Etter ankomst til Norge, lå Havskjer noen dager ved kai i Spjelkavik utenfor Ålesund. Bestemmelsen ble tatt og Havskjer gikk ut fjorden og på havet for å gjøre en siste test av snurpenotutstyret. Alt utstyr fungerte som forventet, og kursen ble satt for østsiden av Island. Der var årets loddefiske allerede i gang.
Etter å ha søkt etter lodde i et par dager, ble nota kastet to ganger, rundt 30 nautiske mil øst for Djúpivogur på Islands østkyst.. Ifølge innmeldingen til Sildelaget, var første kast på 485 tonn og andre kast på 205 tonn.
Fem ganger høyere loddepris
Fangsten ble lagt ut på Sildelagets auksjon, og var kort tid etter solgt til Brødrene Sperre AS i Ålesund. Og prisen ble på hele 14,10 kroner per kilo. En fantastisk pris, som gjenspeilte at det ikke er fisket lodde siden 2018. Ved levering ble fangsten innveid til 677 tonn. Derved var fangsten verdt over 9,5 millioner kroner.
I 2019 eksporterte Norge 4.287 tonn lodde verdt 37 millioner kroner, eller 8,61 kroner per kilo. Dette var lodde fisket i 2018. Dette året ble det eksportert nesten 38.000 tonn verdt 257 millioner kroner, noe som tilsvarte en kilopris FOB Norge på 6,71 kroner, mens fiskerne fikk rundt 2,75 kroner per kilo for samfengt lodde.
Ifølge Sildelaget ble konsumlodde solgt for 12,41 første uka av loddefisket. Siden økte snittprisen i andre uke til 14,45 kr/ kg. Det er mer enn fem ganger prisen i 2018. Disse prisene illustrerer at de store loddemarkedene i Asia og Øst-Europa har lite lodde på fryselager, til stor glede for Henning Veibust som skal betale ned nye Havskjer. Fartøyet hadde en pris på godt over 300 millioner kroner.
Håpet på bedre kolmulekvote
– Vi var usikre på loddefisket. Så vi var klare til å ta fartøyets kvote på 350 tonns vassild, sa skipper og eier Henning Veibust til Kystmagasinet etter at fangsten var landet. 27 norske trålere har i dag tillatelse til å tråle etter vassild. Alle har samme kvote på 350 tonn. Fisken selges til konsum, og nesten alt brukes i farseprodukter.
De viktigste fiskeriene for Havskjer er NVG-sild og kolmule. NVG-kvoten for 2021 er 3.815 tonn, i tillegg har Havskjer en kvote på 1.287 tonn Nordsjøsild. Kolmulekvoten er nettopp tildelt. Henning håpet på 5.500 tonn, men må nøye seg med 3.432 tonn.
I 2020 fikk norske fartøyer i snitt 3,27 kr/kg for kolmule levert til fiskemelfabrikk. Hvis prisen holder seg på samme nivå som i fjor, kan dette være verdt 34 millioner kroner for rederiet.
Pris, tid og godt forhold til verftet avgjorde
Mens rederiets to andre fartøyer, Havstål og Havfisk, er bygget i Norge, valgte Henning denne gang å bygge i Danmark. Pris var en viktig grunn til at Karstensens Skibsvært ble valgt. En annen årsak var tid og en tredje at det allerede var etablert et godt forhold til verftet da Havstål ble bygget om fra pelagisk tråler til en kombinert pelagisk tråler og ringnotbåt i 2018.
Problemfylt byggeprosess
Men byggeprosessen ble ikke som man hadde håpet. Først ble skroget, som ble bygget ved Karstensens sitt skrogverft i Gdynia, flere måneder forsinket. Det ankom Skagen bare uker før Covid- 19-pandemien stengte store deler av Danmark. Det skapte store utfordringer for å få levert bestilt utstyr, og ferdigstil-ling ble ytterligere forsinket. Nesten ett år tok det fra skroget ankom til Havskjer kunne sette kursen for Spjelkavik i slutten av januar.
Havskjer er det andre nybygde skroget fra Skagenverftet sitt skrogverft i Gdynia. Like etter at Havskjer var levert, ankom det tredje til Skagen, skroget til danske Ruth. Å fullføre Havskjer har ikke vært en smertefri prosess. Det har vært en rekke forsinkelser på grunn av problemer forbundet med Covid-19-pandemien, ikke minst i levering av nøkkelkomponenter til den nye ringnot/pelagiske tråleren.
– Takket være et godt samarbeid mellom eier og verft, har vi nådd målet vårt, kommenterte Kent Damgaard ved Karstensens Skibsværft i forbindelse med overleveringen av skipet. Både eier og reder kan være stolte av resultatet.
