Fartøyet skal leverast frå Myklebust Verft i mars 2018, og er av SALT 425 FHV-design frå Salt Ship Design. Kontrakten inneheld også opsjon på eit fartøy til.

– Det er mykje spennande utviklingsarbeid som skjer innan oppdrettsnæringa, og dette er ein marknad vi ønskjer å vere i, seier konsernsjef Ståle Rasmussen i Kleven.

– Slaktebåt er ein ny fartøytype for oss, og vi ser fram til eit nært og godt samarbeid med reiarlag, designselskap og utstyrsleverandørar på dette prosjektet. Fartøyet passar godt inn i vår profil og byggeprogrammet på Myklebust Verft, seier Rasmussen.

I tillegg til denne slaktebåten har Myklebust Verft fem fiskefartøy til ulike internasjonale eigarar og to brønnbåtar til Sølvtrans i ordreboka.

The post Kleven skal bygge slaktebåt for DESS Aqua appeared first on Kystmagasinet.

Antall utstillere økte med 25 % i forhold til Nor-Fishing 2014, til 550.

-Vi hadde rett og slett ikke mer plass å tilby. Derfor måtte vi etablere en venteliste for utstillere allerede i februar i år, sier Eriksen.

Antallet besøkende økte også, til 17 000, som er nesten 20 % høyere enn i 2014. Og de kom fra hele verden, eller 56 land for å være presis. Nor-Fishing begynner å anta en langt mer internasjonal karakter etter hvert. Aktivitetene under Nor-Fishing var også mange og imponerende: nesten 60 seminarer, mini-seminarer, foredrag, presentasjoner og demonstrasjoner ble holdt.

Nor-Fishing er dermed blitt langt mer enn bare en utstilling. Nå er det også et sted hvor man får et betydelig faglig påfyll, og dette er tydelig et populært trekk ved utstillingen.

Dørene er lukket for siste gang i det gamle Trondheim Spektrum. Om kort tid begynner rivingen av hall A, B og C, og byggingen av en helt ny og moderne hall, Når dørene åpner for Nor-Fishing igjen den 21. august 2018 vil man kunne tilby 2 500 m2 mer utstillingsområde innendørs. Dermed vil enda flere utstillere kunne få plass på denne messen, som allerede er blant verdens fremste fiskeriteknologiutstilling.

The post Nor-Fishing 2016: en stor suksess appeared first on Kystmagasinet.

Motoreventyret lever videre med investeringer i ny teknologi, og høsten 2014 lanserte Rolls-Royce en helt ny motorplattform utviklet i Bergen – B33:45.

– En av de viktigste suksessfaktorene våre i dag og opp gjennom årene er nærhet til kundene i utviklingsprosessen. Her har det norske maritime miljøet spilt en hovedrolle. Vi er godt plassert med et kompetent nærmiljø, sier administrerende direktør for Bergen Engines AS, Jeff Elliott.

I anledning 70-års jubileet er kunder og forbindelser invitert til motorfabrikken torsdag 25. august for å få bli oppdatert på det siste nye innen motorer og se hvordan det jobbes mot fremtidens løsninger.

Den første dieselmotoren ble bygget i Solheimsviken våren 1946.

Syv tusen motorer levert

Anlegget på Hordvikneset er Rolls-Royce’ kompetansesenter for «medium speed» motorer, med en stor teknologiavdeling vegg i vegg med fabrikken og avanserte testfasiliteter. Det inkluderer også et eget kaianlegg for sjøtransport av motorer og service om bord i skip.

Over 7000 motorer er levert fra motorfabrikken som siden 1971 har holdt til på Hordvikneset nord i Bergen. Mer enn 4000 av disse er fortsatt i drift. Det gjør at Rolls-Royce er en av de største leverandørene innen segmentet «medium speed» og gassmotorer i verden.

Bilde fra litt av fabrikkhallen på Hordvikneset.

Tusen ansatte

Motorfabrikken har i dag selskapsnavnet Bergen Engines AS og har siden 1999 vært eid av Rolls-Royce. Industriarbeidsplassen har over 1000 ansatte på verdensbasis (800 på Hordvikneset). Fra å tidligere produsere dieselmotorer hovedsakelig for maritimt bruk, produser fabrikken i dag motorer også for kraftproduksjon på land. I 1991 ble også gassmotorer inkludert i produktporteføljen.

I det britiske konsernet Rolls-Royce plc er Bergen Engines AS organisert som en del av Power Systems-divisjonen. Denne divisjonen utvikler og produserer motorteknologi for det maritime markedet og for kraftproduksjon på land og størstedelen av sin virksomhet i Tyskland.

Ny motor for fremtiden

Rolls-Royce fortsetter investeringene i produktutvikling og produksjonsteknologi for hjørnesteinsbedriften i Bergen. Slik skal Bergen Engines også i fremtiden skal være konsernets spydspiss for utvikling og produksjon av medium speed motorer.

– Den nye motoren vår som ble lansert for to år siden er blitt fantastisk godt mottatt av markedet, det er vi selvsagt ekstra glade for nå i krevende tider, sier Kjell Harloff, salgsdirektør for motor i Rolls-Royce Marine.

Per i dag nærmer det seg 50 solgte B33:45 motorer. Denne nye motortypen har cirka 20 prosent bedret effekt i forhold til den eldre utgaven motoren. Dermed kan samme effekt leveres med færre sylindere. Det gir lavere kostnader gjennom motorens levetid og mulighet for et mindre maskinrom ombord. Motoren tilfredsstiller de internasjonale miljøkravene IMO Tier III (ved hjelp av SCR system).

Høsten 2014 lanserte Rolls-Royce en helt ny motorplattform utviklet i Bergen – B33:45.

Til stede i 45 land

Rolls-Royce har cirka 50.000 ansatte i over 46 land. Det britisk-eide konsernet er en verdensledende leverandør av løsninger som gir drivkraft – på land, sjø og i luft. Virksomheten har fem hovedområder: sivil luftfart, militær luftfart, marine, power systems og kjernekraft.

– I Norge er det omlag 2 800 Rolls-Royce ansatte, hvorav 1 900 i Møre og Romsdal. Flertallet av disse jobber Rolls-Royce Marine AS i Marine-divisjonen, mens cirka 800 er ansatt i Bergen Engines AS som hører inn under Power Systems-divisjonen.

– Rolls-Royce er en verdenledende leverandør av skipsdesign og -utstyr, med fokus på offshorefartøy, kyst- og nærskipstrafikk, ferger og kystvaktskip.

The post 70 år med motorproduksjon i Bergen appeared first on Kystmagasinet.

På et tidligere ubebygd område mellom Skagen Skipperskole og tankanlegget på Skagen Havns vesthavn, dukker det opp nye bygninger, i stor grad for fiskere som benytter Skagen Havn som sin primære landingshavn. Havnen ligger geografisk godt plassert i forhold til fiskeplassene i Nordsøen, Skagerrak og Kattegat, og den har en komplett verdikjede, fra alt fra fangst, landing, bearbeiding til omsetning og transport. Dette gjør havnen attraktiv for fiskerne og fiskeindustrien.

Ny tråler neste år

Rekefiskerne Henrik Terpet og Brian Sørensen fra S386 Casilo ApS, er i ferd med å få oppført en ny hall på 600 kvadratmeter på Kuttervej 11, med kontor og lager til oppbevaring av redskaper. De er godt gang med rekefiskeriet, og får leveret en ny tråler i juni neste år.

-Vi har for tiden en mindre hall sammen med Brians bror. Men vi har god tro på fremtiden og har derfor bestilt en ny tråler. Dermed får vi også behov for ekstra plass til vårt utstyr. Vi er veldig glade for for å være på Skagen Havn, som har alle de fasilitetene vi har behov for, sier Henrik Terpet.

Nærbilde av S386 Casilos nye lagerhall.

Oppfører stor lagerhall

Det svenske pelagiske fiskefartøyet, Sunnaland, lander omkring 8.000 av sine 10.000 tonn med fisk i året, i Skagen Havn. De har hatt en andel av en mindre hall i havnen i mange år, men har nettopp inngått avtale med Skagen Havn om leige av et areal på vesthavnen, hvor de skal i gang med å oppføre en stor lagerhall på omkring 600- 700 kvadratmeter, som Mikael Axelsson fra Sunnanland håper kan stå ferdig om et års tid.

