– Fra nå av blir det bare snurrevad hele året, forteller brødrene Frantzen, som teller skipper Oddbjørn, samt Glenn og Jim. Det driftige trekløveret vil utgjøre hele besetninga om bord i nye ”Senjaland”.

Dette er den nye ”Senjaland”, med base i Sifjord.

God sjøbåt

På den forrige utgaven driftet søskentrioen med både not og snurrevad. Da var de mellom fire og seks mann om bord totalt, alt etter driftstypen.

– Nå blir det enklere, fordi vi ikke trenger å rigge om, forteller Jim.

Kombivinsjer om bord gjør arbeidet enklere på dekk. Det samme gjør en ferdig montert sløyemaskin. Solide slingrekjøler er dessuten med på å skape en trygg og stabil fiskebåt.

– Ja, den er veldig fin i sjyen, bekrefter Glenn.

I tillegg til ”Senjaland” har samme rederi også handlet inn ”Dalgård”. Dette er en Viksund-sjark på 42 fot, som de også skal ro på.

Slik ser det ut fra skipperposisjonen.

Kjøpe kvoter

4,5 millioner kroner skal ifølge brødrene være en grei markedspris for nye ”Senjaland”. Uten å ville røpe noe kronebeløp for salget av gammelbåten, mener de å ha oppnådd markedspris også der. Den solgte de med kvoter, nybåten kjøpte de uten.

– Så nå handler det om å skaffe seg kvoter?

– Ja, men det tror vi skal gå bra.

Når det er i boks, er det ut på feltet for å fiske etter hyse og sei i første omgang.

– Torsken, den kommer nå uansett, mener Sifjord-brødrene.

Siden heimbygda ikke kan skilte med fiskemottak, blir fangstene tradisjonen tro levert på Grunnfarnes.

Her er det mulig å sløye fisken ute på havet.

Går godt i lag

Alle driftsmåter har sine fordeler og bakdeler – så også snurrevad. Men det er den formen som denne gjengen har valgt å satse på.

– Den siste garnlenka drog vi på Finnmarka den 12. mai 1995, smiler Jim Frantzen.

Siden den gang har det handlet om not og snurrevad.

– Og tre brødre på samme båt, det er ikke noe problem?

– Nei da, vi går godt i lag. Det nytter ikke å kjefte på hverandre, og det har vi heller aldri gjort. Skal man få noe utbytte, må man jobbe, lyder parolen.

Fra styrhusvinduet er det bare å konstatere at antallet fiskebåter i idylliske Sifjord dessverre har gått ned med årene.

FAKTA

- ”Senjaland” (tidligere ”Røstadjenta”).

- Pris uten kvoter: 4,5 millioner kroner.

- 1986-modell i aluminium, 50 fot/14,99 m lang, 5,82 m brei.

- Totalrenovert i 2004, med blant annet ny motor.

- Rigget for snurrevad.

Fiskeriene i Sifjord

I våre dager går det stort sett stille for seg i Sifjord. Men før i tida var det virkelig liv og røre her. Da fantes det mange store båter i fiskeværet, og arbeidsledighet var nærmest et fremmedord. Det var notfiskernes tid.

Dette fantastiske bildet viser ”Nordsnørp” av Sifjord. Foto: Privat.

Notmiljøet hadde sin storhetstid på 1950- og 1960-tallet. Men det startet allerede på begynnelsen av 1900-tallet. Da kom Jens Jensen til Sifjord, Han fisket med landnøter på den tida. På 1930-tallet gikk man så over til snurpenøter.

To av de meste driftige notfiskerne var Alfred Jensen og Peder Arnesen. Jensen eide snurperne ”Senjabuen” og ”Alfred Jensen”. Hans sønn Ottar eide ”J.M.Senior”. Alfred Jensen var en driftig kar. Han startet fiskebruk på Finnes, bare noen steinkast unna.

Oppsvinget kom på 1950-tallet. Gjennom 60-tallet kunne fiskerne være med på en rivende utvikling. Men så kom 70-årene, og da ble det andre tider. Silda hadde skapt velstand til ut på 60-tallet, mens lodda holdt seg enda lengre, til et stykke ut på 70-tallet.

Men så ble fisket rett og slett for effektivt. Det resulterte i at Staten innførte en kondemneringsordning, som ble etterfulgt av en lignende prosess på 80-tallet. Loddemengden kom seg etter krakket på 70-tallet, for så å bli nedfisket igjen i 1985/86.

The post Selger en båt og kjøper to nye appeared first on Kystmagasinet.