Hirtshals har Danmarks mest produktive fiskere

Fiskerne på fartøyer registrert i Esbjerg leverte i fjor i snitt fisk til en fangstverdi av 3.165.590 danske kroner, mens fiskerne i Skagen kan vise til en gjennomsnittlig fangstverdi på 2.794.187 danske kroner.

I tillegg til nevnte havner leverte fiskere på båter registrert i Rønne på Bornholm fisk til en verdi av nesten 1,28 millioner danske kroner hver, mens fiskerne som jobber om bord i båter hjemmehørende i Holstebro og Skive fisket for 1,26 millioner danske kroner.

Isafold, en av flere store pelagiske fartøyer hjemmehørende i Hirtshals på vei inn i havnen.

Driftig fiskerimiljø ved Limfjorden

Utenfor Danmark er ikke Holstebro og Skive kjent som noe fiskerimiljø. Det viktigste lokale fiskeriet er blåskjellskraping i Limfjorden. Båter fra Holstebro og Skive leverte i fjor cirka 22.000 tonn blåskjell. Men det er ikke i Limfjorden de største verdiene skapes. Fiskebåtredere fra Holstebro og Skive drifter båter som opererer ut fra en rekke havner i Danmark. I Danmark skilles det mellom stedet hvor et fiskefartøy er registrert og stedet fiskefartøyet har som såkalt basishavn.

Hele 276 fiskefartøyer er registrert i Holstebro og Skive. Til sammenligning er det bare 88 fartøyer som har kjenningsbokstaven S – for Skagen og 104 som er registrert i Hirtshals med kjenningsbokstavene HG.

Blant fartøyene som eies av fiskere i Holstebro og Skive er ni bomtrålere og 85 garnbåter, hvorav 36 har Thyborøn og 24 har Thorsminde som basishavn. Det er heller ikke gitt at alle de 408 fiskerne som arbeider på de 276 fartøyene er bosatt i Holstebro eller Thorsminde. Men siden båtene er hjemmehørende her, og det i snitt er under to fiskere per fartøy, er det grunn til å anta at svært mange har sin bakgrunn eller sitt bosted her. Det gjør de to byene på sørsiden av Limfjorden til ett av de mest produktive fiskerimiljøene i Danmark.

Hvide Sande har ingen store pelagiske fartøyer i flåten. Likevel er gjennomsnittlig fangstverdi per fisker nesten 600.000 danske kroner.

Hirtshals helt på topp

Det er likevel ikke noe sted som slår Hirtshals i fangstverdi per fartøy. Havnens båter og områdets fiskere er de desidert mest produktive i hele Danmark, målt i fangstverdi per fisker. Det er flere årsaker til dette. En viktig årsak er en enorm strukturering av dansk fiskeflåte. Siden 2000 er antall danske fiskefartøyer redusert fra 4.141 til 2.457. Samtidig er antall fiskere er mer enn halvert fra 6.452 til 3.122. Mye av struktureringen har skjedd ved at kvoter er solgt til redere med mer effektive båter.

Hirtshals har noen av de mest effektive og «kvoterike» pelagiske fartøyene i Danmark, og disse fartøyene står for cirka 470 millioner av HG fartøyene sin totale fangstverdi på 616 millioner danske kroner.

Skagen er havnen med tredje størst inntjening per fisker.

De viktigste fangstmaskinene i Danmark er som nevnt de pelagiske fartøyene. Disse består av Esbjerg-båtene E 349 Cattleya og E 532 Rockall, Hirtshalsbåtene HG 62 Beinur, HG 264 Ruth, HG 265 Asbjørn og HG 333 Isafold, Hanstholmbåten HM 379 Lingbank, Holstebrobåten L 303 Ariadne, Skagenbåtene S 144 Themis, S 205 Ceton, S 264 Astrid og S 349 Gitte Henning.

Disse båtene er alle hjemmehørende i de havnene som har høyest fangstverdi per fisker. Nevnte havner har også de største andelene av kvotene på pelagisk fisk, både til konsum og industri.

Når båter registrert i Hanstholm/Thisted er blant fartøyene med gjennomsnittlig fangstverdi per fisker på over en million danske kroner, betyr nok fangsten til fartøyer som den 41 meter lange Lingbank noe. Men under en fjerdedel av fangsten til fartøyene som er registrert i Hanstholm, er pelagisk fisk. At hver fisker fra Hanstholm likevel klarer å levere fisk til en verdi på over en million danske kroner årlig, skyldes en effektiv flåte som i hovedsak fisker hvitfisk og flatfisk. Torsk alene utgjorde 70 millioner danske kroner av Hanstholmfartøyene sin fangst i fjor.

Hanstholmfartøyene leverte torsk verdt 90 millioner kroner i fjor. Det var medvirkende til at fangstverdien ble på over en million danske kroner per fisker.

Dårlige resultater for ålefiskere

Lavest fangstverdi hadde fartøyer og fiskere som er hjemmehørende i Køge. Der oppnådde fiskerne en fangstverdi på bare 73.910 kroner. Over halvparten av denne verdien kom fra fangst av ål. 53 av 67 fiskere i Køge oppgir fiske som deres hovedinntekt. Men med så lav inntjening er nok de aller fleste av disse fiskerne enten i andre fulltidsjobber eller pensjonister.

Slik er tabellene laget

I tabellene vi har satt sammen har vi sjekket antall fartøyer registrert på hvert sett av kjenningsbokstaver. Deretter har vi sjekket samlet fangst i kvantum og verdi for fartøyer registrert med de ulike kjenningstegnene, og så regnet ut gjennomsnittlig fangst per fisker, eller besetningsmedlem som er definisjonen i dansk statistikk, laget av Natur Erhvervstyrelsen, som er en del av Departementet for matvarer varer, landbruk og fiskeri.

I tillegg har vi satt sammen en tabell som viser utvikling i antall fartøyer og antall fiskere i de enkelte havner. Hirtshals er den av de større havnene med størst reduksjon i antall fartøyer og antall fiskere. At Hirtshalsfiskerne også er de med størst inntjening er et resultat av både dette og at redere herfra har kjøpt opp kvoter og fartøyer fra andre havner.

Uansett er ikke tallene mulig å bortforklare. Fiskerne i Hirtshals er de med størst inntjening i hele Danmark. De fisker i snitt for nesten 700.000 danske kroner mer enn fiskerne fra Esbjerg, som er på en andre plass, og over en hel million danske kroner mer enn fiskerne fra Skagen.

Hanstholm har en svært lønnsom hvitfiskflåte. Til tross for at havnen sin flåte i bare begrenset grad fisker etter pelagisk fisk, er inntjeningen over en million kroner per fisker.

Danmark. Antall fartøyer og fiskere fordelt på verdi 2000 – 2014

Kilde: NaturErhversstyrelsen

Danmark. Antall fartøyer og fiskere fordelt på havner 2000 – 2014

Kilde: NaturErhversstyrelsen

The post Hirtshals har Danmarks mest produktive fiskere appeared first on Kystmagasinet.