-Skagen Havn styrer prosessen, og de er i ferd med å finne ut av mulighetene og informasjon om tilførsel av elektrisitet og vann, slik at vi kan gå i gang. Havnen bygger også et nytt veistykke inn til dette området, som ikke har vært brukt før. Vi er veldig glade for å ha Skagen Havn som vår hjemmehavn. Alle fasilitetene er til stede her, og det er et ideelt sted for fiskeriet, sier Michael Axelsson.

Også Skagen Trawlskovle og det irske fartøyet Aine har fått bygget tre nye sammenhengende haller, som stod ferdige i slutten av 2015. Det svenske pelagiske fiskefartøyet, Ceton, bygde ny hall og rederikontor i 2015. I 2014 inviet det svenskeide Astrid Fiskeri A/S, innenfor det pelagiske fiskeriet, et nytt hovedkvarter på vesthavnen. Skagen Supply ApS bygde også en ny stor hall for få år siden.

Udvidelse gir flere interessenter

Willy B. Hansen, administrerende direktør på Skagen Havn gleder seg over byggeaktiviteten på havnen:

-Vi ønsker selvfølgelig å knytte våre fiskere tett til Skagen som sin hovedbase, som det er tilfelle her for mange, både utenlandske og danske fiskere. Vi står sammen med Erhvervshus Nord alltid klar til å være en aktiv medspiller i virksomhetenes avklaringsprosess rundt det med å skulle etablere seg her eller bygge ut på havnen, forklarer han.

Skagen Havn er for tiden i full gang med å skape en plattform for etappe tre av havneutvidelsen, som vil gi fiskeriet enda bedre rammer med en landutvidelse på 130.000 kvadratmeter og 730 meter ny kai.

Kan få ny fabrikk

-Vi har fått indikasjoner fra svenske fiskere som ønsker en tettere tilknytning til Skagen, om vi får etablert ytterligere kaifasiliteter, slik at de har bedre mulighet for kaiplass. Fiskeriet er en del av havnens DNA, som har kryssrelasjoner til våre andre forretningsområder innenfor maritim service og gods/bunkring. Det gir derfor en stor utviklingseffekt når fiskerne har sin faste base her og får utført alt av service og proviantering lokalt, forteller Willy B. Hansen.

Mikael Axelsson fra Sunnanland ser også frem til en mulig havneutvidelse:

-En havneutvidelse bil bety veldig mye. Det ville være fantastisk med enda mer kaiplass, og det vil kanskje også kunne trekke en ny fabrikk som kan ta imot fisk, til Skagen. Det vil være supert for fiskeriet og for oss svensker, som har vår livline til fiskeriet her i Skagen Havn.

The post Byggeboom hos fiskerne på Skagen Havn appeared first on Kystmagasinet.

I dag starter Havforskningsinstituttets årlige krabbetokt, og som vanlig begynner forskerne med å kartlegge kongekrabbebestanden i Varangerfjorden. Deretter beveger de seg vestover og avslutter i Porsangerfjorden.

Fiskeforbud

Fiskeridirektoratet har innført fiskeforbud mens havforskerne gjennomfører undersøkelsene sine. Fra og med i dag klokka 12:00 er det ikke tillatt å fiske etter kongekrabbe øst for Kinnarodden, og forbudet gjelder fram til 28. august kl 24:00. Fra og med 29. august kl. 00:00 er det ikke tillatt å fiske kongekrabbe vest for Kinnarodden, melder Fiskeridirektoratet. Det er gjort unntak for turistfiske på grunnere farvann enn 50 meter.

Seniorforsker Jan H. Sundet oppfordrer krabbefiskerne til å overholde stengningspåbudet som gjelder fra og med i dag. Foto: Gunnar Sætra

Bedre kvoteråd

Sundet sier det er viktig at fiskeforbudet overholdes mens forskningsfartøyet ”Johan Ruud” gjennomfører toktet.

– For det første blir kvoterådet vårt bedre når vi kan ta prøvene våre uten hindringer. Da må teinene fjernes, sier han.

Sundet sier havforskerne tidligere har hatt en tendens til å underestimere kongekrabbebestanden fordi de ikke har fått undersøkt viktige områder.

– For det andre, fortsetter han, – ønsker vi på ingen måte å få krabbeteiner i trålen vår. Det medfører en masse plunder for oss, og det påfører fiskerne økonomiske tap. Det ønsker vi sjølvsagt å unngå, avslutter Sundet.

The post Ber krabbefiskerne overholde stengninga appeared first on Kystmagasinet.

Tema for Melles foredrag var «Nye marine ressurser – hvordan fôre fem fisk når det ikke er mat nok til to.

– Raudåta er Norges viktigste marine art. Dersom vi skal øke fôrproduksjonen, er vi nødt til å høste lenger ned i næringskjeden. Disse organismene har mye fett og lite miljøgifter, sa Melle.

Webjørn Melle tok for seg raudåtas betydning for foring av oppdrettsfisk i fremtiden.

Fra Nifes deltok forsker Lene Secher Myrmel med foredraget ”Miljøgifter og fedme – Hvem er høna? Og hvor er egget?” Nofimas bidrag var “Slår kloa i norsk farvann – Fangst, forvaltning og marked for snøkrabbe” med forskningsleder Ragnhild Dragøy Whitaker.

Snøkrabbe, raudåte og mesopelagisk fisk var også tema senere på dagen da Havforskningsinstituttet arrangerte et miniseminar i samarbeid med Fiskeridirektoratet om nye arter. Der tok forsker Jan Sundet for seg utbredelsen til snøkrabben i våre farvann.

– Vi må overvåke både effekten snøkrabben har og spredningen av den, sa Sundet.

The post Mat i havet til fem ganger så mye oppdrettsfisk appeared first on Kystmagasinet.

De 140 fartøyene vi presenterer i oversikten er bare et lite utvalg av hva de ni skipsmeglerne vi har presentert har til salgs. Ulike meglere satser til dels på ulike markeder, mens noen få har spesialisert seg på visse flåtegrupper.

I tillegg til alle fartøyene som ligger ute på nettsidene til skipsmeglerne er det båter som er for salg, men hvor reder av ulike årsaker ikke ønsker å flagge at båten er for salg. Da gir megleren informasjon direkte til potensielle kjøpere.

Nordsjøtråleren Mostein, en av områdets arbeidshester, er for salg. Fartøyet er 34,02 meter langt, bygget i 1985 og laster 400 kubikkmeter, som gjør det godkjent som kystfiskefartøy.

Pelagiske trålere og notbåter

V har valgt å holde flåten av store fartøyer som er bygget i Russland eller Øst-Europa, delvis Spania, samt de nederlandske pelagiske fabrikktrålere, utenfor oversikten. Det finnes et stort antall av disse fartøyene i markedet. I Norden er det i første rekke danske meglere som har disse på sine lister. Men markedet er nok begrenset.

Det som er en ny utvikling de siste par årene er at det har minket på nyere norske pelagiske trålere/ringnotbåter til salgs. Samtidig har det dukket opp en del irske og britiske fartøyer. Lave NVG-kvoter og svak kronekurs gjør nok at norske ringnotredere tenker seg om både en og flere ganger før de bestiller nytt skip. Men gode kvoter og høye priser på makrell og Nordsjøsild gjør at inntjeningen for de fleste er god.

Carl Aamodt fra Flekkerøy har lagt ut både tråleren Glomfjord og Hunter for salg. Etter det vi forstår har han lyst til å satse på snurrevad.

Lite kapital å hente

Et annet og kanskje like viktig problem er, at det de siste årene har blitt solgt mange gode, nyere fartøyer i forbindelse med nybygg som er levert. Men selv om en reder får solgt sitt gamle skip når han bygger nytt, skal den som kjøper det brukte skipet også selge sitt. Går skipet til opphugging er det lite kapital å hente.

