Prowess er bygget i Polen i 1988. Den seilte de første elleve årene frem til 1999 som Trønderbas, og deretter som Brennholm til 2002 og islandske Svanur til 2007, før den ble solgt til britiske redere.

Fartøyet som har største lengde på 60,2 meter, er utstyrt med en Wärtsila 6R32D758 som yter 3060 hk. Den er utstyrt med fryserom på 320 m3 og fem RSW tanker på tilsammen 885 m3. Dette gir fartøyet mulighet til både å levere fryst og levende krabbe, samt lagre fryst agn om bord.

The post 60 meters fartøy kjøpt til krabbefangst appeared first on Kystmagasinet.

Årsmøtet meddeler at det bør være en målsetning å spre totalkvoten av torsk ut over en større del av året. Det bør derfor etableres ordninger der den delen av den norske fiskeflåten som evner å fiske torsk sommer og høst stimuleres, eventuelt pålegges det.

For kystflåten vil årsmøtet nok en gang etterlyse at det også i torskesektoren må innføres en kvotefleksordning. En kvotefleksordning på fartøynivå vil kunne ha den effekt at båteiere tør å sette av en del av sin torskekvote for et høstfiske, da man med en slik ordning kan overføre et eventuelt restkvantum til året etter.

The post Vil ha kvotefleksibilitet appeared first on Kystmagasinet.

Mens ett tonn standard peruansk fiskemel for ett år siden kostet USD 1300, er prisen nå over USD 1700. Det må i tillegg legges til at amerikanske dollar i perioden også har styrket seg mot en rekke ande valutaer, noe som forsterker prisstigningen på fiskemel.

Peruanske forskere har tilrådet at årets siste fiskesesong avlyses. Samtidig er det en raskt fallende lagerbeholdning av fiskemel, og det er forventet at etterspørselen vil være større enn tilgjengeligheten på verdensmarkedet fremover.

Bestanden av anchoveta ble i vår estimert til cirka 10 millioner tonn. Det siste forskningscruiset som peruanske forskere nylig avsluttet førte til at bestandsestimatet nå er redusert til 1,5 millioner tonn.

Fiskemelproduksjonen er derfor forventet å falle med cirka 40 prosent til 700.000 tonn i år. Mangel på fiskemel kan øke prisene på fiskefôr, selv om mengden fiskemel i fôret har blitt kraftig redusert i senere år.

Foto oppdrett:

The post Fiskemelprisene til himmels appeared first on Kystmagasinet.

Alderen på fisk ”leser” en ved å telle årringene som finnes i øresteinene. Forskerne har hatt problemer med å bestemme alderen på krabber og andre skalldyr fordi de ikke har funnet tilsvarende årringer.

– Det er fordi vi tidligere har regna med at alle faste strukturer forsvinner i forbindelse med skallskiftene, sier Sundet.

I mageregionen

Nå har forskerne kommet fram til at det likevel blir igjen noe som minner om årringer i deler av magesekken og i øynene, når krabbene skifter skall.

 

– Det er disse strukturene vi ser på når vi skal utvikle den nye alderslesingsmetoden, sier Sundet.

 

Hensikten med utviklingsarbeidet er å overføre kunnskapen slik at metoden kan tas i bruk på alderslesingslabbene ved Havforskninga. Det gjenstår likevel en god del utviklingsarbeid før metoden kan anvendes som rutinemetode.

Overingeniør Maria Jenssen får hjelp til å aldersbestemme ei krabbe. Foto: Gunnar Sætra.

Må bekreftes

– Nå skal vi gjennomføre ei såkalt validering av metoden, det vil si at vi skal bekrefte eller avkrefte gyldigheten av det vi utvikler, sier Sundet.

 

Denne uka har ansatte ved Havforskningsinstituttet, Akvaplan-niva, Møreforskning og Universitetet i Tromsø deltatt på et arbeidsmøte hvor metoden har vært gjennomgått.

 

– Per i dag er det canadierne og amerikanerne som har kommet lengst i dette arbeidet. Derfor har vi fått hjelp av forskerne Raouf Kilada fra Universitetet i New Brunswick (Canada) og Richard Wahle fra Universitetet i Maine (USA), sier havforskeren til slutt.

The post Utvikler alderslesing for krabber appeared first on Kystmagasinet.

Rederen eier fra før av industritråleren Allesøe som har fisket industrifisk i over 30 år. Norske Bømmelhav, som er 14 år gammel, blir rene «ungdommen» sammenlignet med Allesøe. Bømmelhav skal fiske etter tobis, brisling og øyepål. Fisken vil normalt bli levert til fiskemelfabrikken i Thyborøn.

The post Bømmelhav blir dansk industritråler appeared first on Kystmagasinet.

I Thailand er butikkene utstyrt med mikrobølgeovner. Ferdigretter som settes inn i mikrobølgeovner og selges med plastbestikk selger bra. Fisk? Selvfølgelig! Til og med norsk makrell på en seng av ris er å få kjøpt. Som garanti for at den norske makrellen er god, er det et lite japansk flagg på innpakningen.

The post Makrell på 7-eleven appeared first on Kystmagasinet.

Et eget raffineri er etablert i Dong Thap-provinsen. Produksjonen er sertifisert i henhold til standardene HACCP- og ISO22000. Det er planlagt at det frem til 2015 vil bli produsert 100 tonn Ranee fiskeolje per dag. Frem mot 2016 skal produksjonen økes til 200 tonn, før den når 300 tonn i løpet av 2016.

Når pangsius slaktes og fileteres skjæres, går blant annet bukfettet bort. Det produseres nå årlig 140.000 tonn fett fra pangasius I Mekongdeltaet. Fettet brukes i fôr, biodiesel, og det eksporteres til svært lave priser. Produksjon av fiskeolje gir et mer høyverdig produkt og bedre avkastning enn de alternative produktene.

The post Pangasius-olje appeared first on Kystmagasinet.

- Regjeringen vil legge til rette for en bærekraftig utvikling av nordområdene. Jeg er glad for at vi nå har fått på plass internasjonale regler for skipsfart i polare strøk, sier næringsminister Monica Mæland. Polarkoden ble i dag vedtatt i FNs sjøfartsorganisasjon IMO.

