Nederland – lite land, men stort marked

I 2014 var Nederland det åttende største markedet for norsk sjømat. Men i fjor gikk landet forbi Sverige, Japan og Kina i verdi. Nå er det bare Polen, Frankrike, Danmark og Storbritannia som er større.

For norske sjømateksportører er Nederland et allsidig marked som importerer stort sett de fleste sjømatprodukter Norge eksporterer. Fjorårets eksport til Nederland endte på 3,78 milliarder kroner, opp fra 2,90 milliarder i 2014. Bak resultatet skjuler det seg eksport av de fleste sjømatprodukter Norge eksporterer. Nederland er et multikulturelt samfunn med innvandrere fra de fleste deler av verden. Landets tradisjon som handelsnasjon og kolonimakt gjør at svært mye av sjømaten som importeres eksporteres videre til land over hele verden.

Nederlandske delikatessebutikker har ofte et rikt utvalg av importer sjømat.

Viktig for mange produkter

I fjor var Nederland det åttende største markedet for norsk laks, sjuende største for fersk torsk, tredje største for fryst torsk, femte viktigste for fersk sei, fjerde største for fryst sei, tredje største for fryst uer og det nest største på fryst blåkveite. For pelagisk fisk rangerer landet som tredje største importør av norsk makrell. Selv om den totale eksporten av fryst makrell falt i 2015, økte Nederland importen fra 35.865 tonn til 47.981 tonn.

For fryst hel sild var Nederland det nest største markedet, bare forbigått av Ukraina. Landet var også det nest største markedet for fryst sildefilet. Også for fryst lodde var Nederland det nest største markedet.

Det er fortsatt muligheter for å øke eksporten til Nederland. Forbrukerne er blant de mest miljøbevisste i Europa. Betalingsevne gjør at de også kan velge kvalitet. I tillegg er dette et marked hvor fiskeslagene Norge eksporterer er en naturlig del av kostholdet. Torsk, hyse, makrell og sild er fiskeslag de fleste nederlendere kjenner godt.

Med unntak av makrell, er både torsk, sei, hyse og sild fisk fra bærekraftige fiskerier, sertifisert i henhold til Marine Stewardships Council sin standard. Det teller hvis fisken skal selges til nederlandske forbrukere.

Tradisjonelle fiskehandlere finnes fortsatt tross hard konkurranse fra store supermarkedkjeder. God personlig service og kunnskap gjør at de holder på kunder.

Helsemyndighetene vil øke fiskekonsumet

Positivt er også at nederlandske helsemyndigheter med Nederlands Helseråd i spissen ønsker å øke sjømatkonsumet. To ukentlige måltider med fisk, hvorav ett skal bestå av feit fisk som laks, ørret, sild eller makrell, er målsettingen. I følge rådet spiser bare seks prosent av nederlandske barn den anbefalte mengde fisk. I aldersgruppen 16 til 20 år er det ti prosent som spiser nok fisk. Størst fiskekonsum er det i aldergruppen 65 til 70 år. Av disse spiser 23 prosent fisk to ganger i uken. I snitt er det bare 14 prosent av den totale befolkningen som spiser nok fisk.

Sushi er en mattrend som også har kommet til Nederland. Sushi og sashimi er populær mat blant unge. Denne trenden kan øke fiskekonsumet hos deler av befolkningen. Men de aller yngste og de eldste konsumentene er ikke de som spiser mye sushi. For norsk sjømat er det en perfekt situasjon. Ikke bare fokuseres det på bærekraft og kvalitet, men også på helse. Norsk fisk, spesielt laks, ørret og pelagisk fisk tilfredsstiller alle de tre nevnte kriteriene.

Sertifisert villaks fra Alaska. Nederlandske konsumenter har stort fokus på miljø og bærekraft. Kanskje mer enn i noe annet europeisk land.