For mange har løsningen vært å selge skipene ut av landet. Ett stort og nytt makrellfiske utenfor Grønland, samt det uregulerte islandske fisket, skapte i en periode behov for store nyere fartøyer til dette fisket. Men nå er det større usikkerhet rundt fisket.

Norge og EU kuttet i fjor makrellkvotene med nesten 200.000 tonn til 1.040.000 tonn. Kuttet var bare rundt halvparten av det kuttet forskerne anbefalte. Det er derfor usikkerhet rundt makrellfisket ved Grønland og til dels Island. Ett av fartøyene som er for salgs er den islandske pelagiske tråleren og snurperen Adalsteinn Jonsson. Båten har fabrikk for innfrysing av pelagisk fisk har en lengde på 77,4 meter. Bygget i 2003 er den langt fra gammel å regne. Hadde fartøyet vært i markedet i 2013 ville andre islandske selskaper snappet opp dette umiddelbart.

I oversiktene til de nordiske skipsmeglerne inngår også fartøyer fra land utenfor Norden. Denne tyske tråleren, Bianca, er blant disse. Bianca er 40 meter lang og bygget i 1988.

Stor shetlender

En annen kjempe som er til salgs er shetlenderen Research W. Fartøyet ble bygget i Flekkefjord i 2003 og skal nå skiftes ut. Shetlenderen, som er Storbritannias lengste fiskefartøy, ble i 2014 forlenget med 7,8 meter til 78,5 meter største lengde. Andre britiske pelagiske trålere og notbåter som er for salg er blant annet Christina S, Taits II og Charisma, alle med lengde over 70 meter.

Det er også noen større norske fartøyer som ligger ute for salg. Blant disse er Storeknut, Havfisk, Trønderbas, Hargun, Havskjer og Morten Einar. De er alle store fartøyer mellom 67 og 71 meters største lengde. Dette er båter som er 16 til rundt 20 år gamle. Markedet for disse er for øyeblikket litt trangt, ikke minst siden større og mer moderne britiske fartøyer er for salg. De er samtidig i en prisklasse og størrelse som gjør de vanskelige å selge til Afrika.

Svenske Lipton, 34,58 meter, bygget i 1974, ble solgt til Vest-Agder for få måneder siden. Den skal erstatte fartøyet Sille på 11,99 meter.

TIL SALGS: 25 ringnot/pelagiske tråler over 50 meter

Hordalandsbåten Hardhaus er blant de mange flotte pelagiske fartøyene som er for salg.

Små notbåter med begrenset marked

Det finnes et stort antall mindre notbåter, fra femti meter og nedover til salgs. Mange har allerede blitt solgt til Mauretania og Marokko de siste årene. Men det er fortsatt mye tonnasje igjen som skal selges.

Norske redere, med interesse for disse, er primært interessert i fartøyer som laster maks 400 kubikkmeter. Dette er grensen regelverket setter for kystfartøyer. Det er få av fartøyene som er nye, og som samtidig er i nærheten av denne maksgrensen.

Gunnar K

Blant de fartøyene som kan være interessante er Gunnar K med lengde på 36,34 meter og lastekapasitet på 400 m2 er bygget 2000. Et annet fartøy, hvor navn ikke er oppgitt, er bygget i 2007. Det har en lengde på 37,54 meter og lastekapasitet på 400 m2. Et annet interessant fartøy er Stokke Senior. Båten, som laster 300 tonn, er bygget i 2009, er 28,32 meter lang og utstyrt med 2280 solide hester.

Er man i markedet for mindre fartøyer enn Stokke Senior, så er det mye eldre tonnasje, bygget på 1980-tallet, som dominerer meglerne sine lister, selvsagt med en del unntak som for eksempel Remøybuen med lengde 23,90 meter som er bygget i 2001. Den har lastekapasitet på 170 tonn og 640 hester i motorrommet.

Irske redere fornyer i disse dager i raskt tempo. Antarctic på 50,7 meter, bygget i 1996, er et av fartøyene som derfor er for salg.

TIL SALGS: 40 Ringnot/pelagiske tråler under 50 meter

N – Not, S – Snurrevad, T – T,, TN-Teiner, F – fabrikk

Mange hvitfisktrålere til salgs

Markedet for trålere er komplisert. Det er en blanding av ferskfisktrålere, frysetrålere og fabrikktrålere. Noen er spesielt utstyrt for reke, andre for fisk. Det er også vanskelig å finne navnet på trålere, siden det ofte er en del russiske trålere blant de som legges ut for salg.

Oversikten vi har satt sammen omfatter femti trålere fra 16 til 64,7 meter. Vi har valgt å holde utenfor store gamle russiske og østeuropeiske fartøyer.

Like etter at dette bildet ble tatt, gikk shetlenderen til Polen for forlenging. Nå er fartøyet, som er Storbritannias lengste, til salgs.

TIL SALGS: 50 trålere over 16 meter

Få linefartøyer til salgs

Det nordatlantiske linemiljøet er begrenset. Det viser igjen på listene over linebåter til salgs. I tillegg til rendyrkede linebåter finnes det mange sjarker og mindre fiskefartøyer som skifter mellom ulike utstyrstyper. Disse er ikke med i oversikten over linefartøyer til salgs.

Med unntak av linebåten Seir som er 16 år gammel, er fartøyene i oversikten alle 25 år eller eldre. Det største fartøyet er 49,9 meter langt. Navnet er ikke oppgitt av meglerne som har dette i sine oversikter. Men blant linefiskere er det neppe vanskelig å finne ut hvilket fartøy det dreier seg om. Det er få så store linefartøyer i drift.

TIL SALGS: 10 linefartøyer til salgs

Fangstfartøy og sjark

Er man på jakt etter et mer spesielt fartøy som en selfangsskute eller hvalfanger, finnes disse også for salg. Selfangskuter kjøpes gjerne for rigging til teinefiske etter snøkrabbe. Her finnes også større garnfartøyer, som Stormen Senior på 21,33 meter, til salgs.

Vil en ha fleksibilitet i redskapsvalg, oppgis Arktos på 19,1 meter å være beregnet til not, trål, line, snurrevad og teiner. Men det vil neppe være mulig uten at fartøyet rigges om. Båten som er hjemmehørende på Myre i Lofoten er i aktivt fiske, men har ikke registrert fangst etter 14. april.

En annen interessant båt er 19,6 meter lange Brimøy som oppgis å være rigget for snurrevad og reketrål. Den kan i tillegg frakte levende fisk.

TIL SALGS; 15 diverse fiskefartøy

Kilder: Janson Shipbrokers – Norge, Remøy Skipsmegling – Norge, EOS Shipbroker – Sverige, Atlantic Ship – Danmark, Alasund Shipbrokers – Island, Sigship – Norge, OSO Maritim – Norge, Maritime Competence – Norge, Atlantic Marine – Norge. Identifisering: Fiskeridirektoratets Merkeregister, EUs register over fiskeflåte, Dansk Skipsregister m.fl.

Omsetning hos de viktigste meglere av fiskefartøyer i 2014

*Resultat før skatt.

The post Velg og vrak blant brukte fartøyer appeared first on Kystmagasinet.

– Vi har fartøyer vi selger eksklusivt, og fartøyer vi selger i konkurranse med andre meglere. Noen fartøyer er ikke lagt ut på våre hjemmesider. Årsaken er at rederen lodder markedet. Han vil gjerne ha ny båt, men ønsker ikke å uroe mannskapet med å opplyse at fartøyet er for salg før en endelig avgjørelse tas, forklarer skipsmegler og jurist Frode Martinussen hos Janson Shipbrokers AS i Bergen.

Gjør mer enn å megle skip

Martinussen er jurist. Oppgavene til en skipsmegler er ikke lenger bare å selge skip. Ofte kommer rederne til meglerne når de skal søke om en generell utskiftingstillatelse, om erverv av et brukt fartøy eller et nybygg. Når de har solgt et fartøy og i påvente av å få nybygget, og å få tillatelse til å fiske kvoter med et annet fartøy, trår også meglere til. Kanskje skal det kjøpes eller selges kvoter, eller det er kvoter fra et eldre fartøy som skal struktureres bort og overføres til den nye båten, eller til en annen båt før alt samles på nybygget. Da trengs det også en jurist med kjennskap til regelverk. Gebyrer skal betales. Kanskje er det forsinkelser ved verft, og forskjellige tillatelser må søkes forlenget. En megler ordner alt dette.

