De er et av fem lokaleide oppdrettsselskaper som har tilhørighet rundt Astafjord-området i Sør-Troms. Til sammen hadde de i fjor en årlig omsetning på over en milliard kroner. Selskapet har sett verdien av å kunne ha kontroll på hele produksjonsprosess, fra smolt og matfisk produksjon til laksen ligger i disken foran kundene ute i Europa. Nå investerer de 300 millioner kroner i et nytt, moderne settefiskanlegg som skal serve flere oppdrettere med smolt.
Salaks AS har tilhørighet i Salangen, Troms, og eies av oppdrettsgrûnder Odd Bekkeli (tv). Sønnen Ken Rune Bekkeli er med på driftssiden.
Helintegrert
Det familieeide selskapet ble etablert i 1985 av gründer Odd Bekkeli. Han forteller at det på midten av 80-tallet ble konsesjonsbetinget å drive med matfiskoppdrett, og mange ville starte opp. I 1984 ble det utlyst en rekke konsesjoner for matfisk langs kysten, også i Troms. Den gang ble det kun gitt en tillatelse per person eller selskap. Bekkeli søkte og fikk konsesjon, og samme år satte han fisk i havet. Fem år tidligere hadde han etablert seg med smoltproduksjon av laks i hjemkommunen. Nå skulle han satse også innen oppdrett av matfisk.
Overproduksjon av smolt på starten av 90-tallet førte til krise og konkurser innen næringen. Mange lå nede med brukket rygg og mange tapte store penger. Bankene ble skeptiske til å være med på finansiering av nye selskaper og prosjekter, men fôrselskapene ble på en måte redningen for en næring som lå nede. Salaks AS var et av selskapene som overlevde krisen, og satset videre. I dag er de et helintegrert selskap innen smolt, matfiskproduksjon og slakteri med en omsetning på 336 millioner kroner (2014), samt at de er medeiere i brønnbåtrederi.
Merdene ved slakteriet tømmes gradvis for slakteklar laks.
EU-markedet
Selskapet slakter all laksen selv. Slakteriet og anlegg stod ferdig i 1988, men er blitt modernisert de senere årene. I dag har de en årlig produksjon på 7000 tonn sløyd laks.
–Vi har kapasitet til å slakte utover dette, og er i posisjon for å kunne slakte for andre. Foreløpig gjør vi ikke det, sier han.
Det meste av laksen fra Salangen går til det europeiske markedet, Frankrike, Tyskland og Polen, både til direkte konsum og til videre bearbeidelse.
-Vi opererer i spotmarkedet, og selger der vi får best pris. At vi selger i hovedsak til EU-markedet har med størrelse på fisken å gjøre, og de etterspør den fisken vi kan tilby, legger han til.
Det er full aktivitet ved slakteriet i Salangen også på vinterstid, selv om mye av laksen ble slaktet og sendt ut i markedene mot slutten av året. Dette gjøres for å redusere biomasse på lokalitetene på grunn av større tilvekst hos laksen på ettersommeren og høsten enn om vinteren og våren.
Dette mener Bekkeli må endres på. Han mener det burde være lov å bygge opp biomasse utover høsten for så å ta den ned på vinteren. I stedet er de nødt å slakte ned størsteparten på høsten på grunn av høy tilvekst og biomasse. Han mener systemet er for lite markedstilpasset når de må slakte ned og «pøse ut» mer laks i markedet enn det markedet klarer å ta imot. Etter hans mening kunne markedet ta mer volum på vinteren. Han viser til at de lå lavere i produksjonsvolum i fjor enn i 2014, og for 2016 vil de ligge enda lavere.
Slakteriet stod ferdig i 1988, men er blitt modifisert de senere årene.
Kamp om lærlingene
Bekkeli forteller at de har en stabil arbeidsstokk, både på slakteriet og på sjøanleggene. I de mest hektiske periodene må de imidlertid ta inn noen ekstra på slakteriet. Her finner man litauere, polakker og et par afrikanere. Han er klar på at uten den utenlanske arbeidskraften ville de hatt problemer med å gjennomføre produksjon. Selv om de har arbeidere fra forskjellige deler av verden innrømmer han at rekruttering til næringen er en utfordring ettersom det er begrenset med folk med yrkeserfaring, men at de gjerne tar imot ungdom som er arbeids- og lærevillig.
