Anisakis lever normalt i tarmen til fisk. Spises de uten å være avlivet, i for eksempel i sushi, kan de leve i tarmen på mennesker. Om fisk sløyes umiddelbart etter at den er fisket vil ikke anisakislarvene gå inn i kjøttet. Men legges fisken på is i to-tre døgn vil larvene bore seg inn i muskelen for å beskytte seg mot kulde. For å være sikker på ikke å bli infisert må fisk oppbevares ved minus 20 grader Celsius i fire-fem dager, eller varmebehandles for at larvene skal uskadeliggjøres.
Et spansk prosjekt i regi av fiskebåteierne i Vigo forsøker nå å benytte overskuddsvarme fra eksosen til fiskebåter til å sterilisere slo før dette kastes på sjøen. Problemet med å kaste slo på sjøen er at anisakis og andre innvollsparasitter fortsetter kretsløpet som gjør at de kan formere seg. Når fisk eller slo med anisakis blir spist av sjøpattedyr vil de utvikle seg til kjønnsmodne 20 millimeter lange individer. Disse produserer store mengder egg som når de klekkes blir til frittsvømmende larver. Disse blir igjen mat for reker og andre mindre krepsdyr. Når disse spises av fisk, blir denne infisert og sirkelen starter på nytt.
Det spanske prosjektet er i første omgang rettet mot flåten som fisker tunge og annen flatfisk. Det er estimert at disse båtene, som har lengde på 30 til 40 meter, har behov for å varmebehandle 100 kilo slo per dag. Det legges samtidig vekt på kostnad, plass om bord, behov for vedlikehold og arbeidsmengde involvert. Løsningen som vurderes som mest aktuell er å varme fiskeavfallet opp til 60 grader. Ved den temperaturen dør anisakis.