Isen rundt polene smelter. Det gir nye muligheter for næringslivet. Samtidig vil økt skipstrafikk kunne utgjøre en risiko for det sårbare miljøet i området. Ekstreme værforhold, mørketid og islagte farvann er en konstant utfordring. Dette gjelder både for sikkerheten for skip, personer om bord, men også for miljøet.

- Norge har en nøkkelposisjon i Arktis. Vi har et særskilt ansvar som både flagg- og kyststat, sier Mæland.

Dagens regler er ikke tilpasset de spesielle forholdene. Norge har derfor vært en pådriver for å få på plass internasjonale kjøreregler for skipsfart i polare farvann.  Gjennom FNs sjøfartsorganisasjon IMO har vi ledet arbeidet med Polarkoden.

Polarkoden er globalt bindende regler for skip som skal ferdes i Arktis og Antarktis.  Koden består av to deler: En sikkerhetsdel og en miljødel. Det er sikkerhetsdelen som i dag er blitt vedtatt av IMOs 170 medlemsland. Den stiller blant annet krav om polarsertifikat, tilpasset redningsutstyr og opplæring av mannskap for skip som opererer i Arktis og Antarktis. Miljødelen vil trolig bli vedtatt våren 2015.

Det har vært arbeidet intenst fra norsk side og de arktiske statene for å finne gode globale løsninger de ulike parter kunne godta. Mæland viser spesielt til den innsatsen Sjøfartsdirektoratets Turid Stemre har gjort som leder av dette arbeidet i IMO.

- Hun har gjort en fabelaktig innsats med å lose dette prosjektet i havn. Polarkoden er noe av det viktigste arbeidet som er gjort for å sikre en bærekraftig skipsfart i polare farvann, sier Mæland.

Fakta om polarkoden

• Utviklingen av bindende regler for skip som opererer i Arktis og Antarktis ble satt på IMOs agenda i 2009, etter forslag fra Danmark, Norge og USA.
• Norge har ledet IMOs arbeid med Polarkoden.
• Koden er todelt, og består av en sikkerhetsdel og en miljødel. Miljødelen blir trolig vedtatt våren 2015.
• Sikkerhetsdelen stiller krav til blant annet egnet redningsutstyr, polarsertifikat og opplæring av mannskap.
• Polarkoden vil gjelde for Antarktis og Arktis. For Norge betyr dette at områdene rundt Svalbard og Bjørnøya blir omfattet av koden.
• Reglene håndheves av hver enkelt flaggstat.
• I tillegg vil Norge kunne kontrollere andre lands skip når de ankommer norske havner (havnestatskontroll).
• Forventet ikrafttredelse for koden er januar 2017.

The post Nye kjøreregler i Arktis appeared first on Kystmagasinet.

Sammenlignet med eksisterende motorer i Bergen-serien fra Rolls-Royce, byr den nye motorserien på lavere drivstofforbruk, lavere utslipp og lavere livsløpskostnader. Motorene har en effekt økning på 20 prosent per sylinder. Den første motoren i den nye serien, en dieselmotor med typebetegnelse B33:45, ble lansert under Europas største maritime messe SMM i Hamburg.

– Rederiene vil ha bedre ytelse til lavere pris og samfunnet vil ha renere hav. Denne nye motorfamilien vil levere det kundene etterspør både med tanke på miljø og økonomi, så i dag er jeg veldig glad for å kunne lansere den første motoren i hva som kommer til bli en serie motorer tilpasset en rekke skipstyper, sier Mikael Makinen, president Marine i Rolls-Royce.

– Våre Bergen motorer er kjent for å være robuste og til å stole på. Denne helt nye modulbaserte serien bygger på dette, men i en fleksibel motorfamilie som er skapt for fremtiden med en rekke mulige konfigurasjoner og drivstoffalternativer. Vi har jobbet med utviklingen av denne motoren de siste tre årene ved motorfabrikken vår i Bergen. Fremover vil våre eksperter her samarbeide med våre kollegaer i Friedrichshafen i Tyskland for å utvide motorserien, sier Makinen.

Fra produksjonen ved fabrikken på Hordvikneset utenfor Bergen.

20 prosent effektøking per sylinder i forhold til dagens B32:40-serie motorer betyr at effektkravet kan dekkes inn med færre sylindre. Færre sylindre gir lavere vedlikeholdskostnader, og det gir en mer kompakt motor som krever mindre plass om bord.

− Motorer har tradisjonelt tatt en stor del av driftskostnader og vedlikeholdsbudsjetter på et fartøy, så et sentralt mål har vært å utvikle en motor som senker livsløpskostnadene. Vi har derfor stor tro på at etterspørselen etter denne motorserien vil øke i takt med at modellutvalget blir større, sier Thor Humerfelt, programdirektør Bergens Engines i Rolls-Royce Power Systems.

B33:45 har modulbasert design som gjør både produksjon og vedlikehold enklere. De første utgavene i serien vil ha seks, syv, åtte og ni sylindre i effektområdet fra 3.600 til 5.400kW. Senere kommer V-motorer som dekker et økende effektbehov i markedet for både land og sjø. Diesel- og gassmotorene vil ha felles grunndesign.

Den nye motorserien er egnet for en rekke ulike offshorefartøyer, inklusive ankerhåndterere, konstruksjonsfartøyer og boreskip. Serien vil også tilpasses ropax-ferger, cruise-, laste- og fiskefartøyer. Den første kontrakten er allerede tegnet, og B33:45 skal leveres i juni 2015 til et nytt fiskefartøy designet av Rolls-Royce for Prestfjord Havfiske.

The post Rolls-Royce lanserer en ny serie skipsmotorer appeared first on Kystmagasinet.

Macho 40 vil med hovedmålene, 40 x 12 meter bli det største servicefartøyet som er kontrahert til nå. Fartøyet er designet av Møre Maritime AS i Kristiansund og representerer en videreutvikling av typen Macho 25, som ble kontrahert av samme rederi i desember i fjor og som nå snart er klart for overlevering fra Sletta Verft.

