Norge har eksportert sild for 1,8 milliarder kroner i årets tre første kvartal. Det er en nedgang på sju prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Hittil i år har Norge eksportert makrell for 1,7 milliarder kroner, en økning på 59 prosent fra samme periode i fjor. Russland er det største markedet for pelagisk fisk, med Kina og Nederland på de neste plassene.

– Den høye eksportverdien er et resultat av høyere makrelleksport både i vår og i høst samt stabil sildeeksport til Øst-Europa i første halvår, sier Kristin Lien i Norges sjømatråd.

I september 2014 er det eksportert pelagisk fisk for 909 millioner kroner. Det er 62 prosent mer enn i september 2013. Eksporten av sild er på 161 millioner, en nedgang på 17 prosent fra samme måned i fjor. Makrelleksporten er på 730 millioner kroner, en økning på 117 prosent fra september året før.

Kina største makrellmottaker

Hittil i år er det eksportert 155 000 tonn fryst hel makrell. Det er en økning på 62 prosent fra samme periode i fjor. De største mottakerne av makrell har vært Kina, Japan, Nigeria og Nederland. Makrellen som sendes til Kina, bearbeides der og går hovedsakelig videre til konsum i Japan. Gjennomsnittsprisen på fryst hel makrell har så langt i år vært på 11,01 kroner, noe som tilsvarer en økning på tre prosent fra samme periode i fjor.

I september er det eksportert 76 000 tonn fryst hel makrell, noe som er 181 prosent mer enn samme måned i fjor. De største volumene har gått til Japan, Kina og Nigeria.

Russland største sildemarked hittil i år

Det er eksportert 109 000 tonn fryst hel sild hittil i år, noe som er en nedgang på tre prosent fra samme periode i fjor. Russland, Ukraina og Litauen har vært de største markedene i perioden. Gjennomsnittsprisen på fryst hel sild er på 7,13 kroner, noe som sju prosent lavere enn tilsvarende periode året før.

I september er det eksportert 8 000 tonn fryst hel sild, noe som er 38 prosent mindre enn året før. Det største volumet har gått til Litauen og Ukraina.

Det er eksportert 68 000 tonn fryste sildefiletprodukter hittil i år, noe som er en økning på 11 prosent fra samme periode i fjor. De største markedene målt i volum har vært Tyskland, Russland og Polen. Gjennomsnittsprisen på fryste sildefiletprodukter har vært på 11,07 kroner, noe som tilsvarer en nedgang på 10 prosent samme periode 2013.

I september er det eksportert 104 000 tonn fryste sildefiletprodukter, noe som er 28 prosent mer enn året før. De største volumene har gått til Polen og Tyskland.

The post Sterk makrelleksport i september appeared first on Kystmagasinet.

Det ble dobbel dåp av byggenummer 191 og 192 til samme rederi på Notahaugsbrygga på Leirvik på Stord. Bømlo Brønnbåtservice AS, som mottok skipet, er hjemmehørende her. Dette er den 13. brønnbåten som leveres fra Aas Mek. Verksted AS til Bømlo Brønnbåtservice AS.

Arrangement

Båten er utstyrt og arrangert spesielt for føring av levende fisk i lukket system uten utslipp av vann under transport, ved lossing og lignende, samt transport i vanlig åpen brønn og UV-lukket. Nybygget er videre arrangert for sortering, smolt transport, avlusing med filter for oppsamling av lus og UV-behandling av alt sirkulasjonsvann.

I forhold til søsterskipet som ble levert tidligere i år, er dette fartøyet endret en del for å kunne øke trykket i lasterommene for å kunne trykklosse med en trykkhøyde på opptil syv meter. Dette er arrangert spesielt for å kunne trykklosse direkte til de nye mottakstankene på land hos Bremnes Seashore. Lastekapasiteten er på 1.800 m³ fordelt på to lasterom med skyveskott og trykk laste- og lossesystem.

Trimrom hører med til fasilitetene om bord.

Innredning

Det er innredningsfasiliteter for ti personer, fordelt på fire enmannslugarer og tre tomannslugar, alle med dusj og toalett. Båten er arrangert med stor og romslig messe og salong, bysse, kjøl- og fryserom, vaskerom, garderobe, kaffebar, stort trimrom. Laboratorium med mer. Styrehuset er blant annet utstyrt med tre operatørposisjoner for manøvrering av båten, fjernstyringssystem for drift og overvåking av alle system og fjernstyring av all last og fiskehåndtering.

Øysund er også utstyrt med vakuumtoalettsystem og kloakkrensing i henhold til de strengeste krav. Den er også godt utstyrt med elektronisk utstyr i henhold til fartsområde og regler for Europeisk fart.

Nybygget har en stor og velutstyrt bro.

Lastearrangement

Lasterommet er på totalt 1. 800 m³ fordelt på to rom med skyveskott og trengesystem. For lasting og lossing av levende fisk er båten arrangert med trykk laste- og lossesystem med fisketellere, for trykklossing også til land opp til syv meter trykkhøyde. I tillegg er det montert et dobbelt vakuumpumpe anlegg med 2 x 6000 l tanker.

Båten er videre arrangert med eget system for smolttelling, tilkoblet vakuumpumpesystem og trykk lossesystem, samt UV og filter for behandling av sjøvann inn eller ut av lasterommene i forbindelse med transport av smolt, syk fisk, transport gjennom soner med spesielle restriksjoner og lignende. Filter og UV anlegget har blant annet kapasitet for behandling av alt sirkulert vann ved UV lukket transport, smolttransport og avlusing.

Sirkulasjonssystemet er også arrangert med egne filter for oppsamling av lus i forbindelse med avlusing av fisken. Alt avløpsvann fra lusefilter kjøres gjennom bandfilter for utskilling av tørrstoff/lus og videre UV behandling av det rensede avløpsvannet. Alle lus samles opp i beholder som destrueres om bord eller leveres til land for analyse.

Det er satset mye på trivsel om bord.

Eget overvåkingssystem

Et eget system er installert for overvåking av oksygennivå og vannkvalitet i brønnen, produksjon og innblanding av oksygen i lasterommet, ozonanlegg for desinfisering av lasterom og rørsystem, og også selve vannet i lasterommet som har vært i kontakt med fisken etter utlossing. For transport av fisk med lukket system er det montert vannluftere for avgassing av vannet for fjerning av CO2 og regulering av PH.

Alle system, maskineri, overvåking o.l. fjernstyres og logges fra bro via automasjonsanlegg. Båten er også utstyrt med lys og undervanns kamera for overvåking av fisken i lasterommet under lasting og transport. For rengjøring og desinfisering av lasterom og rørsystem er det montert et automatisk vaske- og desinfiseringssystem, samt manuelle høytrykksvaskere og ozon desinfiseringssystem.

Dekksutstyr og maskineri

For håndtering av lasteslanger og assistanse på merdene er det montert fire kraner på dekk, to på 40 t/m og to på 23 t/m. På bakkdekk er det montert to ankervinsjer, den ene med mooring trommel, en mooringvinsj på poopdekk og fire tre tonns nokker på hoved- og poopdekk. Det er montert Aqua Scan fisk tellere, samt VAKI smolt telling via trykk lossesystem.

I maskinrommet er det montert en hovedmotor type Wärtsila 8L20 på 1600 kw ved 1000 rpm, som er tilkoplet et Finnøy gear og propellanlegg. Strømproduksjon besørges av to Wärtsila 6L20, hver på 1055 kw, samt et havneaggregat type Nogva Deer 6090AFM75 på 199 kw. For best mulig manøvrering, er det montert sidepropell for og akter, hver på 300 kW, type Brunvoll. Alle system, maskineri, overvåking og lignende fjernstyres og logges fra bro via automasjonsanlegg.

Tekniske opplysninger

Lengde o.a                69,86 m

Lengde p.p.               66,98 m

Bredde                       12,00 m

Dybde i riss                5,90 m

Tonnasje                    1718 BT

Lasteromskap.          1800 m³

Servicefart                 12 knop

Fartsområde             Europeisk fart nord om 40 grader

The post Andre brønnbåt på rad til Stord appeared first on Kystmagasinet.

I samme periode er det fisket 720 tonn kongekrabbe. I fjor ble det fisket 1.324 tonn kongekrabbe. Mye tyder på at samlet fangst i det uregulerte fisket etter snøkrabbe vil bli større enn fangsten av kongekrabbe. Årsaken til at kvantum snøkrabbe vokser raskt er at fisket ikke er kvoteregulert, at flere fartøy fisker, og at det er stor interesse blant kjøperne.