Økt etterspørsel etter sertifisert sjømat

I 2014 ble det omsatt mat i nederlandske matvarebutikker til en verdi av 33,3 milliarder euro. Det er estimert at omsetningen i 2015 økte med 2,5 prosent som følge av økende kjøpekraft, og ikke minst økende økonomisk optimisme i befolkningen.

Etterspørselen etter mat som er produsert på en bærekraftig måte øker raskt. Nederlandske myndigheter publiserer årlig rapporten «Monitor Duurzam Voedsel». Rapporten gir en del fakta om konsumet av bærekraftsertifisert mat. I følge rapporten er bærekraftig mat ett av de produktområdene som har raskest økende etterspørsel.

Det ble i 2014 omsatt bærekraftsertifisert mat til en verdi av 2,6 milliarder euro. Det var en økning på 18 prosent fra året før. I dette inngår all bærekraftsertifisert mat, ikke bare sjømat. Sjømat sertifisert av MSC utgjorde bare 20 millioner euro. Det er også økende fokus på oppdrettsfisk sertifisert av Aquaculture Stewardsship Council (ASC).

Det var per 15.mars 59 norske oppdrettsanlegg som var sertifisert i henhold til ASC sin standard. Disse anleggene eies i hovedsak av Marine Harvest Group, Lerøy, Salmar, Royal Norway Salmon, samt et av Wenberg Fiskeoppdrett og et av Cermaq. Mye tyder på at antallet sertifiserte anlegg vil dobles i løpet av 2016. Fisk fra disse anleggene vil ha et fortrinn i Nederland i form av lettere adgang til de store supermarkedkjedene. Siden et stort antall lakseanlegg allerede er sertifisert, er det neppe særlig mye å hente i form av bedre pris.

Matjessild serveres på mange vis. Mye av matjessilda er nordsjøsild fisket av norske fartøyer.

Stor eksportør

Nederland har en stor fiskeflåte. En del av denne driver med fjernfiske, blant annet utenfor Afrika og Sør-Amerika. Flåten som fisker i nære farvann lander i stor grad fisken for salg via landets elleve fiskeauksjoner. Siden 70 prosent av fisken eksporteres er Nederland en av Europas få netto eksportører av fisk. Omsetningen til landets elleve fiskeauksjoner er på rundt 300 millioner euro i året. De er viktige for omsetningen av fersk fisk, og spesielt flatfisk. Men i andel av landets fiskeomsetning utgjør de under femten prosent.

Av de 30 prosentene av total fangst (eksklusiv fangst fra fjernfiske) som ble omsatt innenlands, ble 18 prosent solgt direkte til konsumenter via restauranter og butikker. Tolv prosent ble solgt videre til videreforedling, før de ferdige produktene fant veien til, i hovedsak supermarkeder. Supermarkene har en markedsandel på femti prosent av omsetningen av fersk fisk, restauranter førti prosent, mens fiskebutikker og delikatessebutikker har en andel på ti prosent.

Omsetningen til nederlandske fiskeforedlere og grossister har økt de siste årene. Mellom 2009 og 2013 økte omsetningen med 14 prosent til 3,6 milliarder euro. Korrigert for inflasjon var veksten sju prosent. Ifølge en rapport forskningsinstituttet Wagening UR publiserte i fjor, er det 286 nederlandske selskaper som foredler og/eller omsetter fisk i grossistleddet. Antallet ansatte i sektoren økte fra 2009 til 2013 med ti prosent til 6100 årsverk (7085 ansatte).

I 2013 ble det eksportert fisk og skalldyr til en verdi av 2,58 milliarder euro, en økning på 20 prosent sammenlignet med 2009. Foreløpige data for 2014 viste en økning på elleve prosent sammenlignet med 2013. Total import av fisk og skalldyr utgjorde i 2013 2,17 milliarder euro. Verdien av sjømat som ble eksportert var med andre ord cirka 400 millioner euro høyere enn importen. For å opprettholde aktiviteten og omsetningen i landets foredlingsindustri, er Nederland totalt avhengig av å importere fisk.

