Kystmagasinet møtte reder og skipper Geir Leidland på verftet i Hvide Sande, dagen før de skulle kaste loss og gå til Thyborøn og dokksettes slik at skroget skulle besiktiges av Sjøfartdirektoratet og stoffes. Deretter skulle kursen torsdag 18. september settes for Egersund hvor det skulle være dåp lørdag 20. september. Bortsett fra at det måtte fem forsøk til for å få knust champagneflaska gikk dåpen etter planen. To dager senere var første fangst på plass i trålen, og vinsjer, trål og fabrikk ble testet ut.

Geir Leidland er bare 35 år, men nye Caprice er hans tredje reketråler.

Solide eiere

Caprice eies av Leidland Fiskeriselskap AS. En annen stor eier er Egersund Group som eier 29,4 prosent av Råsholm AS, som igjen eier 45,45 prosent i Leidland Fiskeriselskap. Jernvarehandelen H E Seglem AS i Egersund er også indirekte eier gjennom Råsholm AS. Skipper og reder Geir Leidland eier 45,45 prosent. Leidland Fiskeriselskap er et solid selskap med 2,4 millioner kroner i aksjekapital og rundt ti millioner i egenkapital etter at selskapet ble tilført 11,2 millioner i innskutt egenkapital i 2013.

Det har ikke vært fett for Leidland Fiskeriselskap, selv om det samlet sett har vært driftsoverskudd de siste femårene. Kapitalkostnader har sørget for at selskapet har fått rød bunnlinje i tre av de siste fem regnskapsårene. Dette ser ikke ut til å bekymre Geir. Nå skal det fiskes mer, og rekene skal bli av enda bedre kvalitet.

– Det ser ut til at rekebestanden er på vei oppover. Siden vi stort sett fisker utenfor Jæren får vi større reker enn de som fisker lengre sør, forteller Geir Leidland, som legger til at en del av fangsten som regel er godt betalte reker i størrelsen 50 – 70 stk/kg.

Styrhuset er rommelig, og flott designet, som på alle fartøyer vi har sett levert fra Vestværftet.

Ung reder med tredje fartøy

Geir Leidland er bare 35 år, men dette er den tredje Caprice han eier eller er medeier i. Den første Caprice ble bygget i 1987 og var 18.66 meter lang. Den heter nå Caprice 1 og eies av Endre Langtveit i Kongshavn ved Arendal.

Dette fartøyet ble solgt i 2011. Da kjøpte Geir et nytt fartøy på 23,95 meters lengde, bygget i 1994 ved Johs Kristensen Skibsbyggeri i Hvide Sande i Danmark. Nå heter denne tråleren, som ble solgt for 7,5 millioner kroner i juni i fjor, Skårholm og har fått Åkrehamn på Karmøy til hjemmehavn.

Gudmor Erna Leidland var gudmor og fikk æren av å knuse champagneflaska mot skutesiden. Det måtte imidlertid flere forsøk til før de edle dråpene kom til syne.

Skal fiske med dobbel trål

- Vi er nødt til å ha et moderne fartøy med gode arbeids- og boforhold skal vi få godt mannskap. Nå har vi investert 30 millioner kroner. Nesten to millioner av dette er investert i rekefabrikken som skal sørge for at vi kan levere reke med maksimal kvalitet, forteller Geir.

Caprice skal fiske med dobbel trål. Det betyr at fartøyet kommer til å tråle uavbrutt. Geir regner med at det vil 20 – 30 prosent økt inntjening. Når trålen tømmes blir det meste av bifangst fjernet i sorteringsrist. Rekene blir også automatisk sortert etter størrelse. De minste skal selges om rå reker, mens de største blir kokt i fabrikken. Kokingen starter få minutter etter at trålposen er tømt. 10 – 15 minutter etter at fangsten er på dekk skal de første reken være ferdig kokt og nedkjølt til fire grader celsius.

Allerede to dager etter dåpen var Caprice på fiske.

Tredje fartøy med fabrikk fra Intech

- Det er to andre fartøyer, Tempo og Piraja, som har tilsvarende eller lignende fabrikker fra Intech om bord. De har bare gode erfaringer, så vi føler oss trygge på at fabrikken vil gjøre det mulig for oss å levere både bedre og mer stabil kvalitet enn med tradisjonell manuell koking av rekene, sier Geir. Han legger til at de satser på to skift og drift hele året.

Fartøyet kommer til å ligge i havn i helgene, og så levere reker tre ganger i uken, siste gang på fredag. Han legger til at mannskapet vil oppnå en inntekt på 500.000 – 600.000 kroner i året. For en tråler i Sør-Norge er det veldig bra. Ikke minst sett på bakgrunn av at de vil ha halve året fri.

Her kokes de første rekene. Det går bare ti-femten minutter fra fangsten er ombord til de første rekene er sortert, kokt og på kjøl.

Nede i fabrikken er det monitorer som gjør det mulig å følge med på radar, kartplotter og tråløye. Hver gang trålposene er tømt og rekene kokt må hele anlegget rengjøres og desinfiseres med skum.

- Hygiene er svært viktig. Det ville være katastrofe for oss om Mattilsynet kom om bord og ikke fant alt på stell. Men selv om det tar tid å renggjøre fabrikken, så blir det likevel tid for en hvil. Vi kommer til å være tre mann om bord, og hvert trålhal vil være på rundt 12 til 15 timer. Om sommeren vil halene være litt kortere, forklarer Geir.

Tre doble og en enkelt lugar burde holde rikelig for et mannskap på tre.

Tegnet og bygget av Vestværftet

Caprice er tegnet og bygget av Vestværftet ApS i Hvide Sande. Skroget til Caprice er bygget i Polen og utrustet  ved værtftet i Hvide Sande. Lengden er 27,4 meter og bredden er 8,4 meter.

Fartøyet er utstyrt med moderne bysse, og kombinert messe og dagrom. Det er lugarplass til sju fordelt på tre doble en enkeltlugar, selv om det bare kommer til å være et mannskap på tre ombord.

Messe og dagrom er kombinert. Det blir neppe trangt om plassen da det bare blir tre mann ombord.

Mer fangst per liter diesel

Fremdrift besørges av en Caterpillar 3508C som er justert til 1050 Hk ved 1600 rpm. Den er levert av Pon Power. Geir regner med at det vil holde rikelig til å taue dobbeltrålen. Men skulle det i fremtiden bli behov for mer krefter er det mulig å justere opp maskinens ytelse. Slik motoren er justert regner han med at de vil bruke 110 – 120 liter diesel ved tråling. Det er ikke mer enn hva forrige Caprice brukte. Høyere fangst per liter drivstoff mener han uten tvil vil dekke inn kapitalkostnadene på det nye fartøyet.

Både reduksjonsgir og propellene er levert av Heimdal. To Cummins generatoranlegg, levert av Granly Diesel, hver med ytelse på 80 kWe, sørger for strøm om bord. Caprice er en av flere norske båter som er bygget ved Vestværftet som er unstyrt med vinsjer fra Thybororøn Skibs og Motor i Thyborøn.

Nesten to millioner kroner er investert i den topp moderne rekefabrikken fra Intech International AS.

