-Vi er i vekst og har markedet med oss. Vi vet at dersom vi gjør en god jobb så kommer kundene tilbake. Det sier daglig leder Jon-Arne Skogan. I fjor omsatte de for nærmere 17 millioner kroner, har 16 ansatte og er i ferd med å flytte til større lokaler.
-Vi har til nå hatt 1000 m² produksjonslokaler og veldig mye utstyr, og vi har ikke hatt rom for så mye mer. Det er fullt trøkk hele tiden og vi har ikke merket noen dødperioder, og vi har litt for lite folk til alle etterspørslene vi får.
Mer oppdrett og fiskeri
Bedriften ble etablert i 2015, som en del av Imtas i Mo i Rana, men er skilt ut som Imtas Harstad i 2018. Det primære markedsfokuset for bedriften har hele tiden vært rettet mot tre segmenter; fiskeri og havbruk, landbasert industri og landbruk. De leverer mekaniske tjenester og skreddersyr produkter til kundene. Fiskeri og havbruksnæringen har stått for om lag 35 prosent av omsetningen de siste to årene.
-De to siste årene har vi satset mer mot oppdrett og fiskeri. Vi ser at det er et marked for våre produkter, både i rustfritt og syrefast stål og plast. Det handler om å være konkurransedyktig og tørre å satse for å få oppdrag og jobb. Det oppstår et behov i markedet, og der bistår vi med å tegne, skissere og produsere hva kunden ønsker, forteller han.
Spesiallaget
Selskapet har satset på flere produktgrupper rettet mot oppdrett, eksempelvis kar til lusetelling og tippekar, men også mindre vinsjer til ROV.
-Vi har mulighet til å lage gode vinsjer til konkurransedyktige priser, og vi får gode tilbakemeldinger fra bransjen på dem vi har levert. Men vi selger også flere av samme type vinsjer til større formål. Vi leverer også produkter til fiskerinæringen. Det handler om å bygge opp et produktsortiment til senere bruk, sier han videre. Ifølge Skogan er Håløy Havbruk en av kundene som har fått spesiallaget vinsjer til ROV.
Lokal kompetanse
I Harstad-regionen er det ingen som innehar samme kompetanse som det Imtas Harstad har innenfor CNCmaskinering, sveising av rustfritt/syrefast stål, plastsveising og vannskjæring. Deres primære marked er i Troms og Nordland, men ifølge Skogan leverer de produkter til store deler av landet.
-Harstad er god på leverandørindustri, og har nærhet til oppdrettsselskaper, som Kleiva Fiskefarm, Gratanglaks og Nordlaks. Disse er flinke til å støtte opp om lokale og mindre bedrifter, som oss. Vi har kompetansen i Nord-Norge, og det er viktig at de bruker lokal kompetanse, selv om de har mulighet til å hente den utenfor regionen, sier Skogan. Han trekker også frem GMV i Grovfjord som en stor kunde, hvor de bidrar i deleproduksjonen.
Investerer
Det som startet med to mann i et lokale på 384 m² er nå blitt en av Nord-Norges ledende teknologibedrifter på sine områder. Mange investeringer i moderne utstyr er gjort de siste to-tre årene. Blant annet ble det i fjor investerte i ny vannskjærer. Med et trykk på 6000 bar og en presisjon ned på 0,03 mm nøyaktighet, kan den skjære alt fra plast til stål med tykkelse opp til 300 mm. Det har gjort at Imtas Harstad har tredoblet skjærekapasiteten.
-Vi har investert om lag fem millioner kroner og har brukt mye tid og energi på å få et skikkelig fotfeste i markedet. Det har vært nødvendig for å være konkurransedyktig, for å styrke maskineringen og for å skape en bedre og moderne arbeidsplass, sier Skogan. Nå investerer de i nytt produksjonsbygg på 2350 m² på Stangnes-basen, ikke langt fra deres nåværende lokaler.
Rekruttering
Bedriften har gått fra to til 16 ansatte på under fem år, og har utvidet kompetansen i bedriften til å omfatte ingeniører og fagfolk innen flere fagområder. De satser på å rekruttere lokal arbeidskraft og lærlinger. I løpet av det siste året har to lærlinger tatt fagbrev i bedriften. I dag har de tre lærlinger, som kommer fra Stangnes videregående skole, bare et steinkast unna. Skogan sier det er vanskelig å få tak i fagfolk, og for å få rette kompetansen må de bruke mye ressurser på å drive lokal opplæring.
-Det er vanskelig å få tak i gode fagfolk med rett kompetanse, derfor må vi skape dem selv. Vi må forme dem til vårt behov og for at de skal få en forståelse for produksjon de skal gjøre her. I perioder har vi måttet leie inn personell, men vi har kun norske arbeidere med lokal tilknytning, forteller Skogan. Han opplever at de ser på dette som en populær arbeidsplass, hvor det er høyt under taket og med mulighet for en del reisevirksomhet, spesielt for dem som jobber innen service og vedlikehold på oppdrett.
Ringvirkninger
Imtas Harstad er en av mange teknologibedrifter, som leverer varer og tjenester til sjømatnæringen. Teknologiog serviceleverandørene utgjør en viktig del av sjømatnæringen, og består av en rekke ulike typer bedrifter som leverer svært ulike produkter og tjenester til næringen. I 2018 stod teknologi- og serviceleverandører til sjømatnæringen for en samlet verdiskapning til BNP på 32,4 milliarder kroner. Alene stod disse bedriftene for et BNP-bidrag på 15,2 milliarder kroner i 2018, mens ringvirkningene i det øvrige norske næringslivet utgjorde 17,2 milliarder kroner. Målt i sysselsetting er næringen beregnet til ca. 28 400 årsverk. Det er en vekst på 22 % i verdiskapning og 18 % i årsverk fra 2015. Dette kommer fram i Sintef-rapporten «Ringvirkningsanalyse for teknologi- og serviceleverandører til sjømatnæringen 2016-2018».