The post Snøkrabbefangsten åttedoblet appeared first on Kystmagasinet.

I dette området som det er søkt forskningstokt i, som reguleres av Norge og Russland i felleskap, har begge land omfattende forskningsprogrammer på blåkveite, og Fiskeridirektoratet kunne ikke se at det litauiske toktet ville tilføre noe kunnskap.

I avslaget skriver direktoratet: Slik toktet er utformet synes det å indikere at hovedhensikten med toktet er kartlegging eller utnytting av blåkveiteforekomstene og ikke grunnleggende vitenskapelige undersøkelser. 33 utenlandske forskningstokt i norskkontrollerte farvann er til nå innvilget i år. Det danske forskningsskipet Dana har allerede vært på fire tokt i norske farvann.

The post Klart nei til litauisk «forskning» appeared first on Kystmagasinet.

Food Certification International Ltd (FCI) er ansvarlig sertifiseringsorgan for prosessene, og ønsker dialog med alle enkeltpersoner eller organisasjoner som har en interesse i disse fiskeriene.

Resertifisering etter Marine Stewardship Council (MSC) standard for bærekraftig fiske vil omfatte makrellfisket i nordlige farvann gjennom MINSA (Mackerel Industry Northern Sustainability Alliance) ved bruk av trål, not og snøre/krok. Ansvarlig klient er Norges Fiskarlag på vegne av den norske flåten.

Innspill til prosessen kan sendes inn frem til 3. november.

Les mer og delta i med dine inspill her.

The post Resertifisering av markell i nordlige farvann appeared first on Kystmagasinet.

I regi av Ungt Entreprenørskap skal Sturla Henriksen og Jakob Kleven være ledere for en dag hos Norges Rederiforbund.

Kleven har drevet bedrift på skolen i Finnmark og har vist at han er svært dyktig. Nå er han en av 30 elever valgt ut til å være med på arrangementet Leder for en dag.

– Dette blir en skoledag helt utenom det vanlige! Jeg skal innrømme at jeg er litt nervøs og spent, men mest av alt gleder jeg meg til å lære mer om Norges Rederiforbund, og å få høre hvordan Sturla Henriksen tenker og jobber, sier Jakob Kleven.

Leder for en dag arrangeres for 12. året på rad, og Henriksen er i godt selskap når han deltar på arrangementet. I år skal topplederne i blant annet Oslo Børs, Siemens, Flytoget og Tine bli ”skygget” av unge ledertalenter.

Du kan lese mer hos Norges Rederiforbund.

The post Jakob (18) sjef for Norges Rederiforbund appeared first on Kystmagasinet.

Nå skal nyheten testes på ulike fiskefartøy, før den kommer for salg for resten av flåten, noe gründerne håper skjer i løpet av neste år.

Det er Marius Strømmen og Oddbjørn Gudmundsen som står bak oppfinnelsen, som har fått det klingende navnet Loppa. Strømmen er til daglig styrmann på Hurtigruten mens Gudmundsen er utdannet skipsingeniør. Begge kjenner godt både fiskeri- og oppdrettsnæringen, og de vet hvor skoen trykker. Nyheten omtaler de selv som ganske unik, i alle fall i forhold til det som finnes på markedet. Det gjelder ikke minst dimensjoner og vekt. Den nye sløye- og kappemaskinen er 90 centimeter lang, 90 centimeter høy og bare 40 centimeter bred. Totalvekten er 90 kilo og kapasiteten til nyheten er på mellom seks og ti fisk i minuttet. Maskinen er drevet hydraulisk.

Matesystem og transportbånd er selvsagt ikke tatt med når disse målene og vekten nevnes, og Strømmen slår fast at de regner med å levere begge deler som tilbehør til sløyemaskinen når den kommer i salg i markedet. Han forteller at det har vært stor interesse for den nye sløye- og kappemaskinen. Nå ønsker de å få nyheten til uttesting på to-fem fiskebåter i 6-12 måneder før kommersialisering. Gründeren ser for seg at de leverer maskinen til kostpris til fartøyene som blir valgt ut til testing, gjennom en sponsing fra Havfront selv og Innovasjon Norge. Han håper nyheten blir klar for salg til fiskeflåten i løpet av neste år, eller senest til Lofotsesongen 2016.

Ideen til den nye sløye- og kappemaskinen kom egentlig fra fiskere som hadde sett seg lei av slitne armer og tonnevis av fisk som måtte sløyes daglig for hånd. Eksisterende sløyemaskiner er for store og tunge for den mindre flåten, og dette så Havfront på som en utfordring når de to bak selskapet gikk i tenkeboksen og startet utviklingsarbeidet i tett samarbeid med kyst- og sjarkflåten og Selfa Arctic AS, gjennom Innovasjon Norge sitt program. Den nye sløye- og kappemaskinen vil være velegnet for fartøy opp til 90 fot, i følge Havfront.

Strømmen forteller til Kystmagasinet at utviklingsarbeidet med nyheten fortsatt pågår. HMS er et viktig element for at dette skal blir en trygg og god arbeidsplass, og det er gjort en rekke sikringstiltak i forhold til første prototype. Nå står altså uttesting under realistiske forhold om bord på et fiskefartøy for tur, før ytterligere modifisering og tilpasninger blir gjort før sluttproduktet er ferdig. De to gründerne er godt fornøyd med utviklingen så langt, og de trekker frem den gode støtten de har fått fra hjemkommunen Bremanger, fylkeskommunen Sogn og Fjordane og Innovasjon Norge. Det kan til slutt nevnes at det er Klausen Industrier som lager delene til den nye maskinen.

The post Spennende nyhet for kyst- og sjarkflåten appeared first on Kystmagasinet.

Dette er andre året prosjektet gjennomføres, og bak står miljøorganisasjonen Natur og ungdom. I løpet av ei uke skal ungdommene få nærmere kjennskap til hvordan det er å jobbe innen fiskerinæringen og hva den egentlig er.

Ny kunnskap

-Jeg så reklame på Facebook og syntes det hørtes spennende ut, forteller Bjørn Rønning Fjærli. Han er fra Oslo og skal til høsten starte på tredjeåret på videregående. Sammen med fire andre har han jobbet ombord på fiskebåt og fiskemottak på Andenes.

-Det er en stor industri, og vi har pakket flere tonn brosme, hyse, sei og blåkveite i løpet av uka.

Thomas Wold tok flere av deltakerne med på havet utenfor Andenes for å vise de hvordan fiskeyrket er. Foto: Natur og Ungdom

For de fleste er dette første gang i Nord-Norge, og første gang på en fiskebåt. De har likevel sett frem til å bli bedre kjent med plassen og fiskerinæringen.

-Dette er min første tur til Nord-Norge, og jeg har sett frem til å jobbe her denne uka, sier David Riveas. Han er fra Bogota i Colombia, men har studert biolog og har praksis ved Havforskningsinstituttet.

-Vi har ikke så mye kunnskap om fiskeriene, så det har vært spennende å lære noe nytt, forteller han.

Å sløye fisk var bare en av tingene ungdommene lærte om bord på fiskebåten. Foto: Natur og Ungdom

Positivt prosjekt

I løpet av uka har ungdommene fått delta i alle deler av produksjonen, fra mottak av fisk til pakking og sending. De har også fått mulighet til å være med ut på havet for å fiske sammen med en ung og erfaren fisker. Bryggeformann Trond Alsos synes prosjektet er positivt:

-Vi synes det er bare positivt å kunne delta i et slikt prosjekt, sier han.

- Kanskje kan det være med å få flere til å ville jobbe i fiskeriene. Uansett er det lærerikt for dem.

David Riveas er satt til å fylle is i kassen. Foto: Alf Fagerheim.

Spre kunnskap

Kampanjeleder for Nord-Norge i Natur og Ungdom, Ingvild Austergulen, er en av ildsjelene bak prosjektet. Hun har stor tro på at dette kan bidra til rekruttering og gi økt kunnskap om næringen.

-Vi ønsker å bidra til økt rekruttering til næringen, og vi er spesielt opptatt av kystfiskerne som tradisjonsbærere for en sunn forvaltning og produksjon av lokal mat.

Hun mener vanlig norsk ungdom har vanskelig å forstå hva store deler av norsk fiskeripolitikk egentlig handler om, og ønsker med et slikt prosjekt å spre kunnskap og forståelse om hva fiskeriene betyr for kysten og kystsamfunnene.

Einar Helland Berger tar seg av stroppingen før de settes på paller og inn på frys. Foto: Alf Fagerheim.

Godt samarbeid

Austergulen forteller de lette både etter egnet sted og etter unge fiskere som var engasjert og kunne lære opp ungdom i fiskeryrket, og fikk tips om Thomas Wold fra Andenes.