Den avanserte fabrikken er levert av Intech International. Dette selskapet leverte også fabrikken til Pauline, som ble levert av samme verft i mai i år. Vi hadde en større artikkel fra nevnte nybygg i vår store Nor-Fishing utgave, men glemte dessverre å ta med leverandøren av fabrikken. Det kan videre nevnes at elektronikkpakken til Caprice er levert og monert av AS Elektrisk i Kristiandsand. Elektrisk installasjon om bord er utført av Vest-El i Hvide Sande. Ismaskin og køleanlegg er også dansk, levert av Lemvig Køleteknikk.

En Caterpillar sørger for fremdrift. Den er nedjustert til 1050 Hk. Skulle det bli nødvendig kan den i fremtiden justeres om til atskillig høyere ytelse.

Neste norske fartøy sjøsatt

Caprice er det femte norske fartøyet levert bygget av Vestværftet de siste årene. Tidligere i sommer ble tråleren Tempo som er søsterfartøy til Caprice levert til Frode Jensen i Søgne.

Samme dag som Caprice satte kursen mot Egersund, ble skroget til fartøyet 34,85 meter lange Ballstadøy som skal leveres til Ballstad i Lofoten 2015 sjøsatt. Dette fartøyet utstyres for not og snurrevad. Også dette er tegnet av Vestværftet. Ved utrustningskaien i Hvide Sande ligger den 28 meter lange tråleren Boy John som bygges for skotsk reder.

Caprice er det første nybygget over 10 meters lengde som leveres til eiere i Egersund på 14 år.

The post Caprice – ett nytt flaggskip til reketrålerflåten appeared first on Kystmagasinet.

Økt press på kystområdene og mer kunnskap om enkeltarter som lever der har ført til mer forskning på hvordan truede arter kan reddes. Et resultat av dette er opprettelsen av bevaringsområder for hummer, som viser seg å være positiv for hummerbestanden.

Et marint bevaringsområde er begrensninger på enkelte eller alle former for fiske innenfor et geografisk avgrenset område. I et bevaringsområde for hummer er det dermed forbudt å fiske hummer med de vanlige redskapene (teiner og ruser).

— Forskningen i bevaringsområdene for hummer har generelt vist positive resultater. Både i selve bevaringsområdene og i områdene rundt viser det seg at bestanden av hummer øker. Det varierer imidlertid mellom områdene hvor stor økningen er, forteller regiondirektør i Fiskeridirektoratets region sør Erik Ludvigsen.

Les mer hos Fiskeridirektoratet her.

The post Økning i hummerbestandend i bevaringsområder appeared first on Kystmagasinet.

- Vi installerte en rekefabrikk fra danske Intech da vi bygget om fartøyet i 1911, forteller skipper og reder Ove Pettersen om bord på Piraja til Kystmagasinet. Fartøyet var den første norske tråleren som fikk bygget en slik fabrikk om bord. Siden fulgte to nybygg, Tempo og Caprice, som ble levert fra Vestværftet i Hvide Sande i henholdsvis juli og september.

Det tradisjonelle utstyret om bord på mindre og mellomstore reketrålere har til nå vært en rekekoker i syrefast stål fyrt med propan, rekesoll og kjølekasser i aluminium. Koketiden til rekene har blitt kontrollert manuelt. Komplett utstyr koster litt over 100.000 kroner.

Her testes fabrikken ut for første gang om bord på Caprice.

Piraja var først

- Vi valgte å installere en skikkelig rekefabrikk om bord da vi bygget om Piraja i Polen i 2011. I praksis bygget vi nesten et nytt skip. Vi beholdt den gamle motoren og en del utstyr, og fikk bygget nytt skip utenpå maskinrommet. I den forbindelse fikk vi også installert en rekefabrikk fra Intech om bord, forklarer Pettersen.

Piraja var nylig svært uheldig. Motoren gikk tom for olje og skar seg. Deretter var det bare å bli slept over Skagerrak til Vestkajen Maskinværksted i Hirtshals for å få på plass ny maskin, forteller Pettersen. Når vi gjør intervjuet står båten på slippen. Den gamle maskinen er kommet ut, og den nye står på verkstedet og venter på at maskinrom og fundament blir tilpasset. Pettersen er utålmodig. Piraja er ikke kjent for å være en båt som tilbringer mye tid ved land.

Fisket for 20 millioner kroner

Piraja er i motsetning til mange andre fartøyer ikke helt avhengige av å fiske reker. De har kvote på kolmule, makrell, NVG-sild, Nordsjøsild, tobis, sei og øyepål. Rekekvoten er på 67 tonn. Men Ove og de to andre medeierne Birger Kristoffersen og Kurt Pettersen vil gjerne fiske rekekvoten og levere best mulig kvalitet. I fjor fisket de for mellom 20 og 21 millioner kroner. Rundt en tredjedel regner Pettersen med at var reker. For en båt som primært fisker med trål sør for 62 breddegrad er det et svært godt resultat.

Dette anlegget er installert om bord på den danske reketråleren Casilo, bygget i 2012.

Koker 1500 kilo reker i timen

I likhet med de to nye trålerne Tempo og Caprice, samt den danske reketråleren Casilo, fikk Piraja installert en rekekoker som har navnet Connie 800. Denne produseres av det danske selskapet Intech International AS i Brønderslev. Bedriften er spesialisert på prosessutstyr til både fiskeri og landbasert matvareproduksjon.

Rekekokeren lages i tre versjoner, 500, 800 og 1200. Den minste har en kokekapasitet på opptil 800 kilo reker per time ved tre minutter koketid. Koketiden på reker avgjøres av størrelsen. Modellen som tre norske fartøyene har installert, Connie 800, har kapasitet på 1.500 kilo per time.

Automatisert anlegg

For trålerne betyr rekefabrikkene effektivisering og ikke minst mye jevnere kvalitet på rekene. Når rekene kommer om bord går gjennom en bifangstseparator som fjerner det aller meste av bifangsten. Det er fortsatt mange reketrålere hvor det aller meste av bifangsten må sorteres ut for hånd.

Rekekokeren, som har en oljebrenner som gir varme, oppnår korrekt koketemperatur på 98 grader etter 45 minutter. Med et oljeforbruk på cirka atten kilo per time ved maksimal belastning er denne ikke dyrere i drift enn propananlegg som varmer tradisjonelle rekekokere.

Rekene går på bånd fra bifangstseparatoren og blir sortert i konsumreke og industrireke. De siste leveres ferske til mottak. Konsumreken fortsetter på båndet og inn i kokeren. Størrelsen på rekene avgjør hvor lenge de kokes. Alt skjer helt automatisk. Etter koking blir rekene kjølt og satt ned i kjølerommet. Piraja, Tempo og Caprice kan i praksis operere effektivt med et mannskap på to, selv om de gjerne er tre om bord.

Det er mange eldre fartøyer i rekeflåten i sør. Her ligger Monsun (til venstre) som er bygget i 1966 og Sjøvik bygget i 1985 ved kai i Hirtshals.

Mange fisker ikke rekekvotene

Sør for Hordaland er det bare to større reketrålmiljøer igjen. Regner man bare med større båter over 21 meter er det seks på Karmøy som aktivt fisker reker, fire i Egersund og ti i området Flekkerøy og Søgne. Som også oversikten viser er det trette båter som har rekerettigheter i sør, men som så langt i år ikke har benyttet disse. Alle vil heller ikke gjøre det. De har andre kvoter som de finner det mer lønnsomt å fiske på.

