Island har blant annet 70 meter lange Árni Friðriksson, bygget i 2000, og er i gang med anbudsrunder i forbindelse med bygging av et nytt forskningsskip. Norske G. O. Sars er 75 meter, bygget i 2003, og er ett av flere norske forskningsskip som disponeres av ulike forskningsmiljøer i Norge. Sverige har nesten splitter nye 69 meter lange Svea.
Flott, men sliten gammel dame
Danmark har måttet klare seg med Dana, et flott skip med lengde på 78 meter. Men dette er samtidig en gammel dame som står over for40-års klas-sing i 2022, og i realiteten er på vei til å måtte fases ut. Siden Dana ble bygget har det også skjedd en stor utvikling i design av skrog og fremdriftsteknologi.
Det nye danske forskningsskipet, som etter planen skal leveres i 2025 forventes å få en prislapp på 320 millioner danske kroner (447 millioner norske kroner). Skipet blir finansiert med 100 millioner fra DTU og 170 millioner fra den danske stat. «A.P. Møller og Hustru Chastine Mc-Kinney Møllers Fond til Almene Formaal» har nylig donert 50 millioner til prosjektet, hvilket betyr at skipet er finansiert, forutsatt at det ikke kommer uforutsette kostnader.
– Når det nye forskningsskipet er klart, vil Dana etter 40 år bli faset ut. Med et nytt skip bygget for mange ulike former for havforskning, får danske havforskningsmiljøer en moderne forskningsstruktur i verdensklasse. Skipet får en global og arktisk operasjonsradius som skal støtte forskning innen oseanografi , maringeologi, fiskeri, klima, og det vil gi en økt forståelse av havene, opplyser rektor Amders Bjarklev ved DTU.
Grønn fremdrift
A.P. Møller Fondets bevilgning kommer med en ambisjon om at forskningsskipet skal kunne drives med grønn fremdriftsteknologi. Dette følger opp fondets tidligere donasjoner til Mærsk Mc-Kinney Møller Center for Zero Carbon Shipping. Skipet bygges til finsk-svensk isklasse 1A. Det betyr at skroget forsterkes, slik at fartøyet kan seile i farvann med is på opp til en meter tykkelse. Skipet vil være godkjent i forhold til de nye polarkoderegler IMO isklasse B IACS PC6. Det vil derfor også bli betydningsfullt for forskningssamarbeidet mellom Danmark, Grønland og Færøyene.
Det nye forskningsskipet vil bygges med plass til et mannskap på 14 personer og 20 forskere. Skroget skal bygges slik at skipet avgir svært lite undervannsstøy. Det skal også utstyres med en rekke sensorer montert på skroget, samt en senkekjøl som gjør at sensorer kan senkes ned under luftboblene som dannes langs skroget.