Magnarson er en av 12 båter Janson Shipbrokers har solgt til Afrika. Foto Peter Kjellson.

Over 30 fartøyer til salgs

Når dette skrives har Janson Shipbrokers en oversikt over 35 fartøyer til salgs på sin hjemmeside. Et par av fartøyene, færøyske Grunnabard og danske Tobis, er allerede solgt. Tas det hensyn til det er litt under halvparten av fartøyene under 30 meter, resten større. Janson er nok størst i Norge på store pelagiske fartøyer. Andre meglere, som for eksempel Sigship på Karmøy, har 14 fartøyer til salgs. Halvparten er under 15 meter. Bare ett, Lønningen på 42 meter, er over tretti meter. Porteføljen viser at Sigship og Janson Shipbrokers jobber mot ulike markedssegmenter, selv om overlapping forekommer.

Remøy størst på større linebåter

En annen megler som satser på større fartøyer er Remøy Skipsmegling i Ålesund. Blant de 25 fartøyene de har oversikt over på sin nettside finnes syv linebåter og fire pelagiske trålere/snurpere. Bare to fartøyer er under 15 meter. En annen megler, Maritime Competence i Tromsø, har 21 fartøyer til salgs. 10 av fartøyene er under femten meter, og største fartøy er 27 meter. Det er tydelig at Remøy har et prioritert marked i linemiljøet, mens Maritime Competence satser på sjark- og kystflåte i de nordlige landsdelene.

Det er også en skipsmegler i Kristiansund, Atlas Shipbrokers A/S. Men til tross for en stor oversikt med hele 29 fartøyer, kan vi ikke se et eneste dokument i Fiskeridirektoratets postjournaler som tyder på noe særlig aktivitet. Meglerselskapet er heller ikke medlem i Norsk Skipsmeglerforbund.

Einar Morten er en eldre, men godt vedlikeholdt og velutstyrt snurper og pelagisk tråler som Janson Shipbrokers har for salg. Foto Peter Kjellson.

Ikke alle legger ut navn

Noen meglere legger ut fartøyene som er for salg med navn. Janson Shipbroker er blant de som fjerner navn og kjenningstegn fra båtene. Det er til tider «nye» meglere som i mangel av renommé i markedet, forsøkte å slå seg opp ved å skanne andre meglere sine sider for båter. Fikk de en mulig kjøper ville de kontakte rederen for å ordne avtale om å selge fartøyet.

– Det er et konkurransefortrinn i å ha en båt eksklusivt i vårt marked så lenge som mulig. Men med dagens internettverktøy er det relativt enkelt å finne ut navnet på et fartøy basert på den informasjon som vi som meglere legger ut på nett. Så dette er i stor grad en tradisjon fra tidligere, sier Martinussen til Kystmagasinet.

Janson Shipbrokers klart størst

Den største megleren i fiskebåtsegmentet i Norge er Janson Shipbrokers, om en skal måle størrelse ut fra omsetning. For en omsetning er dette inntekt fra salg av båter og kvoter, og for andre tjenester. Janson Shipbrokers hadde i 2014 en omsetning på 11,32 millioner kroner og et resultat før skatt på 3,39 millioner kroner. Nummer to var Maritime Competence med en omsetning på 9,42 millioner og et resultat før skatt på 3,26 millioner kroner. Atlantic Marine i Ålesund hadde det beste årsresultatet med 4,72 millioner kroner av en omsetning på 9,25 millioner kroner. Resultatene til Sigship på Karmøy var spesielle. Selskapet hadde, med en omsetning på 5,17 millioner kroner, et årsresultat før skatt på hele 3,94 millioner kroner.

Å sammenligne resultatene er ofte vanskelig. Det er ulike lederlønninger, og det er ulik fordeling i inntekt fra salg av fartøyer og inntekter fra andre tjenester. Det som er sikkert er at de norske fiskebåtmeglerne har en sunn økonomi.

Vareid er en svært interessant kystbåt som burde har mange potensielle kjøpere. Foto Moen Design.

Må stadig finne nye markeder

Like viktig som å ha fartøyer til salgs, er evnen til å finne nye markeder, og ikke minst vite hvem som er interessert i et fartøy som kommer opp for salg. Janson Shipbrokers er sannsynligvis den norske megler som de siste årene har solgt flest fartøyer til Nord-Afrika. Hele 12 av fartøyene som fisker utenfor Vest-Sahara/Marokko og Mauretania har blitt solgt av Janson Shipbrokers.

– Det er en utvikling mot bruk av større og mer moderne fartøyer på Vest-Afrika. Derfor vil det bli solgt flere fartøyer dit, sier Ole Odden, som også er megler og jurist ved Janson Shipbrokers. Han legger til at det er stor etterspørsel etter større kystfartøyer, ikke bare fra Afrika, men også fra norske redere. Gode tider i torskefiskeriene, med både brukbare priser og kvoter, gjør at mange ønsker å oppgradere fartøyene sine. Men det er også mye gammel tonnasje som er vanskelig å selge. Dette begrenser hvor fort det er mulig å omsette skip.

Vareid og Einar Morten

På sine oversikter har Janson Shipbroker et bredt utvalg fartøyer. To av disse vil de gjerne på oppfordring, utheve som spesielt interessante. Det minste er fartøyet Vareid, som er levert av Moen Marin i 2014. Det er 14,99 meter langt og 6,5 meter bred, utstyrt med en Deutz som yter 525 hestekrefter, samt to hjelpemotorer med ytelse på henholdsvis 47,7 og 27 kWa. Lasteromkapasiteten er på hele 80 kvadratmeter fordelt på to like store rom. Fartøyet har ismaskin, to dekkskraner, garnhaler, nettrull, leggerull, to kombinasjonsvinsjer, for å nevne noe. Med fire lugarer med seks køyeplasser, er dette, tross lengden på bare 14,99 meter, et bedre utstyrt fartøy enn mange som er atskillig større. Rederen vurderer salg, med eller uten kvoter. Han har et ønske om kanskje å skifte til andre fiskeriaktiviteter.

Et annet fartøy de gjerne vil fremheve som ett med godt salgspotensial er Morten Einar. Austevollbåten er bygget i 1985, ombygget i 1990 og har en lengde på 67,5 meter og bredde på 11,5 meter. Med en Deutz som yter 3300 hestekrefter, og som er overhalt og klasset i 2013, burde dette være en bra snurper/tråler, kanskje som et fartøy i en utskiftingsperiode, eller et fartøy for fiske i fjerne farvann.

Solgt til Afrika av Janson Shipbrokers:

Hargo

Magnarson

Polar (Svensk)

Arnøystein

Buefjord

Sulehav

Hovden Senior

Atløy Viking

Kathrin G

Radek

Fruholmen

Kornesfisk

Midøy Viking

The post Hard konkurranse om å selge brukt tonnasje appeared first on Kystmagasinet.

Fremdrift på prosjekter i arbeid er i henhold til plan, og det forventes god prosjektgjennomføring med tilhørende gode resultat.

Den største utfordringen er å få signert nye kontrakter for økt aktivitet i andre halvår 2017, spesielt ved Havyard Ship Technology (verftet). Det er god prosjektaktivitet innen fokusområdene som er vind, isbrytere, oppdrett og fisk, men beslutningene drar ut i tid og det er også økende konkurranse og press på marginene. Basert på antall prosjekter og normal prosentandel som resulterer i effektive kontrakter ser det lysere ut for 2018. Det er stor fokus og motivasjon i organisasjonen på å fortsette prosessene som gir økt konkurransekraft for å kompensere for prispresset.

Nye kontrakter siste kvartal

Havyard Design & Solutions AS har inngått kontrakt for levering av design og utstyr for bygging av et Havyard 832 flerbruksskip. Skipet skal bygges ved verftet Cemre i Tyrkia, og kontraktsverdien er i overkant av NOK 100 millioner.

