5 motorprodusenter med markedsandel på 60 %

Størst er Caterpillar som har en markedsandel på 19,1 prosent. I denne andelen inngår Caterpillareide MVM som har en markedsandel på 0,7 prosent. På en solid annen plass følger Wärtsiilä med en samlet markedsandel på 12,2 prosent. I dette inngår Nohab med 0,6 prosent, Stork med 0,1 prosent og Wichmann med 1,4 prosent. Dette er motorer fra produsenter som Wärtsiläkonsernet har kjøpt opp, men hvor de har påtatt seg ansvar for produksjon av reservedeler.

Harto har fire dieselaggregater om bord som sørger for dieselelektrisk fremdrift via to elektromotorer. Foto Peter Kjellsson.

Markedet endrer seg

Hakk i hæl på Wärtsilä følger Volvo Penta med en markedsandel på 11,9, og deretter følger Cummins og Mitsubishi med henholdsvis 9,1 og 8,3 prosent motorene.

Disse tallene kan ikke automatisk overføres til markedsandeler i dagens marked. Volvo Penta og Cummins leverer i hovedsak mindre motorer enn for eksempel Wärtsilä og MAN. Utviklingen mot stadig større fartøyer gjør at enkelte produsenter mister marked, mens selskaper som MAN, MaK og Wärtsilä øker sin andel av markedet. Ser man på mengde kilowatt eller hestekrefter på antall motorer som er levert, øker avstanden til merker som Volvo Penta, Cummins og Mitsubishi ytterligere.

I vår oversikt har vi valgt å fokusere utelukkende på hovedmotorer i fiskefartøyer med største lengde over 15 meter. Hjelpemotorer/aggregater er ikke med i denne oversikten. Dette kan bli feil siden mange større fiskefartøyer leveres med dieselelektrisk fremdrift hvor det kan være flere mindre aggregater eller en hovedmotor som kan erstattes helt eller delvis med kraft fra hjelpemotorene. Dette er blant annet tilfelle med de flere fartøyer levert av Karstensens Skibsværft i Danmark. Dieselelektrisk fremdrift er også løsning på mange av fartøyene designet av Seacon i Måløy.

Denne motoren, en MAN Diesel & Turbo, 9L27/38 med ytelse på 2999 kW, står om bord i ringnotbåten/tråleren Rogne som ble levert av Karstensens Skibsværft i 2013. MAN er et populært valg blant norske redere som bygger store pelagiske fartøyer. Foto Terje Engø.

Fleksible Seaconfartøyer

Blant Seaconfartøyene som har den fleksibiliteten dieselelektrisk fremdrift gir, er 28 meter lange Harto som ble levert av Fyllingen Slipp A/S i 2009. Det var den gang det første norske kystfiskefartøyet med dieselelektrisk fremdrift.

Det dieselelektriske fremdriftssystemet til Harto består av to Stadt Schorch elektriske motorer med ytelse på 1630 hk som driftes med fire Scania D16 dieselaggregater, hver med ytelse på 500 hestekrefter. Det er effekten på de elektriske motorene som er registrert som fartøyets fremdrift.

Mitsubishi er svært populær i Danmark. Siste nybygg med Mitsubishi om bord er Stefanie som ble levert av Kynde & Toft A/S i Thyborøn i desember. Foto Ebbe Hansen/Fiskerforum.

Liten hovedmotor – store hjelpemotorer

Ett annet eksempel som viser at det ikke er helt rettferdig å bare fokusere på hovedmotor er snurrevad-/notbåten Einar Erlend som ble levert av Væstverftet i Hvide Sande i februar 2014. Fartøyet har en Mitsubishi S6U-MPTK med en ytelse på 1000 hk som fremdriftsmotor. Samme motor tar andre fiskefartøyer hele 1600 hester ut av. I tillegg har fartøyet to Mitsubishi hjelpemotorer, hver med en ytelse på 1320 hk. Det vil si at fartøyets hjelpemotorer har en ytelse på 2,6 ganger hovedmotoren.

Hadde hjelpemotorer og elektriske aggregater, med unntak av havneaggregater, blitt inkludert, ville merker som Caterpillar, Volvo Penta, Cummins og Mitsubishi hatt enda større markedsandeler. Det er ikke usannsynlig at de ville fått en større andel av motormarkedet enn Wärtsilä.

MaK har i senere år vært et populært valg om bord i store trålere som Havfisk AS sin Gadus Poseidon. Foto Edmund Mongstad.

Mye gammelt på Færøyene

Av 70 færøyske fartøyer over 15 meter med motor som yter 500 hestekrefter eller mer, er var det i perioden 2010 til 2014 bare to fartøyer med motorer levert i dette tidsrommet. Tilsvarende er det 13 i Danmark og 83 i Norge. Dette viser at norsk fiskeflåte har gjennomgått en større fornying enn hva som har vært tilfelle på Færøyene. Det må samtidig presiseres at i disse tallene også inngår utskifting av eldre motorer og ikke utelukkende motorer i nybygg.

Markedsandeler: Hovedmotor fartøyer over 15 meter

Kilde: Skipslistene, nasjonale skipsregistre og båtomtaler i Kystmagasinet

 Mitsubishi størst på Færøyene

Mens Volvo Penta er størst i Danmark får de, med bare syv motorer, en femteplass på Færøyene. Der er Mitsubishi størst med femten motorer, fulgt av Wärtsilä med 14 motorer. Siden dataene tallene baserer seg på i hovedsak er frem til og med 2015, er det mulig at for eksempel Wärtsilä har blitt like store som Mitsubishi. Det kjøpes og selges fiskefartøyer på kryss av landegrenser.