Sletta Verft har tidligere i år inngått kontrakter for bygging av flere katamaraner med Frøy Akvaservice AS for levering i 2015, og sammen med dagens kontrakt representerer dette leveranser for rundt 100 millioner kroner til de to selskapene som er eid av Helge Gåsø på Frøya. Med andre inngåtte avtaler har Sletta Verft full beskjeftigelse ut 2015.

Kontraktsmassen ved verkstedet gir store lokale ringvirkninger. Lokale underleverandører benyttes i den utstrekning det er mulig, opplyser daglig leder Kåre Sletta. I tillegg til Møre Maritime er MB Hydraulikk AS i Aure, Elmarin i Kristiansund og Redox AS i Averøy viktige samarbeidspartnere i det nye prosjektet. Prosjektet styrker en voksende havbruksserviceklynge i regionen.

The post Verdens største havbruk servicefartøy kontrahert på Sletta Verft appeared first on Kystmagasinet.

- De tre norske forskerne kommer med et solid bidrag for å gjøre verdensfisket mer miljøvennlig, sier fiskerirådgiver i WWF, Fredrik Myhre.

Prisen blir gitt for utviklingen av en prøvetakingskanon som gjør det mulig å sjekke fisken i en not før fangsten tas om bord. Dermed kan fiskere unngå å ta opp uønskede arter eller fisk som er av feil størrelse eller dårlig kvalitet. Det er første gang nordmenn vinner denne internasjonale miljøkonkurransen. I begynnelsen av desember tar de tre prisvinnerne turen til USA for å motta prisen i Washington DC.

Lett å sjekke fangst

Ifølge WWF er en tredel av verdens fiskebestander overfisket. Det er dessuten en utfordring at mange fiskere får med seg andre fiskearter enn de de egentlig er ute etter. Det øker faren for dumping og overfiske av truede bestander.

Årlig fanges det omtrent 30 millioner tonn fisk med not, tilsvarende om lag en tredjedel av den samlede globale fangstmengden. Bare i Norge fanges det nærmere en million tonn sild, makrell og lodde med not hvert år. Not er et særdeles effektivt fiskeredskap som kan fange stimer på opp mot 1000 tonn i ett kast.

Men for fiskerne er det til tider vanskelig å vite med sikkerhet hvilken art, størrelse eller kvalitet fangsten består av før det er for sent å slippe fisken. Det er dette problemet prøvetakingskanonen løser.

Etisk forsvarlig

Prøvetakingskanonen består av en modifisert trykkluftdrevet kanon som skyter en sammenpakket, spesialdesignet minitrål ut i fiskenota. Trålen dras tilbake til fartøyet ved hjelp av en hydraulisk vinsj som sikrer jevn og tilstrekkelig høy hastighet gjennom vannmassene. Så snart trålen kommer i bevegelse, sørger kiter for at trålen er selvspredende, åpner seg raskt og begynner å fiske.

Resultatet er en representativ prøve av fangsten i nota. Prøven gir fiskeren informasjon om fiskens størrelse, kvalitet og art. Basert på denne prøven kan fiskeren vurdere om han ønsker å slippe hele eller deler av fangsten mens det ennå er lovlig og etisk forsvarlig å slippe den.

Hindrer sløsing

– Denne oppfinnelsen vil langt på vei løse et alvorlig problem, nemlig at fisk som blir fanget, dør uten å bli tatt med inn til land. Det skaper stor usikkerhet når man skal vurdere tilstanden til fiskebestandene, som igjen får direkte konsekvenser når havforskere og myndigheter skal bestemme hvor mye fisk som faktisk kan fiskes, uten å overfiske havet. I tillegg er det å fiske fisk uten å bruke det man høster, en stor sløsing med ressurser, sier WWFs fiskerirådgiver Fredrik Myhre.

– For at fiskerne skal kunne følge regelverket og fortsatt fiske på en effektiv og lønnsom måte, er det behov for instrumenter og metoder som gir fiskerne fangstinformasjon i en tidligere fase av fisket, mens det fortsatt er lovlig og ansvarlig å slippe uønskede fangster, sier  Bjørnar Isaksen ved Havforskningsinstituttet, én av de tre vinnerne.

Stimulerer til innovasjon

The International Smart Gear Competition ble opprettet i 2004 av WWF. Prisen skal stimulere til innovasjon og utvikling av fiskeriteknologi som bidrar til å redusere uønsket fangst, og redusere dødelighet av denne i verdens fiskerier.

The post Havforskere vinner internasjonal miljøpris appeared first on Kystmagasinet.

God plass, god stabilitet og topp sjøegenskaper, er noen av tilbakemeldingene fra skipper Kjell Gunnar Johnsen.

I følge daglig leder Andre Rustad ved Skogsøy Båt AS i Mandal har rederiet allerede vært ute i skikkelig ruskevær med 50-foteren til 16 millioner kroner, og tilbakemeldingene som har kommet til båtbyggerne i Mandal, er at «Anne G» oppfører seg eksemplarisk i sjøen. Selve båtdesignet har vært omdiskutert i fiskeripressen, og enkelte fiskere har kalt den strykejern og andre kjedelige sammenligninger.

-Vi kan lage flott design vi også, men da ville eieren mistet mye lastekapasitet og arbeidsplass om bord. Dermed blir det ofte snakk om kompromiss. Dette er tross alt et fartøy på bare 14,99 meter lengde. Men den kombinerte line- og snurrevadbåten har lastekapasitet på hele 85 kubikk. I tillegg har den en sløyelinje med kapasitet på hele seks tonn i timen, bare for å nevne noe. Samtidig er det romslige og flotte fasiliteter for mannskapet, forteller Rustad, som legger til at største bredde på nybygget er 6,50 meter.

Sløyelinjen til «Anne G» er for øvrig levert av Hydraulikk Finnmark, sammen med det hydrauliske anlegget om bord. Lorentzen Hydraulikk har levert kombivinsjer, ankervinsj, linehaler, nothaler og notlegger. Hovedmotoren består av en Nogva Scania 17l på 525 hk. Giret er et Nogva HC258. Hjelpemotor hydraulikk består av en Nogva John Deere 8,1l mens hjelpemotor strøm er på 80 kW og levert av Diesel Service AS. Av elektronisk utstyr kan nevnes Simrad ES 70 ekkolodd, Simrad NSO radar, AIS, strømlogg og kartmaskin fra Olex. Propell er levert av Helseth.

