Hele 133 fartøyer utstyrt med motorer oppført med 1.000 hestekrefter, en ytelse tilpasset NOx-reglene. Mange av disse kan, om det skulle bli nødvendig, oppjustere motorenes krefter. Fortsatt bygges det båter med motorer som skal yte 1.000 hestekrefter. Men de fleste har atskillig mer kraft om de slippes løs.

Med hele 11.000 hestekrefter skjult i betegnelsen Wärtsila SCV 950-P580 har Gardar desidert flest hestekrefter i den norske fiskeflåten. Gardar er bygd i 1998 ved Flekkefjord Slipp og Maskinfabrikk som Serene for irske eiere. Gardar kjøpte båten fra Island hvor den hadde navnet Beitir. Denne båten hører til en generasjon hvor det fortsatt var om å gjøre å ha store krefer. Siden har økende drivstoffpriser endret fokus mot bedre drivstofføkonomi. Gardar kan også seiles svært økonomisk. Men da seiler den med masse ubrukte krefter.

Motorens ytelse forteller ikke alt

Det er ikke alltid rettferdig å sammenligne bare hovedmotorens ytelse. Det er først når man slår sammen ytelse til hovedmotor og hjelpemotorer at de reelle kreftene kommer frem. I tillegg kan ytelse sees i forhold til båtens vekt. En del fartøyer har en hovedmotor, samtidig som de kan utnytte kraft fra hjelpemotorer til å øke energien som brukes til fremdrift.

Trål krever mest

Hvilket behov fartøyer har for kraft til fremdrift varierer ikke bare med størrelse, men også hva slags fiskeri fartøyet brukes til. Trål er det fisket som krever mest energi. Av femten fartøyer med hovedmotor som yter over 7.500 hestekrefter, er det en blanding av trålere og pelagiske fartøyer. Ett av fartøyene er 99,5 meter lange Juvel som tråler etter krill i Antarktis. Den har en hovedmotor som yter 8.200 hestekrefter.

De to andre krilltrålerne er på langt nær like godt utstyrt med hestekrefter. 84 meter lange Saga Sea, som er veteranen innen krilltråling, har «bare» 6.000 hestekrefter, mens Aker Biomarine sitt andre fartøy, 134 meter lange Antarctic Sea, tross lengden må klare seg med 5.310 hestekrefter.

1.000 eller 4.240 hester?

Ett eksempel på skjulte krefter er 37 meter lange Einar Erlend som i fjor ble levert fra Vestverftet i Hvide Sande til redere i Bodø. Båten, som ble designet av Solstrand trading AS i Tomrefjord, er er utstyrt med en sekssylindret Mitsubishi S6U-MPTK med ytelse på 1.000 hestekrefter, som sørger for fremdrift. I tillegg har den to Mitsubishi hjelpemotorer, hver med en ytelse på 1320 hestekrefter.

Valg av hovedmotor synes å være gjort med tanke på å kunne øke ytelsen i fremtiden. Dette er en motor hvor andre fartøyer tar ut 1.600 hester. Det vil si at om det skulle bli nødvendig kan det produseres 4.240 hestekrefter i maskinrommet. Det er uten tvil en ytelse svært få båter under 40 meter kan hamle opp med. Det er også interessant, at ved bare å bruke 1.000 hestekrefter av hovedmotorens ytelse, løser rederen problemet med NOx.

Med lengde på 37 meter og hele 4.220 hestekrefter i maskinrommet er Einar Erlend bygget både med mulighet til forlengelse og tilpasning til NOx-reglene.

De eldste er sterkest

En kraftkar er også Havfisk sin tråler Vesttind. Den 60 meter lange tråleren har en hovedmotor som sparker fra med hele 7.510 hester. Det er mer enn de nye Havfisktrålerne Gadus Poseidon, Gadus Njord og Gadus Neptun. Disse trålerne har alle en største lengde på 69,8 meter, nesten ti meter lengre enn Vesttind. Mest av alt demonstrerer det utviklingen som har skjedd innen skrog, fremdrift og hvordan båtene er driftes. Vesttind er bygget i år 2000.

Godt utstyrt linebåt

Linebåten Frøyanes, med lengde 60 meter, bygget i 2011, er utstyrt med en hovedmotor på 4.158 hestekrefter. Frøyanes Senior, som tilhører samme rederi, har bare 1.521 hestekrefter. Forskjellen er at Frøyanes er utrustet med dieselelektrisk fremdrift i form av to elektromotorer på 800 kW hver. Tre Yanmar dieselgeneratorer på 1.250 hk hver sørger for den elektriske kraften. I direktoratets fartøyregister er antakelig alle motorer, inklusiv havneaggregat, inkludert når motorkraft oppgis til godt over 4.000 hestekrefter.

Flere av fartøyene i oversikten har to fremdriftsmotorer. Tallene for hvert enkelt fartøy viser derfor nødvendigvis ikke hvor mye kraft hovedmotoren har, men i noen få tilfeller hvor mye kraft fremdriftsmotorene har.

70 meter lange Rogne har 4.080 hestekrefter. Hadde den blitt bygget for 10 år siden ville nok rederen plusset på et par tusen hestekrefter. I stedet har den tre hjelpemotorer som yter 500 kW, totalt 2.000 hester. Disse kan brukes til å booste kraften som brukes til fremdrift.

Mindre hovedmotorer

Det synes også være tydelig at de fleste nye pelagiske trålere/notbåter utstyres med mindre hestekrefter enn hva som var vanlig tidligere. En årsak er at den reelle kraften skjules bak hovedmotorens ytelse. Man har mulighet til å overføre kraft fra hjelpemotorer til aksling, og i noen tilfeller faktisk kunne sørge for fremdrift utelukkende ved hjelp av hjelpemotorer. Av de femten fartøyene som er oppført i fartøyregisteret med mer enn 7.000 hestekrefter er bare to nyere enn femten år.

Når Kystmagasinet likevel har valgt å sette sammen en oversikt bare basert på hovedmotor(er), skyldes det at det ville vært en tilnærmet umulig oppgave å få oversikt over hva samtlige båter har av reell kraft som kan overføres til propell.

Harto er ingen storbåt. Men selv om den bare er 28 meter lang, har den en hovedmotor som yter 1.630 hestekrefter. Det betyr at den havner på en 89. plass i rankingen over hvem som har størst motorkraft.

Samlet har de 244 båtene i oversikten en ytelse på 778.474 hestekrefter. Det gir et snitt på 3.196 hk. Vi har delt oversikten inn i ulike ytelsesgrupper for å gjøre den enklere å finne frem. Mellom mange fartøyer skiller det bare en eneste hestekraft. I disse tilfellene kan det gjerne være at ved omregning fra kW så har noen kuttet desimalene, mens andre har foretatt korrekt avrunding. Kystmagasinet har forholdt seg til Fiskeridirektoratets fartøyregister og det som er oppgitt som ytelse.

Kilde: Fiskeridirektoratets fartøyregister

Kilde: Fiskeridirektoratets fartøyregister

Kilde: Fiskeridirektoratets fartøyregister

Kilde: Fiskeridirektoratets fartøyregister

Kilde: Fiskeridirektoratets fartøyregister

Kilde: Fiskeridirektoratets fartøyregister

Kilde: Fiskeridirektoratets fartøyregister

Kilde: Fiskeridirektoratets fartøyregister

Kilde: Fiskeridirektoratets fartøyregister

The post Fiskeflåtens kraftkarer appeared first on Kystmagasinet.