Brusøyskjær ble kjøpt av Ivan Ulsund Rederi juni 2018. Fartøyet ble opprinnelig levert som Girl Stephanie fra Karstensens Skibsværft A/S i Skagen til en irsk reder i 2004. Den 45 meter lange, 10,5 meter brede pelagiske tråleren blir i hovedsak brukt som partråler.
– En av tingene vi merket var at fartøyet var litt «laust» når vi skulle fiske med trål. Belastningen på skipet blir annerledes når det skal dra en trål istedenfor å fungere som partråler. Vi har derfor lagt mer stål på kjølen, forklarer Ivan Ulsund til Kystmagasinet. Men dette er bare en av mange endringer som gjort. De mest spennende er det som er gjort for å redusere energiforbruk og utslipp av NOx.
Avgifter på utslipp vil øke
Siden Brusøyskjær ble bygget i 2004 har det skjedd en stor teknologisk utvikling, og det har ikke minst blitt større fokus på utslipp av klimagasser. For å gjøre fiskeflåten mer klimavennlig er det innført avgift på utslipp av NOx og CO2. Avgiftene er det grunn til å forvente at vil øke i fremtiden. Samtidig det har det kommet på plass støtteordninger som skal hjelpe redere å finansiere ombygning og installasjon av utstyr og teknologi, som kan redusere klimautslippene.
Fikk laget en tiltaksrapport
Ivan Ulsund Rederi fikk det danske rådgivningsselskapet Noenco ((Nordic Energy Consulting) til å lage en tiltaksrapport for å se hvilke tiltak som kunne gjøre fartøyet mer energieffektivt. Rederiets plan var opprinnelig å installere SRC (katalysator). Dette hadde rederiet gjort allerede for ti år siden på rederiets andre fartøy, Trønderbas.
– Vi tok utgangspunkt i driften av Brusøyskjær, og så på det med «holistiske briller». Så laget vi en tiltaksrapport med en rekke innspill på hva som kunne gjøres for å optimalisere fartøyet, forklarer daglig leder Niels Dal i Noenco. Han har gitt oss følgende oversikt over de ulike tiltak som ble foreslått i tiltaksplanen:
• Energisparing: Propeller + dyseoppgradering
• Energisparing: Flytende frekvens på akselgenerator.
• NOx-reduksjon: Motormekanisk oppgradering av hovedmotor. (TIER1=>TIER2)
• NOx-reduksjon: SCR system, katalysator på hovedmotor (TIER2=>TIER3)
• Energisparing: Softwareoppgradering av autopilot, kombinatorkurver.
• Energisparing/effektivisering: endring av tannhjul i gearboksen for at få utnytte motoreffekten til hovedmotor mest mulig effektivt.
• Energisparing: Diverse regulering av pumper.
Samlet skal disse tiltakene gi en reduksjon i energibruket på cirka 18 prosent. Det tilsvarer 180.000 liter diesel årlig. Utslipp av NOx er beregnet til 45.000 kilo per år, mens reduksjonen av CO2 er beregnet til 476 tonn i året. For Brusøyskjær innebar dette en årlig besparelse på drivstofforbruk på 870.000 kroner, samt 385.000 spart i NOx-avgift.
Kostnad på 13,2 millioner kroner
Ingenting kommer gratis. Kostnad for å få utført disse tiltakene ble beregnet til 13,2 millioner kroner. Men med høyeste støttesats fra NOx-fondet på 10,5 millioner kroner, ble den reelle regningen 2,7 millioner kroner. Det vil si at investeringene tjenes inn på et par år.
Alt arbeidet er ikke utført enda. Katalysatoren skal monteres i desember. Arbeidet så langt har medført at Brusøyskjær ble liggende ved verftet fra mai til ut i august. Det tok blant annet tid å få delene som skulle leveres til hovedmotoren. Samtidig ble pris forhandlet på et tidspunkt hvor norske kroner falt som stein mot danske kroner. Likevel valgte rederiet å få gjort arbeidet ved danske Karstensens Skibsværft.
– Vi ønsket å bruke dette verftet siden de har bygget fartøyet og kjenner det godt. Når danske kroner styrket seg kraftig mot norske kroner på våren, tok verftet en del av denne kostnaden. Samarbeidet med verftet har bare vært perfekt, forteller Ivan Ulsund.