Skipper Geir Leidland om bord på Caprice, som er omtalt i en nybyggreportasje annet sted i denne utgaven av Kystmagasinet, sier at han ikke er i tvil om at, skal det være liv laga å fiske reker, så må det investeres i utstyr om gir maksimal kvalitet.

- Fabrikken har kostet oss nærmere to millioner kroner. Men jeg tror vi vil tjene anlegget inn raskt. Kombinert med dobbeltrål vil vi fiske mer effektivt enn før, og kunne behandle fangsten raskere, forteller Leidland. Konsumrekene Caprice fisker leveres til Lerøy sitt mottak i Sirevåg. Industrirekene leveres til pilling ved andre mottak.

Klarer Tempo og Caprice, som primært fisker etter reker, og bare i begrenset grad fisker etter annen fangst, å vise at nye fartøyer med innovative løsninger for behandling av fangst å bli lønnsomme, vil nok flere andre redere tenke i samme retning. Oversikten Kystmagasinet har satt sammen av reketrålere viser at de som fisker effektivt også tjener penger.

Liten industrireke kokes ikke, men går rett i lasterommet for kjøling. Den leveres til pilleanlegg i land.

Reketråleren med størst fangst per 1. oktober er Tråsavik med 90,7 tonn. Denne båten drives ikke som aksjeselskap, men er nok en av de med størst inntjening. En annen Egersundsbåt, Monsun fra Flekkerøy, har fisket 76,45 tonn. I fjor hadde fartøyet, som er bygget i 1966, 9,6 millioner kroner i inntekter og nesten en million i driftsoverskudd. Enda bedre resultat hadde tråleren Hellevig fra Søgne. Den fisket for over 11 millioner kroner og kunne skilte med et driftsoverskudd på 2,6 millioner kroner. I år er Hellevig så langt det fartøyet som har fisket nest mest, med en fangst på litt over 79 tonn.

Caprice fikk investorer med tro på prosjektet med på finansieringen av nybygget. Piraja klarte å finansiere ombygging og fabrikk uten å måtte selge unna deler av selskapet. Det interessante blir å se om andre følger etter, eller om lav egenkapital gjør at få klarer å stable på beina nødvendig kapital.

Fartøyer 21 meter i Rogaland, Aust- og Vest Agder:

(Fartøyer med «kystreketrål 11 m og over»)

Kilde: Fiskeridirektoratets fartøyregister, Proff.no. *Tonn reker fisket 01.01 – 01.10.2014 ifølge Fiskeridirektoratet. **Caprice ble solgt i fjor og fisket derfor bare halve året. *** Rocky og Tempo eies begge av Tempofisk AS. **** Glomfjord fisker primært etter raudåte.

The post Innovative rekefiskere viser vei appeared first on Kystmagasinet.

Landene krever at produsentene av norsk sjømat er meldt inn i egne registre.

-PHLservice leverer kontinuerlig førsteklasse norsk linefanget fisk til Kina. Alle fartøyene vi kjøper fisk fra må være korrekt registrert. Mangelfull registrering kan føre til utestenging og at fisk på veg til markedet blir stanset, sier Daniel Harbo Pinheiro i PHLservice/Leinebris AS til fiskebat.no

Produsenter må være registrert og godkjent for at fisken skal kunne eksporteres til Vietnam, Kina og Russland. Fristen for registreringen er 7.november, og mattilsynet har laget en egen registeringsløsning for dette.

Klikk her for mer informasjon. 

The post Viktig registreringsfrist denne uka appeared first on Kystmagasinet.

Tyske forbrukere spiser 34 prosent mer fersk laks nå for et års iden. Sjømatrådets kvartalsbrev rapporterer at veksten per måned har vært på mer enn 50 prosent sammenlignet med samme måned i fjor.

– På bakgrunn av slike tall kaller jeg Tyskland et kommende lakselokomotiv i Europa, sier bransjesjef for laks og ørret i Norges sjømatråd, Paul T. Aandahl.

Selv om totalkonsumet av fisk har gått ned i Tysland, har forbruket av laks økt. Nå er laksen den mest populære fisken i Tyskland, kutt slått av Allaska Pollock, som spises som fiskepinner. Sjømatrådet har på denne bakgrunnen intensivert sitt arbeid i Tyskland og gjennomfører i høst den største kampanjen for laks noen sinne i landet.

Les mer hos Norges Sjømatråd. 

The post Lakselokomotivet Tyskland appeared first on Kystmagasinet.

Den nye matemballasjen skal baseres på bioplaster, kitosan fra for eksempel rekeskall, og essensielle oljer fra ulike krydderurter.

Hemmer bakterier

Nofimas forskere har lenge jobbet med såkalt aktiv emballasje, og har også lang erfaring med kitosan.  Stoffet har bakteriehemmende egenskaper, som vil gjøre det vanskelig for eventuelle sykdomsfremkallende bakterier å vokse i maten.

I tillegg skal emballasjen inneholde forkapslede essensielle oljer som skal virke positivt på maten gjennom mindre harskning og mindre bakterievekst, slik at holdbarheten forlenges.

– Hvis vi lykkes vil den nye emballasjen kunne gjøre maten enda tryggere og den vil holde høyere kvalitet under både produksjon, distribusjon og salg, sier forskningssjef Morten Sivertsvik i Nofima.

Emballasjen vil være 100 % nedbrytbar, hvilket vil kunne minske avfallsmengden betraktelig. Den nye forpakningen skal også kunne bevare maten lengre.

Prosjektet ActiBioSafe har et totalbudsjett på 900.000 Euro, og er finansiert av EØS og rumenske forskningsmidler.

The post Aktiv bioemballasje beskytter maten bedre appeared first on Kystmagasinet.

På det kommunale markedet i hovedbyen Funchal kan en se hva den lokale fiskeflåten bringer inn. Her selges i hovedsak fersk fisk levert av lokale fartøyer. Men det er ikke hver dag det er vær for å fiske. Madeira ligger nesten 600 kilometer vest av Marokko, hele 860 kilometer sørvest for Portugal. Det meste av året er vinden spak, men ikke alltid. Da blir det raskt lite fisk tilgjengelig på markedet.

Laks og klippfisk

Likevel, fiskefatene står ikke tomme. Norsk laks selges på fiskemarkedet og i supermarkeder. Norsk klippfisk finnes i delikatesseforretninger og supermarkeder. På restauranter er det stort sett bare svart dolkefisk, noen ganger tunfisk og sverdfisk, som står på menyen av lokal fisk. Norsk laks og klippfisk står på de fleste menyer.

85 prosent av fiskefangsten dypvannsfisken svart dolkfisk.

Mens de fleste portugisere har et fiskekonsum på rundt 30 kilo produktvekt (60 kilo hel fisk) per år, spiser befolkningen på Madeira bare halvparten så mye. Og mens turisme står for 20 prosent av det regionale brutto nasjonalproduktet, står fiske bare for 0,71 prosent. Målt i penger skaper øyas fiskerier verdier på i overkant av hundre millioner norske kroner.

Madeira har stor grad av autonomi, og øya er et frihandelsområde. Større fokus har vært på å utvikle finansielle tjenester og selskapsregistre. Men økende krav til at skatteparadiser skal være transparente, har gjort at politikerne igjen har begynt å se på vekstmuligheter innenfor fiskeri og oppdrett.

