Moderne elektronisk kommunikasjon gjør at fartøyer kan spores. Det nytter ikke å påstå at fisk er tatt et annet sted enn der hvor den virkelig er fisket, eller til annet tidspunkt. Når Kystvakten skal overvåke fiskeriene, vet de nøyaktig hvor fartøyene er.
Dette er elektroniske løsninger som gjør det enkelt for fiskerne å dokumentere at de fisker der det er lov og bærekraftig. Denne dokumentasjonen er det ikke bare myndigheter som har interesse av, men også forbrukerorganisasjoner, miljøorganisasjoner, fiskekjøpere/importører og organisasjoner som MSC og Friends of the Sea.
Samtidig stilles det stadig større krav til fiskerne sin kunnskap. Det er i dag større krav til en fisker sin datakompetanse enn byråkratenes, som lager forskriftene om hvilket ansvar som påligger fiskerne. Mens en fisker er ansvarlig for sine feil og kan ilegges bøter og i verste fall det som verre er, kan en byråkrat i verste fall få kritikk for sine feil.
Mangelfull rapportering
Oppstår det problemer med sonar, ekkolodd, radar, radio og mye annet, så blir feilen reparert av personell med kompetanse til dette straks fartøyet kommer til havn. Det finnes også problemer som kan oppstå, hvor myndighetene forventer at en fisker skal ha datakompetanse langt ut over det som forventes av folk flest.
I januar gjennomførte Fiskeridirektoratet en inspeksjon om bord i fartøyet «Havbrått I» ved kai på Andenes. Ifølge direktoratet avdekket kontrollen mangelfull rapportering i fartøyets elektroniske rapporteringssystem (ERS).
Kontrollen avdekket at det ikke var sendt meldinger i fartøyets ERS i perioden 09.01.15 – 20.01.2015. Inspektørene kontaktet derfor skipper Rune Paulsen og informerte om forholdet.
Paulsen fortalte at han hadde meldt inn til FMC slik som han alltid hadde gjort, og kunne ikke forstå hva som har skjedd. Paulsen tok omgående kontakt med leverandøren av ERS-systemet, Dualog AS. Kort tid etter at inspektørene hadde snakket med skipper kom meldingene inn i ERS, og alt så ut til å være i orden.
Det krever ikke mer enn en fungerende kulepenn og en skrivekyndig fisker for å fylle ut en tradisjonell fangstdagbok.
Problemer med brannmur
I ettertid viste det seg at brannmuren i antivirusprogrammet AVG hadde blokkert meldingene fra fartøyet. I følge Dualog AS så det ut til at programmet var satt opp i en «smartmodus», der programmet selv bestemmer hva som skal blokkeres av trafikk. Dermed ble meldingene blokkert og ikke sendt.
Paulsen sitt lovbrudd var at han hadde trykket på «Send», og alt så ut til å fungere. Noe det dessverre ikke gjorde. Filene ble lagret på datamaskinen uten at han mottok noe varsel. Hvor mange fiskere trykker ikke på send eller OK, og tror at alt er i orden?
Direktoratets vurdering
I et varsel til Paulsen om ileggelse av overtredelsesgebyr, skriver direktoratet: Fartøyet «Havbrått I» har største lengde på 20,99 meter og er omfattet av reglene om elektronisk rapportering, jf. ERS-forskriften §§ 2 og 10. Forskrift om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy § 4 setter krav til elektroniske rapporteringssystemer og sending av meldinger. Det følger her av § 4.1.ledd at:
”Norske fiske- og fangstfartøy skal sende meldinger angitt i denne forskrift elektronisk til Fiskeridirektoratet. Det skal kun benyttes rapporteringssystem som til enhver tid oppfyller Fiskeridirektoratets gjeldende krav til generering, autentisering og sikring av elektroniske meldinger og som er bekreftet tillatt av Fiskeridirektoratet. Til enhver tid skal det benyttes kommunikasjonsutstyr som har dekning i de områdene fisket utøves i. Ansvarshavende om bord på fartøy skal forvisse seg om at rapporteringssystem installert om bord fungerer tilfredsstillende…”
Moderne fartøyer er tungt utstyrt med ulike kommunikasjonssystemer. Svikter noe kan en fisker ende opp med bot om han ikke oppdager en skjult feil.
