I2000 hadde fartøyene i kystfiskeflåten en gjennomsnittlig inntjening på 1.294.192 kroner. Brukes Norges Bank sin prisstigningskalkulator, viser den at det tilsvarte 1.924.470 i kroneverdi i 2020. Tallene for inntjening i fjor er enda ikke klare, men i 2019 var den på 4.776.401 kroner. Samtidig hadde de mindre kystfiskefartøyene tjent enda bedre om det ikke hadde vært en konsentrasjon av kvoter på stadig større fartøy.

Færre fartøyer gir bedre kvotegrunnlag
Den positive utviklingen skyldes mange faktorer. Det har blant annet blitt færre kystfiskefartøyer som i snitt har et bedre kvotegrunnlag, selv om samlet andel av fangstene har minket i flere fiskerier. Og utviklingen i flere fiskerier har vært positiv og gitt økt inntjening, samtidig som det har kommet til en rekke store kystfiskefartøy med fangstkapasitet som før var forbeholdt atskillig større fartøy.
Dette har ikke minst vært mulig gjennom design av fartøy som er mye bredere i forhold til lengde enn tidligere. Ikke minst har mange nybygg med lengde fra 11 til 15 meter vært en medvirkende årsak. Disse fartøyene ville ikke vært lønnsomme om det ikke også hadde blitt konsentrert mer kvote på dem.

Pelagiske kvoter konsentreres
I de pelagiske fiskeriene er tallenes tale klar. Fartøyer over 28 meter, hvilket inkluderer både havfiskefartøyer og såkalt kystnotfartøyer, har andelen av fangstene økt kraftig. I 2000 fisket fartøyer med størrelse over 28 meter, 84,3 prosent av fangstet kvantum. I fjor tok de 93,5 prosent av fangstene.
Antall fartøy i størrelsen 11 til 15 meter har falt fra 933 til 675 de siste 20 årene. Tross færre fartøyer i gruppen, økte deres andel av de pelagiske fangstene fra1,1 prosent i 2000 til 2,4 prosent i fjor. Det er mer enn en dobling til tross for fall i antall fartøy.

Den totalt motsatte utviklingen har det vært for båter i gruppene 15 til 21 meter og fra 21 meter til 28 meter. For gruppen 15 til 21 meter er antallet fartøy redusert fra 503 i 2000 til110 i fjor. Samtidig er deres andel av pelagisk fangst redusert fra 2,3 til 0,1 prosent.
For fartøygruppen 21 til 28 meter er det også et kraftig fall i antall fartøyer fra 239 til 104, og fall i andelen av pelagisk fangst fra 11,7 prosent til 2,9 prosent. Det må understrekes at reduksjonen i antall fartøyer ikke bare har rammet pelagiske båter, men både trålere, garnfartøy og andre. Kvantum pelagiske fangster levert av båter mellom 15 og 28 meter er påvirket av reglene som begrenser kystnotflåten med lastekapasitet i stedet for lengde. Byggingen av stadig større kystnotbåter har igjen gjort det nødvendig å konsentrere kvotene på stadig færre, men større båter.

Fangst pelagisk fisk fordelt på lengdegruppe (Tonn og andel av totalfangst i %)
Fangst torsk/hvitfisk fordelt på lengdegruppe (Tonn og andel av totalfangst i %)

Stabilt i torskefiskeriene
I fisket etter torsk og annen hvitfisk er andelen som fiskes av fiskebåter med lengde under 15 meter relativt stabil. For den minste gruppen under 11 meter har andelen falt de siste 20 årene, fra 14,5 prosent til 12,2 prosent.
For fartøy mellom 11 og 15 meter har fangstandelen økt fra 10,9 prosent til 12,1 prosent. Når disse to lengdegruppene slås sammen, er det fortsatt et lite fall i andelen av den totale fangsten.
For fartøy i lengdegruppen 15 til 21 meter er det derimot et kraftig fall fra en andel på 11,8 prosent i 2000 til 5,1 prosent i fjor. En lignende utvikling er det også for lengdegruppen 21 til 28 meter, som har falt fra 14,5 prosent til 8,7 prosent.