Alle super- og hypermarkeder har laks i ferskfiskdisken.

Laks fra Azorene!

Kunnskapen om fisken som serveres er ofte heller begrenset. På en relativt eksklusiv restaurant bekrefter både kokk og servitør at laksen de serverer kommer fra Azorene. Det imponerende laksefisket på Azorene gir tydeligvis jevne fangster året rundt, for laks er fast på menyen.

Nede på fiskemarkedet blir vi forklart av en importør og fiskehandler at kunnskapen om fisk er begrenset hos de fleste, selv om øya ligger midt i Atlanterhavet, omgitt av hav og sjømat.

- Svart dolkefisk, tunfisk, sverdfisk og klippfisk kjenner folk flest. Dessuten spises det stadig mer havabbor fra oppdrett i Europa og litt fra oppdrett her på Madeira, blir vi fortalt. Fiskehandleren får hver uke levert flybåren laks fra Marine Harvest. Det meste selger han til restauranter og utlendinger som har ferieleilighet på øya.

Klippfisk er en viktig del av fiskeforbruket på Madeira, selv om konsumet per innbygger er lavere enn på fastlands-Portugal.

Fra Sørfold til Funchal

Fisken han selger den dagen Kystmagasinet er der, har produsentnummeret N-1115. Det forteller at fisken er slaktet på Marine Harvest sitt anlegg på Herøy. Før det kom fisken fra lokalitet nummer 31777, som er Reinvika i Sørfold i Nordland.

- Laks selger stadig mer. Kundene vet at de alltid kan få laks. Tunfisk er ikke tilgjengelig hver dag. Og svart dolkefisk fiskes ikke når det blåser.

Fiskehandleren på bildet med laks fra Sørfold i Nordland. Han mente at folk flest på Madeira hadde lite kunnskap om fisk.

Linefiske på dypt vann

Svart dolkefisk er en rovfisk som fiskes på 800 til 1.200 meters dyp med drivline. Fiskearten utgjør 85 prosent av det totale kvantum fisk som landes på Madeira. I gode år har fangstene vært oppe i 4.500 tonn, mens mer normalt kvantum er rundt 3.000 tonn.

Siden fisken er lang og flat er den perfekt for produksjon av filet som kan kuttes opp i porsjonsstykker. En tunfisk kan veie fra noen få kilo til flere hundre. Den er vanskeligere å håndtere på et restaurantkjøkken. Det er årsaken til at trioen dolkefisk, laks og klippfisk dominerer på restaurantmenyene. Unntaket er selvsagt spesialiserte sjømatrestauranter hvor det er større variasjon i hva som tilbys.

Madeira er en vulkansk øya. Like utenfor er det 4.000 meter dypt, og de høyeste fjelltoppene på øya er over 1.800 meter høye. Bratte klipper og gjerne uker med kraftig dønning har gjort at det er begrenset med havner. De tre viktigste er Camaro do Lobos, Funchal og Canical. Bare de to sistnevnte har mottaksfasiliteter med kjøle- og fryselagre.

Det er ikke bare turister som kommer til Madeira. Denne filippinske kvinnen og hennes mann driver en av tre sushibarer på øya.

Omfattende modernisering

Canical var frem til 1981 en viktig havn for mottak av hval. Men da hvalfangst ble forbudt ble det satset på mottak av tunfisk. Men for et tiår siden var det krise med lave fangster. Madeiras eneste hermetikkfabrikk, som tok imot tunfisk, ble lagt ned.

I perioden 1997 – 2006 ble det investert 120 millioner euro i oppgradering av havnen i Canical. I dette arbeidet inngikk også bygging av fiskeauksjon og et mottak som tar imot tunfisk. Denne distribueres både til lokale restauranter og eksporteres til Portugal og andre land. Canical har ikke bare fordelen det er å ligge like ved øyas flyplass, i tillegg foregår mye av fisket mer eller mindre rett utenfor havna. Mange av øyas tunfiskbåter fisker med «pole and line», ofte bare en halv til en hel sjømil fra land.

«Pole and line»-båtene fisker tunfisk, ofte bare en halv til en hel sjømil fra land.

Bruker bambusstenger

«Pole and line», – påle med snøre – på norsk, er en fiskemetode hvor det fiskes med en lang bambusstang, et kort snøre og en krok som er egnet med fisk. Langs fartøyet er det dyser som sender vannstråler ned i vannflaten. Lyden av disse lokker til seg tunfisk som tror det er småfisk som spretter i vannflaten. Når tunfisken biter på vippes den med håndkraft om bord i fiskebåten.

Denne fiskemetoden gir, om fisken behandles korrekt om bord på båten, svært fersk fisk. I tillegg regnes «pole and line» som svært selektivt, og hvis kvoter følges som bærekraftig fiske.

De store havdypene rundt Madeira gjør at de fleste fiskeressurser er lite tilgjengelige. Det er langt ned til bunnfisken, og pelagisk fisk migrerer som regel bare forbi. Det finnes lokale bestander av liten pelagisk fisk som holder seg ved øya og noen naboøyer. Det er også mulig å fiske makrell deler av året. Men havvannet er fattig på næring, så de lokale fiskebestandene er relativt små. Unntaket er dolkefisken som er fundamentet for de lokale fiskeriene.

Det er marint oppdrett på to lokaliteter. Store havdyp gjør det vanskelig å forankre anleggene.

Oppdrett av ørret og havabbor

To steder er det etablert oppdrett i store havmerder. Disse anleggene produserer rundt 600 tonn fisk i året, i hovedsak havabbor. Planen er å få bekreftet over tid at merdene tåler påkjenningen, for så å etablere flere anlegg i de områder det er mulig å forankre anlegg. Det er også en liten produksjon av regnbueørret i damanlegg på land. Både ørreten og havabboren selges lokalt.

Fiskere klargjør en fangst med tunfisk om bord i en tunfiskbåt ved kai i Canical.

Laksespisende turister

Over en millioner turister, i tillegg til 400.000 – 500.000 cruisepassasjerer, besøker Madeira hvert år. Britiske, tyske og skandinaviske turister er de største gruppene. Siden øya er omgitt av klipper og ikke sandstrender, og nattelivet i hovedbyen Funchal er begrenset, tiltrekker øya seg i hovedsak godt voksne turister. Mange kommer for å vandre langs «levadaene», vanningskanaler som strekker seg innover de dype dalene.

Dette er normalt turister med høy kjøpekraft, og som legger igjen mye penger i restauranter. Det er også turistgrupper som verdsetter sjømat, og som har kjennskap til laks, og ofte til klippfisk. Flere av restauratørene vi snakket med mente at nærmere halvparten av fisken som selges i tradisjonelle lokale restauranter er laks eller klippfisk. Det er ikke usannsynlig at nærmere en tredjedel av fiskekonsumet på Madeira, en øy omgitt av hav og fisk, er fisk med Norge som opprinnelsesland.

The post Madeira – øyfolket som elsker norsk fisk appeared first on Kystmagasinet.

Dagen er et samarbeid mellom FHL og FHF. Den samler de sentrale aktørene innen feltet og vil også i år dekke et bredt felt, med fokus på råstofftilgang og råstoffutnyttelse.