Feil med brannmur bekreftet
Til direktoratet forklarte Paulsen problemet slik: «Under fiske 22.01.2015 med fartøyet «Havbrått 1» ble jeg oppringt av fiskeridirektoratet angående rapportering i fangstdagbok. Det var ikke rapportert inn eller registrert fangst fra fartøyet siden 09.01.2015. Jeg tok kontakt med FMC og Efangst, da jeg ikke har vært klar over feilen. Efangst oppdaterte programmet og fikk Efangst til å virke. Alt av rapportering ble da øyeblikkelig sendt og alle data fra fangsting tilsendt.
Efangst måtte oppdateres og det ble også registrert at det var oppstått feil med brannmur på PC. Ny programvare vil i ettertid gjøre skipper klar over om meldinger blir rett sendt, er det blitt meg forklart i dag. Beklager feilen med Efangst, da jeg ikke var klar over denne feil».
Direktoratet tolker regelverket svært strengt. Spørsmålet som sikkert mange fiskere stiller er om det er rettferdig at de skal gjøres ansvarlige for tekniske feil en fisker sjelden har kompetanse til å ordne. Direktoratet henviser til ERS- forskriften § 4, første ledd at hvor det fremgår;
Ansvarshavende om bord på fartøy skal forvisse seg om at rapporteringssystem installert om bord fungerer tilfredsstillende…”
Høyesterett har senest i dom inntatt i Rt. 2014-996 påpekt viktigheten av å rapportere og sende meldinger i henhold til lovverket. Dette er begrunnet i kontrollhensynet, hvor myndighetene skal kunne føre løpende kontroll av ressursuttaket.
Høyesterett har gjentatte ganger presisert at korrekt føring av fangstdagbok er et av de viktigste verktøyene for at forvaltningen skal kunne gjennomføre kontroll med næringen, og at det påligger et strengt aktsomhetskrav med hensyn til korrekt rapportering. Det er skippers ansvar å utarbeide rutiner som sikrer forskriftsmessig rapportering.
Elektronikk med avansert programvare
Paulsen har vært registrert som fisker siden 1993. Rapporteringskrav i ERS-forskriften har vært gjeldende siden 2011. Vi forutsetter at Paulsen som en erfaren skipper er kjent med fiskerilovgivningen, herunder regler for elektronisk rapportering av fangst- og aktivitetsdata.
-Med bakgrunn i det ovenfor nevnte mener vi at Paulsen med klar sannsynlighetsovervekt har opptrådt uaktsomt. Det subjektive vilkår for å kunne ilegge overtredelsesgebyr er oppfylt, skriver direktoratet som ikke bare pålegger fiskere å opptre med aktsomhet, men indirekte også forlanger at disse skal være i stand til å oppdage og korrigere programvarefeil. Svært mye av det elektroniske utstyret om bord på en fiskebåt har avansert programvare. Når problemer oppstår og blir oppdaget, blir leverandører og spesialister kontaktet slik at de kan ordne dette.
Hvor alvorlig er overtredelsen
Direktoratet konkluderer med at Paulsen opptrådte uaktsomt, og det hjelper lite at han ikke på noen måte dro fordeler av situasjonen:
– Korrekt føring av rapportering i ERS er et av de viktigste verktøyene for at forvaltningen skal kunne gjennomføre kontroll med næringen, og det påligger aktørene et strengt aktsomhetskrav for korrekt rapportering av fiskeri- og fangstdata. Fiskeridirektoratet region Sør ser derfor alvorlig på slike overtredelser.
Fiskeridirektoratet region Sør kunne ikke se at skipper har hatt noen fortjeneste eller potensiell fortjeneste i dette tilfellet. Havbrått I er tildelt en kvote på 343,36 tonn torsk i 2015. Fartøyet hadde på kontrolltidspunktet fisket 28 586 kg torsk. Kvotesituasjonen var dermed romslig.
Region Sør hadde i september 2014 ilagt overtredelsesgebyr til skipper Paulsen på kr. 10 000,- for manglende DEP-melding og DCA-melding. Dette bruddet av samme type, knyttet til rapporteringspliktene, vil bli vektlagt i skjerpende retning ved utmåling. Fiskeridirektoratet region Sør er av den oppfatning at skipper har opptrådt uaktsomt i dette tilfellet.
På bakgrunn av tidligere lignende saker, vurderes overtredelsesgebyret til kr. 10. 000, men med bakgrunn i ovennevnte historikk satte Fiskeridirektoratet region Sør størrelsen på overtredelsesgebyr til kr.12 000.