-Samarbeidet med han i fjor var veldig givende. Han er engasjert og dyktig, og har et fornuftig syn på fiskeriene og rekruttering til næringen, sier Austergulen om hvorfor de kontaktet han.

-Videre har vi et godt samarbeid med Andenes Fiskemottak, der deltakerne jobber når de ikke er ute på havet.

Hun har stor tro på at de også neste år vil fortsette med prosjektet. Andøy kommune støttet dessuten prosjektet med kr 5000,- og både Andøy Fiskarlag, næringen og flere lokale fiskere har stilt opp på ulike miniseminarer i tilknytning til prosjektet.

The post Med fesk førr framtida appeared first on Kystmagasinet.

I vår deltok Henning og medelevene ved matfag-linja ved Sortland videregående skoles avdeling på Myre på Nordland-standen under sjømatmessa i Brüssel. Det ga Henning mersmak for en fremtidig jobb innen sjømatproduksjon.

Videre jobb

Men først må han gjennom to års læretid hos sjømatbedriften Gunnar Klo AS på Myre i Vesterålen, før han kan avlegge fagprøve. Selv om han nettopp har startet læretiden ser han gode muligheter for videre jobb i næringen, og en jobb hos Gunnar Klo vil han ikke si nei til.

-Det er foreløpig ennå tidlig, men jeg har veldig lyst å jobbe videre innen sjømat når jeg har tatt fagprøven.

Sløying er en av mange oppgaver som Henning må delta i. Her har de fått inn en last fersk hyse som må sløyes og pakkes.

Lære faget

Den tradisjonsrike bedriften på Myre tar jevnlig inn lærlinger, men det blir færre og færre som velger veien Henning har gjort. Salgs- og produksjonssjef Jan-Roger Knudsen hos Gunnar Klo AS er fornøyd med å ha Henning på plass i bedriften. Knudsen, som også er faglig leder for lærlingene i bedriften, har tidligere lang fartstid som lærer i videregående skole.

-Vi er veldig glad for at det er ungdommer som ser muligheten for en fremtid innen faget, sier han, og legger til at Henning skal i løpet av læretiden lære faget og forberedes på jobb innen produksjon av sjømat.

Vennene flyttet

Henning kommer opprinnelig fra Rio de Janeiro, Brasil, men har bodd på Myre i 15 år. Egentlig ville han bli kokk, og da han var ferdig med grunnskolen gikk han ett år på restaurant- og matfag, og deretter på matfaglinja på Myre.

Da de besøkte Brüssel-messa i mai fikk han for alvor øynene opp for sjømatproduksjon. Han var den eneste av elevene ved matfaglinja som søkte seg videre som lærling i sjømatproduksjon. For han var det veldig greit å ta hele utdanningen, og deretter få seg læreplass, på hjemplassen. Han forteller at de fleste vennene flyttet for å gå videre på skole, enten innen fiske og fangst, eller for å bli matros eller skipper.

Produksjonssjef og faglig leder Jan-Roger Knudsen hos Gunnar Klo AS på Myre er veldig godt fornøyd med å ha lærling innen sjømatproduksjon.

Spesialisering

Gjennom læretiden vil han få god innblikk i hele produksjonsprosessen. Fra mottak, bløgging, ising til å lære seg ulike metoder for tilvirkning av fisken. Det være seg filetskjæring, tørking, røking eller salting av fisken. Mot slutten av læretiden skal han dessuten spesialisere seg innen en av metodene med tanke på fagprøven. Hva har han ennå ikke bestemt seg for, men han ser frem til en spennende læretid med mye og varierte oppgaver.

Store muligheter

Han sier de legger opp læretiden sammen med lærlingen etter prøveperioden, som er den første måneden.

-Det første året er han i en opplæringsfase, og får jobbe i sitt eget tempo for å øve på ferdigheter slik at kvaliteten skal bli best mulig. Andre året får han jobbe mer på egenhånd der verdiskapning står i fokus. Hele veien lager vi ukentlige planer med mål som skal gjennomføres. Det viktige fra vår side er hele tiden tett oppfølging av lærlingen, forteller Knudsen.

-Han skal også få innblikk i en del administrative oppgaver, som fakturering, salg og seddelføring på kaikontor og så videre.

Læretiden hos Gunnar Klo AS vil ikke bare være knyttet til produksjon av sjømat. Knudsen forteller at læretiden vil også gi store muligheter for å reise ut i verden for å oppleve og for å se hva som skjer med varene som blir produsert på Myre.

-Det er inspirerende for elevene å dra på messer og besøke markeder ute i verden. Viser våre lærlinger engasjement og interesse vil vi være med å åpne dører i næringen, avslutter han.

The post Tar læretiden innen sjømatproduksjon appeared first on Kystmagasinet.

-Jeg har inntrykk av at vi har tatt unna alle søkere om lærlingeplass i fiske og fangst i Nordre-Nordland. Vi har også tatt inn fiskerilærlinger fra sørfylket, samt fra andre fylker for å dekke opp behovet for lærlinger i Lofoten og Vesterålen, kan Nygård fortelle.

-Det er helt klart at vi trenger flere læreplasser innen fiske og fangst, men også flere lærlinger for å sikre rekrutteringen og kompetanse i næringen.

Må jobbes mot flåten

Det har, gjennom ulike prosjekter som blant andre Sett Sjøbein, vært jobbet opp mot fiskerinæringen for å etablere flere læreplasser, både på land og ombord i fiskebåter. I Troms ble det i høst tegnet fem nye lærlinger innen fiske og fangst og Reiertsen mener mulighetene i fiskeflåten til nå har vært gode, men at det fortsatt må jobbes opp mot flåteleddet for å motivere og forberede rederne for rekrutteringen.

Det er særdeles gode muligheter for læreplass innen akvakultur i Troms, men også i Vesterålen og Lofoten er det tegnet flere kontrakter med akvalærlinger i høst. Illustrasjonsfoto: Alf Fagerheim.

-Ingen ligger til kai på grunn av mannskapsmangel ettersom næringen rekrutterer andre steder. Vi har i år flere henvendelser om lærlingeplasser i fiskeflåten fra andre fylker. Det er også muligheter for læreplass som motormann i fiskeflåten. Vi tegnet i høst to slike lærekontrakter, og har mange søkere fra hele landet, forteller han.

Bekymring

Det er spesielt innen akvakultur sjansen for læreplass er gode i Lofoten, Vesterålen og Troms. Ved opplæringskontoret i Troms har de i løpet av sommeren skrevet kontrakter med hele 15 nye lærlinger innen akvakultur. Mens det i Nordre-Nordland er skrevet kontrakter med tre akvalærlinger, en i Lofoten og to i Vesterålen.

-Mulighetene for lærlingeplass innen akvakultur er særdeles god i Troms. Vi er langt unna å dekke etterspørselen, opplyser Reiertsen. Selv om tallene for lærlinger er gode er det likevel grunn til bekymring for rekrutteringen innen faget sjømatproduksjon.

-Mulighetene innen sjømatproduksjon er gode, men i år er det kun to søkere som hadde dette som sitt andre valg. Per i dag har vi to lærlinger. Få eller ingen som søker faget og yrket, avslutter Reiertsen.

The post Gode muligheter for læreplass appeared first on Kystmagasinet.

Førstkommende mandag får norsk ørret sin første reklamekampanje på TV, og den vil gå de neste tre ukene. Disse filmene vil vise den unike kvaliteten til råvaren og hvordan den best kan tilberedes i småretter. Norges sjømatråd følger opp TV-filmene med å distribuere oppskriftshefter til dagligvarebutikker som selger ørret, og oppmerksomheten på TV og i butikken blir også forsterket på nettet med en egen kampanjeside på godfisk.no.

– Vi har valgt å bruke navnet norsk ørret i denne kampanjen, og så vil vi jobbe videre med å etablere begrepet Fjordørret som merkenavn for all norsk ørret. I dag er ikke Fjordørret et begrep som benyttes på forbrukerpakninger i norske butikker, men vi håper på sikt at begrepet Fjordørret vil være synlig i norsk dagligvare, avslutter Dalsbø Ottem.

The post Første gang på TV for norsk ørret appeared first on Kystmagasinet.

Rapporten fra ekspertkomiteen er viktig i arbeidet med generell matsikkerhet og ernæring Matsikkerhetskomiteen drøftet anbefalinger på bakgrunn av rapporten under sitt 41. møte i forrige uke.