Program:

09.00 Start

- Velkommen ved Kristin Alnes, FHL  og Stein Ove Østvik, FHF

- Analyse av marin ingrediens industri
Roger Richardsen, Sintef Fiskeri og havbruk AS

- Potensialet i våre havområder
Knut Sunnanå, Havforskningsinstituttet

- Industriell produksjon av marin biomasse fra lavere trofisk nivå
Gunvor Øie, Sintef

- Høsting fra lavere trofisk nivå
Nils Tokle, Planktonic AS

- Perspektiver for utnyttelse av restråstoff hvitfisk havfiskeflåte
TBD

11.30 – 12.30  Lunsj

- Statssekretær Amund Drønen Ringdal, Nærings- og fiskeridepartementet

- Hvordan vil råstoffindustrien posisjonere seg for å sikre tilgang av råstoff
Trond Iversen, Tarven AS

- Råstoffbehandling – kvalitet og logistikk; vesentlig for videre vekst i
  ingrediensindustrien
Halvor Nygård, Nofima; Ana Karina Carvajal, Sintef Fiskeri og havbruk; Tom
Ståle Nordtvedt, Sintef Energi.

- Råstoffutfordringene – hvordan vil fôrindustrienløse disse i fremstiden?
Petter Martin Johannessen, EWOS

- Mel fra hvitfiskflåten – fiskeprotein til humant bruk
Alfred Halstensen, Halstensen Granit AS

- Challanges and realistic opportunities in the use of by-products from
processing  of fish and shellfish
Ragnar L. Olsen, UiT

- Oppsummering

15.00 Slutt

Påmeldingsinformasjon finner du her

The post Fagdag setter marint restråstoff i fokus appeared first on Kystmagasinet.

Dette er et forum der toppledere fra norsk sjømatnæring og petroleumsnæring møtes for dialog om sameksistens i norske havområder.

Statsrådene er veldig fornøyde med at næringene søker løsninger gjennom dialog og samarbeid.

- Norge er et havland og et globalt foregangsland for virksomheter på sjøen. Derfor er det veldig bra at næringene tar initativ til å finne felles løsninger på felles problem, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker.

- Å legge frem et mer balansert bilde av forholdet mellom næringene våre er viktig, ikke minst for tilliten mellom aktørene og for å videreutvikle sameksistens på havet, sier olje- og energiminister Tord Lien.

På møtet ble det enighet om å fortsette med dialogen med alle de involverte aktørene og ha fokus på utveksling av kunnskap for å styrke sameksistensen mellom sjømatnæringen og petroleumsnæringen.

The post Aspaker og Lien møtte ”Ett hav” appeared first on Kystmagasinet.

Selskapet har inngått en femårskontrakt med Calanus AS som produserer marint kosttilskudd basert på olje fra raudåte (Calanus finmarchicus). Calanus AS har en forskningskvote på 1000 årlig med rødåte frem til 2017.

I dette fisket deltar Aamodt i uttesting av utstyr for å effektivisere fisket. I forbindelse med en klage på at selskapet fikk avslag fra Fiskeridirektoratet på en søknad om å kunne fiske halve kvoten mellom fjordlinjen og grunnlinjen, beskriver Calanus det innovative arbeidet Aamodt deltar i slik:

- I tillegg til større aktivitet for å kartlegge aktuelle felter for høsting, samt aktuelle tidsrom for høsting, vil selskapet videreføre aktivitet på redskapsutvikling, høstingsmetoder og akustisk deteksjon av raudåte og bifangst. Svingere og programvare som gjør at en kan skille mellom ulike tettheter og forekomster av raudåte og maneter må utvikles og testes, spesielt tilpasset bruk helt opp til overflaten hvor raudåta befinner seg under høsting. Videre har Calanus AS planer om å teste anordninger som reduserer muligheten for bifangst.

Denne type testing må foregå i områder der det er høstbare forekomster av raudåte, for eksempel i Andfjorden, Vestfjorden og på Frohavet, og med dagens teknologi som har visse begrensninger når det gjelder eksponering for bølger, vind og strøm. For å gjennomføre slike forsøk er det ønskelig å operere med to eller flere fartøy i det samme området, for eksempel ved at det akustiske leteutstyret er plassert på det ene fartøyet mens fartøy nummer to deltar i datainnsamling. Slik uttesting er ikke minst relevant for Havforskningsinstituttet som i sine notater om saken har tilkjennegitt stort behov for praktiske forsøk til utvikling av redskaper som kan forbedre bestandsestimering av raudåte, forklarer Calanus.

Raudåte er ansatt for å være den største bidragsyteren til biomassen av dyreplankton. Foto Wikipedia Commons.

Glomfjord er en 33 meter lang fryse- og ferskfisktråler bygget i Sverige i 1992. I tillegg til fiske etter raudåte har båten frem til 1. oktober også fisket 51 tonn sei. Carl Aamodt, som også er leder av Søgne Fiskarlag, sier han er svært glad for at det skjer en utvikling med nye båter, eller båter som blir totalt renovert og oppgradert som Piraja, og nå Tempofisk som fikk en ny reketråler i sommer.

- Dette er en flåte som har stagnert i utvikling. Lønnsomheten i flåten er ikke særlig stor, og da er det et modig skritt de tar de som bygger nytt, sier Aamodt. Nå har han selv satset på noe som er både innovativt og kanskje risikabelt. Fiske etter raudåte har vært omstridt i deler av fiskeri-Norge på grunn av manglende kunnskap om rødåtebestandene. Men fisket som nå utføres med Glomfjord er med på å øke kunnskapen om raudåte. Den kunnskap som Calanus AS skaffer blir delt med Havforskningsinstituttet.

Fakta om raudåte

Latinsk navn: Calanus finmarchicus Andre norske navn: Hoppekreps (en fellesbetegnelse for kopepodartene, inklusiv raudåte) Maks størrelse: 3 mm Levetid: 1 år Leveområde: Norskehavet er kjerneområdet i våre farvann, men den finnes også i tilgrensende havområder og dype fjorder Gytetidspunkt: Vår Føde: Planteplankton

Hoppekreps er den mest sentrale dyregruppen som beiter på planteplankton i havet. Raudåte  (Calanus finmarchicus) er den dominerende arten i denne gruppen i Nord Atlanteren og i Norskehavet, og blir om lag 4 mm i størrelse.  Arten har en ettårig livssyklus, men kan også produsere to generasjoner under gunstige forhold. Raudåte er ansett for å være den mest tallrike dyrearten på jorden, og er den desidert største bidragsyter til en årsproduksjon av dyreplankton på mellom 200 til 400 millioner tonn våtvekt. Raudåta kan i dag høstes på en bærekraftig måte etter at ny redskapsteknologi er blitt utviklet av Calanus AS.

Kilde Calanus AS/Havforskningsinstituttet

The post Satser på fiske etter rødåte appeared first on Kystmagasinet.

Etter dåpen gikk brønnbåten umiddelbart til Australia på åtte års-kontrakt med selskapet Huon Aquaculture for å operere som kontinentets første brønnbåt.

Gudmor Frances Bender ønsket båt og mannskap all lykke på alle hav. En stolt administrerende direktør Roger Halsebakk presenterte brønnbåten som i tillegg til å være utrustet med alt av moderne brønnbåtteknologi, er den første brønnbåt bygget for ferskvannsbehandling av AGD.

