- Det kom inn sju søknader før søknadsfristen for 2015 gikk ut 1. november i fjor. Bare søknaden fra Capefish AS fikk avslag. Av det avsatte beløpet på 16 millioner kroner ble 9,6 millioner tildelt seks søkere, opplyser seniorkonsulent Elisabeth Borthen i Fiskeridirektoratet til Kystmagasinet. Hun opplyser også at dette er midler som skal gå til andre enn forvaltningens egne forskningsinstitusjoner, som Havforskningsinstituttet, NIFES og Fiskeridirektoratet.
Både Sintef og Nofima søkte om støtte til en rekke ulike prosjekter i sine søknader. Alle disse ble innvilget. Fire private bedrifter, Halstensen Granit AS, Polybait AS, Rantind AS og Jørstad Marin AS fikk innvilget sine søknader, mens Capefish AS fikk avslag.
Det er bevilget forskningsmidler for å få på plass tiltak som kan forbedre kvaliteten på fisken som leveres av kystflåten.
Mest til Sintef
Den største potten er gitt til Sintef som mottar nesten 5,6 millioner kroner, mens Nofima følger på andre plass med 2,1 millioner.
I forbindelse med utlysing av forskningsmidlene opplyste direktoratet at tilskuddsordningen er opprettet for å finansiere fiskeriforsking som inntil 2013 er blitt finansiert gjennom tildeling av forskningskvoter. Tilskuddsordningen skal først og fremst bidra til å dekke kostnader med å innhente kunnskapsgrunnlag for en bærekraftig høsting av de viltlevende marine resursene, men kan også etter en konkret vurdering brukes til annen kunnskapsinnhenting som bidrar til å realisere formålet i havressursloven.
Tilskuddet skal kun dekke kostnader til bruk av fartøy og andre ekstrakostnader ved toktvirksomhet, og det kan maksimalt dekke 50 prosent av kostnadene ved forskningsprosjektet, og kun reelle kostnader som ikke er finansiert gjennom øvrig, ekstern finansiering.
Prosjekter som dekker fiskeriforvaltningens kunnskapsbehov har høyest prioritet, og resultatene fra prosjektene skal gjøres offentlig tilgjengelige. Dette inkluderer både publikasjoner og innsamlede data.
Innvilgede søknader:
SINTEF Fiskeri og Havbruk:
Automatisert linje for teinefiske
750.000 kroner er innvilget i tilskudd til prosjektet «Technology development for effective harvest of snow crab: «CrabTech». Prosjekt skal utvikle en automatisert linje for teinefiske etter snøkrabbe, inkludert av- og påhekting av teiner, egning og håndtering av disse om bord.
Håndtering av pelagisk fisk
375.000 kroner kan brukes på prosjektet «Fremtidens håndtering av pelagisk fangst om bord». Dette er et prosjekt som har pågått siden 2012. Fokus for aktiviteten i 2015 vil være uttesting av ulike sensorteknologier på lasterøret for visualisering av flow i lastelinjer, og økt aktivitet under ombordtakingsprosessen. Dette er et prosjekt som er kvalitetsfremmende for håndtering av pelagisk fisk og den pelagiske trålflåten.
Automatisk veiing
750.000 kroner innvilget i tilskudd, fordelt på to forskningstokt (hver med kr. 375.000) til prosjektet «Automatisk veiing av pelagisk fisk om bord», fase 2. Dette er et prosjekt hvor det er nødvendig å kjøre småskala og fullskala tester om bord på kommersielle fartøy. Det er planlagt forskningstokt for makrell og NVG-sild i 2015 for å teste prototyper i det riktige miljøet for at systemet skal kunne ferdigstilles som planlagt i 2016.
Mellomlagring før slakting ombord
239.575 kroner er tilskuddet til prosjektet «DANTEQ», et prosjekt hvor mellomlagring av levende hvitfisk før slakting om bord på trålere er i fokus. Det ble gjennomført et forskningstokt med F/F Helmer Hansen i mars 2014. Det er behov for å gjenta forsøket for å verifisere data, og det er planlagt et nytt forskningstokt våren 2015 med samme fartøy.
Markedstilpasset produksjon av torsk
400.000 kroner kan brukes til prosjektet «QualiFish, markedstilpasset produksjon av fersk og frosset/tint torsk», et fireårig prosjekt for å øke lønnsomheten i hvitfisksektoren. Utvikling av ny teknologi for lasting av trålfanget fisk, ved hjelp av pumpesystem eller undertrykk, er et delmål i prosjektet. Dette er et særs viktig prosjekt som har høy prioritet for næring og forvaltning.