Siden nederlandske selskaper har bygget opp internasjonale selskapsstrukturer, vil mye av fisken de omsetter ikke bli registrert som eksport til Nederland, eller som importert inn i Nederland. I 2009 ble 81 prosent av den registrerte fiskeeksporten eksportert til andre EU-land. I 2014 var andelen kommet ned i 77 prosent.

Den nederlandske pelagiske flåten fisker over hele verden. Denne 74 meter lange tråleren som her har navnet Mediva Star, heter nå Scombrus, er flagget til øygruppen Komorene og fisker ut av Walvis Bay i Namibia.

Fiskeriene domineres av få selskaper

Den nederlandske fiskeflåten inkluderer et stort antall store pelagiske trålere som fryser pelagisk fisk. Fangstene tas både i Nordøst-Atlanteren, men også i stor grad i afrikanske og søramerikanske farvann.

Landets rederier kontrollerer minst elleve trålere med lengde over 100 meter opp til 142,50 meter. Noen seiler under nederlandsk flagg, andre under ulike bekvemmelighetsflagg. Denne flåten fisker primært etter sild, makrell og hestmakrell i Nordøst-Atlanteren. I andre farvann er det primært sardinella, makrell, hestmakrell og sardiner det fiskes på. Denne fisken losses stort sett til fryseskip på havet eller til fryserier i Las Palmas på Gran Canaria.

De samme selskapene som kontrollerer trålflåten driver også omfattende handel med annen fisk enn den deres egne fartøyer fisker. En del av årsaken er ønsket om å holde på kontroll over markeder. I mange afrikanske land kan nederlandske tradere være en snarvei inn i markedene for norske eksportører, men bare i perioder hvor nederlenderne mangler egen fisk de kan selge.

Ifølge Nederland Visbureau, som tilsvarer det norske sjømatrådet, er det 120 selskaper som importerer eller eksporterer fisk. De fleste både importerer og eksporterer sjømat. Det er grunn til å anta at mer enn halvparten av fisken Nederland importerer blir reeksportert. I tillegg kjøper de mange traderne fisk og annen sjømat som aldri kommer innom Nederland, men blir sendt direkte til andre land over hele kloden.

126 meter lange Carolien bildet, seiler når dette skrives, sammen med 136 meter lange litauisk flaggede Margiris på sørgående inn i senegalesisk farvann. De nederlandske pelagiske trålerne fisker store deler av året utenfor europeiske farvann.

Nederland: Import av sjømat USD 1000

Kilde: World Trade Atlas

Nederlandske fiskeauksjoner

(Omsetning millioner EUR)

Viktigste arter landet I nederlandske havner (tonn)

Klde: Central Statistical Office, Haag / Heerlen 5-10-2015

Nederland: Norsk eksport av laks og ørret

Kilde Sjømatrådet. Bearbeidet av Kystmagasinet.

Nederland: Norsk eksport av hvitfisk, fersk/fryst

Kilde Sjømatrådet. Bearbeidet av Kystmagasinet.

Nederland: Norsk eksport av saltet, tørket, klippfisk

Kilde Sjømatrådet. Bearbeidet av Kystmagasinet.

Nederland: Norsk eksport av pelagisk fisk

Kilde Sjømatrådet. Bearbeidet av Kystmagasinet.

Nederland: Norsk eksport av diverse produkter

Kilde Sjømatrådet. Bearbeidet av Kystmagasinet.

Nederland: Norsk eksport av reker og skalldyr

Kilde Sjømatrådet. Bearbeidet av Kystmagasinet.

Nederland: Norsk eksport total fordelt på produktgrupper

*Annet inkluderer farseprodukter, tran, fiskemel, fiskeolje, lever, rogn, melke, kaviar m.m… Kilde Sjømatrådet. Bearbeidet av Kystmagasinet.

The post Nederland – lite land, men stort marked appeared first on Kystmagasinet.