Halsebakk forteller at han er svært fornøyd med byggeprosessen og de samarbeidspartnerne de har hatt undervegs. «Vi er veldig fornøyde både med jobben som er gjort på verftet Zamakona i Bilbao, og samarbeidet vi har hatt med MMC og Rolls-Royce», forklarer han. Mannskapet på Ronja Huon har en reise på 45 døgn framfor seg. Båten reiser vestover og gjennom Panama-kanalen, før den reiser videre mot Tasmania. I Tasmania skal Ronja Huon drive med AGD-behandling og transport av fisk.

Gudmor Frances Bender ønsker båt og mannskap all lykke på alle hav. Foto: Zamakona Yards.

Håvard Bjørndal, som skal være kaptein om bord, har vært styrmann og kaptein i Sølvtrans siden 1996. I tillegg har han vært prosjektansvarlig for utvikling og bygging av den nye brønnbåten. Maskinist Marner Køtlum har fungert som teknisk inspektør under byggingen av både Ronja Huon og Ronja Polaris, og han kjenner båten svært godt. Roy Steinshamn og Jon Åge Halsebakk, begge med lang erfaring fra de største båtene i Sølvtrans, skal også være mannskap på den nye brønnbåten.

-Vi er trygg på at vi har fått på plass den beste ekspertisen for handtering av lasting, lossing og behandling av fisk», avslutter Halsebakk.

Nyutviklet teknologi og nye markeder for Sølvtrans

Ronja Huon er fartøy nummer 14 i Sølvtrans-flåten og den aller første brønnbåten som er utviklet for behandling av AGD. Brønnbåten blir også den første som skal operere på det australske kontinentet, der den skal ut i en åtte års kontrakt med det tasmanske oppdrettsselskapet Huon Aquaculture.

Lugar om bord på Ronja Huon. Foto: Sølvtrans.

Sølvtrans-gründer Roger Halsebakk beskriver brønnbåten som «en godt utrustet båt med fantastiske muligheter». I tillegg til å være av en ny generasjon brønnbåter med teknologi utviklet positivt for dyrevern og miljøvennlighet, er Ronja Huon også utrustet med et nyutviklet system for behandling av AGD i ferskvann.

-Denne brønnbåten er vårt hittil mest avanserte bygg når det gjelder teknologi og miljøvennlige løsninger, forteller Halsebakk.

Båten skal drive med AGD-behandling og frakt av fisk sør for kysten av Tasmania. AGD er en sykdom som forårsakes av en amøbe som setter seg på gjellene til fisken og danner slim. Skadene på gjellene gjør at fisken ikke får oksygen og kan føre til dødelighet hvis sykdommen ikke behandles. Mannskapet på den nye båten består av 12 personer fordelt på to skift med seks på hvert.

– Vi bruker et erfarent og dyktig mannskap med lang fartstid i selskapet for å kjøre i gang den nye brønnbåten, forklarer Roger Halsebakk. Med ny og solid eier i ryggen er Sølvtrans klare til å bygge flere nye fartøy.

–Vi har aldri vært redde for å ta på oss nye utfordringer. Helt siden vi startet med å frakte smolt i Skottland på slutten av 80-tallet har Sølvtrans vært kjent for å gå inn i nye markeder. Nå ønsker vi å ta med oss de erfaringene og den kompetansen vi har bygd opp, tilbake til Norge. Norsk oppdrettsnæring møter nye og flere utfordringer, noe som gir behov for økt fokus på miljøvennlighet og fiskehelse. Aktørene i næringen må ta ansvar. Her kan vi bidra med ny brønnbåtteknologi som ikke bare imøtekommer kravene fra myndighetene, men også bidrar til innovasjon og nyskaping i oppdrettsnæringen. Vi vil i løpet av kort tid kontrahere flere nyvinnende brønnbåter for bruk i Norge, forteller Roger Halsebakk.

Fakta om Ronja Huon

Lengde o. a: 75,80 m

Lengde p.p: 73,38 m

Breidde: 16,00 m

Dybde i riss midtskip: 7,65 m

Lastekapasitet: 3200 m3

Sølvtrans inngår 8-års avtale med stort oppdrettsselskap i Australia.

Sølvtrans’ nyeste fartøy «Ronja Huon» går inn på åtte års-kontrakt med oppdrettsselskapet Huon Aquaculture i Tasmania. Brønnbåten har også fått navnet sitt oppkalt etter selskapet.

Posisjon og system for lasting og lossing, samt overvåking av fisken. Foto: Sølvtrans.

Huon Aquaculture ligger i Hideaway bay sør i Tasmania – en øy sør for det australske fastlandet. Stedet er beskrevet som ideelt for oppdrett av atlantisk laks. Peter Bender og Frances Bender har hatt fokus på kvalitet og miljøvennlighet helt siden de startet med lakseoppdrett i 1987. Nå tar de et nytt steg mot fremtiden og leier inn brønnbåt for AGD-behandling av fisk. Behandling i ferskvann av gjellesykdommen AGD blir beskrevet som mer effektivt og mer dyrevennlig enn dagens metoder for AGD-behandling.

Broen om bord på nybygget. Foto: Sølvtrans.

Det kan til slutt nevnes at Huon Aquaculture er et familieeid oppdrettsselskap som ble etablert i 1988. De har 465 ansatte som jobber for å møte et voksende marked både internasjonalt og i Australia. Selskapet har ambisjoner om å være en ledende lakseprodusent i verden. De er opptatt av forsking og utvikling og de ønsker å sette både miljømessige og forretningsmessige standarder. Målet er å være kjent som den beste lakseprodusenten i verden.

The post Sølvtrans døpte ny brønnbåt appeared first on Kystmagasinet.

Det kan gjøres unntak fra kravet om kondemnering av et uttatt fartøy når dette har antikvarisk verdi, eller kan brukes til allmennyttige formål, til foreningsarbeid eller lignende. Reglene er strenge. I direktoratets vedta heter det:

Det skal tinglyses at fartøyet ikke kan nyttes til fiske, ikke kan gjeninnføres i registeret over norske fiskefartøy og ikke kan selges til utlandet uten Fiskeridirektoratets samtykke. Fartøy som er fredet i medhold av kulturminneloven § 14a eller vernet av Riksantikvaren, kan likevel nyttes til sports-og rekreasjonsfiske etter havressursloven §§ 22 og 23 når det er tinglyst at det kan nyttes til slikt fiske.

The post Skøyte reddet fra kondemnering appeared first on Kystmagasinet.

Havforsker Aril Slotte hadde ingen problemer med å fastslå at det dreide seg om en havniøye, en fisk som blir opptil 90 centimeter lang og kan veie 2,5 kilo. Ifølge Store Norske Leksikon suger havniøye seg fast på fisk som laks, torsk, brugde, og den rasper hull på skinnet med sugemunnen før den suger ut kroppsvev, ofte til byttet dør. Den angriper også død fisk og fisk som står i garn. Havniøye forekommer spredt langs kysten. Den er anadrom og gyter om våren i ferskvann.

The post Blodsugene fisk appeared first on Kystmagasinet.

Marokko får i år 40 millioner euro (cirka 320 millioner kroner) for å tillate EU-fartøyer å fiske i deres farvann. I tillegg betaler EU-fartøyene en avgift per tonn for fangsten de tar. Men dette er ikke penger som kommer de marokkanske fiskerne til gode. De viser derfor sitt sinne over at EU-båter får fiske i deres farvann ved å forsøke å forhindre EU-båtene i å utføre sitt fiske.