Levende reker
Forprosjektet «Levende reker» har fått 167.830 kroner i tilskudd til et forprosjekt. Hovedmålet med forprosjektet er å teste i hvilken grad en skånsom pose utgjør en forskjell i kvaliteten på trålfangede reker.
Dypvannsrunddorg
Det er innvilget inntil 443.240 kroner i tilskudd til prosjektet «Utvikling og kommersialisering av dypvannsrunddorg for kystflåten». Dette er et prosjekt for å utvikle og kommersialisere et nytt fiskeredskap med lave investerings- og driftskostnader. Dypvannsrunddorg skal være et alternativ til juksa-, garn- og linefisket i kystflåten i flere fiskerier.
Eco shrimp trawling
752.992 kroner er tildelt til prosjektet «ECO Shrimp trawling», et innovasjonsprosjekt som har som hovedmål å skifte driften av fartøyet Arctic Swan fra trippel bunntråling til trippel semi-pelagisk tråling i fiske etter dypvannsreker. Dette er et prosjekt som er positivt i forhold til bunnhabitater og drivstoffbruk.
Multisept
Det er innvilget inntil 172.494 kroner i tilskudd til prosjektet «Development of multirig semi-pelagic trawling (Multisept)». SINTEF vil i 2015 fokusere på å kvantifisere fiskeevne og energiforbruk ved å bruke bunntrål og semi-pelagisk trål i fiske etter reke, et viktig prosjekt for både næring og forvaltning.
Catch control II
536.648 kroner innvilget til prosjektet «Managing trawl catches by improving the hydrodynamic performance of sorting grid sections and codends (Catch control II)». Hovedmålet for prosjektet er å utvikle sorteringsristseksjoner (kombinert med tårlpose) for bunntrålfisket etter torsk og hyse. Dette gir høy selektiv ytelse og god kontroll over fangstmengde. Et nytt og viktig prosjekt for både næring og forvaltning.
Artssellektiv snurrevad
Prosjektet «Artsselektiv snurrevad (Selseine) er innvilget inntil en million kroner. Prosjektet er et samarbeid med Universitetet i Tromsø; NOFI AS og Fortuna AS om testing av prototype under kommersielle forhold i fiske etter torsk og hyse. Dette er et flerårig prosjekt, med avslutning i 2015 som går på utvikling av tekniske løsninger som kan redusere problemer med uønsket dødelighet på grunn av store fangster i torskefisket med trål og snurrevad. Dette har meget høy prioritet for næring og forvaltning.
Levende lagring av hvitfisk før slakting om bord på trålere er ett av prosjektområdene tilgodesett av direktoratet.
NOFIMA:
Forbedret kvalitet i kystflåten
Det er innvilget inntil 450.000 kroner i tilskudd til prosjektet «Garn og line, metoder for forbedret kvalitet i kystflåten». Kvaliteten på torsk levert fra kystflåten har dessverre utviklet seg i feil retning de siste årene, og det er store utfordringer knyttet til kvalitet. Dette prosjektet forsøker å finne maksimal tid fra fisken dør til den må bløgges, og hvor det fortsatt er mulig å få kapillært blod ut av fileten. Evaluering av utstyr og metoder i forhold til om disse kan implementeres og brukes om bord. Dette er et viktig prosjekt med hensyn til kvalitetsforbedring på garn og lindefanget torsk.
Levendelagring av torsk
Prosjektet «Kurs og hospitering i levendelagring av torsk for fiskere og fiskekjøpere» er innvilget inntil 450.000 kroner. Erfaring viser at det er behov for å lære å bygge om fartøy til levendefisk, gjennom kurs, erfaring og hospitering. Viktig er det også for kjøpere å lage mottaksmerdene korrekt. Kurs/Hospitering vil gjennomføres med personell fra NOFIMA AS, for fangstbasert akvakultur, og mannskapet på de mest erfarne fartøyene.
Pumping rett fra cod-end
Det er innvilget inntil 1,2 millioner kroner i tilskudd til prosjektet «CRISP Quality improvement by gir and handling modifications». Dette er et åtteårig program, hvor hovedmålet er å stimulere til forskningsbasert innovasjon langs hele verdikjeden, fra redskap, seleksjon, skånsomhet samt akustisk og visuell kontroll. Dette prosjektet fra NOFIMA omhandler ombordtaking (pumping rett fra cod-end) og videre behandling av fangsten. Hovedfokus i 2015 er å holde fangsten levende kort tid (1-6 timer), spesielt i arbeidet med trål. Det er planlagt ti døgn med tråler.
