Andre har oppdaget at om mulighetene til god inntjening ikke er stor, kan en liten momsfri båt være bra i seg selv. Haler en opp 500 kilo fisk i løpet av året, får en ikke bare momsfri båt, men betalt også.
Skulle det bli en tid uten fiske, så forsvinner fiskerinummeret, men futen er neppe på døra for å kreve inn momsen en slapp å betale. En Øien 620 er flott båt både til kommersielt fiske og som landstedsbåt. Bruker en arbeidstaker firmabilen til privat kjøring blir han skattemessig kjølhalt. Brukes fiskebåten som fritidsbåt, får du fradrag for drivstoff, vedlikehold og forsikring. Helt lovlig blir det om en henger harpa bak båten. Svart hav kan ingen hjelpe for, og det er som kjent «von i hangande snøre» og fradrag for utgifter til drivstoff.
I senere tid har lakselusa gitt mange en drøm om å tjene raske penger på rusefiske etter leppefisk. Bergnebb, berggylt og andre leppefiskslag går nærmest i dvale om vinteren. Derfor er fisket perfekt for de som synes havet er best når sommerbrisen kjøler på solrike dager. Ruser trengs ikke å røktes oftere enn nødvendig. Har en leveringsavtale til en oppdretter er en nærmest sikret å fiske for de 50.000 kronene som kreves for å få beholde fiskerimerke på båten. 5000 – 6000 små leppefisk havner raskt i rusene.
Et hvert Klondiye har en slutt. Når den første, andre og tredje tjener gode penger, strømmer det på med andre som gjerne vil ha sin bit av rikdommen. De siste årene har listen over søknader fra vordende leppefiskfiskere, om å få fiskerinummer på små åpne båter, vært lang. Nå roper forskerne et varsko. Leppefisken er stedegen. Lokale stammer fiskes ned, så vesle Per skal være glad for støvelen. For det finnes snart ingen bergnebb som stikker av med agnet. De er alle losjert i oppdrettsanlegg.
Samtidig meldes det om oppdrett av rensefisk i oppdrettsanlegg. Oppdrett av berggylt og rognkjeks vil sannsynligvis gjøre mange leppefiskfiskere ledig. Til glede for vesle Per, men ikke for de som vil beholde fiskerinummeret. En del vil kanskje være likeglade. Båten var kanskje bare tenkt som fiskebåt, mest for å fiske tilbake momsen.
Fiskeridirektoratet vurderer verken fremtidig behov eller faren for at bergnebb og berggylt skal gå fra å være en plage for mange fiskere, til en art som står på rødlista. De må forholde seg til reglene for fiske etter leppefisk og registrering av nye båter. Og leppefisk er ikke det eneste alternativet om en skal ha en liten fiskebåt. Krabbe og hummer er annet sesongfiske som lett gir 50.000 kroner i salgsinntekt.
Bedre er det ikke i nord. Der har snøkrabbefisket i Smutthullet blitt et nytt Klondyke. Foreløpig investeres det stort sett i oppgraderte vrak. Det viktigste er å sikre rettigheter. Ingen vet om fisket i fremtiden blir et fiske som reguleres for å ta vare på bestandene, eller et desimeringsfiske for å bli kvitt den ulovlige innvandreren.
Ikke bare foregår fisket i Smutthullet, men det må et smutthull til for å få lov til å fiske. Fartøyene må ha tillatelse til å delta i andre fiskerier. De fleste er lukket, og det er ikke alt som lar seg åpne for et 50 meters skrog av samme alder. Men løsningen er funnet. Båtene søker først om tillatelse til selfangst. Straks tillatelsen er gitt er det bare å søke om unntak fra forbudet mot fiske etter snøkrabbe.
Det har utviklet seg et snøkrabbe-klondyke som ingen vet hvor vil ende. Forskerne rister nok på hodet, og fiskerne, som tror det er en fremtid som krabbefiskere, innser nok, når fangstene synker, at de var forledet av krabbefeber. Når fiskerne er forledet og byråkratene er i villrede, da må det gå galt.
The post Glefs: Forledede fiskere og byråkrater i villrede appeared first on Kystmagasinet.