The post Trøbbel for spanske fiskere appeared first on Kystmagasinet.

Ved hjelp av ny teknikk vil produksjonen øke fra 160 tonn per hektar til 180 – 200 tonn. Det vil bety at produksjonen i Mekongdeltaet passerer en million tonn i 2015 og når 1,2 millioner tonn i 2016. En del av planen er at tettheten i oppdrettsanleggene skal reduseres fra 35 – 40 pangasius per m² til 20-25 per m². Dette skal gi bedre helse, mindre bruk av antibiotika og høyere produksjon.

Det er forventet at produksjonen vil nå 1,8 – 1,9 millioner tonn, med en eksportverdi på 2,6 til 3 millioner dollar i 2020. Lykkes Vietnam med planene om å øke produksjonen i Mekongdeltaet betyr det at norsk hvitfisk vil møte ytterligere konkurranse fra svært rimelige pangasius i en rekke markeder.

The post Vil øke produksjonen av pangasius appeared first on Kystmagasinet.

Den nye navigasjonsradaren FAR-3000.

Dette er en helt ny radar som viser is og oljesøl på en utmerket måte. Den gjør det enklere for fartøy å finne tilbake til gamle isråker, i for eksempel i Østersjøen, som kan være et problem enkelte vintre. Men dette er også en svært aktuell radar for fartøy som opererer nord i Barentshavet og ved Svalbard. Det gjelder selvsagt også fiskefartøy.

Den nye broløsningen fra Furuno.

Nyheten kan også detektere små isfjell. Det kunne man for så vidt på andre radarer også, men denne modellen er optimalisert for å gjøre dette enda bedre, forteller Strømmen. FICE-100 ser også oljesøl, og det er mulig å sette inn en enhet i prosesseringsenheten for rådata på en vanlig radar og få oljesølfunksjonen. Med den ser man belter av oljesøl, noe som er mulig blant annet fordi bølgene oppfører seg annerledes når det er olje på havoverflaten.

-Vi prøver også å kombinere oljeradar med våre termiske kameraer. Disse kan integreres i radaren, og gjelder både for is og olje. Det eneste man trenger er å installere en ny prosessor og mus med rulleball. Man trenger selvsagt egen skjerm, og Furuno har en helt ny tilpasset for dette, opplyser Trond Strømmen.

Den nye ECDIS (Elektrisk Kartdisplay og Informasjonssystem) fra Furuno, som leveres både med 19 og 23,1 tommers LCD skjerm. Nyheten benytter blant annet en nyskapende diagram-tegningsmotor som øyeblikkelig leverer karttegning med sømløs zooming og panorering, noe som gjør ECDIS-operasjonen helt stress-fri.

Han legger til at de også har en helt ny broløsning som presenteres på messen, og en ny navigasjonsradar FAR-3000 serien (kart og radar sammen). Denne gjør det enklere å skille ut støy fra virkelige ekko. Når det gjelder den nye radarserien har man flyttet prosesseringen opp i antennen, noe som gir mindre tap i overføringen av data. Det gir også enklere installasjon og reduserte vedlikeholdskostnader, slår direktøren fast til slutt.

Andre nyheter fra Furuno:

TECDIS-2424

En helt ny kompakt ECDIS med 24 toms wide screen skjerm og prosessor i en og samme enhet. Den nye ECDIS’en har selvfølgelig den samme enkle betjeningen som sin storebror T-2138. Økt sikkerhet har i den senere tid satt mere fokus på viktigheten av å ha oppdaterte kart. Med TECDIS og abonnement på kart er man alltid oppdatert med de nyeste kartene. T-2424 har en enkel og sikker ruteplanleggings funksjon samt muligheter for væroverlay.

WASSP multistråle ekklodd

WASSP 5230 er et helt nytt multistråle ekkolodd for kartlegging av bunn og detektering av fisk. Bunnen og fisk registreres i en 120 graders vifte ved hjelp av 112 stråler. Dette gir et raskt og oversiktlig bilde av bunnens beskaffenhet og hardhet noe som spesielt viktig vedbunntråling samt garn og linefiske. Fisk som står i vannsøylen vil også bli registrert og kan vises i 2D eller 3D. WASSP er selvfølgelig også ypperlig til bunnoppmåling

FSV-85

Furunos nye mellomfrekvens sonar har fått ny prosessor og beamforming, noe som gir nye muligheter og bedre skilleevne nært bunn. Toskjermsløsningen gir muligheter for å gå med forskjellige rekkevidde, «tilt» og «gain» på to forskjellige skjermer, eller vertikalsnitt på skjerm nummer to. Det er nesten som å ha to sonarer. Strålen er selvfølgelig stabilisert i alle retninger (heave, pitch og roll).

The post Furuno Norge på plass på stor shippingmesse appeared first on Kystmagasinet.

-Vi har fått en fantastisk båt skreddersydd etter våre ønsker, forteller skipper og reder om sin nyervervelse, Ben Hur. Dette er en kraftplugg av en fiskebåt til nærmere 23 millioner kroner, som også inkluderer rederileveranser på brukt utstyr på rundt tre millioner kroner. Båten er designet av Skipskompetanse i Måløy.

Stor investering

-Dette er en stor investering, men med dagens kvoter skal det gå greit. Dessuten er nybåten mye mer effektiv enn den gamle, så vi regner kortere driftstid for å betjene kvotene våre, sier Nilsen.

Båten og skipper har vært innom Kolvereid på Helgeland hvor blant annet sløyelinjen og en del «småting» ble montert ombord. Turen går deretter innom Latech på Moskenes for litt etterarbeid på linja, før Svolvær og Lofoten Hydraulikk står for tur for finjusteringer på det hydrauliske anlegget.

-Etter dette er det klart for fiske før turen går hjem til Senjahopen. Der skal vi ha en liten dåp av båten hos Nergård Senja, kan han avsløre.

Rederen er opptatt av komfort for mannskapet sitt. Her noen glimt fra innredningen i Ben Hur.

Alt etter planen

Han dro tidligere i høst til verftet i Stettin i Polen for å hente fiskebåten, som er 14,99 meter lang og 6,5 meter bred.

-Jeg har vært en del i Polen under byggeprosessen, spesielt de tre siste månedene. Men jeg har leid inn en person fra Skipskompetanse til for å følge opp byggingen. Moen Marin har tatt seg av det praktiske rundt byggingen, og jeg var leid inn for å seile båten til Norge, forteller han. Sammen med et mannskap på tre kan han fortelle om en flott tur og et fantastisk vær nordover fra Polen.

-Det var kuling den første natta i Østersjøen, men det taklet båten fint. Ellers virket alt etter planen på turen.

Dette er en kraftplugg av en fiskebåt, tross sin lengde på 14,99 meter.

Komfort

Nilsen har vært med gjennom hele prosessen, fra tegnebrett til ferdig montering av sløyelinje med sløyemaskin og en linje for håndsløying, samt to sørpeismaskiner og sirkulasjon på fisketankene. I sentertankene er det i tillegg containere som brukes under snurrevadfisket.