I beslutningsdokumentet fikk Norge gjennomslag for anbefalinger om å:

• synliggjøre fisken i ernæringsstrategier, policy og programmer
• oppmuntre til økt konsum av fisk, særlig blant gravide, ammende og barn
• fremme mattrygghet som et viktig element i arbeidet med matsikkerhet og ernæring
• ha klar referanse til sjømat, fiskeri og akvakultur som vesentlig i kampen mot sult og for å sikre ernæringsriktig mat til alle, i alle relevante dokumenter om mat, matsikkerhet og ernæring
• øke oppmerksomheten om viktigheten av fiskeri, akvakultur, spesielt under dette tusenårets første høynivå internasjonale konferanse i ernæring (ICN2), som vil finne sted i Roma i november senere i år.

FNs matsikkerhetskomité ble satt opp i 1974 og er den sentrale politiske plattformen i FN for matsikkerhet og ernæring. Komiteen fungerer som et mellomstatlig forum i FN-systemet. Komiteen har også et eget uavhengig ekspertpanel som utgir rapporter med uavhengige, vitenskapelige kunnskapsbaserte analyser og råd.

Norge har over år vært pådrivere for å få sjømat på agendaen, og bidro sterkt til at sjømat ble en del av dokumentet ”The future we want”, fra FNs konferanse om bærekraftig utvikling i Rio+20 i 2012. Her understreket verdens ledere viktigheten av et sunt marint økosystem, bærekraftig fiskeri og bærekraftig havbruk for matsikkerhet og ernæring.

The post FN vil at vi skal spise mer fisk appeared first on Kystmagasinet.

Tråleren blir bygget og utrustet for tradisjonelt fiske etter hvitfisk samt reker, og vil bli utstyrt med både bunn og pelagisk trål.

– Dette er det andre designet av NVC-typen vi leverer til Ramoen. Vi er svært fornøyde både med denne kontrakten og setter pris på det langvarige og gode samarbeidet vi har hatt med rederiet, sier Monrad Hide, leder for fiske- og spesialfartøy i Rolls-Royce.

For å oppnå best mulig driftsøkonomi og en miljøvennlig profil, blir fartøyet utstyrt med hybrid framdriftssystem basert på fullskala malinger på eksisterende, seilende skip. Rolls-Royce leverer design samt skipets hovedutstyr, inkludert mange av de nyeste produktene fra Rolls-Royce som for eksempel HSG (Hybrid Shaft Generator), Promas rorsystem og Bergen dieselmotor B33:45.

Den 75 meter lange tråleren representerer et nytt nivå når det gjelder fleksibilitet og effektivitet i alle driftsfasene. Den nye Bergen B33:45 dieselmotoren sammen med Promas integrert ror- og propellsystem gir det mest effektive framdriftssystemet som er i markedet.

Rolls-Roycei skal også levere hydraulisk drevne lavtrykks trålvinsjer. Driftsøkonomi, miljø, komfort, sikkerhet og sjøegenskaper er viktige designparametere. Fartøyet har en lastekapasitet på 1,200 m3, 450 m3 melrom og en frysekapasitet på 90 tonn i døgnet. Lasterommene er arrangerte for pallelast.

The post Rolls-Royce leverer design og utstyr til tråler for Ramoen appeared first on Kystmagasinet.

Slik blir de seende ut de fire nye ferskfisktrålerne som skal leveres til Island. Det røde tilhører Samherji mens det blå blir FISK Seafood sitt nye fartøy. Tegninger: Skipatækni.

Nyheten ble markert på Cemre Shipyard sin stand på Nor-Fishing i Trondheim, der det ble arrangert en signeringsseremoni for disse kontraktene. Fiskefartøyene skal bygges komplett ved verftet i Tyrkia. Byggestart blir ved kommende årsskifte, og alle nybyggene skal overleveres i løpet av 2016. For Samherji er det ikke snakk om noen økning av antall skip i flåten, men derimot utskifting av eldre båter.

Spesielt design

De nye trålerne har et helt spesielt design med en stor bulbbaug, mer lik de spesielle norske offshorefartøyene vi etter hvert har blitt vant til å se i havner på Vestlandet de siste årene. Det er islandske Skipatækni som står for det nye designet, som eierne har store forventninger til. I følge flåtesjefen i Samherji, Kristjan Vilhelmsson, har det nye designet visse likheter med et annet fartøy de hadde for 25 år siden, ved navn Bjørgvin.

Nybyggene blir rene ferskfisktrålere uten fabrikk, og de skal bidra til å forsyne Samherji sine to store produksjonsanlegg for hvitfisk med råstoff, som ligger i Dalvik og Akureyri, ikke så langt fra hverandre og på den nordlige delen av Island. Samherji sitt hovedkontor ligger for øvrig også i Akureyri. Fangsten, i hovedsak torsk og hyse, som fiskes av de nye fartøyene, vil bli lagt fersk i is eller slusj om bord, for så å bli levert til ett av selskapets to nevnte foredlingsanlegg.

Helintegrert selskap

Samherji er et av de største fiskeriselskapene på Island, og de har i alt åtte fiskefartøy som drives på Island. I tillegg til ferskfisktrålere, har de også frysetrålere og pelagiske båter. Ved siden av flåten har de som nevnt to store foredlingsanlegg for hvitfisk, oppdrettsanlegg og foredlingsanlegg for oppdrettsfisk, samt eksportselskap og salgsselskap. Dette er med andre ord et fullintegrert selskap i den islandske fiskerinæringen.

Det islandske fiskeriselskapet har også internasjonale aktiviteter i mange land, blant annet i fiskeindustrien, i land som Tyskland, Polen, UK, Færøyene, Afrika, Canada, Frankrike og Spania. Mer enn halvparten av selskapets omsetning kommer i dag fra fiskeriaktiviteter utenfor Island. Konsernet har totalt mellom 800 og 900 ansatte, hvorav halvparten er involvert i flåteaktivitetene, de fleste som fiskere og offiserer om bord i ett av fiskefartøyene eller på rederikontoret på land. Det kan til slutt nevnes at Samherji opprinnelig ble etablert i 1983.

Samherji sin flåtesjef, Kristjan Vilhelmsson, signerer kontrakten med Cemre Shipyard på tre nye ferskfisktrålere.

Har fire trålere

Når det gjelder FISK Seafood så dette selskapet dagens lys så sent som i 2005, som et resultat av en sammenslåing av to andre selskaper. De har sitt sete i Saudarkråkur, også det på den nordlige delen av Island. Selskapet har i dag to foredlingsanlegg og fire trålere, som operer i islandske farvann og i Barentshavet. Det er ett av disse som nå skal skiftes ut med nybygget fra Cemre Shipyard, som blir overlevert i 2016.

Hoveddata ferskfisktrålere:

Lengde                                 61,5 m

Bredde                                  13,5 m

Lagerkap. fisk                      900 m3

Prosesseringsområde        419 m2

Nett tonnasje                                   607

Hovedmaskin                       1620 kW, 750 rpm

Propeller                               3800 mm, CPP

Gearbox                                2 step

PTO                                       1000 kW, 1.200 rpm

Generator                             480 kW, medium speed

Baugthruster                        320 kW

Servicefart                            12 knop

Maks fart                               13 knop

Klasse                                   DnV + 1A1 Stern Trawler Ice C ED

Skipene blir utstyrt med både ismaskin og kjølesystem for kjøling av last. Dekkmaskineriet vil bli drevet elektrisk. Trålerne får et mannskap på 12-13 personer.

The post Fire nye ferskfisktrålere til Island appeared first on Kystmagasinet.

Kystmagasinet fikk en kjapp innføring i egenskapene til denne smarte innretningen av produktsjef Thor Bærhaugen i Simrad under Nor-Fishing nylig. Han forteller at det nye tråløyet har egenskaper som et godt ekkolodd. Selskapet er fra før kjent verden over for sine gode ekkolodd, og det selskapet nå har gjort er å flytte denne teknologien ned til en sonde (tråløye) som plasseres på trålen. Dermed får skipperen på broen et svært godt og skarpt bilde av hva som skjer når trålen slepes gjennom vannmassene, uavhengig av havdybde.

Bærhaugen forteller at nyheten foreløpig er testet på ett forskningsfartøy og på en mindre reketråler fra Langesund, og han viser oss en utskrift av dataene som ble registrert under tråling etter reker. Den viser et svært skarpt bilde av bunnformasjonene med forekomster av fisk, og ikke minst et slør av reker over havbunnen, unike og verdifulle data for skipperen på fiskefartøyet, data som ville vært umulig å oppnå med et tradisjonelt lodd installert om bord, i alle fall på større havdyp.