På NVG-silda
Når dette skrives, ligger det pelagiske kystfartøyet Brusøysund ved Lofoten Viking AS i Røssnesvågen på Værøy og leverer 375 tonn NVG-sild. I slutten av september var det makrell som burde blitt levert. Men makrellen hadde foreløpig ikke dukket opp da denne artikkelen ble skrevet, så valget falt på å gå på silda i stedet.
Brusøyskjær er godt lastet med kvoter. I år er fartøyet tildelt 1610 tonn makrell, 684 tonn Nordsjøsild 3592 tonn NVG-sild. I tillegg kan de fiske 166 tonn makrell, 57 tonn Nordsjøsild og 325 tonn NVG-sild på flex-kvoten 2021. Nå gjenstår 914 tonn makrell, 39 tonn Nordsjøsild og 1255 tonn NVG-sild.
180 fiskedøgn i året
I beregningene for besparelser og redusert utslipp er det lagt til grunn av Brusøyskjær fisker 180 døgn, totalt 3240 timer. Med gjeldene pris for diesel når beregningene ble gjort, ville kostnadene til drivstoff være cirka 5.184.976 kroner årlig. Når alle tiltak er gjennomført er årlig drivstoffkostnad beregnet til 973.323 liter til en kostnaden på 4.379.953 kroner. I tillegg kommer redusert utslipp av NOx både som følge av redusert drivstofforbruk og installering av katalysator.
Skulle investeringene blitt utført uten støtte fra NOx-fondet ville det tatt over elleve år for rederiet å få «return of investment». NOx-støtten på 10,5 millioner har gjort at sparte drivstoffutgifter og avgifter gjør at investeringen er betalt på rett over to år.
Halve investeringen er katalysatoren
De største utgiftene i forbindelse med oppgraderingen er katalysatoren og installasjonen. Denne beregnet Noenco til 6,95 millioner kroner. Ny propell og dyse ble beregnet til 3,87 millioner kroner, mens det å bygge om til flytende frekvens ble beregnet til 1,2 millioner kroner. I tillegg kom ombygging av hovedmotor til Tier II, som kostet rett over 400.000 kroner.
Ifølge Ivan Ulsund, som er teknisk sjef i rederiet, bestemte de seg for å gå for forslaget til Noenco siden det var det mest optimale og ga den korteste nedbetalingstiden. Det er ikke gitt at Ulsund Rederi AS ville fått hele 80 prosent støtte om de hadde valgt andre løsninger.
Anerkjennelse fra NOx-fondet
– Rederiet har fått anerkjennelse fra NOx-fondet for prosjektet. De har fått topp karakter for å møte alle kriterier og vurderingskrav, og fondet har lagt vekt på at det har høy kompleksitet. Det er et også et ambisiøst prosjekt som er satt sammen av ulike teknologier som gir synergier.
– Det er veldig viktig at løsningen er skalerbar til andre fiskefartøy i samme gruppe, sier Niels Dal og legger til: –
Disse tiltakene gir stor reduksjon i utslipp av NOx og CO2 per krone i støtte fra NOx-fondet, sammenlignet med andre søknader. Det er også positivt at reder ikke bare har vist vilje til å gjennomføre prosjektet, men også at det er et etablert rederi med god økonomi og sorte tall på bunnlinjen. Det teller i tillegg at all dokumentasjon i forbindelse med søknad er godt underbygget med faktuelle bevis og beregninger, forklarer Dal.
– Det tar litt tid å få nøyaktige beregninger av de besparelsene vi gjør. Men allerede nå kan skipperen på Brusøyskjær fortelle at forbruket av drivstoff er redusert med 20 – 30 liter i timen, i første rekke siden vi har fått flytende frekvens, forteller Ivan Ulsund.
Mange samarbeidspartnere
For å få gjennomført prosjektet har rederiet, Noenco Norge og MAN Norge samarbeidet. Karstensens Skibsværft har stått for stålarbeider og hovedentreprise, mens deres datterselskap KS Elektro har levert full pakke for frekvensstyring om bord.
– KS Elektro har levert flere slike totalløsninger på andre retrofitinstallasjoner. Disse har de fått gode tilbakemeldinger på, forteller Ulsund.