Men i dag er «Anne G» er allerede for lengst historie hos Skogsøy Båt. Verftet er alt i full sving med bygging av neste fiskebåt, en 19,5 x 6,5 meter stor tråler til rederiet Arnøytind AS på Skjervøy. Den har en prislapp på 18 millioner kroner, og leveringstidspunkt er mai neste år. Nybygget har en viss likhet med byggenummer 87, «Stian Andre», som ble gjort 1,8 meter kortere for å holde den under konsesjonsgrensen for reker.

Videre er de også i sving med byggingen av 50-foteren (14,99 m) «Frøybas» til Bremanger. Begge de to neste nybyggene har nyskapende design med styrehus fremme, og sistnevnte har lastekapasitet på hele 115 kubikk. Overlevering vil skje etter sommeren nesten år, og prislappen lyder på 13 millioner kroner.

Andre Rustad ved Skogsøy Båt forteller at det vil være høy aktivitet og full sysselsetting til «Frøybas» er levert, basert på det verftet i dag vet. Men han forteller at utsiktene fremover gir forventninger om hektisk aktivitet langt utover denne tidsrammen. De har for tiden mange oppdrag å regne på, faktisk så mye at de ikke helt skjønner hvordan de skal rekke over alt. Det er snakk om fiskebåter i segmentet opp mot 80 fot.

I hovedsak er det hvitfiskflåten som vil fornye, og det er en trend i markedet at garnbåtene fases ut mens snurrevadbåtene overtar. Rustad forteller at fangstens kvalitet er i fokus. Samtidig er skifte av redskap basert på en trend om at fisken har flyttet seg over fra hard til myk bunn, noe som muliggjør bruk av snurrevad som redskap. De fleste forespørslene på nybygg kommer fra den nordlige landsdelen, slår Andre Rustad fast. I sør er det mer fokus på bygging av fartøy i stål, og ikke aluminium som Skogsøy Båt har spesialisert seg på.

Båtbyggeriet i Mandal, som har 30 års jubileum i år, har i dag 18 ansatte. Men på grunn av høy aktivitet med to nye fiskefartøyer på beddingen og forventninger om flere i årene som kommer, planlegger Skogsøy Båt å øke bemanningen med fire-fem personer med det første. Rustad regner ikke med at det skal by på problemer å rekruttere kvalifisert personell, siden de er en del av et større konsern, Båtservice Gruppen, og kan dra veksler på disse.

The post Fantastiske tilbakemeldinger på omdiskutert fiskebåtdesign appeared first on Kystmagasinet.

Høye råvarekostnader har fått skylden for dårlig lønnsomhet hos lakseforedlerne. Det er nok noe riktig, men lakseprisen var relativ høy i 2011, lav i 2012 og kjempehøy i 2013. En oversikt over et knippe bedrifter som foredler laks og ørret, viser en voldsom vekst i andelen lønnskostnader i samme periode. Lakseprisen er lik for alle. Økningen i øvrige kostnader er mer avgjørende for om norske foredlingsbedrifter skal være konkurransedyktige.

Regnskapstallene fra Brønnøysund gir ikke noe helt nøyaktig bilde, men en svært god indikasjon av utviklingen. I oversikten nedenfor er posten vareforbruk trukket fra brutto salgsinntekter. En ser da hvor mye lønnskostnader utgjør av salgsinntekter fratrukket vareforbruk.

Andelen lønnsutgifter av omsetningen fratrukket vareforbruk økte i snitt fra 43 prosent til 55 prosent fra 2011 til 2013. Det innebærer at andelen av netto driftsinntekter (fratrukket vareforbruk) som gikk til lønnskostnader økte med nesten 28 prosent på tre år. For enkelte av bedriftene er tallene dramatiske. Hele 70 prosent av driftsinntektene etter fradrag av vareforbruk går til dekning av lønnskostnader.

Det er flere årsaker til økningen. For noen skyldes det økte kostnader til vikarer etter innføringen av Vikarbyrådirektivet, mens for andre økte lønninger generelt.

Tabell: Andel lønnsinntekter av driftsinntekter fratrukket varekostnader

Kilde: Proff.no/Brønnøysundregistrene

Fra overskudd til underskudd

Driftsresultat i prosent av omsetning påvirkes kraftig av svingende råvarekostnader. Bedrifter som driver foredling av fisk beregner en margin på toppen av råvarekostnader til dekning av lønn, administrasjon og andre utgifter. En beregning av hva driftsresultat er i prosent av driftsinntekter fratrukket varekostnader, forteller mye om en bedrifts lønnsomhet.

Oversikten viser at driftsresultat i prosent av driftsinntekter fratrukket varekostnader samlet for bedriftene har gått fra positiv på 20 prosent i 2011 til negativt på to prosent i 2013. I 2011 hadde alle 11 bedriftene positivt driftsresultat. I 2013 er det bare seks av bedriftene som går med overskudd.

For laksebedriftene har samlet driftsresultat falt fra et positivt resultat på 137 millioner kroner i 2011 til minus 16 millioner kroner i fjor. Tilsvarende for de sju bedriftene som foredler annen fisk viser tallene en samlet fall i driftsresultat fra 61 millioner kroner til 26 millioner kroner.

Tabell: Driftsresultat av driftsinntekter fratrukket vareutgifter

Kilde: Proff.no/Brønnøysundregistrene

The post Dramatisk økning i lønnskostnader appeared first on Kystmagasinet.

Havnen og industriparken har gunstig lokalisering i hovedskipsleden mellom Trondheim og Kristiansund. Nye godt egnede havnefasiliteter og attraktive næringsarealer i tilknytning til fylkesvei 714 gjennom Hitratunnelen, gjør Sandstad til et naturlig knutepunkt for godstrafikk over land og sjø mellom de to nevnte byene. Flere store industrietableringer er under planlegging, blant andre Marine Harvest med ny laksefabrikk. Visjonene for dette området når det gjelder maritim og marin virksomhet er store, og omfatter blant annet alt fra etablering av en internasjonal kysthavnterminal og tilrettelegging for sjømatrelatert industri til reiselivsutvikling.