-Det er mange aktører som ønsker seg lærlinger, og det er kamp for å få tak i nok lærlinger i fylket, sier han. De største utfordringene ligger i å rekruttere nye folk på sjøsiden. For å ivareta sikkerheten på merdene og på båtene er det lettest å kunne kommunisere på norsk, noe som gjør at man må beherske språket godt.
Laksen renses nøye før den sendes videre.
Få nye lokaliteter
Selskapet har i dag seks laksekonsesjoner, inkludert en grønn konsesjon. Selskapets lokaliteter ligger i kommunene Salangen, Dyrøy og Lavangen. I tillegg har de inne søknader på en ny lokalitet i Sørreisa og to nye lokaliteter i Harstad.
-Alle selskapene ønsker vekst, men mangler lokaliteter. Det gjør at vi bruker mye tid og energi i utarbeidelse av søknader, og opp mot kommunene og offentlig forvaltning, forteller Bekkeli.
De siste tre-fire årene har kommunene i Troms jobbet for å få på plass kystsoneplan hvor areal og lokaliteter til havbruksnæringen skulle inngå. Bekkeli har fulgt denne prosessen tett og var i utgangspunktet positiv til planen, men optimisme ble snudd til skuffelse da planprosessen var ferdig og den skulle opp til endelig behandling i kommunene.
Korrekt merking settes på før laksen ises. Det meste er automatisert.
-Jeg trodde at det skulle bli areal tilgjengelig, men det er ikke mange nye lokaliteter tilgjengelig i midt- og sør-Troms. Kun Ibestad, som har to nye lokaliteter, sier en tydelig skuffet og oppgitt Bekkeli. Mange av argumentene mot etablering av nye lokaliteter i regionen har vært påstandene om forursensning av sjø og bunnforhold. Dette mener Bekkeli ikke er aktuelle problemstillinger i dag.
-Næringen tilfører sjøen gjødsel som er positiv for fjordmiljøet. Vi må hele tiden dokumentere våre utslipp, bunnfall, osv, og etter utslakting er vi pålagt minimum to måneders brakklegging av lokalitetene. Ved registrert bunnfall, der årsaken kan være dårlig strømforhold, er det 12 måneder. Vi er derfor blitt mye flinkere til å lete etter gode lokaliteter, fortsetter han og viser til den første lokaliteten selskapet fikk. Den gang var kravet at den skulle ligge skjermet for vær og vind. Senere har de blitt pålagt å flytte den lenger ut i fjorden der strømforholdene er bedre.
Det pakkes årlig 7000 tonn laks ved slakteriet i Rotvika.
Nytt smoltanlegg
Nå satser selskapet på smoltproduksjon i betydelig større skala. Det nye smolt- og settefiskanlegget, skal ligge på Salangsverket, er under bygging. I løpet av vinteren starter man med grunnarbeidet og reiseverket, og byggetiden er beregnet til 16 måneder. Dersom alt går etter planen skal alt stå ferdig sommeren 2017. Det er det danske entrepenørfirmaet Gråskjær som står som byggeherre, mens Krüger Kaldnes AS er teknologileverandør. De har også designet bygget og RAS-anlegget. Grunnflaten vil måle 8600 kvadratmeter, og på toppen vil det være 800 kvadratmeter med kontorer, kantine og undervisningsrom.
Rense- og slamanlegg skal ta vare på alt slammet for å nyttiggjøre seg energien. Vannressursene kommer i rør fra andre siden av fjorden, og det er fire ulike produksjonsenheter med separat vannvolum for å unngå intern smitte. Dette er en investering på om lag 300 millioner kroner. Steinmasser tilsvarende 160 000 kubikkmeter skal sprenges ut og fjernes fra området på Salangsverket. Disse skal brukes til å bygge to moloer i havnebassenget ved Sjøvegan, ny campingplass, som de også er blitt medeier av, og masser til ny tomt til den lokale Coop-butikken. Dette arbeidet vil ha en kostnad på et sted mellom 10 og 15 millioner kroner. I tilknytning bygger de også nye rorbuer der de ansatte skal bo.
Bærekraftig drift
Ideen står nestleder Ken Rune Bekkeli bak. For om lag fem år siden satte han seg ned og regnet på hvordan selskapet kunne utnytte MTB-volumet på en mer effektiv måte. Det førte til at de valgte å etablere eget klekkeri, yngel og smoltanlegg. Forutsetningen var en mer økonomisk, bærekraftig og effektiv drift av hele produksjonsprosessen.
