Noen av båtene vi ser fra land er store, men de fleste er små med en eller to fiskere om bord. Store i denne sammenheng er ti til femten meter. Noen fisker med jigg, noen med et kastenett, andre kombinerer fiskemetodene.
Yak plaprer i ett på radioen. Kveldens store samtaleemne er selvfølgelig utlendingen som har blitt med på havet. Han som satte seg rett på fallnettet, en dødssynd allerede før det var kastet loss i firetiden inne i havna i Pranburi. Man skal verken sitte eller trø på nettet. Blir fangsten dårlig, vet jeg allerede hvor skylden vil bli lagt. Å finne et godt sted å sitte om bord i den sju-åtte meter lange båten med 20 centimeter høy ripe og en god halvmeter fribord, er ikke lett. Så det er bare håpe på tilgivelse.
Formildende måtte også være at jeg klarte å finne fiskeren Yak, som ville ta meg med ut på havet, gjennom en thai som drev med sightseeingturer på elvene i Pranburi. Han forklarte med alvorlig mine at det ville koste 3000 baht (650 kroner) å være med en av de store båtene på over ti meter. Noen telefoner senere fikk jeg vite at det måtte bli en mindre båt. Prisen var den samme, fordi motoren brukte like mye drivstoff i begge båter, ble jeg forklart.
Vel kan en utlending være tung, … men neppe så tung at det merkes på drivstofforbruket. Og hvis de to båtene det var snakk om hadde like høyt drivstofforbruk, så var enten den ene fantastisk drivstoffgjerrig, eller den andre svært uøkonomisk. Men siden jeg var svært interessert i få komme på havet, og jeg visste at fiskeren ikke ville få pengene ubeskåret, så fikk det heller stå til at jeg subsidierte det lokale fisket kraftig.
Skumring, og de første båtene har tent lysene.
Liten allsidig Honda-motor
Båten er utstyrt med en Honda GX270 bensinmotor påkoblet en lang aksling med propell. En longtail-løsning (lang-hale), men ikke av de lengste. Akslingen er i overkant av halvannen meter lang. Motoren er fast montert, men fungerer som en utenbordsmotor, og propell og aksling kan dreies cirka 240 grader. Ytelsen er 8,4 hester ved topp omdreining på 3600 rpm, og cirka 6,5 hester ved 3000 rpm, eller marsjfart som det gjerne kalles. Fordelen med hurtig omdreining og den lange akslingen er ikke bare mulighet til rask manøvrering. Men det er ofte my skitt i elveinnløpene hvor havnene normalt ligger. Får man plast eller planter i propellen kan den løftes opp, og det gis full gass. Med andre ord selvrensende for det meste med unntak av kraftig tauverk.
Den samme motoren vil du finne som standard på mange av de tohjulte traktorene og vannpumpene som brukes i thailandsk landbruk. Samme motor monteres også på store plenklippere, generatorer, løfteredskaper og mye annet. Det er en versatil motor som det alltid finnes reservedeler til. Vekten til motoren er bare rundt 25 kilo, pluss aksling og propell. Noe gir finnes ikke. Bare en enkelt kjede som overfører kraft fra motor til aksling.
Flere av lampene som brukes for å få rett farge er importert fra Japan. De kan koste flere hundre kroner per stykk.
En kilometer til havs
I et par timer bli vi liggende og vente ute på fiskefeltet. Det er viktig å dra på havet tidlig så en kan sikre en god plass. Det skal være noen hundre meter mellom hver båt, og en skal finnes feste for dreggen uten å reke inn i naboen.
Vi ligger kanskje 1000 – 1200 meter fra land. Yak har ikke lyst til å gå lengre ut. I senere tid har politiet vært mer aktive enn tidligere. De har i første rekke sjekket de største båtene, og de ligger lengst ute. Det er ikke lov å ta med passasjerer. Alle båter skal i prinsippet registre hos myndighetene hvem som er om bord. Stort sett spør ikke politiet hvem den andre personen er. De få gangene det har skjedd og «mannskapet» ikke har hatt papirene i orden, har det blitt løst mot et lite «gebyr». Uten kvittering, selvfølgelig.
Slik ser de grønne lysene vi normalt ser ute horisonten ut når vi kommer nærmere.
Pilker med jigger
Mens vi venter på solnedgang, pilker vi med små jigger. Det er et farget lodd med en krans av lange pigger. Når akkar eller sepiablekksprut forsøker å fange jiggen hekter de seg fast. Kunsten er å ikke gi ut snøre, men holde forsiktig press hele tiden, når fangsten sitter på piggene. Drar man for hardt inn risikerer en å slite piggene ut av det myke kjøttet.
Når akkaren kommer til overflaten er det viktig å vende den bort fra der du sitter og fisker. Gjør du ikke det, får du plutselig en stor klyse med blekk spyttet i ansiktet eller på klærne. En liten akkar kan sende blekket et par meter avgårde. Enda verre er sepiablekkspruten. Den har mye mer blekk og spytter lenge etter at den er kommet på dekk.
