Leppefiske en trussel mot krabben
– Jeg har over en periode på flere år som fritidsfi sker med hytte i Søgne i Vest-Agder, registrert en vesentlig nedgang i bestanden av torsk, men også de aller seneste årene krabbe.
Det er i praksis ikke krabber igjen på de tradisjonelle krabbeteineplassene våre. Der vi i alle tidligere år enkelt har kunnet ta 5-15 krabber per teine (25 meters dyp) har vi de seneste par år fått 1-3 krabber per teine, og i sommer var det stort sett tomme teiner. Det er helt sikkert en god blanding av årsaker til at bestandene er i nedgang, skriver Tor Alfred Borøy i en henvendelse til Fiskeridirektoratet, og han fortsetter;
– Men, det som jeg i økende grad er skeptisk til, er at fiskerne benytter krabber som agn for fiske av leppefisk. Krabbene knuses sågar levende rett oppi fangsredskapet til leppefisken. Dette gir sikkert ferskt og attraktivt agn for småfisken, men må åpenbart være en stor kilde til underrapportert fiske av krabber langs kysten, som jeg påstår er en del av årsaken til at denne bestanden er vesentlig lavere nå enn for bare få år siden.
– Jeg ser at det er beskrevet i «Leppefisk-reguleringa» at det ikke er tillat å beholde bifangst, og at fiskerne skal «slippe ut all bifangst straks på en slik måte at den ikke blir skadd og finner tilbake til sitt naturlige miljø». Min vurdering er at disse krabbene som benyttes som agn er «bifangst» som skulle vært kastet ut i sjøen igjen.
Borøy har gjort et interessant regnestykke: En fisker mellom Sverige og Agder kan sette ut 100 redskaper. Disse trekkes to ganger i døgnet, og dersom man gjør regning med at han fisker mesteparten av den tilgjengelige perioden fra 17.juli – 20.oktober, så kan vi beregne 90 fiskedager. Dette er 180 trekkdager á 100 teiner, som er 18000 enkelttrekk. Så hvis én teine/ruse for eksempel har tre krabber som agn i gjennomsnitt, så er dette over 50.000 krabber på én fisker på én sesong!
Regnestykket får ham til å stille følgende spørsmål: – Er forvaltningen klar over fangstmetodene som benyttes i leppefisket? Er det gjort risikovurderinger på dette, som kan motbevise og betrygge oss?
Satser fire millioner på ny sjark
Jan Arve Birkeland fra Frekhaug i Hordaland, har søkt om erverv av en ny sjark bygget ved Nor-Dan på Evje i Vest-Agder. Birkeland har leppefisktillatelse og skal fiske etter leppefisk med teiner for levering til Lerøy Vest. Han skal også til Lofoten for å fiske torsk i åpen gruppe, samt fiske med teiner krabbe og sei, hyse, lyr og lange med garn for salg ved kai i Bergen.
Sjarken får en lengde på 10,65 meter, bredde på 3,58 meter og blir utstyrt med en Perkins hovedmotor med ytelse på 300 hestekrefter. Pris på sjarken er ifølge ervervssøknaden cirka fire millioner kroner.
Unge menn satser i Finnmark
-Vi er tre unge menn fra Bodø som skal kjøpe fiskebåt og starte fiske fra Vardø i Øst-Finnmark, skriver Øyvin R. Johannessen, Tord Reidar Bøe og Martin Johansen Sollid i søknad om erverv av Stigfjordsjarken Vårsol. Selger er Alf Magne Leidland i Egersund. De nevnte tre er alle født i 1993 og derved rundt 27 år gamle. De har registrert selskapet Codcorp AS. Øyvin og Martin har flyttet til Vardø, mens Tord skal komme etter når det blir økonomi i prosjektet.
