Bedriften har de siste årene eksportert tørkede tareprodukter til land som Tyskland, Østerrike, England, Sverige og USA. Målet var å øke eksportdelen, og spesielt hadde de satt en strategi for å øke eksporten til USA. Slik ble det ikke. Korona-pandemien ville det annerledes, og planene ble lagt på is.
Endret strategi
-Vi må ut i verden ettersom det norske markedet ikke er stort nok. Og vi har fått mye interesse fra USA, Canada og Japan, der vi markedsføres med tare fra et rent og kaldt arktisk klima. Men da vi mistet 90 % av salget på grunn av korona-situasjonen, måtte vi endre strategi og satse på hjemmemarkedet, forteller de.
Ristet på hodet I 2016 startet de to ivrige gründerne å høste tang i Nappstraumen i Lofoten. Kledd i våtdrakter, og med kniver og kurver i hånden, er de ofte observert i tangbeltet i strandsonen for å høste butare, sukkertare og trøffeltang.
-Det var ikke fritt for at de lokale fiskerne ristet på hodet og var svært skeptisk til hva vi drev med i starten. Nå opplever vi full støtte fra dem og befolkningen her, forteller Tamara og Angelita. Skepsisen har de klart å snu til entusiasme hos fiskerne og lokalbefolkningen på Napp.
Høsting av tare
Etter høsting tørkes taren inne i et eget tørkerom. På grunn av begrenset tørkekapasitet høster de kun rundt 400 kg om gangen. Med rett temperatur og god lufting tørkes den i 15 timer, før den males opp til ferdig krydder eller tilsetning i pasta, sjokolade og såpe.
Hovedsesongen for høsting av butare og sukkertare er fra midten av april til tidlig juni, og i denne perioden høster de om lag fire tonn tare. Andre tare- og tangarter har andre sesonger for høsting, eksempelvis trøffeltang som høstes i perioden september til mai.
Høy standard
De forteller at høstingen kun skjer i rene farvann. Områdene er kartlagte og roteres på slik at de skal sikre tilstrekkelig gjenvekst og reproduksjon.
-Vi har en policy om å ha høy standard i det vi gjør, og er opptatt av å ivareta økosystemet og ha en bærekraftig høsting av algene. Vi tar derfor ikke hele taren, men kutter et stykke over rota slik at den kan reprodusere sporene. På den måten sikrer vi gjenvekst, forteller Tamara.
Sesongene følger artenes vekst og forplantning. De gjør risikoanalyser og registrerer alle data i et eget system eller en såkalt bærekraftig protokoll, som de rapporterer inn til Råfisklaget.
Jobbet hardt
De har vokst opp på hver sin side av kloden, Angelita som fiskedatter i Lofoten og Tamara på New Zealand med en japansk mor som brukte tang og tare i matlagingen. Felles interesse for begge var hav, tang og tare, noe som imidlertid ført dem sammen og til Lofoten.
Nå er de inne i sitt femte år med bedriften Lofoten Seaweed og har jobbet hardt for å gjøre høsting og tørking av tare til et levebrød. Ikke minst har de jobbet hardt for å gjøre tang og tare til en del av kostholdet til nordmenn, blant annet ved å gjøre produktene mest mulig brukervennlig, slik at de enkelt kan benyttes i matlaging.