Motoren er en Honda GX270 med ytelse på seks – sju hester.
Grunne farvann
Sola forsvinner under horisonten. Vi har fisket et par kilo «phla muk» for hånd. De står for det meste nede ved bunnen. Her vi fisker er det ti –tolv meter dypt og mudderbunn. I motsetning til norskekysten, er det stort sett grunt langt til havs i Thailand. I bukter og viker er man heldig om det er mer enn åtte-ti meter dypt. Her finnes ingen bratte fjell som stuper ned i havet, stort sett bare flatt land hvor elver tømmer ut store mengder med mudder og sand.
De første lysende tennes. Det er tid for å gjøre fangst. Når det blir mørkt trekker plankton opp til overflaten. Det samme gjør små fisk som spiser plankton. De grønne lampene på båtene har en farge som minner om det grønne klorofyllet i algene. Små fisker og krepsdyr samles i det de tror er vann rikt på mat. Når fisken samles kommer også akkar og sepiablekksprut som lever av småfisk. Etter kort tid er det et yrende liv rundt båtene.
Ett kraftig rykk i tauet og fallnettet synker ned og fanger blekkspruten som er lokket opp i overflaten av lyset.
Først grønne lamper
Vi har grønne lamper på i en halvtime før det gjøres klart for første kast. To sju meter lange bommer stikker ut på babord side. Nettet som det skal fiskes med har mye til felles med et tradisjonelt kastenett. Men dette er mer kvadratisk i form. Det er montert line med blylodd rundt, samt ett stort kilos blylodd i hvert hjørne. I tillegg har nettet ringer hvor det er tredd et snurpetau, og en pose som kan åpnes.
Det grønne lyset slukkes. Ett gulbrunt varmt lys tennes på. Nettet hales ut og blir liggende på vannoverflaten. Når dette lyset er tent ser akkaren dårligere. Straks nettet er klart, tennes de grønne lysene igjen. Yak ser etter akkar. Straks en del er samlet under det finmaskede notlinet rykker han kraftig i et tau. Loddene i hvert hjørne styrer fallnettet raskt ned mot bunn.
Ett kast med fangst på et par kilo er bra. 20 slike kast i løpet av 10 timer, og uttellingen blir god.
Fallnettet faller over akkaren
Straks nettet er på bunn dras snurpetauet inn slik at nettets eneste fluktvei stenges. Så hales notlinet inn samtidig som han rister løs akkar eller fisk som sitter i linet. Fangsten samles i noe som nesten kan kalles en trålpose. Den løftes opp på dekk og åpnes.
Første kast gir et par kilo med phla muk», og noe fisk uten verdi. Sistnevnte kastes på sjøen, samtidig som Yak spytter og forbanner fisken han ikke vil ha. Ved å si at han ikke vil ha fisken forteller han ånder at de trygt kan sende fisken bort til hans båt. Mer fisk betyr mer akkar.
Når dette lyset brukes blir ikke blekkspruten skremt av fallnettet når det strekkes ut med bommene.
2000 fallnettfiskebåter
Mellom kastene er det en halvtime til en time pause. Denne tiden brukes til å pilke med blekksprutjigg. I perioder sitter det akkar på jiggen straks den er på rett dybde, fem seks meter under båtene. Den går tydeligvis i stim. For i en periode får han bare «stor» akkar, så er det perioder med liten.
Ute i havet kan jeg telle rundt 140 båter som ligger og lyser. Ifølge thailandske myndigheter finnes det rett under 2000 akkarbåter av den typen båt som Yak har. Det finnes også fartøyer over femten meter som lyser. Men de er som regel lengre til havs på dypere vann. De bruker et fallnett med 500 kilo bly, og fisker både akkar og ansjos. En slik båt kan ta opptil 200 kilo ansjos i ett kast.
Utover kvelden øker strømmen på. Det gjør fisket med fallnettet mindre effektivt, da den synker på skrå med redusert størrelse på åpningen. Ved midnatt har vi åtte-ti kilo med akkar og tre sepiablekkspruter. Sepiablekkspruten og de minste akkarene sorteres for seg. De er dårlig betalt og blir mat til familien. Hjemme har 26 år gamle Yak en kone og en liten gutt på elleve måneder.
Halvannen kilo i posen…. Et slikt kast gir snaut femti kroner i fangstverdi.
450 – 600 kroner på en natt
Fangsten leverer han til ett av mange akkartørkerier. En kilo av den største akkaren betales med 26 kroner per kilo. Normal fangst er 20 kilo på en natt forklarer han. Ved sjeldne anledninger kan han få 25 – 30 kilo. De største båtene får gjerne 50 til 80 kilo på en bra natt. Yak bemerker ikke at årsaken til dårlig fangst antakelig var en utlending som satte seg på fiskeredskapen.