Havskjer er designet av Karstensens Skibsværft og har en største lengde på 80 meter og bredde på 16 meter bredde. For å skape økt sikkerhet på arbeidsdekket, er det aktre tråldekket løftet ett nivå høyere.
2650 kubikkmeter RSW-tanker
Fangster pumpes ombord på hekken eller over styrbord side og fordeles til RSW-tankene via avsilingsrist på dekk. RSW-tankene har et samlet volum på 2650 kubikkmeter. Kjøling besørges av et dobbelt FrioNordica anlegg med kapasitet på 2 × 1500 kW/2 × 1.290.000 kCal/time, koblet til fire sirkulasjonspumper med kapasitet på 600 kubikkmeter per time, samt to kondensatorpumper på 290 kubikkmeter per time. RSW-sirkulasjonssystemet har Eltorque-aktiverte ventiler som styres av et kontrollsystem levert av C-Flowkontrollsystemet. C-Flow har også leverte vakuumsystemet med fire 66 kW kompressorenheter og to 4200 liters vakuumtanker.
Flott ordre for Karmøy
Winch Vinsjer og tromler er levert av Karmøy Winch. Det er to 90 tonn trålvinsjer som styres med et Karm autotrawl-system, en 57-tonns halevinsj og et par 148-tonns nettromler, samt en rekke mindre vinsjer. Snurpenotutstyret består av to Karmøy snurpevinsjer og en Tristar Giant nothaler med 40 tonn pull. Det resterende utstyret er en blanding av Karm og Triplex. Karmøy Winch har også levert to 20 tommer hydraulisk fiskepumper med tromler og komplett hydraulisk system.
Fremdrift fra Wärtsilä
Havskjer har et Wärtsilä fremdriftssystem med en 12V32E2 hovedmotor som driver en propell med diameter på 4200 mm via en reduksjonsgirkasse SCV 95-PDC58 med utveksling på, 750/130 rpm. Kombinasjonen av en 6960 kW hovedmotor og Marelli 3400 kW/4250 kVA vannkjølt akselgenerator, gir tilstrekkelig kraft for tråling og til det elektriske systemet, inkludert 1300 kW Brunvoll sidepropeller, når det fiskes med snurpenot.
Kan kjøres parallelt
Skipet har tre hjelpemotorer, en 990 kWe Nogva Cummins QSK-38DM og to 660 kWe Nogva Scania DI 16, som kan kjøres parallelt om nødvendig. Under prøveturene gjorde Havskjer en toppfart på 17,80 knop ved bruk av kraft fra hovedmotorkraft, og respektable 11 knop i dieselelektrisk modus.
Styrehuset er utstyrt med fire NorSap 1600-stoler, og en kontrollpost som vender mot et Furuno SmartBridge-system med 55-tommers Olorin 4K widescreenskjermer. Furuno har levert lav frekvens FSV-25, middels frekvens FSV-85 og høyfrekvents FSV-75 ekkolodd, samt FCV-38 og to FCV-1900 og DFF1-UHD ekkolodd, samt TS-331A trålsonar.
Om veibust fiskeriselskap
Havskjer er bare ett av tre fartøy som eies av Veibust Fiskeriselskap. I tillegg til Havskjer eier rederiet Havstål med største lengde på 71,60 meter. Havstål er bygget i 2009 på Westcon i Ølensvåg som Serene for eiere på Shetland. I 2017 ble tråleren kjøpt av Veibust Fiskeriselskap og bygget om til kombinert pelagisk tråler/ringnotbåt.
Det tredje fartøyet er Havfisk med største lengde på 67,40 meter. Havfisk ble bygget som Havskjer ved Eidsvik Skipsbyggeri i Norge i 2000. I fjor sommer ble navnet endret til Havfisk.
Rederiet har tre sildekvoter som i år samlet er på 650 tonn vassild, 1622 tonn lodde, 10.296 tonn kolmule, 3378 tonn makrell, 9433 tonn NVG-sild og 3181 tonn Nordsjøsild. De tre båtene har tatt loddekvotene og levert samlet 1746 tonn. Basert på prisnivået i 2020 og artene som har fått etablert et visst prisnivå nå i 2021, har rederiet kvoter med estimert verdi på150 til 170 millioner kroner i år.
Det har vært spørsmål om hvorfor selskapet trenger tre fartøyer for å fange disse kvotene når en del fiskere trolig vil mene at to vil være tilstrekkelig fangstkapasitet. Men ifølge Henning Veibust skyldes dette ingen annen grunn enn det norske kvoteforskriften.
