Ibegynnelsen av mai 2015 kostet en dansk krone 1,12 norske kroner. I 2002 kostet en dansk krone bare 0,98 kroner. Etter en periode med noe styrking av den danske kronen falt den så ned til 1,04 norske kroner i oktober 2007. Siden har danske kroner, som følger euro, bare styrket seg.
Ekstrem verdiforskjell
Da coronapandemien rammet, og en uenighet mellom Russland og Saudi Arabia senket råoljeoljeprisen i mars, stupte norske kroner i verdi. 19. februar var en dansk krone verdt 1,34 norske kroner. 20. mars kostet en dansk krone ekstreme 1,69 norske kroner. Siden dette er en middelkurs og banker har et valutapåslag på normalt 2 – 2,5 prosent, ville norske redere måtte betale cirka 1,74 – 1,75 kroner for en dansk krone denne dagen.
Siden har den norske kronen hentet seg kraftig inn. 1. mai kostet en dansk krone 1,52, pluss valutapåslag. Men fortsatt er det en skyhøy kurs å betale for danske kroner.
Hvis den ekstremt svake norske kronen forblir svak, vil færre norsk nybygg bli bestilt ved danske verft, og det vil bli færre norske redere som går til Hirtshals, Thyborøn, Hanstholm, Skagen eller andre danske havner for å få utført reparasjoner og vedlikehold.
Full fart ved Karstensens Skibsværft
Når dette skrives (3. mai) ligger det tre norske fartøy ved Karstensens Skibsværft i Skagen. Det er de pelagiske båtene Rav og Havskjer. Rav ble levert fra verftet i fjor. I tillegg ligger Brusøyskjær ved verftet. Dette er tidligere irske Girl Stephanie, bygget ved verftet i 2004. Fartøyet ble kjøpt av Ivan Ulsund Rederi AS i Rørvik i 2018.
Karstensens Skibsværft AS har en stor fordel ved at de har levert svært mange store pelagiske fartøy til Norge. Mange redere vil, om ikke verftet er atskillig dyrere enn et norsk verft, se fordeler ved å få utført reparasjoner ved byggeverftet.
Dyrere nybygg
Havskjer skal for øvrig byttes ut med et nybygg som var planlagt levert fra Karstensens Skibsværft i februar i år. Siden det aller meste av avtalt pris for nybygget allerede var betalt i februar, vil ikke valutaendringene bety noen voldsom økning i prisen for rederiet.
Flekkerøyrederen Carl Aamodt har bestilt to 36 meter lange trålere, Havvon og Havfjord for levering i februar 2011. Et annet Kristiandsandsrederi, Setho Fiskeriselskap AS, har bestilt en 36 meter tråler, Monsun, for levering i juli 2021. Disse båtene vil, om ikke noe uventet skjer med styrken på norske kroner, bli kraftig fordyret siden betaling skjer i avdrag i danske kroner mens båtene bygges.
Havvon og Havfjord hadde en samlet pris på 180 millioner norske kroner i midten av oktober. Avhengig av når byggearbeidene startet, så er den del av betalingen til verftet som ikke skjedde før 20. mars, økt med 10 – 12 prosent. Sannsynligvis har disse to fartøyene blitt ti til femten millioner kroner dyrere.
Monsun hadde en pris på 65 millioner danske kroner, som var 88 millioner norske kroner med gjeldende kurs da kontrakt ble inngått i november. Nå er kursen 1,52 norske kroner for en dansk krone, så da blir kontraktsprisen hele 99 millioner kroner. Hvor mye Setho Fiskeri rammes er avhengig av om de har sikret seg mot valutasvingninger og hvor mye som allerede er betalt til verftet.
Rederne kan ha sikret seg mot noe av kostnadsøkningen hvis de har kjøpt valutaterminer. Men det er ikke gratis å sikre seg mot endringer i valutakurser, og derfor ikke gitt at de har gjort dette med mindre bankene ønsket at de sikret seg mot valutasvingninger.
Tomt for norsk i Hirtshals
I Hirtshals er det primært Hirtshals Yard og datterselskapet Vestkajens Maskinværksted som har hatt en stor portefølje av norske rederier blant sine faste kunder. De siste årene har de skaffet seg reparasjons-, ombyggings- og vedlikeholdsoppdrag på fartøy fra Agder til Nord-Norge.