Selv om en normal fangst er verdt 450 – 600 kroner, blir han ikke rik av å være fisker. Det er lite eller ingen phla mukk å få når det er sterkt månelys, eller når flo og fjære gjør strømmen for sterk. Blåser det blir sjøen raskt for grov og det blir umulig å se akkaren. I andre perioder trekker akkaren bort på grunn av for mye elvevann og slam i sjøen. Han er glad hvis han hvert år får 120 til 150 netter på havet.
Hele fem forskjellige pærer skal til for å sørge for korrekt lys.
Strengere regler og politisk rot
I senere tider har det vært mye styr med å fornye papirer. Politiet har plutselig blitt strengere enn tidligere. Det har blitt flere uker med landligge mens politikere har prøvd å få på plass fungerende forvaltning av fisket. Politiet og myndighetene jakter på båter som bruker ulovlig utenlandsk arbeidskraft, ofte som rene slaver. Yak har ikke plass til mannskap.
I løpet av en natt går det kanskje med 8 – 10 liter bensin til motor og strømaggregat. I tillegg hender det at dyre spesialpærer, importert fra Japan, ryker eller knuses. Noen koster gjerne 250 – 350 kroner per stykk. Nytt fallnett koster 800 – 900 kroner når han monterer på blyet selv. Og hver måned betaler han ned cirka 2100 kroner på et privat lån han tok opp da han kjøpte båten for fire år siden.
Regnestykket er enkelt. Fisker han for 75.000 kroner i løpet av året, så har han kapitalutgifter til renter og nedbetaling av lån på 25.000 kroner. Drivstoff stikker av med i overkant av 10,000 kroner, Da sitter han tilbake med 2500 – 3000 kroner netto per måned. Det er før han har betalt for vedlikehold, reparasjoner, nye nøter og pærer, for ikke å glemme «tea money» til ulike statlige inspektører.
Mye av tiden går med til å vente på at småfisk og akkar skal samle seg i overflaten.
Oppkalt etter en ånd
Det snakkes på radioen. Yak, Yak!, ropes det. Det er hele tiden noen som vil høre hvordan det går med utlendingen. Det er også viktig å få med seg hva andre får. Antakelig er Yak en av de som gjør dagens beste fangst, om utlendingen regnes som fangstverdi.
Navnet Yak har han fått på grunn av sin høyde, sitt store hode og store tenner. I thailandsk mytologi er Yak store ånder som vokter over rikdom, templer og annet. Mange får sitt møte med Yak når de besøker Grand Palace i Bangkok, eller når de er på Suvarnabhumi flyplass.
Klokken nærmer seg tre på natta. Det er rundt tolv kilo phla mukk i kassen. Strømmen er sterk. Yak gjør klar for et siste kast. Han gransker sjøen med årvåkent blikk. Nettet strekkes ut til bommene sin ytterspiss. Lysene skifter farge. Så tilbake til grønt. Noen akkar svømmer like under nettet. Et kraftig rykk, og nettet omfavner de uheldige.
Noen minutter senere. Det er bare å fastslå at utlendingens dødssynd nok har hatt sin effekt. Det er kanskje en halv kilo med små akkar i posen. Det kan selvsagt skyldes sterk strøm, eller lite akkar på stedet. Men det er bare en årsak som er åpenbar. Utlendingens ubetenksomme handling. Yak er likevel en mann med et stort hjerte. Når jeg hopper over ripen for å vasse i land i nattemørket, rekker han meg en plastbagg med tre-fire kilo akkar. Jeg takker, og håper ikke hun som vasker rommet blir sint om det skulle lukte akkar fra kjøleskapet. Jeg får heller gi henne turens lott og vet at det vil glede en som tjener nok til å kjøpe et par kilo akkar for en dagslønn.
Dette var nattens fangst, mindre enn hva som er normalt. Men så var det heller ikke normalt at en utlending satte seg på fallnettet.
Blekksprut
Blekksprut er et bløtdyr som deles inn i fire grupper, de med åtte armer og de med ti armer. De med åtte armer kalles på norsk blekksprut og lever på bunnen. De tiarmede omfatter «akkar», sepiablekkspurt og nautilus, som lever i alle vannlag.
De åttearmede blekksprutene mangler skjelett. En akkar har rester av et indre skjelett. Det samme har sepia, men dette fungerer mer som en avstiver på kroppen og som et flytelement. En nautilus har skjell som en snegle.
Artene som fiskes i Thailand er i hovedsak tiarmede «akkar» og sepia. Blekkspruten selges fersk, fryst og tørket, som hel, eller delt opp i armer, tube eller ringer. En del tørket blekksprut (plah mohk haang) blir lutet, ikke ulikt måten lutefisk lages.
The post En natt på akkarfiske i Siambukten appeared first on Kystmagasinet.