Mens oljeindustri, flyselskaper og mange andre industrigrupper har kommunikasjonsdirektører, informasjonssjefer og pr-ansvarlige med primær oppgave å drive formidling av kunnskap mot flere enn egne ansatte, driver norsk oppdrettsnæring stort sett med det motsatte. En ting er å svikte, en annen ting er å spenne krokfot. Det er ikke noe annet Lerøy gjør når de med brask og bram markedsfører laks som de garanterer som fri for antibiotika.
Er det slik å forstå at laksen de har solgt tidligere ikke kunne garanteres å være fri for antibiotika? Eller er det slik at det bare er dette lakseproduktet som kan garanteres fritt for antibiotika? Etter mange år med spede forsøk på å få norske forbrukere til å forstå at det brukes svært lite antibiotika i norsk lakseoppdrett, så det ut som om årene med ekstrem bruk i av antibiotika i næringens barndom, var blitt glemt av de fleste forbrukere. Bare de mest ihuga lakseoppdrettsmotstanderne prøvde å holde liv i myten.
Nå kan Oddekalv og andre rabulister bare stille et retorisk spørsmål om de skal svekke næringens troverdighet. – Antibiotika? Det er bare ett lakseprodukt som garanterer at det er fritt for antibiotika!
Det er trist at et selskap, som i fjor hadde et overskudd før skatt på 1,2 milliarder kroner, tydeligvis ikke har ansatte med kunnskap om kommunikasjon. De har tydeligvis ansatte som sammen med reklamebyråer klarer å få til et reklamebudskap. Men det er nødvendigvis ikke god reklame å bruke dårlig skjulte, falske beskyldninger for å sette konkurrenter i gapestokken. Det er en uredelig strategi som kan bli en ubehagelig boomerang.
Marine Harvest har, som en sjelden svale, flere ansatte med kommunikasjon internt og eksternt som arbeidsoppgave. Det er på tide at Lerøy og mange andre får det samme. Det hjelper lite å fordele ansvar for kommunikasjon til enkelte ansatte hver gang det er en krise, med eget forbrukermagasin som deles ut i dagligvarehandelen, hvis det skal fremme budskapet; – Det er vår laks som ikke er full av antibiotika. Det hjelper lite. Det må være noen som har et overordnet ansvar og som har pondus til å fortelle markedsansvarlige at budskapet de går ut med er feil.
Kanskje var det nye reklamebudskapet en overreaksjon etter at selskapet mistet mengder med antatt eller påstått syk ørret i Osterfjorden ved Bergen vinter. Den krisen ble også behandlet på en måte som i beste fall kan kalles amatørmessig.
Nå er ikke Lerøy alene om å svikte på noe så viktig som samfunnskommunikasjon. Sjømat Norge, næringens egen organisasjon, har en kommunikasjonsdirektør, en informasjonssjef og en informasjonsrådgiver. De gjør nok så godt de kan med de ressurser som stilles til rådighet. Antall konferanser og møter hvor de skal opplyse egen næring, samt tilfeller hvor de skal drive brannslukning når Oddekalv, elveeiere og andre overøser næringen med usannheter, begrenser deres tid til å bearbeide opinionen.
Vi lever en tid hvor selv de såkalte seriøse avisene har latt tabloidisering bli viktigere enn objektiv journalistikk. Det er ikke alltid fakta er like viktig som feite titler. Men nå kan de i hvert fall fastslå at Lerøys Gladlaks ikke hjelper mot lungebetennelse. Da må en velge annen laks.
The post Glefs: Gladlaks hjelper ikke mot lungebetennelse appeared first on Kystmagasinet.