Det er ulike krav til ulike fartøystørrelser. Det er andre regler for når Direktoratet anser en melding for sendt fra en båt under femten meter, enn for en større båt.
Når er en melding sendt?
Paulsen henvendte seg til Norges Fiskarlag for juridisk hjelp. Fiskarlagets advokat Ståle Hellesø reiser, i sine merknader til Fiskeridirektoratets konklusjoner og varsel om overtredelsesgebyr, en problemstilling som er interessant i flere sammenhenger hvor et fiskefartøy rapporterer elektronisk. I et tilsvar til direktoratet skriver han:
– Det bestrides at Rune Paulsen objektivt har overtrådt de nevnte bestemmelser. Det bestrides subsidiert at han kan bebreides for overtredelsene. Atter subsidiært anføres at det i denne saken verken er nødvendig eller hensiktsmessig å ilegge gebyr for overtredelsene idet en advarsel burde være tilstrekkelig for å sikre etterlevelse av regelverket. Endelig anføres det at gebyrets størrelse er satt for høyt og fremstår urimelig og følgelig må settes betydelig ned, skriver Hellesø, som begrunner dette slik:
– Det fremgår av sakens faktum at skipper Paulsen mente han hadde sendt de pålagte meldingene. Det er i ettertid klarlagt at Paulsen hadde lagt inn alle meldingene i Efangst, som er det rapporteringssystemet fartøyet benytter til sending av meldinger. Dette systemet er anerkjent og oppfyller Fiskeridirektoratets krav til generering, autentisering og sikring av elektroniske meldinger og er godkjent av Fiskeridirektoratet. Det er videre i ettertid klarlagt at brannmuren i antivirusprogrammet hadde blokkert trafikken – altså meldingene – slik at de meldingene som var lagt inn i rapporteringssystemet ikke hadde blitt videreformidlet til Fiskeridirektoratet.
– Det rettslige spørsmålet er da, ifølge Fiskarlagets advokat, hva som ligger i forskriftens begrep å «sende»? Er meldingen sendt når den er lagt inn i det godkjente rapporteringssystemet og skipper har trykket på knappen i systemet som heter: «Send fangstmelding til Direktorat». Eller er meldingen først sendt når meldingen er videreformidlet fra systemet? Advokatens vurdering er at meldingene er sendt når skipper har trykket på send knappen i systemet. Man kan trekke analogien til en som postlegger et brev i en postkasse. Brevet er da sendt fra avsender. Dette selv om brevet av en eller annen grunn ikke kom fram, f.eks. fordi postkassen ikke ble tømt eller postmannen «rotet» bort brevet etter å ha tømt postkassen.
– For fartøy under 15-meter er det i forskriften § 11 tatt inn en bestemmelse om at meldinger sendt i et tidsrom hvor det ikke er dekning, anses den for å være mottatt av direktoratet når den er registrert og lagret riktig. En naturlig forståelse av bestemmelsen er at i slike situasjoner betraktes meldingene for å være sendt, skriver Hellesø som legger til;
– Det bestrides at skipper har brutt forskriftens § 4 om at skipper «skal forvisse seg» om at rapporteringssystemet installert om bord fungerer tilfredsstillende når det lyste og viste grønt, altså at status på meldingene var at returmelding var mottatt og at alt var ok.
– Det bestrides at Rune Paulsen kunne bebreides for at meldingene ble blokkert og for at han ikke var klar over dette. En er uenig med direktoratets syn at Paulsen var uaktsom fordi han ikke sjekket om det kom returmeldinger fra FMC. Det vises her til at det systemet som var installert i fartøyet var godkjent av Fiskeridirektoratet. Systemet har i fangstdagbokvinduet en meldingsstatus som er et «trafikklys». Når det lyser grønt betyr det at returmelding er mottatt og at alt er OK. Det anføres at når meldingsstatusen viste grønt på alle meldingene, var ikke Paulsen å bebreide.
Når dette skrives (nov/des 15) er saken ikke endelig avgjort i direktoratet. Om direktoratet vil akseptere at de elektroniske løsninger og programvare de har godkjent har svakheter, eller om ansvaret for å oppdage disse svakhetene skal ligge på fiskeren gjenstår å se.
The post Elektronikk til besvær appeared first on Kystmagasinet.