Hitra Kysthavn, Hitraterminalen og Kalvøya industriområde, sistnevnte til høgre på bildet. Bilde/tegning: Hitra kommune.

Det er igangsatt utviklingsprosesser mot etablering av eksporthavn for sjømat og omlasting av gods til og fra Trøndelag/Midt-Norge, direkte og enkel tilgang til kai og industriområde i Trondheimsleden, gode distribusjonsløsninger, utrustning av ro/ro og lo/lo tjenester og håndtering av stykkgods/enhetslaster, lokalisering av logistikksenter for fryse- og kjølelager, varehotell og lignende, muligheter for transittlagring (båt/sjø) og moderne terminalbygning for sør- og nordgående hurtigbåter.

Den nye havnen har gode utvidelsesmuligheter, og det er stor interesse for området både fra rederier og transportører, ikke minst når det gjelder sjømattransport. Havnen blir sett på som svært attraktivt når det gjelder lokalisering for landing/videretransport i regionen, omlastning, mellomlagring, reservedelslager, proviantering og mannskapsskifte. Like ved Hitra kysthavn og Hitraterminalen, på Kalvøya, ligger et annet stort industriområde under utvikling, med attraktive tomter for de som vil etablere seg her.

The post Storsatsning på Hitra appeared first on Kystmagasinet.

Det kan sikkert strides om hva som er gammelt og nytt. Men et fiskefartøy bygget før 1970 bør med rette kunne kalles for eldre. Nytt er heller ikke fartøyer bygget på 70-tallet. Ofte er eldre fartøyer ombygget og modernisert. Likevel gir de ikke samme komfort til mannskapet som et nybygg, og de er neppe like miljøvennlige. De fleste, om ikke alle, har eldre maskiner som drikker mer drivstoff og smørolje, samt slipper ut mer avgasser.

Men ikke alle redere har kvotegrunnlag som kan forsvare et nybygg. Å selge et eldre fiskefartøy frigir heller ikke nødvendigvis nok kapital til å investere i nytt fartøy, og om nødvendig mer kvote. Uansett bør skipsverftene med interesse merke seg at det er hele 74 fartøyer som er bygget på 1990 tallet. 35 av disse er over femti meter. Noen, som Ramoen, Langøy, Smaragd, Kvannøy og Haugagutt er i ferd med å bli skiftet ut med nybygg. Det samme er den 44 meter lange linebåten Leinebris (nå Fjellmøy). Men fortsatt gjenstår over 60 fartøyer med største lengde over 50 meter som vil bli skiftet ut med nybygg, nyere brukte fartøyer eller bli strukturert bort. Når fartøyer struktureres bort, gir det mulighet for å legge disse over på større, mer effektive, driftsøkonomiske og miljøvennlige fartøyer.

Horisont til venstre er bygget i 1986 og ombygget i 2000. Den er rene nybygget sammenlignet med Egersundsbåten,30,3 meter lange Mersey til høyre. Den er bygget i 1966 og ombygget i 1997. Ifølge Fartøyregisteret har den fortsatt den originale motoren, en Alpha 23-30 med ytelse på 750 hk.

Det finnes mange skipsbyggerier som gjerne bygger mindre fartøyer enn 50 meter pluss. For disse kan det bli mer oppdrag enn for de som har satset på store fartøyer. Som Kystmagasinet nevner et annet sted på disse temasidene, er det smått med større fiskefartøyer som for tiden bygges ved norske verft. Karstensen Skipsvært i Skagen, fire tyrkiske verft, samt et par spanske verft har nesten gjort rent bord når det kommer til større fiskefartøyer.

Når det gjelder mindre fiskefartøyer, arbeids- og oppdrettsbåter er det fortsatt en rekke verft og verksteder som har relativt stor oppdragsmengde. I lengdegruppen 21 – 29 meter er det hele 72 båter som er bygget i 1989 eller tidligere. Over tretti er bygget i 1979 eller før. Det viser Fiskeridirektoratets oversikt over norske fiskefartøyer over 21 meter fordelt på lengde og alder.

Politiske føringer vil i stor grad bestemme i hvilken grad det skjer en skikkelig fornying i denne flåtegruppen. 76 prosent av fartøyene i gruppen 21 – 29 meter er bygget før år 2000. Hele 65 prosent er bygget før 1989. Tilsvarende for båter over 50 meter viser at hele 52 prosent av denne flåten er bygget i 2000 eller senere.

Som Fiskeridirektoratets aldersfordeling også viser, har det vært svært ulik fornying av ulike fartøygrupper i ulike tidsperioder. At det for eksempel har vært lite fornying av fartøyer med lengde 40 – 49 meter etter 2000, men en kraftig fornying fra 1990 – 1999, kan tyde på at fornying i perioder også innebærer at fartøyer som blir fornyet «flytter» opp i neste lengdegruppe i tabellen. Uansett ligger det en utfordring for verftsindustrien i det faktum at hele 142 store og mellomstore fiskefartøyer er 24 år eller eldre.

The post 124 fartøyer over 21 meter er 24 år eller eldre appeared first on Kystmagasinet.

Det må presiseres at dette er fartøyer for redere i Norge, Island, Danmark og de britiske øyer. Det som har vært primærmarkedet for norske fiskebåtbyggere. Lyspunktene i Norge er Stadyard som bygger nye Torbas med på 70 meter og garnbåten Fanøyvåg på 28 meter. Ved Havyard bygges nye Smaragd, som blir på 74 meter. Utover dette har Moen Marin AS og Skogsøy Båtbyggeri AS, blant annet, femtenmetringer under bygging. Det bygges også sjarker flere steder. Men de store fartøyene går til utenlandske verft.

Danske Karstensens Skibsværft fortsetter å sikre seg ordrer på pelagiske trålere og snurpere. Her ligger Herøyhav som ble levert i fjor ved verftet. Foto Terje Engø

Suverene på pelagiske fartøyer

Danske Karstensens Skibsværft i Skagen har befestet sin posisjon i markedet for pelagiske trålere og notbåter. De har hele sju båter på 56 til 88 meter under bygging. To av disse, Kvannøy og Haugagut, er for norske redere, to for danske redere, en for irske redere og to for skotske redere.

