosystemet. Tallene fra landnotfisket ved Arendal er dramatiske. 99 prosent av maten til torskeyngelen ser ut til å ha forsvunnet.
– Hovedårsaken er trolig at det er blitt varmere i sjøen. Men som alltid kommer klimaendringer på toppen av andre menneskeskapte endringer som tilførsel av næringsstoffer fra landbruk, industri og bruk av fossilt brensel, sier Johannesen.
Fiskeforbud eller selektivt fiske
Når forskerne nå har fastslått at det ikke er fiske som er grunnen til kollapsen i torskestammen, vil nye problemstillinger komme på banen.
Reketrålerne i området har allerede rister som kraftig reduserer muligheten for å få bifangst. En av årsakene til bruk av rist er et ønske om å stoppe bifangst av torsk. Johannesen kommer med det som kan bli oppfattet som en bombe av mange, når han blir spurt om reguleringene som kom i sommer har vært unødvendige:
– Jeg ser det ikke som min oppgave å ta stilling til regulering av fisket. Våre undersøkelser viser at stengning av fisket neppe vil føre til økt rekruttering av torsk. I 2017 hadde vi mye torskeyngel langs Skagerrak. Det var altså mange voksne. Problemet er at yngelen ikke vokste opp.
Strengere regler en utfordring
For fiskeflåten kan reduserte torskekvoter og enda strengere krav til å unngå torsk som bifangst, både i garnfiske og trålfiske, bli en utfordring. Det eneste fisket hvor det i praksis er mulig å redusere bifangst til nærmest null er i teiner og ruser. I trål vil det alltid være noe bifangst. Men når hver lille torsk plutselig teller, om det skal være håp om å få bygget opp stammen igjen, vil sorteringsteknologi i trålfisket blir satt på nye prøver. Spørsmålet kan også bli om fiskeflåten, i mangel av torsk og kanskje annen torskefisk, i fremtiden må rigges om til fiske med annen redskap, om fartøyene skal overleve økonomisk.
Utviklingen i kysttorskestammen i Oslofjorden og langs Skagerakkysten er dramatisk. Det gjelder også utviklingen for Nordsjøtorsken. Mye tyder på at det også i Nordsjøen er endringer i klimaet som er den viktigste årsaken til nedgangen i torskestammen. Sør for 62 grader nord har Norge i år en torskekvote på 3536 tonn. 1100 tonn er bifangstkvote for trålere. Av denne gjenstår bare 419 tonn. Et kutt på 70 prosent neste år vil være dramatisk ikke bare for trålere og garnbåter som fi sker etter torsk, men også for alle som får torsk som bifangst.
Et politisk valg
En av de store utfordringene blir et politisk valg. Blir det fastslått at torskestammen i Nordsjøen svikter på grunn av klimaendringer, på samme måte som torsken langs Skagerakkysten, er spørsmålet om restene av stammen skal reddes ved å innføre ytterligere kutt i torskekvotene. Null bifangst av torsk er tilnærmet utopi i mange fiskerier. Valget kan bli å finne nye fangstteknologiske løsninger som reduserer bifangsten av torsk ytterligere. Det er i første rekke bunntrål og garn som vil bli rammet av krav til mindre torsk som bifangst.
Fiskeriministeren har åpnet opp for at reketrålerne sør for Stad skal få lov til å ha såkalt krepseåpning i sorteringsristene. Det vil gi mer kreps i reketrålfi sket og bedre inntektene. Dette er fiskerne selvsagt fornøyde med. Et spørsmål er om det også vil gi mer torskeyngel i fangstene. Da kan gleden bli kortvarig.
Newfoundlands torskekollaps
Utenfor den canadiske øya Newfoundland fantes i flere hundre år verdens største torskefiskeri. I moderne tid lå fangstene i mange år rundt 200.000 tonn i året. I 1968 ble det fisket hele 810.000 tonn torsk. 1992 var det slutt på fisket. Torskestammen hadde kollapset. Skylden ble lagt på moderne fiskefartøyer med effektivt utstyr. Torskefisket ved Newfoundland har tatt seg opp de siste årene, selv om det ikke er i nærheten av nivået før kollapsen.
Siden en gytetorsk har flere millioner rognkorn, er spørsmålet om også klimaendringer kan ha medvirket til kollapsen på Newfoundland. Dette spørsmålet er blitt mer aktuelt etter de observasjoner som er gjort i Nordsjøen. Nå er det også frykt for at klimaendringer som varmer opp overflatevannet i Gulf of Maine sør for grensen til USA, skal innvirke på gytingen til torsken om den økte vanntemperaturen sprer seg nordover. Det er neppe tvil om at utviklingen mot bedre fiskeredskap, elektronisk fiskeletingsutstyr og større fartøyer, samt dårlig regulering av fisket, var hovedårsaken til at torskestammen utenfor Newfoundland kollapset.
Løser ikke klimaproblemer
Når det er naturen gjennom klimaendringer som er årsak til kollaps i fiskestammer, vil det ikke nødvendigvis være noen stor hjelp i å stoppe et fiskeri. Vi ser nå eksempler på at torskestammer i våre nære farvann er i ferd med å kollapse, til tross for streng og god forvaltning. Skal torsken som rammes av klimaendringer ikke forsvinne helt, er det eneste virkemiddelet å begrense fangsten så mye som overhodet mulig. Men det betyr ikke at det på sikt vil bli en stamme som kan gi et bærekraftig fiske.
Det er flere løsninger, eller kombinasjoner av løsninger. Den ene er å legge fiskeflåten til kai. Det er neppe politisk mulig. En annen løsning er å utvikle nye fiskeredskaper som kan fiske lønnsomt og selektivt på andre arter med minimal bifangst av torsk. Med et varmere hav vil det også komme andre mer varmekjære arter inn i våre farvann. Havabbor og St. Petersfisk har allerede blitt vanligere flere steder langs kysten, om enn ikke i nærheten av så store mengder at fiskene til nå har fått noen særlig kommersiell interesse,
Allerede viser klimaendringene at de kan skape store utfordringer i form av endringer i fiskeriene. Disse endringene vil skape behov for nye redskaper. Om de kan bli så selektive at de bidrar til å redde kysttorsken i sør, og på sikt kanskje Nordsjøtorsken er en annen sak.
The post Klimaendringer vil gi redskapsutfordringer appeared first on Kystmagasinet.