-Smolt er en begrenset ressurs i Nord-Norge, og spesielt i Troms. Når smoltanlegget er oppe i full drift kan produksjonen på selskapets konsesjoner økes betraktelig, sier han. Og viser til at snittproduksjonen per matfiskkonsesjon i 2013 og 2014 var på 1100 tonn sløyd laks. Salaks hadde i fjor en snittproduksjon på 1500 tonn sløyd laks. Han mener at ved å kontrollere den tidlige fasen i produksjon av smolt kan man få til en bærekraftig produksjon.
Bekkeli startet med smoltproduksjon allerede i 1979, men i mye mindre skala enn de gjør i dag. Når det nye settefiskanlegget står klart på Salangsverket neste år vil det ha en årlig produksjon på seks millioner smolt.
Større smolt
Produksjonskapasiteten til det nye anlegget blir på seks millioner laksesmolt med størrelse på 250 gram. At de velger å produsere større smolt gjør at produksjonstiden i sjøen blir kortere, samtidig som den blir mer grønn, miljømessig.
-Det er positivt på alle måter. Vi vil ha en fjerdedel av produksjonen på land og reduserer produksjonstiden i sjøen til 12 måneder. Normal tid i sjø er 15-20 måneder for å få fisken slakteklar, sier Ken Rune Bekkeli.
Når rognen er klekket går yngelen til en egen startfôringsavdeling med 12 seks-meters kar, før ferden går videre til smoltavdelling med 20 åtte-meters kar. Til slutt, og før sjøutsett, har man to påvekstavdelinger med til sammen ni 15-meters kar, dels for å styre vanntemperaturen før utsett. Halvparten av smolten vil gå til egen produksjon, mens resten vil gå til Gratanglaks AS og Kleiva Fiskefarm AS.
I følge Bekkeli er settefisknæringen teknologitung og krever kompetent arbeidskraft, samtidig som de ønsker å tenke helhetlig, spesielt for mindre- og mellomstore enheter. Bekkeli viser til at Gratanglaks AS og Kleiva Fiskefarm AS bygger ny kassefabrikk, samt ny mel- og oljefabrikk. På den måten er det muligheter for å bygge levedyktige samfunn mener han.
Kontor og slakteri ligger i samme bygg i Rotvika, Sjøvegan.
Nytt skoletilbud
I vinter inngikk selskapet et samarbeid med Sjøvegan videregående skole og Troms fylkeskommune om å opprette et nytt utdanningstilbud i fylket. Utdanningstilbudet VG2 Kjemi- og prosessteknikk vil være tilgjengelig allerede fra høsten av for de som har gjennomført VG1 Teknisk og industriell produksjon (TIP). Salaks er i ferd med å bygge nytt settefiskanlegg i Salangsverket, og vil innrede sitt nye anlegg med undervisningsrom for å kunne tilby fasiliteter og teknologi til de nye VG2-elevene. Bedrifter åpner også opp for å ta imot lærlinger etter skoleåret. Utdanningstilbudet har ikke vært tilbudt verken i Troms eller Finnmark tidligere, og vil bli gjennomført i en 1+3-modell, der elevene etter VG1 går ut i et undervisningsløp hvor det vil være et samspill mellom skole og bedrift i tre år.
-Vi har fått henvendelser fra oppdrettsnæringen i regionen, som har store investeringsplaner for et nytt smoltanlegg, for å bistå i kompetansebygging. Kompetansen denne utdanningen vil gi er spesielt rettet inn mot settefisk, og blir mer og mer etterspurt for en næring i vekst. Det sier rektor ved Sjøvegan vg. skole, Kjell Arne Giske.
Store deler av opplæringen skal skje ute i bedrift der elevene får mesteparten av sin yrkesfaglige opplæring. Når elevene er ferdige med læretiden vil de ha fagbrev som prosessoperatør, der jobbmulighetene vil være innen mange typer industri, blant annet innen fiskeolje, fôrproduksjon, smelteverk eller bryggeribransjen.
Salaks egen brønnbåt Lifjell (tv). Foto privat–
The post Familieselskap investerer for fremtiden appeared first on Kystmagasinet.