Østanger som er bygget i 1979 seiler med en Wärtsilä Wichmann 12V28B fra 1991 i kjelleren. Det minker raskt på norske båter som har en Wichmann om bord. Foto Terje Engø.

Den færøyske fiskeflåten eldes sannsynligvis mer enn hva som er tilfelle i de andre nordiske landene. Dette underbygges av at den færøyske flåten har seks fartøyer med Wichmann-motor. Norge har, med sin atskillig større fiskeflåte, fem, mens Danmark og Sverige har ingen.

I den grønlandske flåten er det tre fartøyer med Wichmann. Den siste av disse motorene ble levert i 1997. Det vil si at fartøyene som har en Wichmann er 19 år eller eldre. I de ulike registrene er det heller ikke klart hva som er Wichmann og hva som er en Wärtsilä Wichmann, som ble motorens navn etter at Wärtsiläkonsernet kjøpte konkursboet til Wichmannfabrikken i 1986. Sannsynligvis er flertallet av motorene vi har i oversikten bygget før Wichmann overtok merket.

Rolls Royce er eneste produsent av marine motorer i Norge, etter at Wärtsilä avsluttet produksjonen på Rubbestadneset. Rav (bildet) er utstyrt med enn RRM Bergen B3240L9P som yter 6120 hestekrefter. Foto Peter Kjellsson.

Volvo Penta størst i Danmark

Den danske fiskeflåten har få større fartøyer. Markedsledere blant fartøyer over 15 meter er Volvo Penta med 47 motorer, fulgt av Mitsubishi 38 og Caterpillar med 25 fartøyer. Cummins, som med 63 fremdriftsmotorer, er nest størst i Norge, er på fjerde plass med 23 motorer.

Danmark og Færøyene: Hovedmotor fordelt etter fartøyenes lengde

Kilde: Skipslistene, nasjonale skipsregistre og båtomtaler i Kystmagasinet

Svenskene foretrekker Caterpillar

Det er kanskje å overdrive å påstå at svenskene foretrekker Caterpillar. Men i oversikten vi har laget over hovedmotorer i fiskefartøyer over femten meter, er Caterpillar i teten med 25 motorer. Svenske Volvo Penta må med 21 motorer se seg slått på hjemmebane. Uventet lavt er antallet Scania har levert til fartøyer over femten meter. Bare to motorer er, ifølge de oversiktene vi har gått gjennomm, levert av Scania. Tilsvarende er antallet i Norge 31 og i Danmark 15.

28 meter lange Storegg (bygget 2001), som her fortsatt bærer navnet Brattskjær, er utstyrt med både hovedmotor og to hjelpemotorer fra Mitsubishi. Båten skiftet navn i 2012. Foto Peter Kjellsson.

Scania har sannsynligvis en atskillig større markedsandel som hjelpemotor i fartøygruppen og som fremdriftsmotor for svenske fartøyer under femten meter.

Sverige: Alder på hovedmotorer fartøyer over 15 meter

Kilde: Skipslistene, nasjonale skipsregistre og båtomtaler i Kystmagasinet

Grønland og Sverige: Hovedmotor fordelt etter fartøyenes lengde

Kilde: Skipslistene, nasjonale skipsregistre og båtomtaler i Kystmagasinet

Service og tilstedeværelse

Det er flere faktorer som avgjør hvilken hovedmotor en fiskebåtreder velger. I en del tilfeller har verft og skipsdesigner klare anbefalinger. Rederen har som oftest erfaring fra egne fartøyer og utveksler erfaringer med andre redere.

Christina E er utstyrt med en MaK 9M32C som yter 6035 hestekrefter. MaK er ett av de foretrukne motormerkene i flåten av store pelagiske fartøyer. Foto Peter Kjellsson.

På Færøyene er det bare ett av fartøyene i oversikten som har en Cummins motor, mot 63 i Norge og 23 i Danmark. Bedre er det ikke i den grønlandske flåten hvor bare to fartøyer over femten meter har fått installert en Cummins i kjelleren. Det skyldes neppe at færøyske og grønlandske fiskere har dårlig erfaring med motormerket, men heller at de har vært dårlige i sin markedsføring i dette markedet. Danske Granly Diesel A/S, som har markedsansvaret for Danmark, Færøyene og Grønland, kan nok forbedre sin andel her om det skulle bli en større fornying av fiskeflåten.

I Danmark er Cummins derimot på en fjerdeplass, noe som nok delvis skyldes et godt nettverk av autoriserte forhandlere. De er blant annet representert i Skagen, Hirtshals, Thyborøn og Hanstholm. Av de større og viktigere havnene er det bare Hvide Sande som mangler en autorisert forhandler. Ifølge nettsiden til Granly Diesel har de ikke egne forhandlere på verken Grønland eller Færøyene, noe som nok er en del av forklaringen på hvorfor de har en lav markedsandel der.

Norge: Hovedmotor fordelt på fartøyenes lenge

Kilde: Norsk Skipsliste, Sjøfartsdirektorat og båtomtaler i Kystmagasinet

Norge: Alder på hovedmotorer fartøyer over 15 meter

Kilde: Norsk Skipsliste, Sjøfartsdirektorat og båtomtaler i Kystmagasinet

Danmark: Alder på hovedmotorer fartøyer over 15 meter

Kilde: Skipslistene, nasjonale skipsregistre og båtomtaler i Kystmagasinet

Grønland: Alder på hovedmotorer fartøyer over 15 meter

Kilde: Skipslistene, nasjonale skipsregistre og båtomtaler i Kystmagasinet

Færøyene: Alder på hovedmotorer fartøyer over 15 meter

Kilde: Skipslistene, nasjonale skipsregistre og båtanmeldelser i Kystmagasinet

The post 5 motorprodusenter med markedsandel på 60 % appeared first on Kystmagasinet.