Endring i obligasjonslån

Konsernets obligasjonslån «Havyard Group ASA 14/17 FRN» ble i obligasjonseiermøte 30.06.2016 vedtatt utsatt i 18 måneder, til desember 2018. Deler av obligasjonslånet blir konvertert til aksjer.

The post God aktivitet og godt resultat for Havyard appeared first on Kystmagasinet.

Bente Lorentzen (28) har vært leder siden 2013, og har sittet i styret siden starten i 2011. På landsmøtet i juni takker hun av. Men kampen mot konsekvensutredning og for oljefrie havområder utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil hun fortsette.

-Det absolutt viktigste vi gjør, enda viktigere enn mobilisering opp mot partiene, er å mobilisere bredt blant folk over hele landet for å få de til å si ifra at de ønsker en oljefri fremtid for Lofoten, Vesterålen og Senja, sier Lorentzen og viser til at forskere, ved blant annet Havforskningsinstituttet, er tydelige på at et vern vil ivareta den unike biomasseproduksjonen som skjer i disse havområdene. Når det gjelder konsekvensutredning er hun like klar:

-Vi har hele tiden advart mot konsekvensutredning, fordi det i praksis er en åpning for oljeboring. Nå sier folket tydelig ifra.

Internasjonale reaksjoner

Lorentzen vokste opp i Henningsvær, og med slekt fra Værøy har hun fiskerblod i årene på begge sider av slektstreet. Engasjementet for saken våknet da hun var medlem i Natur og Ungdom, der hun lærte mye om klimaendringene. Med vervet som leder i Folkeaksjonen har det blitt mye reising og lobbyvirksomhet opp mot de politiske partiene, både lokalt og på Stortinget.

-Det har vært unikt å få jobbe hele tiden med en sak som er så viktig for landsdelen og for vår fremtid, og muligheten til å påvirke vår fremtid. Men de som virkelig gjør jobben er alle de frivillige som bruker sin fritid på å spre informasjon, på arrangementer og vardebrenning for vår sak, sier hun. Selv om det handler om å verne havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for fremtidig oljeboring, fastslår hun at Folkeaksjonen har et bredt nasjonalt engasjement.

-Det handler ikke bare om oss som bor her, men om nasjonale ressurser som står på spill. Fisken herfra selges over hele verden, og det kommer hundre tusener av turister fra hele verden hit hele året. En åpning for oljeboring vil få internasjonale konsekvenser og reaksjoner, sier den alltid like engasjerte lofotværingen.

T-skjorter, bannere og klistremerker er bare noen av effektene Folkeaksjonen har til rådighet.

Kunnskap er nøkkelen

Nå har Folkeaksjonen oljefritt LoVeSe startet mobilisering mot Stortingsvalget neste høst. Med seg har de Norges Fiskarlag, flere forskermiljøer, de fleste ungdomspartier og natur- og miljøvernorganisasjoner. Folkemøter, debatter, konserter og vardebrenning er bare noen av aksjonene de står bak for å nå ut med budskapet til de politiske partiene i forhold til å gi innspill i deres programarbeid. Kunnskap er nøkkelen for Folkeaksjonens medlemmer når de skal delta i debatter på de politiske møtene, og Lorentzen har sendt ut nyhetsbrev til de 15 lokallagene og alle medlemmene om nettopp å komme med innspill til programarbeidet i partiene.

Hun forteller at Arbeiderpartiet, som landets største parti, sitter med nøkkelen om det blir oljefritt eller oljeboring i disse viktigste fiskeriområdene. I følge Lorentzen er partiet fremdeles delt i saken, men at AUF vil kjøre denne saken frem mot landsmøtet i april neste år. For regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet, er de klare på åpning, men holdes i sjakk av Venstre og Kristelig Folkeparti. Hun tror at Arbeiderpartiet sannsynlig vil måtte ta lignende hensyn til Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Miljøpartiet de Grønne hvis de skulle komme til makten etter valget neste år.

Advarer mot utredning

Oljeaktiviteten står for en fjerdedel av klimautslippene, og stadig flere mener det er feil at oljenæringen skal holdes utenfor debatten om å redusere klimautslippene. Lorentzen mener også det har blitt en større bevissthet rundt viktigheten av fiskeriene blant folk, og spesielt blant de unge.

-Samtidig ser man en økende stolthet over det næringen representerer av kystens verdier og muligheter. Noe som er årsaken til at Folkeaksjonen og motstand mot oljeboring i disse områdene opplever stadig økende tilslutning, legger hun til. En meningsmåling gjort av avisa Nordlys i vinter viste at hele 44 % av befolkningen i Nord-Norge var negative til konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja.

-Vi har hele tiden advart om konsekvensutredning, fordi det i praksis er en åpning for oljeboring. Nå sier folket tydelig ifra, avslutter den avtroppende folkeaksjonslederen. -Vi vet nok om mulige konsekvenser av oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Dette bør politikerne ta som et tydelig signal på at folket ønsker ei oljefri fremtid.

The post Mobiliserer for oljefritt i nord appeared first on Kystmagasinet.

På oppdrag frå Mattilsynet har NIFES analysert mengda av kvikksølv i ti ulike produkt av hermetisert tunfisk innkjøpt i butikkar i Bergen. Tunfisk er eit samleomgrep på ei undergruppe av makrellfamilien. Dei kan lagre høge konsentrasjonar av kvikksølv i fileten, fordi dei er rovfisk, som i tillegg vert gamle og store. Mengda av kvikksølv aukar med storleik og alder på fisken.

The post Lite kvikksølv i hermetisert tunfisk appeared first on Kystmagasinet.

-Ei fiskerinæring i utvikling og ei næring i ny tid, trenger debatt og dialog. Derfor kobler vi forskning og næring til en felles konferanse for å drøfte nye muligheter. Dette blir viktig for framtida for å kunne følge markedstrender og ikke minst for å kunne rekruttere til ei moderne fiskerinæring både på sjø og på land.

Fokus på rammebetingelser

Når statssekretær Ronny Berg i Fiskeridepartementet har satt fokus på rammebetingelser, vil Norges Sjømatråd se på trender i markedet. Mens forskere fra Havforskningsinstituttet belyser forvaltning og tilgjengelighet.

Youngfish er en organisasjon for alle under 35 som jobber i eller har tilknytning til sjømatnæringen. De vil fortelle om sine forhåpninger og forventninger til morgendagens norske marine næringer. Sintef som forsker på rekruttering til ei modernisert fiskerinæring, vil på sin side ha meninger om rekrutteringsutfordringene.

Finansieringsstrategi

Næringa sjøl vil selvsagt også ha meninger om de utfordringer de møter til daglig og i framtida. Til slutt har vi utfordret Innovasjon til å si hvilke finansieringsstrategier de har for ei moderne fiskerinæringa? I en dialog med disse håper vi å gjøre fiskerinæringa i Måsøy og i andre kystsamfunn i Finnmark, mere lønnsom og legge til rette for god rekruttering.

Måsøy kommune har i alle år framstått som en stor fiskerikommune. Det ilandbringes mellom 30 000 – 40 000 tonn hvitfisk årlig i kommunen. Men over tid har likevel Måsøysamfunnene i likhet med mange andre kystsamfunn, hatt nedgang i flåte og fiskere. Rekrutteringen har stoppet opp og man må finne nye veier for å øke andelen av fiskere og flåte til kystsamfunnene. Gjennom den dialogen vi legger opp til håper vi å kunne bidra for å legge til rette for en spennende og utfordrende framtid.

Program og informasjon om fiskerikonferansen finner du ved å gå inn på www.viimasoy.no.

The post Viktig fiskerikonferanse i Havøysund appeared first on Kystmagasinet.

Scana Propulsion og MAN Diesel & Turbo SE har inngått avtale om leveranse av fremdriftsanlegg for nok en ny tråler som skal kontraheres ved Karstensens Skibsværft A/S. Scana Propulsion skal levere gir, propell og fjernstyringssystem. Levering vil skje innen første kvartal 2018.