-De har gjort en utmerket jobb ved verftet i Polen. Eneste minus å bygge en 15-metring med så mye utstyr er at det blir litt trangt noen steder. Dette er ikke noe som har noe å si for den daglige driften om bord, men oppstår det feil blir det litt mere skruing for å komme til, forteller han.

Komforten for Nilsen og mannskapet er det ingen ting å si på. Med to tomannslugarer og en enmannslugar, dusj og toalett, garderobe med vaskemaskin, tørketrommel og hansketørker, romslig og god bysse/messe, fryseskap, kjøleskap, oppvaskmaskin og komfyr, har de det som plommen i egget mellom øktene på sjøen.

Båten er rigget for snurrevad og not, og er snart klar for fiske.

Rigget for snurrevad

Nybåten er rigget for snurrevad og not, og Nilsen og mannskapet på tre starter så snart som mulig med snurrevadfisket for å kjøre inn båt og sløyelinje.

-Dette regner vi med å holde på med til i slutten av november. Deretter tar vi om bord sildenota og fisker opp silda før det blir juleferie.

Dette er Nilsens tiende båt siden han begynte med fisket som 17 åring, og hans andre nybygg. Den første han investerte i var gamle Ben Hur, som ble bygget og levert i 1993. De øvrige båtene han har ervervet ble kjøpt for å få kvoter, og var lite i drift før de ble strukturert eller videresolgt, sier han avslutningsvis.

Fakta Ben Hur:

Bygget ved verftet Stettin, Polen, for Moen Marin og designet av Skipskompetanse AS. Skrog i stål og overbygg i aluminium. Motor: Volvo Penta D16. 600 hk ved 1800 rpm. Levert av Weiberg Gulliksen. Generatorer: 200 kW Scania og 75 kW Perkins. Levert av Juda Ben Hur AS. Mjosundet sidepropeller, 150 hk bak, og 120 hk foran, som begge er montert på hovedgir. Hydraulisk anlegg: elektrohydraulisk. Utstyr: 12-tommers vakumpumpe for lossing, kombivinsjer på shelterdekket, ørekalvinsj, slangetrommel, 12-tommers fiskepumpe, dekkskran, nothaler og en 900 hk notlegger.

Hoveddimensjoner

Lengde oa.                 14,99 m

Lengde pp.                 12,95

Bredde spt.                 6,50 m

Dybde i riss hdk.        3,50 m

Dybde i riss shdk.      5,70 m

Br. o.                          25,00 m3

Ballast                        4,00 m3

Ferskvann                   3,00 m3

Lasterom                    70,00 m3

Mannskap                   5 personer

Øvrige leverandører:

Design og tegningsleveranse             Skipskompetanse

Notleggerkran med fjernkontroll       Meydam Egersund

Dekkskran                                              Triplex

2 stk Sea Ice issørpemaskiner            Marine Fish International

Styremaskin                                          Marsili Aldo & C.S.r.l.

Sidepropeller                                       MB Hydraulikk

Navig, søkeutst, og kommunik.         Arne Wahl Olsen

Anker med kjetting etc.                      PTS

Ankerwinsj og hydraulikks.               Lofoten Hydraulikk

Snurpe- og notutstyr                          Lofoten Hydraulikk

Vakuumpumpe                                   MMC Tendos

Fabrikk/dekksarr.                               Latech

Redningsutstyr, båter etc.                 PTS

Vinduer/lysvintiler                             Bohamet

Reduksjonsgir/prop.                           Finnøy Gir- og Propeller

Brannslukning                                     Norsk Brannsikring

Elektrisk installasjon                          PTS

The post Nye Ben Hur i full drift på feltet appeared first on Kystmagasinet.

Gjennomsnittlig driftsmargin gikk opp fra 6,5 prosent i 2012 til 26,4 prosent i 2013, mens gjennomsnittlig fortjeneste per kg gikk opp fra kr 0,92 i 2012 til kr 7,67 i 2013. Produksjonen av atlantisk laks i Norge i 2013 ble 1 168 000 tonn. Dette er en nedgang fra 2012, men næringen oppnådde til tross for denne nedgangen en god inntjening. Dette skyldes rekordhøye priser på laks og regnbueørret.

Stor variasjon

Lønnsomheten ved produksjon av laks varierer mye og er i stor grad bestemt av variasjon i den prisen som oppnås. Gjennomsnittlig salgspris for henholdsvis laks og regnbueørret økte med 44,5 og 39,1 prosent fra 2012 til 2013. Oppnådd gjennomsnittlig salgspris for laks ble i 2013 kr 33,13, mens prisen for regnbueørret ble kr 31,46.

Prisøkningen har ført til høyere fortjeneste per kg, men ikke så mye som en kanskje kunne ha forventet. Dette skyldes økte produksjonskostnader. Produksjonskostnadene per kg økte med 17,5 prosent fra 2012 til 2013 og var i 2013 kr 22,69 per kg.

«Annen driftskostnad»

Det er spesielt kostnadsposten «annen driftskostnad» som øker mye fra 2012 til 2013. Denne kostnadsposten omfatter alt fra reparasjoner og vedlikehold, kostnader til fiskehelse og miljø og andre rene administrasjonskostnader.

Undersøkelsen viser også at produksjon per årsverk er gått ned fra 2012 til 2013. Samtidig blir det stadig flere sysselsatte i næringen, noe som kan tyde på at næringen bruker mer ressurser på å bedre sine produksjonsrutiner og vedlikehold. I forhold til prisen, som varierer mye, har produksjonskostnadene per kg holdt seg stabil de siste 20 årene.

Settefisknæringen

Settefisknæringen opplevde en fortsatt nedgang i det økonomiske resultatet i 2013. Til tross for at gjennomsnittlig salgspris per stk solgt yngel og smolt økte noe fra 2012 til 2013, ble fortjeneste per stk redusert som følge av at produksjonskostnadene per stk økte mer enn prisøkningen.

Beregningene viser at settefisknæringen hadde et samlet resultat før skatt på 286 millioner kroner i 2013, som er en nedgang fra 486 millioner kroner i 2013.

Foreløpige resultater for matfiskprodusentene ble offentliggjort i august og de endelige tallene bekrefter de resultater som ble presentert da. Økt salgspris har ført til et godt resultat for næringen i 2013. Beregningene viser at matfisknæringen oppnådde et samlet resultat før skatt på 12 milliarder kroner i 2013. Dette er vesentlig høyere enn oppnådd resultat i 2012, som var 1,8 milliarder kroner. Undersøkelsen har ikke avdekket vesentlige forskjeller i lønnsomhet mellom ulike selskapsstørrelser.

The post Godt økonomisk resultat i akvakulturnæringen appeared first on Kystmagasinet.

I tillegg til torsk hadde fartøyet og et mindre kvantum av uer, blåkveite, steinbit og annen fisk. Fangstverdi ble estimert til 21 millioner kroner. Atlantic Viking ble levert fra der tyrkiske verftet Tersan i september i fjor. Turen til Barentshavet var den sjuende turen for tråleren.

The post Storfangst til Atlantic Viking appeared first on Kystmagasinet.

I sommer observerte Eivind Vesterkjær en månefisk like utenfor Filtvet fyr i Hurum. Den rundt 50 centimeter lange fisken lå i overflaten, men dykket når den følte seg plaget av de skuelystne.

The post Månefisk i Oslofjorden appeared first on Kystmagasinet.