HERAS er en internasjonal akustisk kartlegging av sild og brisling der Norge dekker den nordøstlige delen av Nordsjøen, NORACU er et norsk survey som kartlegger sei i Nordsjøen, og IBTS Q3 et internasjonalt bunntrålsurvey i Nordsjøen. IBTS-hal skal det tas ett av i hvert ICES-rektangel (0,5ox1o), og Norge dekker den nordøstlige delen. Vi har også en del ekstraoppgaver som å samle rødspette og hyse til NIFES, samle fisk til undervisningsformål, ta genetikk av makrell med rennende gonader og samle blekksprut av typen Sepiolidae til NCB Naturalis i Nederland, som kartlegger utbredelsen til de ulike artene av Sepiolidae.
Etter å ha bunkret på ettermiddagen 25. juni, ble ekkoloddene kalibrert på Sandviksflaket i Bergen i storfint selskap. Nærmere midnatt satte “Johan Hjort” kursen mot Egersundbanken. Her ble to bunntråler og en pelagisk trål kalibrert med åpen trålpose. I en trålkalibrering sjekkes det om trålene har den spredning og trålåpning som den skal, og at alle trålsensorene fungerer. Alt fungerte som det skulle, og vi var dermed klare for å starte opp selve surveyene (utvalgsundersøkelser basert på stikkprøver).
Om morgenen den 27. juni startet vi på det første akustiske transektet i posisjon 56.66oN 6oE. Vi jobber oss nordover med transekter i øst–vest og vest–øst-retning, og IBTS-halene plukkes opp underveis. Til nå har vi fullført sju akustiske transekt, 18 pelagiske hal og dekket 14 ruter med IBTS-hal.
Vi har fått sild i alle overflatehalene, og her i sør har den stort sett vært liten og umoden (1-wr). I de siste halene har det også vært større sild. På ekkoloddet ser vi stort sett sild i overflaten. I overflatehalene får vi også makrell, rognkjeks, knurr og brennmanet.
IBTS-surveyet i 3. kvartal skal gi rekrutteringsindekser for mange nordsjøbestander. De andre landene gjennomfører sin del i august–september, da det forventes at årets yngel har bunnslått på denne tiden. Vårt survey gjennomføres i juni–juli, noe som kan være for tidlig til at alle målartene har bunnslått. Ekkoloddet viste små stimer midt i vannsøylen, men stimene så svakere ut enn det sildestimer vanligvis gjør. Et trålhal på stimene ga fangst av 0-gruppe hyse og -hvitting samt stor hvitting. Dette indikerer at disse artene ennå ikke har bunnslått fullstendig, og at den tidlige gjennomføringen av den norske delen av IBTS Q3-surveyet kan ha en negativ effekt på rekrutteringsindeksene for disse artene. Vi har også hatt hal der maskene i bunntrålhalen er kledd med 0-gruppe øyepål, noe som kan indikere at en del går gjennom maskene.
Ekkogram. Venstre: Den største sildestimen vi har observert til nå. Høyre: Da vi trålte i laget med røde prikker litt over bunn, fikk vi 0-gruppe hyse og hvitting samt noen få store hvittinger.
IBTS-undersøkelsene ble opprinnelig startet for å kartlegge sild og brisling, men har senere blitt utvidet til å omfatte flere viktige bunnfiskarter (som torsk, hyse, hvitting, sei og øyepål). I de senere år har data på all fangst av fisk, hai, skate og Cephalopod-arter, samt flere kommersielle krepsdyr blitt samlet inn.
Typisk IBTS-trålhal fra den sørlige delen av Nordsjøen, der flatfisk (lomre, rødspette, sandflyndre og gapeflyndre) dominerer fangsten. Vi ser også hyse, hvitting, makrell og trollkrabbe. Fangstene fra den nordlige delen av toktet er annerledes på grunn av ulikt habitat. I sør dominerer grunne sand-/leirebanker, mens dypere vann med steinete bunn dominerer i nord.
Flere land, deriblant Norge, identifiserer alle bentosarter som fanges i bunntrålen; disse dataene kan ikke brukes kvantitativt, men gir et grovt estimat på om en art er til stede eller ikke. Det foregår en diskusjon på om en kan bruke IBTS-nordsjøtoktene som økosystemtokt, ved å inkludere bruk av flere redskaper for å ta prøver av alle deler av økosystemet.
I går blåste det godt på havet, med opptil 35 knop i kastene. Tidligere i toktet har vi vært heldige og hatt veldig godt vær – og det har vi heldigvis fått tilbake i dag, 3. juli!
The post Sild i alle overflatehal appeared first on Kystmagasinet.