Scana Propulsion og Simek AS har inngått avtale om levering av gir, propell og fjernstyringssystem til Sealord Fishing Ltd., New Zealand. Leveransene vil skje i tredje kvartal 2017.

Scana Propulsion skal levere fremdriftsutstyr til Sealord Fishing Ltd. sin nye tråler, som skal bygges ved Simek AS. Bilde: Skipsteknisk AS.

-Vi er stolte over å få levere til ytterligere flere fiskebåter, og det er ekstra stas når vi blir valgt til å levere til New Zealand. Dette viser at vi har et sterkt merkenavn og at vi er konkurransedyktig i segmenter med høye kvalitetskrav, sier Hallvard Pettersen, daglig leder i Scana Volda AS.

-Som en følge av nedgangen i offshore markedet har vi jobbet målrettet mot andre segment og det er gledelig at vi lykkes både på hjemmemarkedet og internasjonalt», avslutter Pettersen. Scana Propulsion er eid av Incus Investor.

The post Scana Propulsion fortsetter fremgangen appeared first on Kystmagasinet.

Fartøy fra Island, Færøyene, Grønland og Norge deltok i sommerens kartlegging av makrellbestanden i Nord-Atlanteren. Havforskningsinstituttet leide inn fiskefartøyene ”M. Ytterstad” og ”Vendla” for å få utført den norske delen av kartleggingen. Den internasjonale toktrapporten er nå tilgjengelig etter å ha blitt presentert under ICES, Det internasjonale råd for havforskning, sitt møte i WGWIDE i København.

The post Økning i bestandsindeksen for makrell appeared first on Kystmagasinet.

Marel`s heldagsevent gir deltakere og besøkende muligheten til å se utstyr og programvareløsninger for hvitfisk fra et av verdens lende industrikonsern. Løsningene er designet for å møte dagens bearbeidingsutfordringer, og Whitefish ShowHow fokuserer på live demoer for mottak av råvarer, håndtering av fileter og verdiskapende foredling, samt avanserte programvareløsninger som skal optimalisere hele verdikjeden.

Glimt fra forrige Whitefish ShowHow.

Whitefish ShowHow gir prossessoperatører en verdifull mulighet til å oppdage hvordan Marel sin produktportefølje kan hjelpe med kritiske faktorer som påvirker råstoffutnyttelsen, behandlingstiden, lønnskostnader og mattrygghet. Samtidig kan de besøkende delta på ulike seminarer med gjesteforelesere og Marel`s spesialister som drøfter bransjens største utfordinger i dag. Arrangementet finner sted i Progress Point, Marel`s eget demo- og treningssenter.

For mer informasjon se: marel.com/whitefishshowhow

The post Klart for Marel`s andre Whitefish ShowHow appeared first on Kystmagasinet.

I 2014 var Nederland det åttende største markedet for norsk sjømat. Men i fjor gikk landet forbi Sverige, Japan og Kina i verdi. Nå er det bare Polen, Frankrike, Danmark og Storbritannia som er større.

For norske sjømateksportører er Nederland et allsidig marked som importerer stort sett de fleste sjømatprodukter Norge eksporterer. Fjorårets eksport til Nederland endte på 3,78 milliarder kroner, opp fra 2,90 milliarder i 2014. Bak resultatet skjuler det seg eksport av de fleste sjømatprodukter Norge eksporterer. Nederland er et multikulturelt samfunn med innvandrere fra de fleste deler av verden. Landets tradisjon som handelsnasjon og kolonimakt gjør at svært mye av sjømaten som importeres eksporteres videre til land over hele verden.

Nederlandske delikatessebutikker har ofte et rikt utvalg av importer sjømat.

Viktig for mange produkter

I fjor var Nederland det åttende største markedet for norsk laks, sjuende største for fersk torsk, tredje største for fryst torsk, femte viktigste for fersk sei, fjerde største for fryst sei, tredje største for fryst uer og det nest største på fryst blåkveite. For pelagisk fisk rangerer landet som tredje største importør av norsk makrell. Selv om den totale eksporten av fryst makrell falt i 2015, økte Nederland importen fra 35.865 tonn til 47.981 tonn.

For fryst hel sild var Nederland det nest største markedet, bare forbigått av Ukraina. Landet var også det nest største markedet for fryst sildefilet. Også for fryst lodde var Nederland det nest største markedet.

Det er fortsatt muligheter for å øke eksporten til Nederland. Forbrukerne er blant de mest miljøbevisste i Europa. Betalingsevne gjør at de også kan velge kvalitet. I tillegg er dette et marked hvor fiskeslagene Norge eksporterer er en naturlig del av kostholdet. Torsk, hyse, makrell og sild er fiskeslag de fleste nederlendere kjenner godt.

Med unntak av makrell, er både torsk, sei, hyse og sild fisk fra bærekraftige fiskerier, sertifisert i henhold til Marine Stewardships Council sin standard. Det teller hvis fisken skal selges til nederlandske forbrukere.

Tradisjonelle fiskehandlere finnes fortsatt tross hard konkurranse fra store supermarkedkjeder. God personlig service og kunnskap gjør at de holder på kunder.

Helsemyndighetene vil øke fiskekonsumet

Positivt er også at nederlandske helsemyndigheter med Nederlands Helseråd i spissen ønsker å øke sjømatkonsumet. To ukentlige måltider med fisk, hvorav ett skal bestå av feit fisk som laks, ørret, sild eller makrell, er målsettingen. I følge rådet spiser bare seks prosent av nederlandske barn den anbefalte mengde fisk. I aldersgruppen 16 til 20 år er det ti prosent som spiser nok fisk. Størst fiskekonsum er det i aldergruppen 65 til 70 år. Av disse spiser 23 prosent fisk to ganger i uken. I snitt er det bare 14 prosent av den totale befolkningen som spiser nok fisk.

Sushi er en mattrend som også har kommet til Nederland. Sushi og sashimi er populær mat blant unge. Denne trenden kan øke fiskekonsumet hos deler av befolkningen. Men de aller yngste og de eldste konsumentene er ikke de som spiser mye sushi. For norsk sjømat er det en perfekt situasjon. Ikke bare fokuseres det på bærekraft og kvalitet, men også på helse. Norsk fisk, spesielt laks, ørret og pelagisk fisk tilfredsstiller alle de tre nevnte kriteriene.

Sertifisert villaks fra Alaska. Nederlandske konsumenter har stort fokus på miljø og bærekraft. Kanskje mer enn i noe annet europeisk land.

Økt etterspørsel etter sertifisert sjømat

I 2014 ble det omsatt mat i nederlandske matvarebutikker til en verdi av 33,3 milliarder euro. Det er estimert at omsetningen i 2015 økte med 2,5 prosent som følge av økende kjøpekraft, og ikke minst økende økonomisk optimisme i befolkningen.

Etterspørselen etter mat som er produsert på en bærekraftig måte øker raskt. Nederlandske myndigheter publiserer årlig rapporten «Monitor Duurzam Voedsel». Rapporten gir en del fakta om konsumet av bærekraftsertifisert mat. I følge rapporten er bærekraftig mat ett av de produktområdene som har raskest økende etterspørsel.

Det ble i 2014 omsatt bærekraftsertifisert mat til en verdi av 2,6 milliarder euro. Det var en økning på 18 prosent fra året før. I dette inngår all bærekraftsertifisert mat, ikke bare sjømat. Sjømat sertifisert av MSC utgjorde bare 20 millioner euro. Det er også økende fokus på oppdrettsfisk sertifisert av Aquaculture Stewardsship Council (ASC).

Det var per 15.mars 59 norske oppdrettsanlegg som var sertifisert i henhold til ASC sin standard. Disse anleggene eies i hovedsak av Marine Harvest Group, Lerøy, Salmar, Royal Norway Salmon, samt et av Wenberg Fiskeoppdrett og et av Cermaq. Mye tyder på at antallet sertifiserte anlegg vil dobles i løpet av 2016. Fisk fra disse anleggene vil ha et fortrinn i Nederland i form av lettere adgang til de store supermarkedkjedene. Siden et stort antall lakseanlegg allerede er sertifisert, er det neppe særlig mye å hente i form av bedre pris.

