Sertifiseringsordningen Best Aquaculture Practises (BAP), som administreres av organisasjonen Global Aquaculture Aliance, har fått en rekke kinesiske supermarkedkjeder og sjømatimportører til å forplikte seg til bare å kjøpe fisk sertifisert i av BAP.
Kystmagasinet skriver i denne utgave at ett norsk lakseslakteri er medlem. Ingen danske oppdrettsvirksomheter, foredlere eller eksportører er sertifisert. I Storbritannia er oppdrettskjempen Scottish Salmon Company sertifisert i henhold til BAP standard, samt et par små muslingoppdrett.
En lang rekke norske og danske virksomheter er allerede sertifisert i henhold til standardene Global GAP og Aquaculture Stewardship Council (ASC). Disse to konkurrerer allerede, og på sin nettside sammenligner Global GAP seg med ASC for å vise hvor mye mer omfattende de er. Global Aquaculture Alliance/BAP, er den minste av de tre organisasjonene målt i antall sertifiserte virksomheter. De har primært konsentrert seg om oppdrettsvirksomhet i Nord- Amerika.
Det er derfor skremmende når butikkjeder og store importører forplikter seg til bare å importere oppdrettsfisk sertifisert av en av de ulike standardene. Det tvinger oppdrettere, foredlere og eksportører til å være sertifisert i henhold til minst tre svært like sertifiseringer for å få full adgang til markeder. Om en er med i for eksempel Global GAP, så er en allerede bærekraftsertifisert. Det er små forskjeller fra standardene til ASC og BAP.
Når BAP i Kina fokuserer på butikkjeder og distributører og ikke forbrukerne, er ikke det primære motivet å skape en mer bærekraftig og miljøvennlig næring. Motivet er å sikre seg markedsandeler og bli større enn konkurrerende organisasjoner om millionene som investeres i bærekraftsertifisering. Taperne er forbrukerne. For oppdrettsnæringen må til slutt legge kostnadene for unødvendig mange sertifiseringer over på forbrukerne.
Stemmer nyheten som BAP har kommet med, er i praksis mange allerede bærekraftsertifiserte norske virksomheter nå utestengt fra deler av det kinesiske markedet. Det ordnes ikke ved å bli mer bærekraftig eller mer miljøvennlig. Det kan utelukkende ordnes ved å sørge for en ny parallell sertifi sering. Eller sagt på en annen måte. Det kan ordnes ved å sørge for at det kommer penger inn på konto til BAP.
I andre sammenhenger vil dette bli oppfattet som utpressing. Hensikten til BAP synes å være å sørge for egne inntekter, ikke at mer oppdrettsfi sk blir produsert på en bærekraftig måte. Vil du ikke betale (les bli «sertifisert hos oss også), så vil våre gorillaer (advokater og PR-folk) sørge for at du ikke får selge dine varer. Prinsippet er som hentet ut fra en film om mafiavirksomhet.
Organisasjoner som Marine Stewardsship Council, Aquaculture Stewardship Council, Friends of Sea og Global GAP har vært viktige i å gjøre mange fiskerier og oppdrettsvirksomheter bærekraftige. All ære skal dem ha for det. De har gjort en god og nyttig jobb. Men når organisasjonene begynner å bruke markedsmakten til å tvinge virksomheter til å ha flere mer eller mindre helt like sertifiseringer, blir det hele feil.
Enten må en felles FAO-sertifi sering på plass, eller så må det bli internasjonale kjøreregler som forhindrer misbruk av markedsmakt. Er en sertifisert i MSC eller ASC skal en ikke påtvinges en annen sertifisering, basert på mer eller mindre samme prinsipper og standarder.
Det er et kappløp om å bli store, og det er en knallhard konkurranse om «kundene». Det synes viktigere å sikre seg «kunder» foran andre sertifiseringsordninger, enn å bruke tiden på å sørge for at mer av fiskeriene og oppdrettsvirksomheten blir bærekraftig. Men med mange om beinet, og virksomhet i land hvor penger har en annen makt enn i vestlige land, kan det fort bli en ukontrollert utvikling hvor nye medlemmer kjøpes, eller presses til sertifisering mot sin vilje. Tiden er inne for å ta kontroll før noen ordninger blir til en slags sertifiserings-mafia.
The post Sertifiseringsmafia appeared first on Kystmagasinet.