Det sier Lars Tor Silnes, leder snurpenot, og Erlend Strand Farstad, sjef for trålavdelingen, hos Mørenot Fishery. De tar imot Kystmagasinet i sine nye lokaler på Moa utenfor Ålesund.
Komplett leverandør
Selskapet har gjennom snart 100 år vært en viktig utstyrsleverandør for fiskeflåten og havbruksnæringen i Norge. De siste 10-15 årene har Mørenot Fishery også hatt en betydelig internasjonal vekst, og er en stor leverandør av tråldører, trål og nøter til fiskebåtrederier i Russland, Canada, USA og Island. I dag er selskapet ledende på utvikling av fiskeutstyr innen alle kommersielle segmenter.
-Vi er den mest komplette leverandøren i markedet på fiskeredskaper til kommersielt fiske innen redskapene line, garn, teiner, not og trål, sier CEO i Mørenot Fishery, Ole Kristian Flaaen. Han legger til at de har god kontroll på hele produktutviklingen og produksjonen, der det meste gjøres «in house» eller med langsiktige samarbeidspartnere.
Alt kan utvikles
Bærekraft og digitalisering er to av hovedelementene hos Mørenot, og i utvikling av produktene er samspillet mellom dem og kundene veldig viktig.
-God dialog med kundene er med på å utvikle og forbedre oss og vår portefølje av produkter videre. Det vi gjør på produktutvikling er med å gi kundene trygghet på at det vi leverer er kvalitet. Alt kan utvikles og bli bedre, sier han.
Samlokalisert
På slutten av 2019 flyttet Mørenot inn i nye lokaler på Moa utenfor Ålesund, slik at alle tre divisjonene; Mørenot Fishery, Mørenot Aquaculture og Mørenot Offshore, ble samlokalisert her. Ikke mange månedene etter ble de pålagt hjemmekontor som følge av Covid19-pandemien.
-Vi fikk tre måneder sammen i nye lokaler før pandemien kom og det ble hjemmekontor. Vi hadde drevet Teamsopplæring internt før pandemien kom, og var godt forberedt, og kom raskere i gang med kundekontakt og oppfølging via Teams enn mange andre, forteller Farstad. Selv om de ikke direkte har merket pandemien, har det tidvis vært utfordrende å få levert utstyr langs kysten.
-Vi er storforbruker av hurtigruten, og frakt langs kysten var utfordrende en periode da skipene ikke fikk gå lengre sør enn til Bodø.
Ny dimensjon
Trål har over tid vært selskapets største segment, og gjennom flere tiår har de utviklet og tilpasset ulike fisketråler og nøter, både for hvitfisk, pelagisk og snurrevad, til kundene.
-Når det gjelder trål har vi hatt en jevn og god vekst over lang tid. Vi har utviklet oss, fått inn nye folk og ny kompetanse på området, som har gitt oss en ny dimensjon, forteller Farstad. Avdelingen har utvidet staben, blant annet med ingeniører som skal jobbe innen digitale prosesser med produkt, system, dokumentasjon og kalkyler. Dette skal gi kundene bedre datagrunnlag når de skal velge utstyr.
Majoriteten av leveringene er på bunntrål, og Mørenot gjør mange komplette leveringer av trålutstyr til fartøyer som fisker i Barentshavet. De har blant levert komplett trålutrustning til reke- og fabrikktråleren Olympic Prawn fra Fosnavåg, Barentsevo More fra Russland og har nylig utrustet nye F/Tr Magne Arvesen fra Ibestad med komplett trålutstyr.
Trål og tråldører
Selskapet har, siden de lanserte deres første tråldør i 1998, utviklet tråldører både for bunntråling, pelagisk og semipelagisk tråling. Mørenots tråldører er bedre kjent under navnet Injector
, og har stor standing i markedet.
Et av prosjektene de jobber med er styrbare tråldører. Ved bruk av styrbare tråldører får man en mer presis styring av trålen, noe som igjen har flere positive aspekter med seg. Blant annet forbedret HMS, fangstmengde og energieffektivitet, samt unngå skader på bunnfauna.
Lengre holdbarhet
Snurpenot benyttes i hovedsak til sildeog makrellfiske, og fungerer ved at nettet settes rundt fiskestimen og snurpes sammen i bunnen ved hjelp av snurperinger. Nota trekkes inn ved hjelp av vinsjer og notrull, og fangsten pumpes om bord i fartøyet.
En stor del av den norske ringnotflåten fisker med snurpenøter fra Mørenot. Selskapet er totalleverandør på snurpenøter, og er hele tiden ute etter å gjøre forbedringer og utvikling på redskap og utstyr som produseres. I fjor tok de blant annet i bruk ett nytt og bedre filament til produksjon av notlin til snurpenøtene, som gir enda lengre holdbarhet på nota.
Styrken på not
I praksis gjør det at tråden holder seg smidigere, slik at vanngjennomstrømningen blir bedre, samt at elastisitet og bruddstyrke holder seg lenger på linet.