Det siste året har islandske HB Grandi bestilt to nye pelagiske trålere ved tyrkisk verft. I samme tidsrom har Karstensens sikret seg fire nye ordrer. Den siste er nye Pathway for det skotske rederiet Lunar Fishing. Pathway blir søsterskip til Kings Cross som er under bygging for samme rederi. Lunar Fishing som har tre fartøyer under britisk flagg har helt siden 1970 bestilt sine nye fartøyer fra SIMEK i Flekkefjord. Rederiet har også to 28,3 meter lange hvitfisktrålere, Ocean Harvest og Harvester, bygget i 2008 ved Karstensens Skibsvært.

Ved Vestværftet er det litt skrinnere for tiden. De skal snart levere en skotsk tråler på 28 meter. Deretter følger norske Ballstadøy på 35 meter. Kystmagasinet er ikke kjent med at de har flere ordrer når dette skrives.

Den nye tråleren Langøy skal bygges ved spanske C.N.P. Freire. Illustrasjon Rolls Royce Marine.

Flest ordrer ved tyrkiske verft

I Tyrkia er ordrebøkene også velfylte med bestillinger, eller skip under bygging, for norske, islandske og britiske redere. Islandske HB Grandi har bestilt to pelagiske trålere og tre frysetrålere. Ytterstad Fiskeriselskap AS venter på levering av en båt på 78 meter fra Besiktas Shipyard, mens Tersan har bestilling på to linebåter på 58,00 meter til Leinebris og to samarbeidende rederier. Det ene fartøyet skal også være bygget for fiske med garn. Islandske Samherji har bestilt tre nye 61,5 meter lange ferskfisktrålere hos Cemre Shipyard. Parallelt har også FISK Seafood fra Island bestilt ett identisk fartøy.

To ordrer har gått til spanske verft i senere tid. Prestfjord Havfiske AQS har bestilt ny Langløy på 69 meter ved verftet C.N.P. Freire, mens Ramoen AS nylig bestilte en ny tråler på 75 meter ved et annet spansk vert, Armon.

Nye Ramoen bygges ved det spanske verftet Armon. Illustrasjon Skipsteknisk AS

Brønnbåter

Av sju store brønnbåter som bygges for kunder i Norge og Færøyene, er tre bestilt ved hengholdsvis Aas Mek. Verksted, Larsnes Mek Verksted og Havyard. Fire er bestilt i Tyrkia. Ett av disse, Lilly Johanne som bygges for Aqua Star AS, er svært forsinket da det kantret ved utrstningskaien hos verftet Celiktrans 7. august.

Forsinkelser har blitt regelen

Om det er norske verft som ikke er konkurransedyktige i pris, eller om de ikke gir inn anbud skal være usagt. Men fiskebåtredere i Norden og de britiske øyer ser ut til å ha fått tillit til utenlandske skipsbyggere. Forsinkelser har ved senere års leveringer heller vært regelen enn unntaket. Men siden norske verft som tidligere har flagget at de er flinke til å levere på tiden, bygger sine skrog utenfor landets grenser, har også de i sannsynligvis de fleste prosjekter ikke kunnet levere til opprinnelig avtalt tid.

Ved Vestværftet utstyres skotske Boy John. Deretter følger norske Ballstadøy. Foto Terje Engø

*Kantret ved kai. Uklart hvor store forsinkelser dette påfører prosjektet.

The post Hard kamp om nybyggene appeared first on Kystmagasinet.

I en periode var svært mye kapital bundet opp i fartøyer som lå i opplag etter at kvotene var overført til nybygg, en dyr situasjon for redere som gjerne vil frigjøre kapitalen som ligger bundet i fartøyet som er til salgs.

Eldre snøkrabbebåter

Kystmagasinet har satt sammen en oversikt over flertallet av fartøyer som er solgt innenlands og til utenlandske kjøpere i perioden 2004 og frem til ettersommeren i år.  Det er fortsatt eldre fartøyer som skifter hånd. Noen ganger for at kvoter skal overføres til andre fartøyer og skipet hogges eller selges, eller fordi det eldre fartøyet har et nytt bruksområde hvor det passer.

Blant annet gjelder dette fartøyer som skal fiske i det uregulerte fisket etter snøkrabbe. Til dette trengs ikke samme motorkraft som ved tråling. Men ettersom dette fisket utvikler seg vil det bli behov for mer moderne fartøyer. Men foreløpig er det eldre båter som Artic Wolf (ex. Spitsbergen) bygget i 1965 og Kvitungen (ex.Polarfangst) bygget i 1958 som har vært brukt. Men nyere fartøyer med større kjølekapasitet, som Austevollfartøyene Talbor og Birkeland, satser også på snøkrabbe.

Nye Herøyhav (bildet) avløste ex.Herøyhav i fjor. Fartøyet heter nå Havfisk eller under ett som Ordinat.

Eksport av brukte båter

Svært interessant er utviklingen i eksport av fartøyer. Mens mange meglere før ville vurdert Sør-Amerika som kanskje det mest interessante markedet, er det nå Marokko som fatter størst interesse. Og fartøyene som tas i bruk der er stadig større, og nyere enn før. Siden begynnelsen av 2011 har fem norske pelagiske fartøyer blitt solgt til Marokko. Siste fartøy som dro dit var Ligrunn. Den ankom for et par uker siden til Dakhla, hvor den nå ligger i påvente av at alle papirer skal bli ordnet. Fartøyet heter nå Ligrunn 2. Om rederen skal skifte til et mer marokkansk navn er ukjent.

De fleste fartøyer som selges til Nord-Afrika er så pass tilårskomne at de er vanskelige å selge i Norge eller andre land i Nordøst-Atlanteren. At eldre fartøyer lar seg selge kan være avgjørende for mange redere sin mulighet til å investere i nye eller nyere fartøyer.

Gardar er islandske ex.Beitir, mens ex.Gardar er grønlandske Polar Amaroq.

