Dette er et fullintegrert selskap med anlegg for stamfisk på Midsund og matfisk på Averøy på Nord-Vestlandet, og anlegg for produksjon av yngel på Askøy rett vest av Bergen.
Det er i dag totalt fem oppdrettere av Atlantisk Kveite (Hippoglossus hippoglossus) i verden, en i Canada, en i Skottland og tre i Norge. Nordic Seafarms er en av de ledende på dette området. Selskapet så dagens lys allerede i 1995, og veien frem mot dagens langt lysere situasjon har vært lang og kronglete. Problemene har vært mange med alt fra vanskeligheter med rognkvalitet og ernæring, overlevelse av yngel for ikke å snakke om mangel på kapital. Utviklingen av en ny oppdrettsart har vært komplisert, tidkrevende og kostnadskrevende, og det ligger mye forskning bak dagens realiteter.
Administrerende direktør Inge Midtbø (sittende) og salgsdirektør Dag Apold Otterlei. De utgjør hele administrasjonen i Nordic Seafarms AS.
Positiv utvikling
Nå er situasjonen og utsiktene langt bedre, i følge administrerende direktør Inge Midtbø. Han slår fast at det har skjedd mer av positiv utvikling de siste fem årene enn de 15 første i selskapets historie. Allerede i 2012 fjor nådde Nordic Seafarms produksjonsmålet av yngel, som var på 500.000 individer. Dette gir selskapet mulighet til en årsproduksjon på ca. 2.000 tonn kveite på litt sikt. De må ha rundt 1.000 tonn for å gå i balanse. Produksjonen av matfisk var i fjor var på 500 tonn, mens den i år vil komme opp i rundt 700. Basert på fjorårets og årets yngelproduksjon regner de med og nå en årsproduksjon på mer enn 1.000 tonn i 2016.
Av de fem gjenværende matfiskprodusentene av kveite i verden, står de to norske selskapene, Nordic Seafarms og Marine Harvest, for nesten all matfiskproduksjon av kveite. Frem til 2010 var den største yngelprodusenten av kveite hjemmehørende på Island, og Nordic Seafarms fikk det meste av yngelen derfra. Men så gikk det islandske selskapet konkurs hvorpå bergensselskapet kjøpte rognanlegget til Fjord Halibut på Midsund, også det etter konkurs der. NOSE flyttet sin produksjon av rogn fra Askøy til Midsund. Fra 2011/2012 var de selvforsynt med rogn, og tidligere problemer med startfôring og overlevelse på yngel var historie, takket være dyktige medarbeidere og bevisst satsning på god vannkvalitet og god rogn. Det er helt essensielt å ha topp kvalitet på alle stadier i produksjonen, slår Midtbø fast.
Kveiten graver seg ofte ned i sanden på havbunnen. Foto: Ut i naturen.
Bruker all rogn selv
-Vi bruker i dag all rogn vi produserer selv, rundt 250 liter årlig, og vi har tre klekkinger i året. Lysstyrt stamfisk gjør dette mulig. Vi har ingen planer om å øke produksjonen av rogn, fordi vi mener at det er viktigere heller å satse på kvalitetsforbedring og avl fremfor å øke produksjonen for videresalg, sier Inge Midtbø.
Han regner med at de når en årsproduksjon på 2.000 tonn matfisk i 201. Når de dette målet har kveiteoppdrett endelig blitt en god business. Og dette er et realistisk estimat, basert på eksisterende og historisk produksjon av yngel, slår direktøren fast. Det kan legges til at Nordic Seafarms er et strukturert og effektivt selskap med bare to ansatte i administrasjonen, Inge Midtbø og salgsdirektør Dag Apold Otterlei. Resten er engasjert i selve produksjonen, ved anleggene for stamfisk, yngel og matfisk.
