Rederiet inngikk kontrakt om nybygget sommeren 2016, og fartøyet skulle etter planen vært overlevert rundt årsskiftet 2018/19, men ble ikke overlevert før i slutten av september på grunn av forsinkelser ved det polske skrogverftet.
Bak rederiet står skipper Benny Rasmussen og hans familie. Hans sønner Jens og Jonas er begge både medeiere, mannskap på fartøyet og aktive i rederiets aktiviteter på land. Benny Rasmussen kjøpte sitt første fiskefartøy i 1980. Fartøyet Lingbank, som nå er skiftet ut, ble bygget i 1985 og kjøpt av Rasmussen i 2005. Dette fartøyet ble solgt til et kanadisk rederi i mars.
Strengere kvalitetskrav
Når rederiet denne gang satser på et nybygg, er det mye på grunn av stadig nye og strengere kvalitetskrav til industrifisk. Det har derfor under byggingen vært stort fokus på RSW-tankene og RSW-anlegget for å få optimal kjøling på fangsten.
Skipets åtte RSW-tanker har kapasitet på 1355 kubikkmeter. MMC har levert to anlegg som hver har en effekt på 640 kW/550.000 kCal/time. To sirkulasjonspumper, hver med kapasitet på 500 kubikkmeter, sørger for god sirkulasjon og fordeling av kjøling. MMC har også levert et vakuumsystem med tre kompressoraggregater, hver med effekt på 66 kW, og to tanker, hver på 3200 liter.
En aldrende industrifiskflåte
Ifølge verftet er Lingbank et helt nyutviklet design hvor det er stort fokus på effektivitet og sikkerhet. Innredning og arrangement om bord er skreddersydd i henhold til ønsker fra rederiet. Nå håper verftet at dette nye fartøyet vil få andre danske redere til å skifte ut sine fartøy. Den danske industrifiskflåten består stort sett av eldre skip.
Verftet har tidligere vist seg flinke til å treffe ulike trender i fiskebåtmarkedet. Først da de utviklet store pelagiske trålere og snurpere. I løpet av få år sikret verftet seg et stort antall ordrer fra redere i Norge, de britiske øyer, Danmark og Sverige, og de ble raskt et av Europas ledende verft innen pelagiske trålere og snurpere. Nå har de også to pelagiske fartøyer under bygging til islandsk reder.
Når markedet for pelagiske fartøyer synes å slakke av i den senere tid, har de satset på trålere rundt 30 til 40 meters lengde, og har allerede fem trålere med lengde fra 28 til 36 meter ordreboken.
Den danske industrifiskflåten er for lengst moden for fornying. Både den solgte Lingbank og flere andre industrifisktrålere er kunder hos Karstensens Skibsværft. I 1997 forlenget verftet Rasmussen sin første Lingbank. Det er nok derfor med stor spenning verftet leverte Lingbank. Den kan bli startskuddet for et nytt «eventyr».
Innovative løsninger
Ifølge informasjon fra verftet har rederiet vært opptatt av innovative løsninger, spesielt med vekt på å skape optimale arbeidsforhold, sikkerhet og komfort for mannskapet. Skroget er spesielt utformet for å fungere best mulig i forhold til Lingbank sin driftsprofil. Det er også satset på elektriske vinsjer og andre tiltak for å redusere energiforbruket. Bare dette alene plasserer denne tråleren teknologisk sett mange hestehoder foran resten av den danske industrifiskflåten.
Vinsjanlegget består blant annet av to trålvinsjer og to netttromler, alle med pull på 60 tonn, en frelservinsj med pull på 38 tonn og en fortøyningsvinsj med pull på 6,6 tonn, alle levert av MacGregor Rapp Marine. For denne leverandøren er det også en fjær i hatten at de har levert kran på fordekket og en nettkran akter, og kan sies å ha fått full pott i konkurransen om å levere dekksutstyr, selv om irske SeaQuest sikret seg leveranse av to 18 tommers fiskepumper.
Fleksibel el-forsyning
Fremdrift besørges av en MAN 8L27/38 som yter 2920 kW ved 800 rpm. Denne er koblet til et Brunvold Volda reduksjonsgir som reduserer omdreiningen fra 800 til 128 rpm. Propellene, som har en diameter på 3800 millimeter, er også levert av Brunvoll Volda. Det samme gjelder to sidepropeller som hver har en ytelse på 545 hestekrefter.
På akslingen er det koblet en AvK Cummins DSG 1200 kW vannkjølt akselgenerator. I tillegg har nybygget to Scania DI13 hjelpemotorer, hver med ytelse på 400 kWe ved 1800 rpm, som sørger for strømforsyning.
Under fiske, når fartøyet sitt elektriske vinsjanlegg brukes mer eller mindre kontinuerlig, vil hovedgirets PTO og dermed akselgeneratoren være koblet inn. Når det er behov for full kraft på vinsjer og tromler vil de ikke være behov for full ytelse på hovedmotor. Den vil da bli brukt delvis til fremdrift, delvis til strømforsyning og det vil da ikke være bruk for drift av hjelpemotorene. Skulle det være ønske eller behov for ytterligere kraft på fremdriftsanlegget, er den ene hjelpemotoren stor nok til å dekke fartøyet sitt normale elektrisitetsbehov.
![]()
Best utrustede industritråler
Styrehuset er montert høyt og har 360 graders sikt. I det velutstyrte styrhuset er det satset på 55 tommers storskjermer. Fiskeletingsutstyret består blant annet av en Simrad ST93 lavfrekvens sonar, en Simrad CS90 mellomfrekvens sonar, en Simrad SN90 baugskannersonar og to Simrad ES-80 ekkolodd. Det finnes også en WASSP 3D sonar, to Simrad FS70 trålsonarer og et Scanmar Scanbas 365 system for overvåkning av trål. Med denne elektronikkpakken burde skipet være den desidert best utrustede industrifisktråleren i Danmark.
På prøveturene før overlevering gjorde Lingbank en snittfart på 15,4 knop. Når mye av fiskeriet, for eksempel etter tobis, foregår bare noe få timers seilas fra nærmeste fiskemelfabrikk, burde det tyde på at fartøyet vil bli en effektiv fangstleverandør.
The post Ny flott industritråler til Hanstholm appeared first on Kystmagasinet.