Tallene viser en tydelig utvikling hvor stadig større andeler av total fangst har blitt konsentrert på større fiskefartøy over 28 meter. Disse hadde i 2000 en andel på 47,4 prosent. I fjor var den på hele 61,3 prosent. Det er en klar sammenheng mellom reduksjonen i antall fiskefartøy mindre enn 28 meter og konsentrasjonen av fangst på fartøy større enn 28 meters lengde.
De norske fiskeriene etter skalldyr som ulike krabbeslag og sjøkreps, er inne i en interessant utvikling. Mens det i 2015 ble fisket 219 tonn sjøkreps, ble det i fjor fisket hele 397 tonn. I år var det per 18. september registrert en fangst på 336 tonn. Samtidig har verdien økt fra 25,6 millioner kroner i 2015 til 50,1 millioner kroner i fjor. Fangstverdien i teinefisket har blitt doblet fra 17,6 millioner kroner til 34,5 millioner kroner. Dette fisket er det utelukkende kystfiskefartøyer som driver. De fleste trålerne som fisker sjøkreps, er relativt små fartøy.

Siden 2000 har det vært en kraftig økning i fisket etter taskekrabbe fra 2.900 tonn til 4.734 tonn i fjor. I mange år har fangstene ligget på over 5.000 tonn. I samme tidsrom har fangsten av kongekrabbe økt fra et par hundre tonn til rundt 2.000 tonn.
Antall fiskefartøy for ulike lengdegrupper
Nye fiskerier skaper inntekter
I 2012 ble det fisket to tonn snøkrabbe. I fjor var fangsten kommet opp i 4.451 tonn. Mens taskekrabbe og kongekrabbe fiskes av kystflåten, er snøkrabbefisket totalt dominert av store havgående fartøy. Men det er mindre kystfartøy som har tillatelse til å delta i fisket. Litt avhengig av utvikling og utbredelse i bestanden, er det ikke usannsynlig at deler av kystflåten etter hvert også kan fiske snøkrabbe. Men uavhengig av snøkrabbe, så har skalldyr blitt en stadig viktigere inntektskilde for kystfiskerne.
Det er veldig vanskelig å vurdere utviklingen i kystflåten sine andeler av fisket etter skalldyr, bløtdyr og pigghuder. Det skyldes at det i statistikken inngår krill, som i fjor utgjorde rundt en kvart million tonn, samt reker som har variert kraftig i kvantum fra 69.000 tonn til under 14.000 tonn per år. I fjor utgjorde fisket etter reker sør for 62. breddegrad 4.117 tonn. I dette fisket svinger også fangstene kraftig, avhengig av kvotene som varierer mye fra år til år. Det er derimot god grunn til å fastslå at taskekrabbe og kongekrabbe har tilført kystflåten økende inntekter.
I statistikken er flatfisk, bunnfisk og dypvannsfisk samlet som en gruppering. Som for skalldyr er det vanskelig å vise til trender i fangstandeler for de enkelte flåtegruppene. For å se utviklingen må en se på utviklingen i fisket av de ulike artene.
Uer har utviklet seg svært positivt. I 2000 ble det fisket 25.632 tonn uer. Senere falt fangstene av uer til rett over 8.000 tonn i 2009. Uer fiskes av både havfiskeflåten og deler av kystflåten. Men det er havfiskeflåten som dominerer fisket.

I denne grupperingen i fiskeristatistikk inngår også leppefisk. Dette er et relativt nytt fiske hvor de i 2000 ble tatt ti tonn. I fjor var fangsten nesten 800 tonn. For mange kystfiskere har leppefisk skapt store inntekter i en kort men intensiv periode. Dette fisket har også den fordelen at det ikke kolliderer med Lofotfisket eller andre viktige sesongfiskerier.
Norske fartøyer leverer mindre kvantum bruskfisk som hai, skater, rokker og havmus. Den viktigste arten, pigghå, er rødlistet og det er forbudt å drive direkte fiske etter denne haien. I fjor ble det landet 2583 tonn bruskfisk.
Fangst skalldyr, bløtdyr og pigghuder fordelt på lengdegruppe Tonn og andel av totalfangst i %

Fangst flatfi sk, bunnfisk og dypvannsfisk fordelt på lengdegruppe Tonn og andel av totalfangst i %

Mer skate og rokke leveres
Av dette var bare 590 tonn hai, mens hele 1.993 tonn i hovedsak var skater og rokker. Fangsten av skater og rokker har økt jevnt fra rundt 500-600 tonn årlig. Mest formidabel er veksten for fartøyer over 28 meter. I 2005 leverte de bare 227 tonn bruskfisk. I fjor var dette mer enn femdoblet til 1.197 tonn. Det skyldes mest sannsynlig at det har blitt ulovlig å kaste fisk på havet, mer enn direkte fiske.
Også kystfiskeflåten har de siste årene hatt en kraftig økning i fangstene av rokker og skater. Igjen er det nok forbudet mot utkast som er en medvirkende årsak.
Fangst bruskfisk (hai, skate, rokke og havmus), fordelt på lengdegruppe Tonn og andel av totalfangst i %