Atlantisk Kveite. Foto: Per Alfsen, Eksportutvalget for fisk
Ettertraktet matfisk
Kveite er en ettertraktet og velsmakende matfisk. I all hovedsak finnes markedene i dag på den nordlige delen av jordkloden. Halvparten av matfisken som produseres av Nordic Seafarms går til innenlandsmarkedet i Norge. Resten eksporteres i hovedsak til England og USA. Når det gjelder sistnevnte marked foregår det meste av salget i vinterhalvåret når det er stillstand i fisket etter vill kveite. Sør-Europa er til dags dato ikke noe betydelig marked for denne arten. Der er den relativt ukjent som matfisk. Men den norske oppdretteren selger jevnt og trutt mindre kvantum til Asia, blant annet til Hong Kong.
All fisk som produseres ved anlegget på Averøy blir sløyd, pakket i is med hode og solgt fersk. Det som går til eksport blir sendt med fly, og den norske kveiten er for eksempel å finne i fiskebutikken i Boston dagen etter at den er slaktet på Averøy i Norge. Da er det snakk om blodfersk vare. Årsaken til at man beholder hodet på ved sløying av fisken, er at man da enkelt skiller oppdrettet kveite fra den villfangete. Sistnevnte blir alltid levert sløyd og hodekappet.
Positiv prisutvikling
Prisutviklingen på kveite har vært meget positiv de siste årene, kan salgsdirektør Dag Apold Otterlei fortelle. Bergensselskapet har stort sett bare grossister å forholde seg til, og det mye av fisken brukes i sushiindustrien. 70 prosent går videre fra grossist til hotell, restaurant og catering, og noe går til dagligvarebransjen. Snittprisen levert til grossist har ligget på over 100 kroner per kilo den siste tiden, noe Otterlei mener er en akseptabel pris.
Fire år fra egg til matfisk
Datterselskapet til Nordic Seafarms, Nordic Halibut i Midsund, har lang erfaring med avl av kveite. Det er ved dette anlegget stamfisken holder hus og hvor rognen blir produsert. Under en gyteperiode kan kveiten gyte egg som tilsvarer 40 prosent av kroppsvekten. Avhengig av vekten på fisken kan det være snakk om fra en halv million til en million egg.
Egg fra stamfisk på Midsund. Foto: Ut i naturen.
Det kan nevnes at hunnkveiten kan nå en størrelse på rundt 300 kilo mens hannfisken sjelden blir mer enn 50 kilo. Rognen fra anlegget på Midsund transporteres med fly til anlegget på Askøy, hvor den videre veksten foregår i siloer og kar på land. Etter at selve klekkingen, larvemodnings- og startfôringsfasen på til sammen rundt 140 dager er unnagjort skal voksende yngelen tilvennes tørrfôr. Etter noen måneder når yngelen en snittvekt på rundt 5-12 gram. Den blir da transportert med bil fra Askøy til Averøy hvor neste oppvekstperiode skjer i store kar på land. Etter ytterligere ett år settes kveiteyngelen ut i merder i sjø.
I Eide kommune vil de etter vært ha tre oppdrettslokaliteter, hvor to er i drift til en hver tid mens en tredje ligger brakk, dette for å følge de generelle rutinene i Norge med hensyn til miljøet. Selv matfiskproduksjonen i merd minner mye om oppdrett av laks og ørret. Men nøtene i de store plastringene har hyller i forskjellige dybder slik at kveiten har et sted å hvile. Dette er som kjent en bunnfisk som oppholder seg store deler av livet på havbunnen.
Nordic Seafarms har rundt 70.000 fisk i hver not, som det er 12 av på hver lokalitet. Fisken går rundt to og et halvt år i sjø før den er slakteklar med en snittvekt på rundt seks kilo. Fra klekking av egg til slakting av matfisk går det tre til fire år. Selskapet leier slaktekapasitet hos Pure Norwegian Seafood på Averøy. Kveiten må slaktes for hånd, fordi det ikke finnes maskiner i dag som er tilpasset denne flatfisken.
The post Forventet oppsving for kveiteoppdrett appeared first on Kystmagasinet.