Det er fortsatt Vestværftet i Hvide Sande som har flest bestillinger på fartøy i denne størrelsesgruppen. Bare en del av fartøyene utstyres ved verftet i Hvide Sande. Hele seks fartøy, hvor Vestværftet har stått for design og leverer skrog de får bygget i Polen, utstyres ved nabobedriftene Kynde og Toft og Thyborøn Skibs og Motor i Thyborøn. Under fiskerimessen Danfishing International ble det også snakket om en sørlandsreder som hadde bestemt seg for å bygge nytt fartøy ved Karstensens Skibsværft i Skagen. Verftet ville, når dette skrives, ikke bekrefte denne ordren på fartøyet, som etter det Kystmagasinet erfarer vil få en lengde på 34 meter.
Sørlandsreder kontraherte to båter
Bare dager etter fiskerimessen sendte Karstensen ut en pressemelding hvor de kunne fortelle at den driftige fiskeren Carl Åamodt i Søgne hadde bestilt to nye fartøyer. Han kjøpte for kort tid siden de to Arendalstrålerne Starlight Rayes og Kjelsvik.
Båtene, som i hovedsak har fisket som partrålere i Nordsjøen og levert fangst i Storbritannia, er rigget om til fiske med snurrevad og omdøpt til Havvon og Havfjord. Havfjord er 23,65 meter lang, og bygget i 2000 ved Coastal Marine Boatbuilders Ltd i Browns Bank i Storbritannia, mens Havvon er 26,5 meter og bygget i Fosnavåg i 1986. De skal nå skiftes ut med to 36 meter lange snurrevadbåter som ferdigstilles i februar og mars 2021.
De to snurrevadbåtene får en samlet pris på i overkant av 180 millioner norske kroner. Som partnere i rederiet, som også har en pelagisk tråler og de to nevnte båtene, har han fått med seg skottene James Thros Jr og Scott Andrew Thores. Nevnte fartøy hadde i fjor inntekter på over 108 millioner kroner.
Korrekt timing av verft
For Karstensens Skibsværft, som i flere år har fokusert på bygging av store pelagiske trålere, er det å bygge mindre trålere på rundt tretti meter å vende tilbake til et marked de var aktive i før verftet opplevde boomen i den pelagiske flåten. De har fortsatt en rekke store pelagiske fartøy i ordreboken, men har, når dette bladet blir trykket, fem båter med lengde mellom 30 og 40 meter i ordreboken, samt en siste mulig ordre som ikke er helt avklart. Det har med andre ord vært korrekt timing for igjen å satse på denne flåtegruppen.
Flest nybygg ved danske verft
I oversikten over 34 nybygg mellom 15 og 45 meter som Kystmagasinet har satt sammen, er hele 19 av fartøyene bestilt ved danske verft. I Norge har Vard med seks fartøy i den aktuelle lengdegruppen flest båter under bygging. Ett er norsk og fem er islandske. De fem islandske er en del av en ordre på sju trålere til islandske redere, hvorav to er levert. Den siste er den kombinerte line- og snurrevadbåten Remøybuen. God ordreportefølje blant de norske verftene gjelder også Skogsøy Båt som har fire fartøy over 15 meter i ordreboken.
Samlet verdi over to milliarder
De omtalte islandske fartøyene har en pris på cirka 100 millioner kroner hver, mens Remøybuen koster cirka 80 millioner kroner. Det betyr at Vard alene har ordrer på mindre båter verdt 580 millioner kroner. De fem båtene som er med i oversikten for Karstensens Skibsværft estimeres til samlet verdi rundt 350 – 380 millioner kroner.
Ved Thyborøn Skibs og Motor bygges nye Sulehav for Lending Rederi AS i Solund. Dette fartøyet har en pris på ca. 80 millioner kroner. Rundt 25 av nybyggene ligger i prisklassen fra 60 til 100 millioner kroner, mens Meløyfjord med lengde på 45 meter som bygges ved Stadyard, trolig har en prislapp opp mot tohundre millioner kroner. De resterende har pris fra rundt 30 millioner og oppover. Det betyr at det ved norske og danske verft nå ligger inne ordrer på mellomstore fiskefartøy til en samlet verdi av i overkant av to milliarder norske kroner.
Snurrevadbåt skal pakke fersk sild
Snurrevadbåten Sulehav som skal ut-styres ved Thyborøn Skibs og Motor, er en av de mest interessante satsningene. Fartøyet skal blant annet fiske sild, men er ikke utstyrt med RSW. I stedet skal silda ises fersk i kasser for å eksporteres fersk til konsummarkedet. Håpet er at de skal få bedre betalt for sildekvoten på denne måten, istedenfor å pumpe fisken fra RSW-tanker til mottak.
Da de søkte om ervervstillatelse ble de svært usikre i Fiskeridirektoratet. Før tillatelsen ble gitt måtte rederen forklare direktoratet hvordan de hadde tenkt å behandle fangsten uten RSW. Det er også bare en sløymaskin om bord. Den skal brukes når det er store mengder sei som skal sløyes. Men også sei og annen hvit- fisk skal i utgangspunktet sløyes for hånd siden det gir bedre kvalitet på fisken.
The post Bygger kystfiskefartøy for to milliarder appeared first on Kystmagasinet.