Det internasjonale makrell- og økosystemtoktet i Nordøst-Atlanteren gikk over drøye fire uker fra 1. juli til 4. august 2020. Totalt seks fartøy fra Norge, Island, Færøyene, Grønland og Danmark deltok. I det årlige toktet bruker forskerne en spesialdesignet trål over faste kurslinjer for å få et bilde av hvor mye makrell det er i havet. Resultatet er én av flere viktige indekser som forskerne bruker til å anslå hvor stor makrellbestanden er – som igjen blir brukt til å gi kvoteråd for arten.
Aldri målt mer makrell på toktet
– Årets toktestimat for makrell er det høyeste vi noen gang har registrert de årene toktet har gått, sier internasjonal toktkoordinator Leif Nøttestad. Han har presentert resultatene for det Internasjonale havforskingsrådet ICES sin arbeidsgruppe WGWIDE.
– Vi fant ikke makrell i grønlandske farvann og en sterk reduksjon i islandske farvann. Samtidig er det en økning i sentrale og nordlige deler av Norskehavet, forteller han.
Makrellen har hovedrollen, men forskerne måler også en rekke andre arter og miljøfaktorer. Her er noen høydepunkter fra den vitenskapelige toktrapporten:
Fant mer makrell enn i fjor
Tråltoktets bestandsindeks for makrell er målt 7 prosent høyere i tonn sammenlignet med fjoråret. De mest tallrike årsklassene var 2010, 2016, 2011, 2013 og 2014 rangert i rekkefølge.
Den geografiske kartleggingen var på nær 3 millioner kvadratkilometer i 2020, tilsvarende som 2017-2019. I tillegg ble 0,26 kvadratkilometer kartlagt i Nordsjøen i juli. Det er tredje året også Nordsjøen blir kartlagt i toktet, men resultatene herfra blir ikke brukt i toktindeksen enda.
Nullgrensene i utbredelse (der det slutter å være fisk) ble funnet i de fleste kartlagte områder med unntak av i den nordvestlige delen av Norskehavet, inn mot Framstredet vest av Svalbard. Her fortsatte det å være makrell utenfor toktets dekningsområde, men forskerne mener det ikke har påvirket toktindeksen for makrellbestanden nevneverdig.
Makrellen stod mindre klumpvis fordelt innenfor toktområdet og hadde en fremtredende utbredelse i de sentrale og nordlige deler av Norskehavet i 2020 sammenlignet med tidligere år. Samtidig er det tilsvarende mindre makrell i vestlige områder av Norskehavet.
Også nvg-sild blir registrert på toktet
Indeksen for den totale mengden norsk vårgytende sild registrert på toktet var 24 prosent høyere i 2020 enn i 2019.
Økningen var knyttet til den 2016-årsklassen som nå kommer sterkt inn i toktområdet. Fireåringene er den største aldersgruppen i sildebestanden – de utgjør 33 prosent i tonn. Men disse fiskene er fremdeles å finne i den nordvestlige delen av Norskehavet, i hovedsak.
2013-årsklassen er fordelt i alle sildeområdene i toktet, og utgjør 22 prosent av bestanden.
Mindre, men flere kolmuler
Den totale mengden tonn kolmule registrert på årets tokt var 11 prosent lavere enn 2019-toktet.
Ettåringene dominerte estimatet i 2020 i tonn og i antall. Gode mengder rekrutterende «nullåringer» ble også observert under toktet i år, men det er fremdeles usikkert i hvor stor grad de vil bidra i den fiskbare bestanden fremover.
Silda og makrellen overlapper
Som tidligere år overlappet makrell og sild i de sørlige og sørvestlige delene av Norskehavet.
Silda fra 2016 kommer også inn sammen med makrellen i de sentrale og nordøstlige delene av Norskehavet.
I det østlige Norskehavet mellom 62-67°N, var makrellen til stede, men ikke silda. Silda var derimot å finne alene nord for Island.
Eldre og yngre sild var adskilt med større sild øst og nord for Island og i det sørlige Norskehavet. Ung sild stod i det nordøstlige Norskehavet.
Rognkjeks, laks og dyreplankton
Av andre fiskearter ble rognkjeks og Atlantisk laks også kartlagt. Rognkjeks ble fanget i 74 prosent av overflate-trålhalene fra Kapp Farvel, sørspissen av Grønland til vestlige deler av Barentshavet.
Flere hundre rognkjekser ble merket for å gi mer kunnskap om vandringsmønsteret til arten.
Totalt 54 Atlantisk laks ble fanget i 30 stasjoner både i kystnære og åpne havområder fra 60°N til >77°N i de øvre 30 meter av vannsøylen. Det var postsmolt på 100-200 gram og énsjøvinterlaks på 1-2 kilo som dominerte i fangstene.
Mengden dyreplankton ble kraftig redusert fra 2018 til 2020 i både Grønlandske og Islandske farvann.
I Norskehavet har mengden dyreplankton målt på toktet vært relativt stabil de siste årene.