Flere til Island og Grønland

Makrellfiske i islandsk og grønlandsk farvann har også vært med på å sette fart i markedet. Store fartøyer som Eros, Smaragd, Malene S og nybygget Magnarson er solgt til Island, mens Gardar har fått grønlandsk flagg. Med unntak av Magnarson, er dette store moderne fartøyer med noen år på kjølen som har blitt solgt. I tilfellet Gardar og Magnarson har islandske fartøyer blitt kjøpt i retur. Dette er mindre fartøyer, og det er derfor blitt frigitt kapital til eierne. Men det har neppe den store positive innvirkningen på bruktmarkedet.

Skotske Unity ble norsk i juli i år og heter nå Stålegg. Båten er bygget i 1989.  I perioden 1997 til 2001 het den Torbas, og før det Ocean Way.

Færre fartøyer til salgs

Selv om det på Janson Shipbrokers sin nettside ligger 11 større pelagiske fartøyer for salg, er det færre hos for eksempel Remøy Skipsmegling og Atlantic Marine enn for tre-fire år siden.

En del av fartøyene som ligger for salg er relativt gamle, og det vil være vanskelig å finne et marked i Norge. Det ligger også en del helt nye fartøyer, deriblant et fartøy bygget i 2013, til salgs hos Janson. Det er ikke lagt ut navn på fartøyet, men alle oppgitte data med unntak av ytelsen til hovedmotor stemmer med Vendla, som ble levert av Fitjar Mekaniske Verksted i fjor.

Flere av fartøyene som er lagt ut for salg er med forbehold om både pris og leveringstidspunktet, er neppe presserende nødvendig for rederen å selge. Men blir en brukbar pris tilbudt, er selvsagt de fleste fartøyer for salg. Med muligheten til å leie fartøy til å ta egne kvoter i tiden det tar å bygge nytt, blir det ikke tapte fiskeinntekter om en kontraherer nytt skip.

Malene S er ex. islandske Borkur som ble bygget som Libas i 2000. Nye Malene S som ble levert fra tyrkisk verft i 2012 ble i sommer til islandske Borkur.

Fartøyer over 40 meter

Kystmagasinet har i oversikten over solgte fartøyer ikke tatt med alle salg i perioden, men konsentrert oss om fartøyer over 40 meters lengde. Oversikten viser hva fartøyene het tidligere, og nytt navn og eier.

Sjelden har det blitt omsatt like mye brukt tonnasje over kort tid, og det har neppe noen gang før blitt eksportert så mye brukt tonnasje til utlandet i løpet av i underkant fire år. Vi har ikke forsøkt å estimere verdien av salgene. Men siden også en hel del av fartøyene, som Abelone Møgster og Malene S er nesten helt nye, og en del av fartøyene er store velholdte fartøyer, er det ikke usannsynlig at verdien kommer opp i fire milliarder kroner, kanskje mer.

Ex.Eros het en veldig kort stund Polar Amaroq etter at den ble solgt i februar i fjor. Etter åtte måneder skiftet den til islandsk flagg og navnet Beitir. Foto: Fiskebåtredernes Forbund

Selv om flertallet av fartøyene som er eksportert er relativt eldre, representerer de store verdier. Ikke minst siden dette er kapital som i stor grad frigjøres til investeringer i nybygg eller nyere fartøyer. Når fartøyer selges innenlands er det bare fartøyer som blir byttet ut og deretter hugget eller eksportert som gir rom for nybygg, i den grad kvotene ikke blir flyttet til andre norske fartøyer.

Kings Cross ble solgt til Færøyene i 2011 og het der Christian I Grotinum og Christian før båten i fjor skiftet navn til Høgiklettur. Foto: Fiskebåtredernes Forbund

Solgte fartøyer etter nytt navn 2011 – 2014

Finnmark

Troms

Nordland

Møre og Romsdal

Sogn og Fjordane

Hordaland

Solgt til utlandet

Kilder: Skipsregisteret/Sjøfartsdirektoratet, Fleetmoon, DNV, Maritime-Connector, Fartøyregisteret/Fiskeridirektoratet, Marinetraffic.com, m.fl.

The post Fart i bruktmarkedet åpner for nybygg appeared first on Kystmagasinet.

Konferansen blir nummer tre i rekken og vil finne sted ved Rica Parken Hotell i Ålesund.

SINTEF Fiskeri og havbruk har i samarbeid med FHF skapt en arena for dialog mellom fiskerinæringen, utstyrsleverandører, forskningsinstitusjoner, intresseorganisasjoner og myndigheter, hvor aktuelle problemstillinger for teknologiutvikling blir belyst.

Konferansen avholdes ved Rica Parken Hotell Ålesund og starter med lunsj kl 12:00 den 14. januar og avsluttes med lunsj den 15. januar.

Ønsker du å være utstiller på konferansen? Ta kontakt for nærmere info. Nb, begrenset plass, først til mølla  Tove Hepsø

PÅMELDING (EKSTERN LINK)

PROGRAM

På konferansen vil du blant annet få høre mer om:

• Fiskeflåtens rolle i ressursforvaltningen
• Automatisering og robotisering av foredlingsprosesser
• Siste nytt om fiskeredskap
• Nye ressurser

The post FishTech 2015 appeared first on Kystmagasinet.

Den tredje utgaven av sjømatmessen samlet i år 165 utstillere fra 25 forskjellige land under samme tak i Barcelona, blant dem åtte norske aktører med et klart mål om å nå ut til enda flere kunder i det sørlige Europa.

Internasjonale utstillere

Med flere tusen besøkende fra mer enn 60 land er Barcelona-messa blitt en viktig plattform og møtepunkt for internasjonal sjømathandel rundt Middelhavet. Det viser det store spektret av eksportører, importører, produsenter, matvarekjeder og øvrige innen matbransjen som samles under den tre dager lange messa. Ifølge messearrangøren Diversified Communications er to tredjedeler av utstillerne internasjonale aktører fra blant annet Norge, Danmark, USA, Kina, Sør-Amerika og Nord-Afrika.

Norge og den norske standen har fått en sentral plass under sjømatmessa Seafood Expo Southern Europe i Barcelona.