Simrad PX Trawleye kan tilpasses et hvert fiskeri med trål, og den unike FM-ekkopulsen (bredbånd) kan på forhånd stilles inn til kunne operere med en rekkevidde fra fem til 100 meter. I følge Simrad finnes det ikke noe tråløye med tilsvarende oppløsning og nøyaktighet på markedet i dag. Nyheten vil få «roll and pitch» funksjon som standard og med dybde og temperatur som opsjon. Tråløyet vil også vise status på batteriet, slik at man er trygg på at instrumentet funksjonerer som det skal under hele tråloperasjonen.

The post Nytt smart tråløye lansert fra Simrad appeared first on Kystmagasinet.

Siden det ikke er snakk om noe tradisjonelt bunnutstyr kommer man langt tettere på noten og stimen, og man får et svært godt bilde av hva som skjer med fangsten.

I følge produktsjefen for sonar i Simrad, Ole Bernt Gammelsæter, er SN90 en helt ny notsonar, som fortsatt er på utviklingsstadiet men som nå er på uttesting om bord i Eros, Kings Bay og Asbjørn Selsbane. Dette er et nyttig instrument om man er usikker på hvor mye fisk det er i stimen/nota, hvilken art det er snakk om og om den er av en størrelse som gjør det verdt å sette i gang med kasting eller trenging. Simrad SN90 er både en sonar og sidesendende ekkolodd i ett og samme instrument, som operer i frekvensområdet 70-120 kHz.

Gammelsæter forteller at nyheten opprinnelig ble utviklet for bruk i tunfisket, der det haster med å evaluere stimen som er fanget. For ringnotflåten gjelder ofte det samme, og det er derfor produsenten også satser på tilpasning til denne fartøygruppen. SN 90 sender en sektor puls horisontalt og en høyfrekvent inspeksjonsstråle mot fisken. Kombinasjonen av disse gir et meget høyoppløselig og godt bilde på hva som befinner seg inne i nota. Instrumentets stråler har en horisontal dekning på maksimum 160 grader. Strålen kan tiltes fra 0-90 grader, og man har også mulighet til split-stråle (5×5 grader), som kan brukes for mer detaljert studie av blant annet fiskens oppførsel og biomasse.

Simrad SN90 gir brukerne også mulighet til å bevege seg langs fiskestimen før kasting for å observere, uten å måtte passere direkte over den. Dette blir nærmest som å bruke et horisontal montert ekkolodd, bare at denne nyheten gir langt større nøyaktighet. Dessuten følger det med en tilpasset programvare som gir presentasjon i riktig format. Alt i alt gir SN90 brukeren mulighet til å studere en stim av makrell, sild eller andre arter mye mer nøyaktig, både når det gjelder art, størrelse på fisken og på volumet av stimen, noe som reduserer sjansen for et bomkast.

The post Ny sidesendende sonar gir bedre fangstbilde appeared first on Kystmagasinet.

-Det er i år innmeldt 726 dyr, og dette kan anses som en god sesong. Nå skal vi sette oss ned og oppsummere sesongen sammen med hvalfangerne og produsentene, så får vi komme tilbake med en endelig konklusjon senere i høst, sier salgskonsulent hos Norges Råfisklag, Tommy Sivertsen.

Liten økning

Gunnar Klo AS på Myre er en av de mest tradisjonsrike hvalprodusentene i Vesterålsregionen.

-Vi har hatt en grei sesong. Selv om sesongen strekker seg til siste halvdel av august ble siste hvalkjøtt på 2,5 tonn tatt imot i midten av juli. Vi har kjøpt 30 tonn kjøtt, som er en liten økning fra fjoråret, sier produksjonssjef Jan Roger Knutsen ved bedriften. Myre-bedriften har som policy at de ikke kjøper store dyr, kun små hval, som helst er skutt i Vestfjorden.

-Da får vi det beste og rette kjøttet, sier han.

Produsere mer

Han legger til at fartøyene som jakter sent i sesongen ofte skyter dyrene ved Svalbard eller Finnmark, og for Gunnar Klo AS er det uaktuelt å kjøpe dyr herfra mot slutten av sesongen. Da er dyrene ofte større og fetere, og det er uaktuelt for oss å kjøpe slike dyr. Det er ikke et slikt kjøtt publikum i regionen ønsker. Slik situasjonen er nå er det ikke aktuelt å endre produksjonen, men vi vurderer å produsere mer de nærmeste årene. Problemet er som sagt å få tak i de rette dyrene, sier han.

Det meste av kjøttet fra Gunnar Klo AS selges i Vesteråls- og Lofoten-regionen i løpet av sommersesongen, mens noe omsetter de utover høsten og vinteren, i hovedsak i eget utsalg på Myre. De siste årene har de også solgt en del kjøtt til Tromsø-området.

-Det er for å bli kjent med kundene, men vi ser potensialet der. Dessuten har vi et godt rykte som produsent, er selektiv i valg av dyr og er kresen på kjøttet, sier Knutsen.

Kvalitetsmerke Norsk Hval skal være på alle hvalprodukter fra produsenter som er medlem av Merkevareforeningen for norsk hval.

Renere og bedre

Gunnar Klo AS er en av 12 hvalkjøttprodusenter som er med i Merkevareforeningen for norsk hval, som ble etablert i fjor. Samtidig ble den nye standarden for hvalkjøtt lansert for å heve kvaliteten på kjøttet. Daglig leder ved Vesterålen Fiskeripark, Keven Vottestad, har vært med å utarbeide kvalitetsstandarden, som er gjort med god hjelp fra Nortura og den ordinære kjøttindustrien. Han sier at produsenter som er med i Merkevareforeningen skal følge den nye standarden.

-Det betyr en 3-4 prosent større nedskjæringsgrad, men det gir et renere og bedre kjøtt med kvalitetsstempel. Vi markedsfører merket Norsk Hval i likhet med Skreimerket, som skal vise kundene at dette er kvalitetskjøtt og dermed øke etterspørselen, forteller han.

God respons

Produsentene og hvalfangere som er med i Merkevareforeningen for norsk hval og som følger den nye standarden har gjennomført en rekke tiltak, både gjennom kursing av ansatte i forhold til den nye standarden og oppdatering av fangst og produksjon om bord på fartøyene eller på land.

-Til nå har vi hatt fokus på opplæring av standarden på produksjon og fartøysida, og har fått kvalitetsstemplet kjøttet. Videre skal vi jobbe med produktutvikling, felles profil og design på etiketter og emballasje. Det siste kan være en viktig sak for å øke omsetningen, sier Vottestad.

-Prisen har økt litt, men responsen i første halvdel av sesongen har vært ganske bra, legger Knutsen til.

Utfordringer

Det er likevel ikke alle produsentene som er med i Merkevareforeningen for norsk hval. Det synes både Vottestad og Knutsen er synd.

-Vi ønsker at alle skal jobbe i lag for å fremme kvaliteten av kjøttet i markedet, og synes det er uheldig at den største aktøren står utenfor, sier Knutsen. Det er Vottestad enig i, og legger til:

-Det er stor et kvantum som dermed er med på å påvirke og styre utviklingen og pris i markedet. Den største utfordringen for de mindre produsentene er å nå ut til markeder på blant annet Østlandet.

-De store butikk-kjedene som Rema og Coop har egne distribusjonsavtaler. For oss og de andre mindre produsentene blir de totale kostnadene for frakt for høye til å skulle sende småpartier til Østlandet. Vi må derfor jobbe for å få egne løsninger og avtaler i tilknytning til andre leveranser. sier Knutsen.

Mulig å toppe

Både Vottestad og Knutsen har likevel en god følelse for den videre utviklingen av hvalkjøtt som produkt her i landet.

-Vi ser at hvalkjøtt er på tur opp. Men vi må jobbe videre for å heve statusen for hvalkjøtt, slik at det også blir kul mat blant ungdom. Selvfølgelig er pris viktig, og den skal stå i stil med kvaliteten på kjøttet, sier Vottestad. Selv om sesongen har vært over all forventning har de tro på fortsatt vekst.

-Det er fult mulig å toppe denne sesongen, avslutter Vottestad.

The post Rekordsesong for norsk hvalfangst appeared first on Kystmagasinet.

Fjordørret skal posisjoneres som et unikt høykvalitetsprodukt for trendy og moderne matlaging, gjerne rå, marinert eller tilberedt med lav varme.

– Derfor sikter vi oss inn mot restauranter i Frankrike som ligger like under stjernesjiktet. Det er her den største kreativiteten og nyskapningen ligger, og kokkene der representerer fremtiden i fransk kokkekunst. For å nå frem til disse trenger vi ambassadører som kan formidle budskapet om Fjordørreten, sier fiskeriutsending til Frankrike, Maria Grimstad de Perlinghi.