I ervervssøknaden skriver de tre at de planlegger å fiske etter torsk, hyse og sei i åpen gruppe med snurrevad, juksa, line og garn. Vårsol, som de har endret navn på til Vanir, er 10,20 meter lang og utstyrt med en Iveco som yter 230 hestekrefter. Båten er bygget av svenske Stigfjordbåtar AB. Båten har ifølge søknaden blitt driftet de siste årene i «åpen gruppe – ingen seriøse fiskerier.»
God båt ikke god nok
Raymond og Nataliya Hansen fra Kabelvåg i Nordland har klaget over avslag på erverv av nybygg.310 Kabelvåg. Gjennom selskapet Kiev AS ønsker paret å bruke båten til juksafiske etter torsk og sei, samt linefiske etter kveite. Båten er utstyrt med juksamaskin og juksahjul, kontainere for oppbevaring av fisk og fiskebrønner for levende fisk med vannsirkulasjon. Den har også kjøleskap, toalett, samt Webasto for oppvarming av overbygg. Om bord finnes også ny redningsdrakt, bærbar VHF, utvendig kartplotter og ekkolodd. Båten er selvlensende, og har i tillegg to automatiske lensepumper.
Raymond, som har 36 år bak seg som yrkesfisker, mener at båten, som er 6,75 meter lang og 2,35 meter bred og utstyrt med en 115 hestekrefter Mercury utenbordsmotor, vil egne seg svært godt for fiske med juksa. Paret solgte sin tidligere sjark høsten 2018. At båten egner seg godt, har han fått bekreftet av en fisker i Hammerfest som har nesten tilsvarende båt.
Direktoratet region Nordland har gitt avslag på erverv av fartøyet, med følgende begrunnelse:
I angjeldende sak er det forskriftens § 3 som legges til grunn. § 3 lyder (sitat) «Søknad om ervervstillatelse skal (vår understreking) avslås i medhold av deltakerloven § 8 dersom det ikke legges fram gyldig fartssertifikat for fiske- og fangstfartøy, oppdatert fartøyinstruks, godkjennelsesdokument, byggebekreftelse eller annen dokumentasjon som kreves for vedkommende fiske- og fangstfartøy i eller i medhold av lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven). Dette gjelder likevel ikke dersom fartøyet er under 10,67 meter største lengde, bygget før 1. juli 2014, og står eller har stått i merkeregisteret.»
Raymond har påklaget avslaget da han mener direktoratet ikke har utøvd nødvendig skjønn i saken.
12,1 millioner for innovativt kombifartøy
Åkenes Kystfi ske i Gratangen i Troms bygger nytt fi skefartøy ved Grovfjord Båtbyggeri. Det nye fartøyet bygges som et kombinert fiske- og lasteskip. Skipsdesignet har fått navnet Aquasjark.
Innovasjon Norge har gitt tilskudd knyttet til utvikling av fartøyet. Tilskuddet er på 24 prosent av dokumenterte kostnader inntil 600.000 kroner. Hensikten er å utvikle et fartøy som kan brukes til frakt når det ikke er i fiske. Innovasjon Norge har også innvilget to lån på henholdsvis åtte og 3,5 millioner kroner til det innovative båtprosjektet. I tillegg har Troms Fylkeskommune, gjennom Fiskeflåtefondet, gitt en million i lån. Dette lånet gis med fem års avdragsfrihet og ti års nedbetalingstid.
Sjarken, som har John Einar Engen fra Sommarøy, Odd Lundberg-rederiet og Åkenes kystfiske som eiere, skal fiske torsk og blåkveite med garn tre måneder av året. De resterende ni månedene vil fartøyet bli leid ut til Kleiva Fiskefarm og Gratanglaks. Dette gjør at fartøyet kan tilby mannskapet fast arbeid hele året. Det nyutviklede sjarkkonseptet er tegnet av NSK Ship Design i Harstad, og overlevering av nybygget er planlagt til februar.
The post Fiskeri, forskning og byråkrati appeared first on Kystmagasinet.