Matjessild serveres på mange vis. Mye av matjessilda er nordsjøsild fisket av norske fartøyer.

Stor eksportør

Nederland har en stor fiskeflåte. En del av denne driver med fjernfiske, blant annet utenfor Afrika og Sør-Amerika. Flåten som fisker i nære farvann lander i stor grad fisken for salg via landets elleve fiskeauksjoner. Siden 70 prosent av fisken eksporteres er Nederland en av Europas få netto eksportører av fisk. Omsetningen til landets elleve fiskeauksjoner er på rundt 300 millioner euro i året. De er viktige for omsetningen av fersk fisk, og spesielt flatfisk. Men i andel av landets fiskeomsetning utgjør de under femten prosent.

Av de 30 prosentene av total fangst (eksklusiv fangst fra fjernfiske) som ble omsatt innenlands, ble 18 prosent solgt direkte til konsumenter via restauranter og butikker. Tolv prosent ble solgt videre til videreforedling, før de ferdige produktene fant veien til, i hovedsak supermarkeder. Supermarkene har en markedsandel på femti prosent av omsetningen av fersk fisk, restauranter førti prosent, mens fiskebutikker og delikatessebutikker har en andel på ti prosent.

Omsetningen til nederlandske fiskeforedlere og grossister har økt de siste årene. Mellom 2009 og 2013 økte omsetningen med 14 prosent til 3,6 milliarder euro. Korrigert for inflasjon var veksten sju prosent. Ifølge en rapport forskningsinstituttet Wagening UR publiserte i fjor, er det 286 nederlandske selskaper som foredler og/eller omsetter fisk i grossistleddet. Antallet ansatte i sektoren økte fra 2009 til 2013 med ti prosent til 6100 årsverk (7085 ansatte).

I 2013 ble det eksportert fisk og skalldyr til en verdi av 2,58 milliarder euro, en økning på 20 prosent sammenlignet med 2009. Foreløpige data for 2014 viste en økning på elleve prosent sammenlignet med 2013. Total import av fisk og skalldyr utgjorde i 2013 2,17 milliarder euro. Verdien av sjømat som ble eksportert var med andre ord cirka 400 millioner euro høyere enn importen. For å opprettholde aktiviteten og omsetningen i landets foredlingsindustri, er Nederland totalt avhengig av å importere fisk.

Siden nederlandske selskaper har bygget opp internasjonale selskapsstrukturer, vil mye av fisken de omsetter ikke bli registrert som eksport til Nederland, eller som importert inn i Nederland. I 2009 ble 81 prosent av den registrerte fiskeeksporten eksportert til andre EU-land. I 2014 var andelen kommet ned i 77 prosent.

Den nederlandske pelagiske flåten fisker over hele verden. Denne 74 meter lange tråleren som her har navnet Mediva Star, heter nå Scombrus, er flagget til øygruppen Komorene og fisker ut av Walvis Bay i Namibia.

Fiskeriene domineres av få selskaper

Den nederlandske fiskeflåten inkluderer et stort antall store pelagiske trålere som fryser pelagisk fisk. Fangstene tas både i Nordøst-Atlanteren, men også i stor grad i afrikanske og søramerikanske farvann.

Landets rederier kontrollerer minst elleve trålere med lengde over 100 meter opp til 142,50 meter. Noen seiler under nederlandsk flagg, andre under ulike bekvemmelighetsflagg. Denne flåten fisker primært etter sild, makrell og hestmakrell i Nordøst-Atlanteren. I andre farvann er det primært sardinella, makrell, hestmakrell og sardiner det fiskes på. Denne fisken losses stort sett til fryseskip på havet eller til fryserier i Las Palmas på Gran Canaria.

De samme selskapene som kontrollerer trålflåten driver også omfattende handel med annen fisk enn den deres egne fartøyer fisker. En del av årsaken er ønsket om å holde på kontroll over markeder. I mange afrikanske land kan nederlandske tradere være en snarvei inn i markedene for norske eksportører, men bare i perioder hvor nederlenderne mangler egen fisk de kan selge.

Ifølge Nederland Visbureau, som tilsvarer det norske sjømatrådet, er det 120 selskaper som importerer eller eksporterer fisk. De fleste både importerer og eksporterer sjømat. Det er grunn til å anta at mer enn halvparten av fisken Nederland importerer blir reeksportert. I tillegg kjøper de mange traderne fisk og annen sjømat som aldri kommer innom Nederland, men blir sendt direkte til andre land over hele kloden.

126 meter lange Carolien bildet, seiler når dette skrives, sammen med 136 meter lange litauisk flaggede Margiris på sørgående inn i senegalesisk farvann. De nederlandske pelagiske trålerne fisker store deler av året utenfor europeiske farvann.

Nederland: Import av sjømat USD 1000

Kilde: World Trade Atlas

Nederlandske fiskeauksjoner

(Omsetning millioner EUR)

Viktigste arter landet I nederlandske havner (tonn)

Klde: Central Statistical Office, Haag / Heerlen 5-10-2015

Nederland: Norsk eksport av laks og ørret

Kilde Sjømatrådet. Bearbeidet av Kystmagasinet.

Nederland: Norsk eksport av hvitfisk, fersk/fryst

Kilde Sjømatrådet. Bearbeidet av Kystmagasinet.

Nederland: Norsk eksport av saltet, tørket, klippfisk

Kilde Sjømatrådet. Bearbeidet av Kystmagasinet.

Nederland: Norsk eksport av pelagisk fisk

Kilde Sjømatrådet. Bearbeidet av Kystmagasinet.

Nederland: Norsk eksport av diverse produkter

Kilde Sjømatrådet. Bearbeidet av Kystmagasinet.

Nederland: Norsk eksport av reker og skalldyr

Kilde Sjømatrådet. Bearbeidet av Kystmagasinet.

Nederland: Norsk eksport total fordelt på produktgrupper

*Annet inkluderer farseprodukter, tran, fiskemel, fiskeolje, lever, rogn, melke, kaviar m.m… Kilde Sjømatrådet. Bearbeidet av Kystmagasinet.

The post Nederland – lite land, men stort marked appeared first on Kystmagasinet.

Det ble eksportert laks for 5,3 milliarder kroner i august måned. Det er en økning på 42 prosent eller 1,6 milliarder kroner fra august i fjor. Hittil i år er det eksportert laks for 37,8 milliarder kroner, som er en økning på 29 prosent eller 8,5 milliarder kroner. Gjennomsnittsprisen for hel, fersk laks var i august måned 58,24 kroner per kilo mot 43,30 kroner i august i fjor. Polen og Frankrike var de største kjøperne av laks fra Norge i august.

I august måned ble det eksportert ørret for 355 millioner kroner. Det er en økning på 102 prosent eller 179 millioner fra august i fjor. Hittil i år er det eksportert ørret for 2,6 milliarder kroner. Det er en økning på 97 prosent eller 1,3 milliard kroner fra samme periode i fjor. Hviterussland og Japan kjøpte mest ørret fra Norge i august.

Fersk- og fryst torsk

I juli ble det eksportert fersk torsk, inklusiv filet, for 69 millioner kroner. Det er en økning på 7 prosent eller 4 millioner kroner fra august i fjor.

Hittil i år er det eksportert fersk torsk, inklusiv filet, for 1,8 milliarder kroner. Det er en økning på 13 prosent eller 197 millioner kroner fra samme periode i fjor.

Norge eksporterte fryst torsk, inklusiv filet, for 161 millioner kroner i august. Det er en økning på 31 prosent eller 38 millioner kroner fra august i fjor. Hittil i år har Norge eksportert fryst torsk, inklusiv filet, for 1,6 milliarder kroner. Det er en økning på 35 prosent eller 425 millioner kroner fra samme periode i fjor.

Klippfisk og saltfisk

I august ble det eksportert klippfisk for 263 millioner kroner, en nedgang på 14 prosent eller 45 millioner kroner fra august måned i fjor. Hittil i år er det eksportert klippfisk for 2,1 milliarder kroner. Det er en nedgang på 13 prosent eller 305 millioner kroner fra samme periode i fjor.