Fjordørret-safari

Hun er denne uken i Bergensområdet med fire av Frankrikes mest anerkjente kokker, samt to franske kokkemagasiner. Sammen skal de på Fjordørret-safari.
– Målet er å skape overbeviste, entusiastiske og kunnskapsrike Fjordørret-ambassadører som sprer budskapet videre, slår hun fast.

I Bergen skal kokkene få se både hvordan oppdrett og røyking av Fjordørret foregår. I tillegg blir det blir også workshop med mesterkokk og Bocuse d’Or-vinner, Geir Skeie.

– Når vi kommer tilbake til Frankrike, så skal disse stjernekokkene lede hver sin «Secret food-session», en eksklusiv arena der en knippe håndplukkede, fremadstormende franske kokker får sjansen til å tilberede Fjordørret sammen med sine kulinariske idoler.

Kokker fra øverste hylle

I følget er tre særdeles anerkjente franske kokker ledet av Guillaume Gomez. Han er leder av den franske kokkeforeningen «Les Cuisiniers de la République Française», men er også til daglig kokk i det franske presidentpalasset.

– Han er den yngste som har vunnet den prestisjetunge MOF-konkurransen, Meilleur Ouvrier de France, for sine ferdigheter. Det gjorde han allerede i 2004 som 25-åring, forteller Grimstad de Perlinghi.

At Norges sjømatråd satser på å spre kunnskap om Fjordørret blant toppkokker, er ikke tilfeldig.

– Fjordørret er ennå som produkt som folk trenger å lære om. Når vi starter i restaurantverdenen, gir vi produktet legitimitet og en plattform å bygge videre på, avslutter hun.

The post Franske følelser for Fjordørret appeared first on Kystmagasinet.

Forbrukere, butikkjeder, og et utall organisasjoner og pressgrupper vokter fiskerne. Gjennom programmer som CRISP skapes innovative løsninger som vil komme de fiskerier over hele verden til gode.

Supermarkeder ønsker at kundene skal få vite hvordan fisk er fisket. Fiske med trål skal ikke knuse bunnfauna. Bifangst skal skilles ut på en skånsom måte uten at fisken skades. Ved å kontrollere hvor mye fisk og hva slags fisk som kommer inn i trålen, skal bifangst unngås og kvaliteten sikres. Sonarteknologi skal fortelle hva slags fisk som er i nota, slik at denne ikke trenges før avgjørelse om å slippe fangsten eller beholde den tas.

I første omgang vil norske fartøyer dra nytte av nyutviklet teknologi, – men etterhvert vil den være med på å gjøre fiskerier over hele verden mer effektive, miljøvennlige og bærekraftige. Foto Jostein Saltskår/Havforskningsinstituttet.

Identifiserer art

Kongsberg Maritime/Simrad har i samarbeid med Havforskningsinstituttet som en del av CRISP utviklet sonarer som identifiserer art, mengde og størrelse på fisk i en stim. At en størrelsen på en stim kan beregnes bedre enn før betyr mindre fare for at noten skal sprenges. At det også er mulig å få informasjon om art og størrelse vil forhindre at tid og drivstoff brukes på kast etter fisk som må slippes.

Det er også utviklet en sonar som fungerer mot siden slik at en kan få informasjon om hvor mye og hva slags fisk som er i noten. Dette utstyret er nå installert for utprøving om bord på fiskefartøyer.

Bunntråling medfører skader på bunnfauna. Men det er vanskelig å se for seg pelagisk tråling etter flatfisk. Men det er sannsynligvis mulig å utvikle bunngir som begrenser skadene. Foto Terje Engø

Som del av programmet er det også utviklet et integrert system bestående av undervannsvideokamera, trålsonar og ekkolodd som gir informasjon til fiskefartøyet om hvilke fiskearter som fanges, størrelse og hvordan trålen oppfører seg.

Mens de første sonarene hadde en hensikt, – å lokalisere fisk, brukes nye generasjoner av samme teknologi til å fastslå hva slags fisk, hvor mye og hvilken størrelse. Tråløye ble laget for å bidra til at trålen oppførte seg korrekt og fisket maksimalt. Samme teknologi kan i fremtiden også brukes til å redusere fangst.

MSC-sertifisert torsk produsert for ICA ved Norway Seafoods sitt anlegg i Svolvær. MSC har antakelig mer enn noen annen organisasjon eller gruppe påvirket den teknologiske utviklingen innen fiskeutstyr. Foto Terje Engø

Forskningsdrevet innovasjon

Centre for Research-based Innovation in Sustainable fish capture and Processing technology (CRISP) er et senter for forskningsdrevet innovasjon inn bærekraftig fangst, fangstkvalitet og fangstøkonomi. Senterets mål er å øke verdiskapingen i norsk sjømatsektor og redusere miljøbelastningen knyttet til fangst og produksjon fra ville fiskebestander ved hjelp av smartere teknologi.

Havforskningsinstituttet står for administreringen av CRISP med Nofima, Scantrol AS, Kongsberg Maritime AS/Simrad, Egersund Group AS, Nergård Havfiske AS, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Norges Sildesalgslag og Norges Råfisklag som partnere.

Thailand vil møte økende krav til sine fiskerier. Modernisering og strukturering av flåten kan gi et marked for norske fangstteknologi. Foto Terje Engø

CRISP har delt sin forskning i seks hoveddeler:

• Utvikling av elektroniske instrumenter som kan identifisere fisk før den fiskes.
• Overvåkning av oppførselen til fisk og utstyr under fiske.
• Utvikling av metoder for å kunne slippe uønsket fangst uten at denne blir skadet.
• Utvikling av trålutstyr med lav påvirkning (på bunn).
• Tilpasning av fangst- og håndteringspraksis for å optimalisere fangstens kvalitet og verdi.
• Analyser og dokumentasjon av økonomiske fordeler for fiskerinæringen ved å konvertere til mer bærekraftige fiskemetoder.

Økende kende press mot fiskeriene

Norske fiskerier er på lik linje med andre lands fiskerier under økende press fra interessegrupper med ulike agendaer. Noen, som Marine Stewardship Council og Friends of the Sea, ønsker å presse frem bærekraftige fiskerier. Greenpeace og WWF har fokusert på IUU-fiske, og i senere grad på fiske etter makrellstørje. Andre organisasjoner er opptatt av å stoppe bifangst av skilpadder, hai, delfiner og andre sjøpattedyr, mens noen er opptatt av dyrevelferd og de lidelser en fisk utsettes for når den fiskes.

Noen organisasjoner bygger sin aktivitet på forskning og fakta, mens andre er opptatt av det moralske aspektet rundt det å påføre fisk smerte og død. Noen mener i praksis at fisken ikke burde fiskes og at bønner og linser kan brødfø verdens befolkning. Interessegruppene spenner fra de radikale utopiske, til de som har en realistisk og fornuftig tilnærming til problemstillingene.

Bunntrål kan gjøre skade på bunnfauna. Her har en tråler for korall om bord. Foto Greenpeace/Malcolm Pullman/Marine Photobank

MSC påvirker mest

Marine Stewardship Council er sannsynligvis den gruppen som har påvirket verdens fiskerier mest de siste årene. De har involvert hele verdikjeden fra fisker til kunde i et felles mål, – å skape bærekraftige fiskerier.

Selv om et fiskeri er bærekraftig ved at en fiskestamme ikke overfiskes, kan det likevel diskuteres om det er miljømessig bærekraftig.

Det er et økende fokus på CO2-utslipp, på skade fiskerier påfører bunnfauna og ikke minst på bifangst. Dette er problemer som ikke løses gjennom kvoter, men gjennom utvikling av teknologi og fangstmetoder som gjør fisket energieffektivt, mindre skadelig på bunnfauna og ikke minst er selektivt med hensyn til fiskeart og fiskens størrelse.

CRISP er fokusert mot alle disse problemstillingene. I tillegg til prosjektene som gjennomføres av CRISP, er det en rekke norske bedrifter som driver egen utvikling av fiskeriteknologi. For alle disse er nye krav som stilles til bærekraft og miljø en utfordring.

Det er nå strenge restriksjoner på bruk av drivgarn, og mange land har forbudt disse på grunn av bifangst av sjøpattedyr. Her er en død sjøløve som har gått seg fast i et drivgarn. Foto Save Our Seas Ltd./ Tom Campbell/Marine Photobank.

