Åtelle hvor mange fartøyer det er i de enkelte områdene fartøyene fisker er tilnærmet umulig. Ikke alle sender MSSI eller AISsignaler. I hvert fall ikke kontinuerlig. Noen er registrert som fryseskip, men er rigget som akkarpilkere. Andre er fiskefartøyer, men brukes til å distribuere forsyninger fra store cargoskip til fiskeflåten. Om de periodisk fisker eller ikke vites ikke.
Dette er alt uregulert fiskeri, også kalt IUU-fiskeri. Det er ikke etablert noen internasjonal forvaltning av akkarressursene. Kina hevder at de er sin rett til å fiske på uregulerte ressurser i internasjonalt vann.
Det finnes ingen gode kvalitetssikrede tall for den globale fangsten av akkar. Men den anslås å være 3 – 5 millioner tonn. Den registrerte fangsten falt i 2016 med en million tonn til 2.760.000 tonn. Den argentinske fangsten ble halvert dette året. Dette medførte økt fokus på den kinesiske flåten på flere hundre fartøyer, som ligger klistret til 200-milsgrensen.
Siden 2016 har stadig flere kinesiske fartøyer funnet veien til disse farvannene. Fisket foregår uten noen reell form for internasjonal forvaltning eller kontroll. Av verdens akkarfiskerier er bare to mindre fiskerier sertifisert som bærekraftige av Marine Stewardship Council. Det gjelder blant annet ett lite fiskeri som foregår med håndsnøre i Andamansjøen og Malakkastredet. Dette er i tillegg sertifisert av Friend of the Sea.
Skifter fra hav til hav
Den samme kinesiske flåten vil, når akkarsesongen er over utenfor Argentina, seile gjennom Magellanstredet til farvann utenfor Chile. Noen av fartøyene ser ut til å skifte navn i forbindelse med skifte av området de fisker i. Bare en liten andel av de kinesiske fiskefartøyene er registrert med IMO-nummer. IMO-nummeret følger fartøyet gjennom dets totale levetid og gjør det enklere å sikkert identifisere et fartøy.
I august i 2019 forårsaket den kinesiske flåten en internasjonal oppstandelse. 260 akkarpilkere begynte å fiske like utenfor vannet på Galápagosøyene. Flåten ble senere estimert til å bestå av 340 fartøyer. Den kinesiske regjeringen hevdet at flåten opererte lovlig ettersom fisket foregikk i internasjonale farvann.
Det hører med til historien at en del av disse fartøyene en rekke ganger har blitt anklaget for ulovlig fiske.
Pilkerne fisker Humboldtakkar (Dosidicus gigas) i Sørlige Stillehavet og Illex akkar (Illex Argentinus) i Sør- Atlanteren.
Arbeider for å regulere fisket
Ifølge Globefish, en avdeling av FAO, foreslo The Commission of the South Pacific Regional Fisheries Management Organization (SPRFMO) for tre år siden tiltak som skal forbedre forvaltning og bevaring av Humboldt akkar i internasjonalt farvann i det sørlige Stillehavet.
Tiltakene inkluderer krav om å rapportere fangst månedlig, installasjon av elektronisk sporing på alle fartøy, inkludere akkarpilkere, i organisasjonen sitt fartøyregister og øke antallet observatører om bord i flåten. Men SPRFMO har ikke klart å bli enige om noen form for begrensning av fisket som normalt er på 900.000 tonn i året.
Omfattende ulovlig fiske
Ifølge organisasjonen Sustainable Fisheries Partnership er 40 prosent av fangsten i argentinske farvann fisket ulovlig, stort sett utelukkende fisket av kinesiske fartøyer som beveger seg inn i argentinsk farvann om natten.
I japanske farvann fiskes det «japansk flyveakkar». Den migrerer gjennom kinesisk, nordkoreansk, sørkoreansk og japansk farvann. Ifølge Brian Caouette, tidligere avdelingsleder i organisasjonen Ocean Outcomes, registreres det årlig over 5000 fartøyer som ulovlig fisker i japansk farvann. Dette er i første rekke kinesiske og nord-koreanske fartøyer. Fangstene i det japanske fisket er nå mer enn halvert. Mye av skylden legges på det ulovlige fisket.
Beryktet for ulovlig fiske
– Forskere og fiskerispesialister sier at fiskevolumet er så høyt at det kan true akkarbestandene, sier Milko Schvartzman i den argentinske organisasjonen Circle of Environmental Policies til Kystmagasinet.
– Den kinesiske fiskeflåten er godt organisert. Reefere, som tilhører fiskeriselskapene som eier akkarpilkerne, leverer forsyninger til fartøyene, og de bringer mesteparten av fangsten frossen tilbake til Kina, forklarer Schvartzman.
Ifølge Schwartzman er den kinesiske akkarflåten lovlydig når den fisker ved Galapagosøyene. Årsaken er at Ecuador har satt inn patruljefartøy og fly for å beskytte sine farvann. Når flåten beveger seg over til Atlanterhavet for å fiske i internasjonalt farvann mellom Argentina og Falklandsøyene tillater mangelfull bevoktning at de lettere kan komme unna med lovbrudd.
Brukte levende ammunisjon
– De siste fire årene har det vært et stort antall tilfeller hvor kinesiske akkarpilkere har blitt observert i argentinsk farvann. I en av de mange av aksjonene måtte den argentinske kystvakten skyte på skroget til et kinesisk fartøy med skarp ammunisjon. I en rekke tilfeller har kinesiske båter forsøkt å krasje inn i kystvaktfartøyer. Det skjedde senest i fjor. I 2018 gikk fire kinesiske båter samtidig til angrep på et argentinsk kystvaktfartøy.
En flåte kjent som Fu Yuan Yu-flåten er spesielt beryktet. Mest kjent er det kinesiske kjøleskipet Fu Yuan Yu Leng 999, som ble oppbragt i Galápagos marine reservat i 2017 med rundt 300 tonn, for det meste haier og fredede arter, i lasterommet.
Et halvt år etter arrestasjonen suspenderte kinesiske myndigheter alle operasjoner for 78 fjernfiskefartøy eid av Fuzhou Honglong Ocean Aquatic Products. Fartøyene er nå tilbake i fiske, og reeferen støtter for tiden en flåte som fisker i internasjonalt farvann i Det indiske hav.
Få kinesere i nord-atlanteren
Et mindre antall kinesiske fartøy har de siste årene drevet fiske i Nordøst-Atlanteren. I 2017 og 2018 fisket, ifølge ODI, 128 kinesiske fartøyer i den sentrale del av Nord-Atlanteren (FAO område 34) og 36 i Nordøst-Atlanteren (FAO område 27). 72 av båtene pilket akkar, 73 var trålere og 39 var linebåter. På vestsiden av Atlanterhavet, langs kysten til USA og Canada ble det bare registrert fire båter om pilket akkar og en tråler.
I norske farvann fiskes akkarslaget (Todarodes sagittatus). Noen år blir det tatt tusener av tonn, andre år noen titalls tonn. En årsak er migrasjonsmønsteret, et annen at akkar bare lever ett år. Bestandene varierer derfor voldsom. Sannsynligvis ville interessen for Nord-Atlanteren vært større om akkaren hadde større verdi som mat.
Spanske selskaper har tidligere forsøkt å utvikle metoder for å fjerne hinnene på akkartuben ved hjelp av enzymer. De har ikke hatt særlig stort hell. Vår akkar er derfor mest interessant som agn, ikke menneskeføde.