I august måned ble det eksportert saltfisk for 46 millioner kroner. Det er en økning på 94 prosent eller 22 millioner kroner. Hittil i år er det eksportert saltfisk for 983 millioner kroner. Det er en økning på 8 prosent eller 72 millioner kroner fra samme periode i fjor.

Sild og makrell

I august ble det eksportert sild for 147 millioner kroner. Det er en nedgang på 12 prosent eller 20 millioner kroner sammenlignet med august i fjor. Hittil i år er det eksportert sild for 1,8 milliarder kroner. Det er en økning på 40 prosent eller 517 millioner kroner fra samme periode i fjor. Tyskland og Polen var de største markedene for sild i august.

I august ble det eksportert makrell for 60 millioner kroner. Det er en nedgang på 30 prosent eller 26 millioner kroner fra august i fjor. Hittil i år er det eksportert makrell for 1,3 milliarder kroner. Det er en økning på 18 prosent eller 197 millioner kroner. Hittil i år har Sør-Korea og Japan vært de viktigste markedene for makrell.

The post Sjømateksport for 7,1 milliarder kroner i august appeared first on Kystmagasinet.

– I august har eksportprisen falt med rundt 8 kroner. Etterspørselen etter norsk laks er fortsatt høy og volumene øker. Samtidig ser vi at ørreten styrker sin posisjon i flere markeder, sier kommunikasjonsdirektør Geir Håvard Hanssen i Norges sjømatråd.

I følge analytiker Paul Aandahl i Norges sjømatråd har ikke prisstigningen på laksen nådd forbrukerne fullt ut.

– Til tross for den høye eksportprisen fortsetter konsumentene i Europa å kjøpe norsk laks. Vi ser imidlertid en endring i forbruksmønstret til konsumentene, som nå kjøper laks oftere, men i mindre kvanta per gang, sier Aandahl.

– Ser vi på prisutviklingen viser den seg raskere for fersk laks, med liten grad av bearbeiding. Mens råvaremarkedet opplever stor prisvekst opplever konsumentene foreløpig en relativt svak vekst i konsumprisen. Dette skyldes i hovedsak forhåndsinngåtte kontrakter, spesielt på bearbeide produkter. På sikt vil nok prisøkningen i større grad overføres til konsumentene. Så får tiden vise hvor langt forbrukerne er villige til å strekke seg for å få laks på middagsbordet, sier Aandahl.

Nye ørretmarkeder

Russland var lenge det viktigste markedet for norsk ørret. Næringen møtte derfor betydelige utfordringer da dette markedet ble stengt som følge av import stopp i 2014. I tiden etter stengingen ble det gjort en betydelig innsats for å finne nye ørretmarkeder.

– Norsk ørret falt i pris da det russiske markedet ble stengt, noe som gjorde at eksportørene måtte gjennom en krevende snuoperasjon. I dag ser vi at ørreten har fått flere ben å stå på gjennom nye markeder i Europa, USA og Asia. Samtidig ser vi at prisene tar seg opp. Nå får eksportørene betalt for det gode markedsarbeidet de har gjort de siste årene, sier Hanssen.

Saltfisk

Også for den norske sjømateksporten sett under ett ble august en god måned. Tross nedgang for klippfisk, sild og makrell, økte eksportverdien med 1,7 milliarder kroner sammenlignet med august i fjor.

– Verdiøkningen er på 32 prosent sammenlignet med august i fjor. Utviklingen er positiv for fersk og fryst torsk, og ikke minst for saltfisken. Her ser vi en økning i eksportverdi på 94 prosent i august, sier Hanssen.

Mot ny rekord?

Med en samlet eksport på 56,3 milliarder kroner per august ligger det an til nok en ny rekord for sjømateksporten i 2016.

– Den samlede eksportverdien endte på 74,5 milliarder kroner i 2015. Dette var ny rekord for norsk sjømateksport. Om vi holder samme fart utover høsten ser det ut til at rekorden fra i fjor ryker med god margin, sier Hanssen.

The post Fortsatt sterke laksepriser appeared first on Kystmagasinet.

Plattformen forenkler og effektiviserer utvikling og vedlikehold av kontrollsystemer, og et eget selskap er etablert for å øke fokus på utvikling og få tilgang til nye markeder i Norge og internasjonalt.

CDP teknologien er utviklet i Norge og har vært i bruk hovedsakelig innen maritim industri og systemet styrer virksomhetskritisk utstyr. CDP (Control Design Platform) er i dag bruk i flere tusen systemer verden over, og mange av disse har vært operative i over 10 år.

Med den nye generasjonen av plattformen satses det mot det globale markedet og inn mot nye bransjer som offshore, prosess industri, gruvedrift og kraftproduksjon. Plattformen er egnet for bruk innen kontrollsystemer, simulering, roboter, prototype testing og IoT (Internet of Things).

CDP Studios unike teknologi kan videreutvikle og fornye eksisterende kontrollsystemer, selv om de i utgangspunktet ikke er utviklet på en CDP plattform. Dette gir store muligheter for kunden, og åpner for utvikling av nye tjenester og modernisering av eksisterende løsninger uten store investeringer.

Selskapet CDP Technologies har sitt utspring fra ICD Software i Ålesund, som i 2014 ble gasellevinner i Møre og Romsdal. Det nye selskapet skal bringe teknologien ut i det globale markedet. CDP Technologies AS eies av Seaonics AS i Ålesund. Det nye selskapet har hovedkontor i Ålesund, med avdelinger i Oslo, Tønsberg og Tallinn i Estland.

The post Lanserer neste generasjon CDP Studio. appeared first on Kystmagasinet.

Målgrupper er regjering, stortingsrepresentanter, næringsliv, forsknings- og kunnskapsmiljøer, finans- og rådgivningsmiljøer på nasjonalt toppnivå.

Formålet med INNLANDSHAVET er å synligjøre de uforløste mulighetene som vi mener ligger i å samle all matproduksjon i en felles nasjonal strategi. Hver for seg representerer norsk sjømat og landbruk en årlig matvareproduksjon for mange ti-talls milliarder kroner med tusenvis av arbeidsplasser både direkte i næringen, i leverandørindustri og i tjenesteytende næringer.

Det er vår intensjon å samle all kompetanse om dette i en ny nasjonal møteplass for utviklingen av et felles matbegrep og en konkretisering av hva bioøkonomi er og kan bli for Norge. I dette ligger det et mål om å bidra til å styrke og utvikle tradisjonelle råvarer og kjente verdikjeder og realisere mulighetene innfor nye råvarer og hittil ukjente verdikjeder i en sirkulær økonomi hvor biomassen utnyttes på en bærekraftig måte (sosialt, økonomisk og miljømessig) og hvor matproduksjon kommer først.

HVORFOR EN SLIK ARENA?

• Fordi både fiskeren, havbrukeren og bonden produserer mat. Mat er i tiden. Folk vil ha ren mat og sunn mat.
• Fordi det ikke finnes en nasjonal biøkonomiarena som samler norsk sjømat- og landbruksnæring.
• Fordi bioøkonomi har høy prioritet hos politikerne på Stortinget, og i forbindelse med framlegging av statsbudsjettet skal regjeringen legge fram sin strategi for norsk bioøkonomi. INNLANDSHAVET blir en årlig begivenhet på Hamar, og konferansen avholdes for første gang den 3. november 2016 i samband med den årlige Lutefiskfestivalen. Det vil gå ut spesifikke invitasjoner til sentrale, utvalgte nøkkelpersoner innenfor de respektive næringer, politikk og forsknings-/fagmiljøer. Fra 2017 vil det bli mulig for alle bransjefolk, ansatte innenfor forsknings- og kunnskapsmiljøer å melde seg på. Formelt sett er det NHO Mat og Drikke og Sjømat Norge som står som arrangør, mens den praktiske gjennomføringen av INNLANDSHAVET blir håndtert av Hedmark Kunnskapspark og NHO Innlandet.

The post Innlandshavet – en ny nasjonal næringsarena appeared first on Kystmagasinet.