Stort marked for fiskeriteknologi

Mens norske og mange andre lands fartøyer utnytter det som finnes av moderne teknologi, er det store fiskerinasjoner som Indonesia, Thailand, India og mange andre som i liten grad har tatt i bruk moderne fiskeriteknologi i samme grad for å gjøre fiskeriene mer bærekraftige og miljøvennlige. Men heller ikke disse er beskyttet mot press fra ulikegrupper. Når kundene i eksportmarkedene begynner å stille krav til at fisk fra disse landene skal tilfredsstille krav til bærekraft og miljø vil fiskeflåten i disse landene bli tvunget til å ta i bruk ny teknologi.

Mange lands myndigheter er forsiktige med å tvinge fiskeflåten til å bruke moderne teknologi for å gjøre fisket mer effektivt og selektivt. Resultatet kan bli færre fartøyer og færre arbeidsplasser. Men erfaringer fra for eksempel Marokko viser at større og bedre fartøyer med mer moderne fangstutstyr kan gi bedre kvalitet, og fisk kan skape arbeidsplasser når den leveres til landanlegg i Marokko istedenfor å bli fryst om bord i store utenlandske fabrikktrålere.

Globalt marked for fiskeriteknologi

I Thailand er antallet fiskefartøyer svært høyt i forhold til tilgjengelige fiskeressurser. Redskapene som brukes har til hensikt å fiske mest mulig, ikke være mest mulig selektive. Mangel på sonarer gjør at mange notbåter fisker på enhver stim som blir lokalisert.

For mange fiskefartøyer og for lave fangster per fartøy forhindrer investeringer i moderne teknologi, forringer kvalitet og er en medvirkende årsak til at fiskebåtrederne har blitt anklaget for slaveri. De har ofte ikke mulighet til å lønne egne borgere tilstrekkelig, og bruker i stedet burmesere og kambodsjanere uten lovlig opphold i landet som mannskap.

Thailand er som verdens tredje største sjømateksportør mål i verdi, avhengig av å eksportere til land hvor forbrukere og butikkjeder har fokus på miljø og bærekraft. Teknologi som utvikles i Norge i dag vil ha et marked etter som fiskeflåten i Thailand, India, Indonesia og mange andre land omstruktureres og fokus på bærekraft, miljø og kvalitet øker.

CRISP-programmet har hovedfokus på norske fiskerier. Men all teknologi som utvikles vil ha et globalt marked. Flere av deltakerne eksporterer sine produkter til fiskerier over hele verden.

Indiske fiskere om bord på en notbåt speider etter fisk. Mens norske fiskere nå kan se hva både størrelse på stimen, fiskeart og størrelse på en skjerm, arbeider indiske fiskere på samme måte som norske fiskere gjorde frem til midten av 1950 årene. Foto Terje Engø

Begrenser bruk av bunntrål

Bunngir på bunntrål og tråldører påvirker havbunnen. Skjellskraper gjør som navnet sier, skraper bunnsedimentene. En reke- og krepsetrål skremmer reker opp fra bunnen. Samtidig rives bunnfauna opp. Rekefiskere flest kan fortelle at rekefeltene er som en åker. Tråles det ikke gror bunnen til. Andre organismer fortrenger rekene. Med andre ord, de gror igjen som en åker som ikke pløyes.

I Norge er bruk av bunntrål blant annet forbudt i områder med dypvannskorallrev. I en rekke andre land er bruk av bunntrål svært begrenset. Økt fokus på skadevirkningene av bunntrål vil antakelig føre til at stadig flere land innfører begrensninger eller forbud. Det vil også komme krav til at bunntrål i de fiskerier den tillates, skal være mer skånsom mot bunnfaunaen.

Forbud i New Zealand

New Zealand har en økonomisk sone på hele 3,9 millioner kvadratkilometer. I 2007 ble det innført forbud mot bruk av bunntrål i 14 områder med et samlet areal på 1,1 kvadratkilometer.

Det har siden 2006 vært forbud mot bruk av bunntrål langs mesteparten av USAs vestkyst. Forbudet gjelder fra 2,6 sjømil og ut til 200 milsgrensen. Det er også store områder på andre kystområder hvor det er innført forbud mot bunntrål. Fisket i kystnære farvann innenfor tre mil er reguleres av den enkelte stat.

EU vedtok I 2004 et forbud mot bruk av trål området Darwin Mounds utenfor Skottland, og Portugal innførte i juni forbud mot bruk av bunntrål i ett område på to millioner kvadratkilometer, mens nabolandet Spania har innført forbud mot fiske med bunntrål flere steder i Middelhavet.

Redusert bunnkontakt

Ett av de viktige forskningsområdene for CRISP er utvikling av tråling med redusert bunnkontakt i torskefiskeriene. Norske trålfiskerier etter torskefisk er i hovedsak basert på bunntråling. Pelagisk tråling i Barentshavet ble forbudt i 1979 på grunn av store bifangster av undermålsfisk og høyt utkast.

Siden oppstart i 2011 har CRISP hatt som hovedfokus å utvikle og legge til rette for tråling etter torskefisk med mindre bunnpåvirkning enn i dag, uten at fangsteffektivitet og lønnsomhet svekkes.

En av måtene å redusere bunnpåvirkningen i Barentshavet på, er å gjenoppta pelagisk tråling. Dette mener forskerne er mulig da det er utviklet seleksjonsinnretninger som gjør at faren for å fange småfisk er mye lavere enn på 1970-tallet.

Blant annet har Egersund Group utviklet en trål som har gitt gode fangstresultater i seifisket og periodevis også av torsk og hyse. Store enkeltfangster med denne tråltypen har også gjort det påkrevd med tekniske løsninger som kan regulere fangstene i enkelte trålhal. CRISP har utviklet et system som i stor grad kan bestemme, før trålen skytes, hvor stor den enkelte trålfangst skal bli.

Samtidig med uttesting av trål, foretok forskningsfartøyet G. O. Sars i fjor en evaluering av egenskapene til en videreutvikling av Deep Vision teknologien. Denne gjør det mulig å ta stereobilder av fisk som passerer gjennom en trål slik at art kan og lengde kan identifiseres uten at fisken fanges. Et annet viktig mål med toktet var å finne ut om det var forskjeller i atferden til torsk og hyse inne i trålen, som kan nyttes til å skille disse under fisket.

Fiskemetodene endrer seg

Allerede på 1980-tallet måtte fiskeflåten som fisket tunfisk i internasjonale farvann legge om fra drivgarn til andre fiskemetoder.

Forbud mot bruk av drivgarn over 2,5 kilometer lange i internasjonalt farvann ble vedtatt av FN i 1989. Fortsatt fiskes det med drivgarn i enkelte fiskerier, og det er fortsatt et omfattende ulovlig fiske med drivgarn. Men fisk som fiskes med drivgarn blir ikke sertifisert som bærekraftig, og den vil være vanskeligere å omsette enn fisk som er fisket med lovlig utstyr.

Forsknings- og utviklingsarbeidet i regi av CRISP vil være med på å gjøre norske fiskerier mer miljøvennlige og bærekraftige, og derved gjøre norsk fisk mer attraktiv i markeder hvor kundene har fokus på miljø og bærekraft. Teknologi og utstyr vil også bli eksportert og derved styrke norske utstyrsprodusenter.

The post Ny fangstteknologi skaper bærekraftig fiske appeared first on Kystmagasinet.

Vesterhav er designet av Seacon AS og bygget av Solund Verft AS, og rederiet er strålende fornøyd med sluttresultatet. Nå venter en hektisk høst på fiskefeltene, hvor store kvoter skal gjøres unna før året er omme.

Vesterhav er rigget for fiskeri med snurrevad og ringnot. Fartøyet har konvensjonell RSW- kjøling i seks tanker, og det er et søsterskip til Sulebas som ble overlevert fra same verft i februar i år. Dette er således det andre ferdigstilte fartøyet i en ny generasjon kystnotfartøy fra skipskonsulenten fra Måløy. Vesterhav har største lengde på 38,55 meter og bredde på 9,5 meter. Fremdriften besørges av en ABC 6MDZC på 749 kW. Mannskapet får flotte fasiliteter om bord, og all innredning er utført av Maritime Montering.

Fokus på Sogn og Fjordane

Til liks med foregående nybygg fra verftet i Solund, Sulebas, så er også Vesterhav hjemmehørende i Sogn og Fjordane, nærmere bestemt i Askvoll. Et poeng er det at de fleste leverandørene kommer fra samme fylke, blant andre Seacon fra Måløy, Maritime Montering fra Gaular, elektroleverandøren, HAFS Elektro fra Solund og Hyllestad, Sparebanken Sogn og Fjordane, som har stått for byggefinansiering og deler av sluttfinansieringen, og ikke minst Solund Verft.

