Det det er Fiskeridirektoratets lovpålagte oppgave å kontrollere at havressurslovens bestemmelser overholdes. I desember 2018 foretok direktoratet en kontroll ved Pelagia sitt anlegg i Tromsø. Det ble, som en del av kontrollen, foretatt en omfattende datakopiering og sikring av elektronisk utstyr, inkludert speilkopiering av de tilstedeværende sine private mobiltelefoner.
Nei, det skjedde ikke i Kina. Der er ikke noe privat unntatt fra statens voktende øyne og ører. Dette var i Tromsø.
I forbindelse med sakskorrespondanse i forbindelse med den offentlige utredningen om «Framtidens fiskerikontroll» (NOU 2019:21), kommer det frem at Direktoratet tolker adgangen til å speilkopiere materiale etter havressursloven §46 svært vidt. I følge advokatfirmaet Thommesen AS, som i saken representerer Sjømat Norge, innebærer Fiskeridirektoratets oppfatning at ansatte i næringen må akseptere at private bilder, tekstmeldinger og annen strengt personlig informasjon på deres mobiltelefoner, kopieres av og tvangsutleveres til fiskerimyndighetene. Verken advokatfirmaet eller Sjømat Norge kjent med at direktoratet har skriftlige rutiner for gjennomsyn av data.
- 46 fastslår at direktoratet skal ha uhindret adgang og direkte adgang til regnskap, relevante dokumenter og gjenstander hos de ansatte i vid betydning. Samtidig ble det i grunnloven
- 102 i 2014 inntatt i kapittelet om menneskerettigheter følgende: «Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon….Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.»
Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) krever, blant annet, at et slikt inngrep skal ha tilstrekkelig rettslig grunnlag, et legitimt formål og forholdsmessig proporsjonalitet. Politiet har klare begrensninger i hva de kan gjøre uten skjellig grunn til mistanke om lovbrudd. Tollvesenet speilkopierer heller ikke reisende sine mobiltelefoner i forbindelse med kontroller. Dette er alvorlige inngrep som først kan skje om det avdekkes et alvorlig lovbrudd.
En narkotikasmugler har i praksis større rettssikkerhet enn ansatte i norsk fiskerinæring. Vil politiet snoke i telefonen din, krever det en rettslig kjennelse.
Direktoratet kan sende inspektører med mye kunnskap om fisk, men lite og ingenting om juss, på inspeksjoner. De mener de kan kreve å få kopiere innholdet på de ansattes private mobiltelefoner.
I dag er såkalte smarttelefoner så mye mer enn en taletut hvor en snakker med slekt og kjentfolk. Mange bruker dem til å sende svært intime meldinger og bilder.
Andre kan på bakgrunn av innholdet bli avslørt som gamblere. Svært mange kan få avslørt sin seksuelle legning, sine politiske standpunkter, … faktisk hvilket parti de stemte ved forrige valg. Hvorfor skal en statlig snoker uten rettslig kjennelse og skriftlige retningslinjer ha adgang til å grafse i slik informasjon. Hvordan er en sikret mot at saksbehandler ikke kjenner telefonens eier eller omgangskrets? Hvilke sikringsmekanismer finnes for å hindre grafsing i privat innhold?
Politiet plikter å opplyse deg i enhver sammenheng om dine rettigheter i enhver situasjon. Det synes uklart hva og hvordan inspektørene til Direktoratet gjør dette. Sjømat Norge mener at Havressursloven ikke gir hjemmel for å foreta speilkopiering av de ansattes private telefoner.
Kanskje har Sjømat Norge og de fleste andre organisasjoner i fiskerinæringen i alt for lang tid godtatt at direktorater og tilsyn har blitt tillagt stadig større myndighet. Fiskere, oppdrettere og fiskeforedlere har mindre rettigheter enn hva personer mistenkt for alvorlig kriminalitet har i møte med politiet. NAV er et eksempel på hvor galt det kan gå når statlige etater blir blindet av egen makt og fortreffelighet. Er det ønskelig at direktorater og tilsyn skal ha rettigheter langt utover det Politiet har?
Ifølge Sjømat Norge og advokatfirmaet Thommesen har inspektørene ingen rett til å snoke i private bilder og tekstmeldinger. De skal ikke ha innsyn i hvilke nettsteder du bruker, eller hva du har kommunisert på Messenger. Tiden er overmoden for å pålegge direktoratets inspektører samme krav som det stilles til politiet. Statlige inspektører skal ha rettslig kjennelse som er gitt, basert på en berettiget mistanke. Uten kjennelse, ingen statlig snoking i private telefoner. Eller enda bedre, la det være politiets oppgave å sikre beviser om lovbrudd begås.
Kommentarene under vignetten Glefs representerer nødvendigvis ikke Kystmagasinets meninger, men skribentens.