Godt representert

Av disse var det fire hvitfiskaktører, Nordic Group, Norfra Eksport, Modolv Sjøset og Arctic Linefish, og fire lakseaktører, Marine Harvest, Norway Royal Salmon, Hallvard Lerøy og Coast Seafood, som var representert ved den norske standen.

En av de største salgsbedriftene innen eksport av norsk fersk fisk til det spanske markedet, Nordic Group, var godt representert i Barcelona. Både administrerende direktør Espen Hanson og salgskonsulentene Råg Einar Dyvik og Fernando Ricca Nûnez sier seg fornøyd etter tre dager på stand.

-Vi har brukt tiden til å møte en rekke kunder som vi hadde avtalt på forhånd, forteller Hanson.  De er likevel enige om at messa er en viktig arena for å møte nye aktører og bli sett i det spanske markedet. Samtidig legger Dyvik til at messa i Barcelona er mindre enn i Brussel, noe som gjør at det blir mindre stress og bedre tid til å prate med potensielle kunder.

Ingen ledig stol og fullt hus under seminaret i regi av Innovasjon Norge og Norges Sjømatråd i Barcelona.

Bemerket

Norsk sjømat gjorde seg spesielt godt bemerket under messa, der den norske laksen var en av de utvalgte råvarene som ble promotert under en egen masterclass-demonstrasjon. Sammen med fiskeriutsending i Spania, Hildegunn Fure Osmundsvåg, bidro kjøkkensjef ved Hotel Igeretxe, Hung Fai, for å sette laks på agendaen. Og foran et stort antall tilhørere viste han hvordan man på enkelt vis kan tilberede laks. Laks, kamskjell, torsk og kongekrabbe var også blant råvarene som kokk ved den norske standen, Sebastian Myhrer, tok i bruk da han tryllet frem smakfulle og kulinariske kanapeer til de mange besøkende.

Administrerende direktør i Nordic Group, Espen Hanson (tv), og salgskonsulenter for fersk fisk, Fernando Ricca Nûnez og Råg Einar Dyvik er godt fornøyd med årets Barcelona-messe.

Ut av krisen

Norges Sjømatråd og Innovasjon Norge benyttet dessuten anledningen til å invitere til eget seminar under Barcelona-messa. Her fikk rundt 70 norske og spanske tilhørere innblikk i dagens og fremtidens sjømattrender i Spania. Både den norske ambassadøren i Spania, Johan Vibe, og markedssjef ved Innovasjon Norge i Madrid, Juan Bergas, var i sine innlegg opptatt av at den spanske økonomien nå er på vei ut av krisen og at man ser positive tegn i markedet som tilsier dette.

-Ting endrer seg og etterspørselen i markedet tar seg opp igjen. Det ser vi også ved at norske bedrifter etablerer seg i Spania for å ha nærhet til markedet, sa ambassadør Vibe i sin velkomsttale til de fremmøtte. Også Bergas hadde positive signaler om den økonomiske situasjonen i landet.

-Den spanske økonomien er på vei ut av krisen, og vi forventer i år en vekst i bruttonasjonalprodukt med 1,2 prosent, sa han og viste til at dette så man blant annet i veksten i turistnæringen, eksport av luksusvarer og med en stabil arbeidsledighet. Samtidig med at flere utenlandske bedrifter investerer i Spania.

Sjømatmessa i Barcelona byr på mye variert sjømat og opplevelser, spesielt fra Middelhavsområdet.

Eksportøkning

Den norske eksporten av fersk torsk til Spania har steget med 33 prosent siden i fjor. Det kunne fiskeriutsending i Spania, Hildegunn Fure Osmundsvåg, fortelle. Samtidig opplyste hun om at det hittil i år har vært eksportert 1.000 tonn mer laks enn i 2012. I sitt innlegg om dagens og femtidens trender i det spanske sjømatmarkedet legger ikke Osmundsvåg skjul på at de har noen utfordringer. Blant annet med å nå de unge spanske forbrukerne.

–De oppfatter ikke fisk som enkel å tilberede. Vår jobb er derfor å fortelle de hvordan de enkelt kan tilberede fisk som laks og torsk. Vi skal også vise at det kommer flere gryteklare norske produkter av sjømat i supermarkedene, forteller hun.

En undersøkelse viser at 96 prosent av forbrukerne vil fortsette med å sammenligne priser og planlegge sine handleturer, og at 68 prosent ikke vil velge bort et produkt på grunn av pris hvis de mener produktet er verd prisen. Hun trakk også frem hvor viktig ferskmat er for spanjolene, og viste til at 64 prosent av alt de handler er ferskt. For supermarkedkjedene er det derfor viktig å være dyktig på ferskmat.

-De må være gode på ferskmat, det tiltrekker kundene.

Kokk Sebastian Myhrer stod for kulinariske smaksprøver av norske råvarer, som laks, torsk, kamskjell og kongekrabbe.

Delte sine erfaringer

Eroski Group, som er en spansk supermarkedkjede med 1.000 butikker over hele Spania, var også invitert til seminaret for å dele sine erfaringer om forbrukernes forhold til sjømat. Innkjøpsansvarlig for sjømat i kjeden, Gorka Azkona, forteller hvor viktig det er for de spanske kundene å se hele fisken og møte fagfolk bak fiskediskene.

-Fiskediskene vil ikke forsvinne. Spania er et helfisk-marked der kunden vil se hele fisken, men når de går hjem vil de ha med seg en ferdig skåret filet, sier han.

The post Viktig norsk sjømatarena i Sør-Europa appeared first on Kystmagasinet.

- Med 76 millionar innbyggjarar og veksande kjøpekraft representerer Tyrkia ein stor og spennande marknad. Stadig fleire norske selskap ser mot Tyrkia, men framleis er marknaden relativt lite kjend blant norske bedrifter. Det er viktig at både næringsliv og styresmakter jobbar med samarbeidsmoglegheitene slik at vi kan leggje til rette for meir handel og auka investeringar, seier Dilek Ayhan.

The post Vil auke sjømateksporten til Tyrkia appeared first on Kystmagasinet.