Godt utstyrt og funksjonell bro.

På broen er det også mulig å sige ned i komfortable stoler etter lange økter med stort arbeidspress.

Kystmagasinet bordet dette nye, flotte fiskefartøyet dagen før dåpen, mens det lå fortøyd ved Solund Verft, så å si ferdig klargjort for å bli hentet av rederne fra Bulandet neste morgen. Den dagen var ingen av eierne om bord, men på Nor-Fishing i Trondheim uken etter var både Vesterhav og en del av eierne til stede. Det var mange besøkende til messen som benyttet anledningen til å ta seg en tur om bord de dagene nybygget lå til kai på Skansen.

Godt lastet med kvoter

Vi tok en prat med en av eierne, Helge Norheim, på vår stand på selve messen, og det var en fornøyd korresponderende reder vi møtte. De hadde fått overlevert et fiskefartøy som er perfekt tilpasset det fiskeriet de skal bruke det til i årene som kommer. Norheim opplyser at Vesterhav er godt lastet med kvoter, fire NVG sildekvoter, fire med nordsjøsild, fire med makrell, to med seinot og to med torsk. De ser derfor lyst på den fremtidige driften, selv om det finnes noen mørke skyer i horisonten både når det gjelder sildebestand og ikke minst Russlands utestenging av norsk sjømat.

Flotte fasiliteter for mannskapet om bord.

Stort og servicevennlig maskinrom.

Prislappen på 88,5 millioner for nye Vesterhav kan de leve med, og Helge Norheim er optimist når det gjelder fremtidig drift. Svingninger i fiskeriene har de alltid måttet leve med, og de forventer å takle det som måtte komme også. Av årets kvote har de igjen 1.000 tonn makrell, 1.000 tonn NVG sild og 700-800 tonn med nordsjøsild. Da vi snakket med rederen under Nor-Fishing regnet han med at de ville gå på makrellen uken etter. Han forventet en hektisk høst. Men med et større og med moderne fiskefartøy med større lastekapasitet, blir det færre turer til fiskefeltene vest i havet. Med Vesterhav kan de gå med 400 tonn sild og rundt 350 tonn makrell. Helge Norheim har forventninger om en snittpris på rundt åtte kroner kiloet for makrellen, og bare tiden vil vise om det slår til.

Effektiv båt og mannskap

Rederiet har lenge kjørt med et mannskap på bare fem personer. Men om bord i nybygget blir det i tillegg en lærling (maskin). En av årsakene til at de kan klare seg med såpass få om bord, er arrangementet med styreposisjon ved ripa, også utstyrt med en monitor der de kan ta inn alt fra sonarbilde, kart, radar og annet, som på broen. Helge Norheim forteller at de ikke har noen i styrehuset under haling, og således sparer en mann.

Arbeidsbesparende er også et relativt nytt og spesielt arrangement over notbingene akter, en helt ny løsning fra Triplex. Her er flålegger forbundet med en helt ny notlegger. I praksis kan hele prosessen, under haling av not, styres via tre joysticks og av en person. Når notleggeren svinges følger flåleggeren automatisk etter. Sulebas, som ble overlevert av Solund Verft i slutten av februar i år, var det første fiskefartøyet som tok dette nye systemet i bruk.

En smart og ganske unik løsning på Vesterhav. Fartøyet kan opereres fra en egen nedfellbar enhet ved rekke, her demonstrert av prosjektkoordinator Stig Arne Østlund ved Solund Verft AS.

To gjennomgående dekk

Vesterhav er bygget med to gjennomgående dekk, hoveddekk og shelterdekk. Under hovedekket, sett frå forskipet og akterover, finner vi ferskvannstank, hydraulikk/thrusterrom, sonarrom, RSW maskinrom, fordamperrom, seks RSW tanker, maskinrom, kontrollrom, brennolje- og systemtanker og styremaskin. På selve hovedekket i same retning finner vi ferskvannstank, nedgang til hydraulikk/thrusterrom, systemtank og lagertank hydraulikk, arbeidsdekk, vakuumtankområde, trunk, omkledningsrom, innredning, tavelerom, nedgang til maskinrom, casin og to notbinger. På shelterdekket ligger lagerrom, havnegeneratorrom, lager for brannfarlig matriell, arbeidsdekk, innredning, casing, nedgang til maskinrom akter og notbinger.

Nybygget har i alt syv flotte lugarer, seks enmannslugarer og en med plass til to. Dermed er det rikelig med plass om bord. God plass er det også i salong og messe, som er innredet som ett stort rom med skipsdørk og utstyrt med en stor mørk u-sofa av skinn med plass til 12 personer, to bord og TV/stereoanlegg på styrbord side og messebord med plass for seks og en stor kjøkkenseksjon med kjøleskap, kaffemaskin etc. på babord side. Byssen er ikke så stor, men er godt utstyr og funksjonell. I bakkant finnes et kjølerom og et større fryseskap, og dør ut til dekk for innlasting av proviant.

Akterdekk med to notbinger.

Mye Furuno om bord

Også den godt utrustede broen har skipsdørk, og den er litt ulikt innredet frå det vi er vant til. En stor skuffe- og skapseksjon skiller selve styredelen frå resten av broen. På babord side foran finner vi en liten salong med tre behagelige stoler, og rett i bakkant av denne avdelingen er det et eget lukket rom for kontorarbeid og annet som må gjøres uforstyrret frå omgivelsene. På elektronikksiden finner vi mye frå Furuno, blant annet to sonarer, FSV-85 og FSV-30. To ekkolodd er av same merke. Det gjelder også GPS, AIS, VHF med meir. Autopilot og fangstkontrollsystemet er levert av Simrad.

Fremdriften besørges av hovedmotor frå ABC på 749 kW. I tillegg finnes det tre hjelpemotorer om bord, alle av merket Scania, levert av Nogva. Akselgeneratoren er en Stamford PM734C2. To sidepropeller, en foran og en akter, er levert av Brunvoll. Finnøy står for gir og propellanlegg mens danske Scan Steering har levert styremaskin og rorarrangement. Cflow, HAFS, Triplex, Thyborøn Skips & Motor AS er andre store leverandører til Vesterhav.

To fornøyde menn på Kystmagasinets stand på Nor-Fishing, fra venstre reder Helge Norheim og lederen av Solund Verft AS, Svein-Tore Eide.

Ny byggehall avgjorde

Det nye fiskefartøyet frå Bulandet lå en stund på tegnebrettet før det ble realisert. Helge Norheim forteller til Kystmagasinet at de startet å tenke på nybygg høsten 2011. Årsaken var år med gode tider i fiskeriene og ordningen med at man kan fiske to kvoter under byggeprosessen, maks to år. Denne ordningen har vært fullt ut utnyttet. 12. juni 2012 tegnet rederiet kontrakt med Solund Verft på bygging av Vesterhav. Skroget er bygget ved Riga Shipyard i Latvia og skipet som tidligere nevt, utrustet og ferdigstilt i Solund. Norheim opplyser at de hadde en del anbud frå ulike tilbydere, men at verftets nye byggehall til slutt var avgjørende for valget. Rederne er strålende fornøyd med Solund Verft og den jobben de har gjort.

Rederiets kvoter har i byggeprosessen vært fisket av Vestervon. Dette fartøyet er nå solgt til Magne Sjo AS på Halsnøy Kloster i Hordaland for 19,5 millioner kroner. Vesterhav AS frå Bulandet er eid av i alt seks personer, Atle, Norvald, Øystein, alle med etternavnet Fedøy, samt Roar, Erlend og Helge, alle med etternavn Norheim. De er alle frå Bulandet. De mange eierne er et resultat av en fusjon mellom to selskap (og to båter, Vestøy og Vestervon) i 2010, der førstnevnte ble solgt mens man valgte å beholde det beste, som var Vestervon. Den ble forøvrig raskt kraftig opprustet og forlenget med 13 meter til 36,9 meter. Det kan til slutt nevnes at også hele mannskapet kommer frå Bulandet så nær som en, som kommer frå Værlandet noen steinkast unna.

Dimensjoner Vesterhav

Lengde overalt                       38,55 m

Bredde mellom p.p.               34,00 m

Bredde                                               9,50 m

Dybde til hoveddekk             4,30 m

Dybde til shelterdekk            4,30 m

Brennoljekapasitet                 70,90 m3

RSW                                      467.60 m3

Bruttotonnasje                                   498

Nettotonnasje                         157

The post Vesterhav klar for fiskefeltet appeared first on Kystmagasinet.