Åtte av 73 norske fiskefartøy med største lengde over 15 meter bygget i tiårsperioden 2001 til 2010, ble bygget i Danmark. De påfølgende ti år, frem til og med i år, ble 22 fartøy bygget i Danmark. Om svært kort tid overleverer Karstensens Skibsværft i Skagen det det 80 meter lange pelagiske fiskefartøyet Havskjer. Da er 23 av 92 fartøy bygget av danske verft.
Flere er kjøpt brukt
Ikke alle de fartøyene bygget i utlandet er bygget for norske redere. Noen er kjøpt brukt fra utlandet. Eksempelvis gjelder dette Slaatterøy, som K Halstensen AS overtok i februar. Den 89 meter lange pelagiske tråleren og snurperen ble meldt inn i merkeregisteret i februar. Fartøyet ble levert av Karstensens Skibsværft AS i Skagen i 2016 og hadde da navet Ruth.
Rederiet Ruth i Hirtshals har bestilt et nytt fartøy ved Karstensens Skibsværft for levering. Som en del av betalingen overtok Ruth AS Slaatterøy. Dette fartøyet ble bygget som britiske Research W ved Slipen Mek Verksted i Sandnessjøen i 1997. I 2004 ble skipet flagget til Norge og det fikk K Halstensen AS som eiere. Nå er fartøyet dansk og vil antakelig ha Hirtshals som hjemmehavn frem til Rederiet Ruth får overlevert sitt nybygg. Ifølge en pressemelding er overlevering planlagt til juni 2021.
Under halvparten bygget i Norge
I oversiktene over fartøyer, med største lengde over 15 meter, bygget de siste 20 årene, viser det en tydelig utvikling hvor utenlandske verft har tatt stadig større andeler av det norske markedet. Sett fra norske verft sin side, er det spesielt ille i markedet for store fartøy, med største lengde over 50 meter.
I prosent er 70 prosent av alle norske fartøy bygget mellom 2001 og 2010 bygget i Norge. I neste tiårsperiode, fra 2011 til 2020, var andelen sunket til 51 prosent. For fartøy med største lengde over 50 meter var den norskbygde andelen ned fra 67 til 43 prosent. Det vil si de fleste fartøyene var bygget ved utenlandske verft.
Noen norske utmerker seg
Av verftene som leverte fartøy i disse årene er en rekke gått konkurs. Det gjelder blant annet Blaalid Slipp, Eidsvik Skipsbyggeri, Flekkefjord Slipp, Karmsund Maritime Service og flere andre. Samtidig er har noen norske verft klart å befeste sin posisjon. Noen lever i beste velgående med primært fokus på andre fartøy enn fiskefartøy. Dette gjelder blant annet Aas Mek Verksted, som har blitt Norges ledende verft innen bygging av brønnbåter.
Larsnes Mek Verksted, som står i oversikten for de siste ti årene med åtte fiskefartøy, er et annet verft som har vist at de kan konkurrere med både danske, tyrkiske, polske og spanske verft. I den norske fiskeflåten over 15 meter er det hele 15 fartøy levert av Larsnes Mek Verksted. Fitjar Mek Verksted har i stor grad en fot i to markeder. De bygger både fiskefartøy og ulike typer fartøy til oppdrettsnæringen. GOT Skogsøy står oppført med seksfartøy i oversikten. De har levert atskillig flere fiskefartøy enn dette. Men de er mindre enn 15 meter og derved ikke med i oversikten.
Tidligere Lyng AS i Måløy, som nå heter Stadyard, har også klart å befeste seg som et svært konkurransedyktig verft. I norsk fiskeflåte over 15 meter er det nå seks fartøy levert av verftet de siste ti årene.
Billigst ikke alltid lurest
Ikke alle har vært like heldige når de har valgt å bygge utenfor Norge. Fartøy har blitt slept fra russisk verft til Norge for å bli fullført. Og kanskje mest omtalt på sosiale medier er kontrakten H Østervold AS i Austevoll inngikk med Western Marine Shipyard Ltd i Bangladesh. De skulle bygge en 80,3 meter lang, 17 meter bred, pelagisk tråler/ringnotbåt. Kontrakten ble til slutt kansellert, og skroget skal etter det Kystmagasinet forstår være solgt til et annet norsk rederi.
Det er også forsinkelser for fartøy som bygges i land som Danmark og Tyrkia. Men det samme gjelder ofte for fartøy som bygges ved norske verft. Forsinkelsene oppstår nødvendigvis ikke ved verftene som skal levere fartøyene, men ved skrogverft i andre land.
Tre utenlandske verft på topp
I oversikten over fartøy bygget de ti siste år, er det tre utenlandske verft som peker seg ut som svært suksessfulle. Det er danske Karstensens Skibsvært og Vestværftet i Hvide Sande, samt tyrkiske Tersan. Blant norske fiskefartøy med lengde over femten meter og med byggeår 2011 eller senere, har hvert av disse verftene bygget flere fartøy enn noe norsk verft.
Karstensens Skipværft har de siste ti årene stort sett bare bygget pelagiske fartøy. De er ikke bare markedsledende på nye pelagiske fartøy i Norge, men også i Storbritannia, Irland, Sverige og naturligvis hjemmemarkedet Danmark. De fleste pelagiske fartøy som bygges ved verftet er også tegnet av verftet. Fartøyene har fått et meget godt omdømme og utgjør nå en svært stor andel av den norske pelagiske flåten.
Et stykke lengre sør, på motsatt side av Jylland, finner vi Vestværftet i Hvide Sande. De har hatt så stor ordretilgang de siste årene at de har måttet la andre verft bygge deres design. De har levert skrogene som er bygget i Polen samt tegninger, og så har verksteder som Thyborøn Skibs og Motor og Kynde & Co hatt hovedentreprise på utstyring av skrogene. Nå har også Karstensens Skibsværft begynt å bygge fartøy med utgangspunkt i tegninger fra Vestværftet.
Både Vestværftet, Karstensens Skibsværft og Thyborøn Skibs og Motor har nybygg for norske redere under bygging. Vestværftet har kontrakt på nye Nesejenta, Karstensens Skibsværft har fem norske fartøy i ordreboka, mens Thyborøn Skibs og Motor skal bygge fartøyet Sulehav. Det betyr at danske verft i år og de neste par år vil levere minst fem nye fartøy til norske redere.
