Årlige bestandsmålinger, samt en grundig kvalitetsvurdering hvert 5. år, gjør at villaksen i Norge er en art det følges nøye med på. I motsetning til andre rapporter om andre arter får rapportene fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning umiddelbare konsekvenser og tiltak.
– Laksen får mer oppmerksomhet fordi den er økonomisk viktig. Nettopp fordi det er en av artene som har stor økonomisk, sosial og politisk betydning er villaksen også en av de best forvaltede artene i Norge. Få andre arter blir fulgt opp årlig, med umiddelbare tiltak som konsekvens, sier Asbjørn Vøllestad ved Institutt for biovitenskap til Titan.uio.no. Han er en av forskerne som deltar i rådet.
Til tross for dette kan rapporten som ble lansert 23. november 2021 konstatere at det står dårlig til med villaksen.
Hvor dårlig har nettopp blitt annonsert da rødlisten ble offentliggjort. Villaksen er inne på listen. Rapporten fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har avslørt at bare én av fem laksebestander var i god eller svært god tilstand, mens over en tredel av bestandene var i dårlig eller svært dårlig tilstand.
Les også: Rødlista: Hva skjer når en art er utrydningstruet?
Vi vet hva som truer villaksen
Det er ingen nyhet at rømt oppdrettslaks, lakselus, og utbygging av vassdragene er en trussel for villaksen. En relativt ny trussel for villaksen er pukkellaksen som konkurrerer med villaksen om de samme ressursene. Samlet sett har alle utfordringene villaksen møter gjort at bestanden som kommer tilbake for å gyte er mer enn halvert siden begynnelsen av 1980-tallet. Dette til tross for tiltak for å bevare arten.
– Det er de menneskeskapte påvirkningene i vassdragene og langs kysten vi kan gjøre noe med, sier vitenskapsrådets leder Torbjørn Forseth i en pressemelding, men dessverre ser det ikke ut til at tiltakene er gode nok til at situasjonen for laksen blir bedre i de hardt rammede områdene.
Vi trenger flere tiltak
Som en av få arter har laksens status i Norge gjort at Vitenskapelig råd for lakseforvaltnings rapporter blir fulgt opp med tiltak. Så langt har tiltakene handlet om å gjøre det vanskeligere for oppdrettslaks å rømme, forsøkt sikring mot lakselus, og nøye regulering av fiskekvoter.
– Kvalitetsnormen som vi vurderer for hver elv blir fulgt opp, forklarer professor Asbjørn Vøllestad ved Institutt for biovitenskap. Havner laksen i en «rød sone» er det et signal til forvaltningen om å lage en forvaltningsplan for å bedre forholdene for laksen. Om man får det til er en annen sak, men de får i alle fall marsjordre om å lage en plan.
I en pressemelding skriver Vitenskapelig råd for lakseforvaltning at det er nødvendig med flere tiltak.
– Det gjøres fortsatt nye inngrep i vassdragene, og det er mye mer vi kan gjøre for å bøte på gamle inngrep, sier Helge Skoglund, medlem i vitenskapsrådet.
I tillegg skriver forskerne at det trengs nasjonale og internasjonale tiltak mot pukkellaks.
Fiskekvotene går ned
Et av tiltakene som regulerer laksebestanden er fiskekvotene. Det er satt et konkret mål på hvor mange gytende laks det skal være i en elv hvert år. Når laksebestanden generelt går ned er konsekvensen at fiskekvoten blir mindre.
I Tanavassdraget er overbeskatning eneste kjente påvirkning på villaksen, og i 2021 ble fisket stengt i hele vassdraget og nærliggende sjøområder.