-Notlinet kjøper vi “in house”, fra en samarbeidspartner i Kina. Den produseres med grundig kvalitetskontroll av våre egne folk, som er til stede ved anlegget der. Notavdelingen har også utvidet og styrket staben med dyktige fagfolk, forteller Silnes
. -Vi har vært heldige med å få tak i dyktige folk, blant annet mange yngre krefter med fagkompetanse, og har bygd opp en stamme som kan not. Det gjør at vi har veldig god kontroll på det som finnes i markedet innen not og snurpenot, forteller han. De er også i ferd med å styrke avdelingen i nord med nybygg både i Båtsfjord og Skjervøy.
-Det er et stort fiskeri i nord, fra sjarkflåten til havgående fartøy, og avdelingene i nord har høy kompetanse på not og trål.
Forbedret HMS
For ett år siden startet de også utviklingen av en egen slippkrok, som skal gjøre arbeidet tryggere og lettere ved snurpenotfiske. Slippkroken gjør at fiskerne ikke trenger lene seg over rekka for å hekte av snurperingene, som sitter i underkant av nota. Når nota dras opp må ringene kobles fra nota. Det har Mørenot klart å løse med en slippkrok. Den vippes av med en merlespiker, som er et verktøy som vanligvis brukes ved spleising av wire.
-Dette er en forbedring av HMS i snurpenot- og ringnotfiske, der den blant annet reduserer klemskader, forklarer Silnes. Slippkroken har vært i bruk på flere båter siden den ble lansert i markedet for to år siden, og har vist at den fungerer slik den skal.
Videreutviklet
Nå har selskapet videreutviklet konseptet. Slippkroken er montert nederst på snurperingen, slik at man slipper mellomleddene. Ideen har de utviklet i samarbeid med fiskere om bord på fartøyet.
-Vi eller fiskerne kommer med ideer, og vi tar de videre og utvikler dem. Vi er spente, og tror det nye konseptet vil være en revolusjon i snurpefisket. Dette har aldri blitt brukt på not før, og skal gjøre det tryggere for fiskere å hekte av ringene. Vi har utarbeidet en prototype, og de første hardware ringene skal prøves i Nordsjøen i år, opplyser han.
Streng kontroll
Foruten trål og not, er selskapet en av markedets ledende leverandører også innen line, teiner, garn og juksa. Alt utstyret er laget av råvarer i egen fabrikk og under streng kvalitetskontroll, noe leder for line-, garn- og teinesegmentet, Alf Rune Ose, poengterer.
-Vi jobber mot kundene for å effektivisere produksjon i de ulike segmentene. Derfor ønsker vi å ha kontroll over egen produksjon og kvaliteten på utstyret vi leverer. Vi har utviklet en egen merkevare som dekker det meste innen kommersielt krabbefi ske, kystlinefi ske og garnfi ske, samt havfi ske med line og krok, sier han.
Eget linesystem
Konvensjonelt fiske med garn og line utgjør en stor del av kystfl åten, og da spesielt i nord. Et av fokusområdene de har er energieffektivisering ved bruk av elektrisk kraft i stedet for hydraulikk i disse fiskeriene. Mørenot jobber derfor hele tiden for å forbedre og effektivisere fisket, og utvikler produktene ut fra erfaringene kundene gir. Ifølge Ose har avdelingene i Skjervøy og Båtsfjord opparbeidet seg stor kompetanse på disse segmentene.
De holder på å utvikle et eget elektrisk linesystem, som skal bidra til å gjøre arbeidet med å sette, egne og hale enklere og sikrere for fiskerne.
-Testingen har gitt gode resultater og vi satser på lansering høsten 2020, sier han. Men en av utfordringene de har møtt i linesegmentet er ferdig egnet line fra Baltikum. Dette er Ose og Mørenot skeptisk til, og mener det har påvirket markedet.
-I det lange løp er ikke dette bærekraftig og bidrar ikke til å løse miljøutfordringene i fiskeflåten.
Nedbrytbare garn
Tapte fiskegarn utgjør et stort miljø- og ressursproblem, og kan spøkelsesfiske i flere år etter at de er gått tapt på sjøen. Det har over tid vært forsket på biologiske garn som lar seg bryte ned etter en periode i sjøen. Nedbrytbare garn skal forhindre spøkelsesfiske, men foreløpig er ikke disse like gode som nylongarn. Mørenot er med i en prosjektgruppe som ser på spissing av redskaper for å redusere miljøavtrykket og samtidig være effektive i fisket.
-Kunden vil ha et produkt som fungerer, og det er absolutt et stort pluss om det er nedbrytbart. Vi er nødt og være med på utviklingen, og fiskerne ønsker å ta hensyn til miljøet og hva som utvikles av redskaper. Vi skal finne løsninger både for fritidsfi ske og kommersiell fiske, sier Ose.
Ny teknologi
Pingere er også en relativt ny teknologi som er tatt i bruk for å lokalisere bruket og tapt fiskeutstyr. PingMe-teknologien er utviklet av Ocean Space Acustics (OSA) og SINTEF, og benyttes på teiner for å lokalisere fiskeutstyret under vann. Mørenot er med i et samarbeid med OSA og SINTEF for å utvikle teknologien videre.
-Teknologien har ulike brukerområder og digitale løsninger, men det er positivt at denne type sensorikk benyttes i fiskeri. Selv om det enda er tidlig må vi være med på bølgen, uansett om det kommer fra oss eller andre aktører.