Den vellykkede analysen viser også at norsk torsk kan oppnå en unik posisjon i markedet, og at norsk opphav vil være det viktigste salgsargumentet.
30 millioner forbrukere høres kanskje ikke så mye ut i kinesisk sammenheng, med tanke på en befolkning på rundt 1,3 milliarder. Men når vi snakker om relevante konsumenter er begrepet basert på blant annet inntekt og kjøpekraft blant disse. Det er også verdt å merke seg at nevnte antall er seks ganger Norges befolkning. Vi snakker med andre ord om et betydelig potensial for norsk torsk. Det slår markedsrådgiver, Lena Fjellvang, og markedssjef for nye markeder, Ingelill Jacobsen, fast. Begge har vært involvert i fjorårets markedsundersøkelser, og de er også delaktige i satsningen videre på Kina og andre nye markeder. Det samme gjelder Sjømatrådets fiskeriutsending i Kina, Sigmund Bjørgo, og kontoret han styrer i Shanghai.
Norske torskeeksportører studerer vareutvalget av hvitfisk i kinesiske butikker. Foto: Norges sjømatråd.
Ikke eksisterende torskemarked
Det var i begynnelsen av fjoråret at Norges sjømatråd startet sitt strategiske arbeid mot nye markeder. Og første prioritet ble Kina og torsk. I eksportsammenheng er landet allerede et stort marked for norsk torsk. Men hovedårsaken til den posisjonen er foredling av norsk råvare og reeksport. Når det gjelder konsumentmarkedet i Kina, er norsk torsk nærmest ikke eksisterende, forteller Jacobsen. Det er derfor nødvendig å gjøre et stort markedsarbeid for at torsken skal ha muligheter i dette landet, og den nevnte helhetlige analysen ble starten på denne prosessen.
Manglende markedsinnsikt har vært en barriere for norsk fiskerinæring, som lenge har uttrykt interesse for Kina som marked for norsk torsk. Ett års grundige markedsstudier av det kinesiske markedet har blant annet handlet om kokkeevaluering av norsk torsk i forskjellige matretninger, forbrukerevaluering til hjemmekonsum og analysering og testing av ulike salgskanaler, deriblant forskjellige typer dagligvare og restauranter og verdikjedeanalyse med formål å kartlegge blant annet import og distribusjon.
Kinesiske kokker i aksjon på kjøkkenet med bruk av norsk torsk i matlagingen. Foto: Norges sjømatråd.
Vil havne på kinesiske menyer
Både kokker og forbrukere i Kina har fått testet norsk torsk i ulike produktformater, som har inkludert hel, frossen fisk, frosne porsjoner av filet og høyrygg, med og uten skinn og kotelettstykker. Responsen har vært svært god, og tilbakemeldingene på torsken har vært at den har god konsistens, er mild i smaken og at den passer godt til kinesiske smaker og retter. Kokkene var representert fra fem ulike kjøkkenretninger, og deres konklusjon er at torsk vil være et godt supplement til eksisterende menyer i restaurantene. 90 prosent av kokkene mente det var store muligheter for at de ville bruke torsk i fremtidige menyer.
Konklusjonen er at både kotelettstykker og porsjonsstykker med skinn har stort potensial i Kina. Man har også kommet frem til, at når det gjelder dagligvarehandelen, så bør den norske torsken introduseres i det øvre sjiktet av moderne butikker, både i kinesiske og internasjonale kjeder. Det er også blant konsumentene Sjømatrådet ser det største potensialet for norsk torsk.
Markedsrådgiver, Lena Fjellvang (t.v), og markedssjef for nye markeder, Ingelill Jacobsen, ser på Kina som et meget spennende marked for norsk torsk. Foto: Edmund Mongstad.
Norsk arktisk torsk
Sjømatrådet har også lagt ned betydelig innsats på kartlegging av hva som finnes i det kinesiske markedet av hvitfisk. I Kina har de i dag et stort antall hvitfiskarter, både fra ferskvann og saltvann, og mange går under det kinesiske samlenavnet (Xue Xu), som betyr hvit fisk og som feilaktig oversettes til «cod» på engelsk. Sjømatrådet måtte derfor prøve å finne et merkenavn som kunne skille norsk torsk fra resten av hvitfiskartene. Et godt utgangspunkt var det at kinesiske forbrukerne har gode assosiasjoner til det norske opphavet, som i stor grad bygget opp av den norske laksen. Den forbindes med kvalitet og oppvekst i et rent, kaldt og næringsrikt vann.
