Under Pelagisk Forening sitt årsmøte var saken «Fiskebåter lastet med kvoter eller klimavennlig mat?» en av årsmøtesakene. Sjefanalytiker i Nordea, Thina M. Saltvedt og daglig leder i Skipskompetanse, Per Jørgen Silden, var invitert til å svare på spørsmålet. Og svaret var at det ikke fins noe enkelt svar – men at det må jobbes, og jobbes på tvers av fagmiljø for å finne de langsiktige og gode svarene.
Thina M. Saltvedt viste til at bærekraft handler om hvordan vi kan dekke dagens behov uten å ødelegge for at kommende generasjoner skal få dekt sine behov.
-Og da må vi se på helheten. I finans og i kommende krav fra EU blir det sett på bærekraftsrating, og der legger man til grunn mange faktorer også utover klima og miljø.
Daglig leder i Pelagisk Forening, Mariann Frantsen, sier at det er akkurat det foreningen har pekt på, og som de vedtok under årsmøtet.
-Bærekraftig fiskeri handler om mer enn enkeltstående faktorer knyttet til for eksempel CO2. Vi må se på helheten og sørge for å overlevere en levende kyst til neste generasjon.
Smart fiskeri mer enn CO2
Hun løfter frem at villfisknæringen allerede produserer sunn, bærekraftig og klimavennlig mat der en sildefilet har et klimaavtrykk på 0,9 kilo CO2- ekvivalenter mens rent storfekjøtt har 22,7.
-Og vi vil at villfisk skal fortsette å være den mest klimavennlige og bærekraftige maten. Da må løfte blikket og se bredden i disse spørsmålene.
Årsmøtet tok fram at smart fiskerier fiskerider flåten er tilpasset ressursgrunnlaget og sesongen.
-God tilgjengelighet til fisken er alfa og omega for et klimavennlig fiskeri. Sentrale stikkord her er sesong, fangstområder og soneadgang. Gode kvoteavtaler med kyststater vi deler fiskebestandene med og nasjonale reguleringer er derfor avgjørende for å holde nede CO2- utslippene.
Også skipperen påvirker bærekraften
Sivilingeniør og daglig leder i designfirmaet Skipskompetanse, Per Jørgen Silden, ga årsmøtet en ryddig og grundig oversikt over mange faktorer som spiller inn når det gjelder bærekraft. Også han tok fram de overordnede forholdene som tilgjengelighet til fisken og hvor fisken må fiskes, men pekte også på etterspørsel etter fisk. Skal den være fersk, fryst eller filetert? Og hva med kvaliteten?
Årsmøtet i Pelagisk Forening slo i årsmøtevedtaket fast at noe av det mest klimavennlige flåten kan gjøre er å lande konsumfisk til konsum og organisere framtidas fiskerinæring slik man tar vare på prima kvalitet og at konsumfisk går direkte til menneskemat.
Per Jørgen Silden pekte også på forhold ved selve fartøyet som påvirker miljøavtrykket, som å dimensjonere fartøy etter kvoter og operasjon, skrogutforming og løsninger for fremdrift og bruk av drivstoff.
-Men når alt annet er optimalisert, så kommer det også an på skipperen. Hvordan man planlegger ruter, bruker utstyr, manøvrerer og så videre. Og Silden konkluderte med at det kjedelige svaret er at det ikke er noe enkelt svar på spørsmålet om bærekraft.
Arbeidsplasser en del av bærekraften
Han sa at strukturering kan være effektivt, men stilte også spørsmål ved om hva som da skjer med antall fiskemottak, lenger vei for å levere og hvordan dette med arbeidsplasser og bosetning skal tas med i vurderingen av bærekraft?
Daglig leder i Pelagisk Forening, Mariann Frantsen, sier de er glade for å høre at flere tenker like bredt om bærekraft som foreningen.
-Vi kan ikke bare bejuble enkeltfaktorer, men stille de rette kritiske spørsmålene til ny teknologi slik at vi sitter igjen med de løsningene som gagner miljøet både på kort og lang sikt. Og så må vi se på bærekraft i en større sammenheng; sikre gode kvoteavtaler og en viss størrelse og spredning på flåten slik at vi får utnyttet sesongene best mulig, skape aktivitet og arbeidsplasser og skape en levende kyst for fremtiden.
The post Bærekraft krever breddetenking appeared first on Kystmagasinet.