– Vi visste fra tidligere studier at krill i mange ulike lengder kan unnslippe selv de minste maskene i kommersielle tråler. Spørsmålet var hvordan det går med denne krillen; om de blir skadet og etter hvert dør på grunn av møtet med fangstredskapene, sier Bjørn Krafft. Han er forsker på Havforskningsinstituttet og hovedforfatter av krillartikkelen som nettopp er publisert i Plos One.
Nøkkelart i Antarktis
Antarktisk krill betraktes som en av de minst utnyttede fiskeriressursene på verdensbasis. Dagens beskatning er beskjeden, og har stort potensial for å øke. Norge er den største fiskerinasjonen i Sørishavet, og i 2015 fisket norske trålere nærmere 150 000 tonn antarktisk krill.
Den antarktiske krillen er en viktig matkilde for fisk, sjøpattedyr og sjøfugl, og fra flere hold er det uttrykt sterk bekymring for hvilken effekt fiskeriet kan ha på de krillavhengige artene. Bekymringen styrkes ytterligere på grunn av observerte miljøendringer (temperaturøkning i enkelte deler av Sørishavet o.a.) som kan påvirke produksjon, utbredelse og livssyklus hos krill.
Krill som dør av skader etter å ha vært i kontakt med fiskeredskaper bidrar til den indirekte dødeligheten i krillbestanden, og kvantifisering av denne faktoren er viktig for å beregne den totale fiskeridødeligheten.
Overvåket om bord
I krilleksperimentene ble det benyttet en spesialkonstruert, overbygd trålpose som samlet opp krill som hadde unnsluppet trålen i første omgang (se figurer i bildekarusell nederst i saken). Krillen ble så transportert om bord for observasjon i sjøvannstanker over tid. Det ble undersøkt om potensielle påkjenninger fra å unnslippe trålmaskene hadde noen påvist effekt på krillens overlevelsesevne.
– Vi fant at dødeligheten var lav. I vår studie døde kun 4,4 % av krillen som unnslapp trålmaskene av stresset de ble påført. Mange pelagiske fiskearter viser svært lav toleranse og høy dødelighet ved tilsvarende eksponering. I den sammenheng kan vi si at krill er robuste dyr som i høy grad tolererer en prosess hvor de først fanges og så flykter fra trålen, sier Bjørn Krafft.
Etterspurt kunnskap
Den nye kunnskapen er viktig for å oppnå bærekraftig utnyttelse av krillressursene i Antarktis, og bidrar også til utvikling av effektive fiskeriredskaper. CCAMLR, som regulerer alt fiske i Antarktis, har lenge etterlyst mer kunnskap om dette feltet.
– Ved hjelp av disse studiene kan vi nå med større presisjon beregne hvor stort krilluttaket faktisk er. Da kan vi også med større sikkerhet beregne om uttaket påvirker de artene som lever av krill, sier Bjørn Krafft.
Studiene ble utført i samarbeid med SINTEF, DTU Aqua i Danmark, og med økonomisk støtte fra Norges forskningsråd. De kommersielle krillfiskeaktørene Aker Biomarine AS og Rimfrost AS, begge norske, bidro med fartøytid og logistikk.
Referanse: Quantifying the Escape Mortality of Trawl Caught Antarctic Krill (Euphausia superba), Bjørn A. Krafft, Ludvig A. Krag, Arill Engås, Sigve Nordrum, Inge Bruheim, Bent Herrmann
The post Antarktisk krill overlever flukt fra trål appeared first on Kystmagasinet.