-Det vil i markedskommunikasjonen være viktig å differensiere den atlantiske torsken tydelig fra de øvrige hvitfiskartene i Kina, som har et vidt spenn av kvaliteter og smaker, og som tilbys over et stort prisspenn. Sjømatrådet har derfor anbefalt at den norske torsken introduseres i det kinesiske markedet som «Nouwei Beiji Xue Yu», som betyr norsk arktisk torsk, sier Lena Fjellvang. Hun legger til at polare strøk generelt har god klang hos kineserne, og at begrepet arktisk derfor trolig vil gå rett hjem hos konsumentene.
Her presenteres herlige kinesiske retter med norsk torsk som hovedingrediens. Foto: Norges sjømatråd.
Stor interesse fra næringen
Den friske satsningen fra Norges sjømatråd på Kina er gjort i samarbeid med den norske torskenæringen, og det har vært gjennomført både arbeidmøter i Europa og studietur til Kina i forbindelse med fjorårets sjømatmesse i Qingdao, med stor deltakelse fra norske eksportører. Det er fiskeriutsending Sigmund Bjørgo som har vært prosjektleder for fjorårets omfattende markedsanalyse, mens Lena Fjellvang har vært prosjektkoordinator. Det ble investert tre millioner i prosjektets første fase.
Nå skal fire nye millioner investeres i 2015 i arbeidet med å introdusere norsk torsk i Kina. En viktig forusetning i den videre prosessen er at satsningen skjer sammen med aktørene i den norske hvitfisknæringen. Alle interesserte aktører er invitert inn i en referansegruppe som Sjømatrådet har nedsatt for det videre arbeidet, og det er allerede nå klart at interessen for å delta er stor. Det er med andre ord store forventninger til det videre arbeidet for norsk torsk i Kina. Sjømatrådet sitt kontor i Shanghai vil lede den videre satsningen.
India neste land på listen
Etter den vellykkede analysen av markedspotensialet for torsk i Kina, skal Sjømatrådet nå bruke modellen fra denne satsningen mot andre nye og spennende markeder for norsk sjømat. Det forteller Ingelill Jacobsen. India står høyt på prioriteringslisten når det gjelder dette, og arbeidet her er alt godt i gang.
Rett før sjømatmessen i Qingdao i november i fjor hadde Sjømatrådet med en rekke norske aktører på en studietur til India, med seminar og mottakelse i New Dehli og Mumbai. Målet for denne turen var å informere de norske eksportørene om mulighetene i dette enorme markedet, men også å la indiske aktører innen hotell og restaurant bli nærmere kjent med norsk sjømat. I løpet av våren 2015 vil man starte arbeidet med samme type analyse som ble gjort i Kina.
Ser nærmere på Midt-Østen
-Midt-Østen og spesielt den Arabiske halvøy med Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater, er et annet satsningsområde for norsk sjømat som vi vil vil se nærmere på. Vi vurderer i den forbindelse å delta på en sjømatmesse i Dubai i september, og målet er å få med en del norske aktører som er interessert i disse markedene. Det er allerede 6-7 av disse som meldt sin interesse, forteller markedssjefen for Sjømatrådets satsning på nye markeder, Ingelill Jacobsen.
Jacobsen trekker også frem Tyrkia som et annet land med mulig markedspotensial for norsk torsk. Det samme gjelder Tsjekkia, Bulgaria og Hellas, hvor man i første omgang vil satse på en vareflyt- og konsumentananlyse. Videre ser Sjømatrådet på Italia som et spennende marked for fersk eller fryst hvitfisk. Det samme gjelder Polen, mens Mellom-Amerika har potensial som marked for konvensjonelle produkter som saltfisk og klippfisk.
The post Store muligheter for norsk torsk i Kina appeared first on Kystmagasinet.