Etter hvert som danske kroner har krabbet fra 1,20 mot norske kroner til over 1,30, har det blitt merkbart færre norske fartøy å observere i Hirtshals. Når dette skrives viser AIS at ingen norske fartøy i havnen. Det er liten grunn til å tro at det forblir tomt for norske båter ved Hirtshals Yard og Vestkajen Maskinverksted. Men det blir neppe like travelt som før, hvis ikke danske kroner svekker seg. Det avhenger av at euro svekkes siden danske kroner er knyttet mot euro.
Tre norske båter i Hanstholm
I Hanstholm ligger det tre norske båter, garnbåten Storvig, hjemmehørende på Lindesnes og tråleren Silvervåg, hjemmehørende på Karmøy. De ligger i det indre havnebassenget ved North Sea Yard. 15 meter lange Raunefjord, hjemmehørende på Sotra, har ifølge AIS ligget ved kai annet sted i Hanstholm i en måneds tid. Det tyder på at det foregår arbeid på båten.
En reketråler i Thyborøn
I Thyborøn er reketråleren Caprice, hjemmehørende i Egersund og bygget ved Vestværftet i Hvide Sande i 2014, det eneste norske fiskefartøyet i havnen. Den ligger like ved Thyborøn Trawlbinderi, et datterselskap til Egersund Trål. Vinsjer og tromler på Caprice er levert av Thyborøn Skibs og Motor, tråldører levert av Thyborøn Trawldoor, begge bedrifter med tilhold i havnen. I tillegg er fartøyets avanserte rekefabrikk levert av danske Intech. Dette er derfor et fartøy som trolig vil fortsette å anløpe Danmark for å få utført reparasjoner og service på utstyr om bord, på tross av en dårlig valutakurs.
To båter i Frederikshavn
I Frederikshavn ligger den pelagiske tråleren Grimsholm i tørrdokk ved Orskov Yard. Krilltråleren Juvel ligger også ved kai her. Krilltråleren ble rammet av brann ved kai i Montevideo i Uruguay, ikke lenge etter at Aker Biomarine Antarctic kjøpte tråleren. 29. april ble Juvel solgt til nye eiere i Oman og flagget til Gibraltar.
Normalt skulle et mye større antall norske fartøy ligget ved danske verft og verksteder på denne tiden av året. De som nå får utført arbeid i Danmark er i hovedsak fartøy som har gjort avtaler om vedlikehold og reparasjoner før valutakrasjet 20. mars.
Kursen svir for danskene
Selv om danske kroner har falt med hele ti prosent mot norske kroner etter 20. mars, svir en kurs på over 1,50 voldsomt for danskene. Men danske bedrifter har, selv om de nå har like høye eller høyere timepriser som norske bedrifter, flere fordeler som gjør at situasjonen ikke er helsvart.
Danske verft og verksteder har levert et stort antall nybygg til norske redere de siste årene. Det er ofte store fordeler ved å få reparasjonsarbeid foretatt ved verftet som har bygget fartøyet.
Har fortsatt kort på hånden
Danske bedrifter har fortsatt kort på hånden som kan komme til nytte når de gir pris på oppdrag. Danske havner har samlet bedriftsklynger som kan levere utstyr og tjenester uten at de må reise i mange timer, enten det dreier seg om elektronikk, elektrisk, motor eller stålarbeider. I Norge er mange servicebedrifter spredt langs kysten, noe som gjør at det går mye tid til reising.
I tillegg er danske arbeidstidsbestemmelser atskillig mer fleksible enn norske. Det gjør at mange arbeidsoppgaver kan utføres raskere ved danske bedrifter. Tid er ofte penger for et fiskefartøy. Mange danske verft og verksteder har også redere i Storbritannia, Irland, Færøyene, Grønland og Island blant sine kunder.
Øker prisen på råolje etter hvert som verdensøkonomien bedrer seg, kan den norske kroner styrkes noe. Men de færreste valutaeksperter forventer noen sterk økning i kursen på norske kroner i nær fremtid. For danske bedrifter som ønsker norske kunder blir løsningen å øke effektiviteten og utnytte de fordeler de har i geografi sk beliggenhet i forhold til Sør-Norge. Men det vil merkes at norske verft nå er atskillig mer konkurransedyktige på pris.