Den eneste søknaden som ble avslått var en søknad fra Capefisk AS om å utvikle desimeringsfiske av trollkrabbe.
Andre innvilgede søknader:
Uttesting av kunstig lineagn
Polybait AS er innvilget inntil 350.000 kroner i tilskudd til prosjektet «Storskalauttesting av kunstig lineagn basert på restråstoff fra fiskerinæringa». Betydelige mengder restråstoff fra fiskerinæringa blir ikke benyttet. Prosjektets hovedmålsetting er å utnytte slike ressurser ved å utvikle et lineagn som ikke er basert på konsumressurser. Prosjektet har et potensiale gjennom å utnytte restråstoff til et kommersielt viktig formål. Stadig høyere agnpriser for lineflåten basert på konsumressurser har skapt behov for substitutt for å kunne bedre lønnsomheten i flåten.
Selektive teiner for kongekrabbe
Rantind AS er innvilget inntil 250.000 kroner i tilskudd til prosjektet «Bærekraftig fangst av kongekrabbe ved nye selektive teiner». Dette er et prosjekt som blant annet er rettet mot konstruksjon av teiner som hindrer såkalt «spøkelsesfiske». Slik dagens krabbeteiner er konstruert vil den fortsette å fange krabber i årevis dersom teinen mistes. I dette prosjektet testes biologisk nedbrytbare materiale i teinene, som åpner teinene når den er mistet etter et gitt antall dager. Dette er et viktig prosjekt for å videreutvikle dagens teiner med nye løsninger knyttet til rømningsvei, og det er et viktig bidrag til å hindre «spøkelsesfiske».
Restråstoff til fiskemel
Halstensen Granit AS er innvilget inntil 880.000 kroner i tilskudd til prosjektet «Bærekraftig utnyttelse av restråstoff fra hvitfisk med fokus på fiskemel», et prosjekt med fokus på å utnytte en betydelig større del av hyperferskt restråstoff fra ombordproduksjon i hvitfiskfiskeriene. Rederiene Havstrand AS og Halstensen Granit AS samarbeider i prosjektet, hvor sistnevnte er prosjektansvarlig. Fiskeridirektoratet kan etter vedtektene fra Nærings og fiskeridepartementet kun støtte toktkostnader og ekstrakostnader tokt. Prosjektet støttes derfor med 780.000 kroner, i tillegg til 50.000 kroner til hver av de to fartøyene.
Kjemisk avlusing og rekebestander
Jørstad Marin AS er innvilget inntil 170.000 kroner i tilskudd til prosjektet «Kjemisk avlusing og rekebestander – en feltundersøkelse fokusert på bunnkarlegging, sedimentprøver og teinefiske etter reker og sjøkreps nært oppdrettsanlegg». Dette er et prosjekt med fokus på kjemiske avlusningsmidler og potensielle virkninger på sjøkreps og reker i nærområdet til oppdrettsanlegg. Disse problemene er kontroversielle og det mangler grunnleggende informasjon for å kunne vurdere forekomsten av disse stoffene i disse områdene, og hvordan de spres over tid i det naturlige miljø og virker inn på nøkkelarter i økosystemet (reker) i et lengre tidsperspektiv. Dette er et interessant prosjekt som Direktoratet mener dekker forvaltningens forskningsbehov vedrørende miljøeffekter av legemidler mot lakselus.
Avslag til Capefish
CapeFish AS i samarbeid med NOFIMA søkte om 637.500kroner til prosjektet «Oppforing av villfanget kongekrabbe», et flerårig prosjekt hvor målet er å øke fangst og kvalitet og kvalitet på villfanget kongekrabbe i perioder av året hvor krabben har en dårlig kjøttkvalitet (lav muskelmasse) fanget i det uregulerte området.
Utover årlig desimeringsfiske på kongekrabbe i det uregulerte området vest av 26°Ø, pågår det et kommersielt fiske hvor det er opparbeidet høy kunnskap om fangstområder, størrelse, sesongvariasjoner med videre. Slik prosjektet ble fremstilt mente direktoratet at dette var næringsutvikling uten behov for særlig tiltak for leie av fartøy. Levendelagring av kongekrabbe i uregulert område ble ikke prioritet, og søknaden om tilskudd ble avslått.
The post Pengedryss til forskning fra Fiskeridirektoratet appeared first on Kystmagasinet.