Quantcast
Channel: Kystmagasinet
Viewing all 2564 articles
Browse latest View live

Navico starter med direkte distribusjon i Norge

$
0
0

Produsenten av maritim elektronikk og morselskapet til Lowrance®, Simrad®, B&G® og GoFree®, har kunngjort at de fra og med 1. januar 2017 kommer til å distribuere direkte til forhandlere i Norge i stedet for å distribuere gjennom den norske distributøren ProNav AS.

-Vi vil gjerne takke ProNav AS for den gode jobben de har gjort med å distribuere og tilby service for merkevarene våre i Norge de siste åtte årene. Vi har ambisiøse planer for veksten av produktene og merkevarene våre i Norge, og vi har som mål å samarbeide tettere og mer omfattende med kundene våre for å levere produkter og oppfylle deres service‐ og markedsføringsrelaterte og tekniske behov, sier Leif Ottosson, administrerende direktør i Navico.

Navico og ProNav AS kommer til å jobbe sammen de neste månedene for å sørge for at overgangen vil påvirke den nåværende driften i så liten grad som mulig. Den nye organisasjonen får base på Egersund‐kontoret til Navico. Frem til overgangsdatoen kommer ProNav AS til å fortsette å betjene alle bestillinger og serviceforespørsler, inkludert returgodkjenninger. Fra januar 2017 kommer Navico til å ta seg av alt salg og all kundestøtte.

Navico har opprettet en solid produktutviklingsprosess som gjør det mulig for selskapet å lansere nye, innovative produkter på markedet hver måned. Disse endringene skal bidra til å strømlinjeforme den tekniske og generelle kundestøtten, for å sikre et tilbud i verdensklasse i dette viktige området. For nærmere informasjon om Navico og alle produktene fra Lowrance, Simrad Yachting og B&G: www.navico.com.

The post Navico starter med direkte distribusjon i Norge appeared first on Kystmagasinet.


Fiskekonsum på over tre millioner tonn fisk

$
0
0

Dette ble opplyst av direktør Lucy Ogbadu på en eksamensseremoni ved Bayero University Centre for 38 kvinner, som hadde fått opplæring i drift av klekking og oppdrett av fisk.

Nigerianske myndigheter har lenge forsøkt å redusere importen av fisk for å stimulere til økt oppdrettsproduksjon i landet. Norsk eksport av sjømat til Nigeria falt i verdi fra 2014 til 2015 fra 923 millioner kroner til 761 millioner kroner. I kvantum var det snakk om et fall fra 67.000 tonn til 49.000 tonn.

Nigeria er blant annet et viktig marked for tørkede fiskehoder. Verdien av denne eksporten økte fra 2014 til 2015 fra 176,6 millioner kroner til 184,7 millioner kroner, på tross et fall i kvantum fra 8162 tonn til 6650 tonn.

Ved utgangen av juli viser årets eksport til Nigeria et fall i verdi fra 393,7 millioner kroner til 234,3 millioner og kvantum fra 23.500 tonn til 16.000 tonn. Det er et kraftig fall i verdien på tørkede hoder fra 121,3 millioner kroner til 42,3 millioner kroner. Også for makrell er det i år et kraftig fall i verdi fra 167,4 millioner kroner til 119,4 millioner kroner, og i kvantum et fall fra 16.300 tonn til 12.000 tonn.

The post Fiskekonsum på over tre millioner tonn fisk appeared first on Kystmagasinet.

Kystmagasinet med ny digital avdeling

$
0
0

Gjennom mer enn 20 aktive år innen fiskerinæringen har vi opparbeidet oss god kjennskap til fiskeri, oppdrett og sjømat. Vi har gjennom direkte kontakt med bedrifter og kunder lenge sett et sterkt digitalt behov i næringen, og med vår Digital Avdeling ønsker vi å gjøre noe med dette.

Vi ønsker å bistå kundene våre utover DERES annonseringSBEHOV

I dag er det selvskrevent med en nettside, og det er betydelig enklere å få noe på plass enn hva det en gang var. Optimalisere innhold, design og funksjonalitet mot riktig brukergruppe er derimot noe man alltid streber etter å forstå. Tall viser at 93 % av brukerne påvirkes av det visuelle på nett, og tall fra Google viser en økning på 91 % av brukere på mobil. Dette er tall som også fiskerinæringen må ta inn over seg.

Riktige elementer

Vi ser fantastiske skipsdesign og lager utallige reportasjer av populære nybygg, men når vi besøker nettsidene finner vi ofte ikke igjen den samme fantastiske følelsen. Enkelte ganger er vi usikre på om vi faktisk har kommet til riktig nettside.

Det er her vi ønsker å benytte oss av vår erfaring fra bransjen. Gjennom mange besøk på nasjonale, og internasjonale, messer og arrangementer har vi samlet mange inntrykk fra både brukere og kunder. Vi ønsker å gi bedrifter og organisasjoner innen bransjen et konkurransefortrinn gjennom å bli mer synlig på nett.  I fiskerinæringen er det mange bedrifter som driver med mye spennende, og det er viktig at brukeren enkelt finner fram til denne informasjonen.

Ved riktig implementering av enkelte elementer hjelpes brukeren til å forstå bedriftens historie, og hvilke produkter som tilbys. Andre elementer kan igjen brukes til å forsterke inntrykket brukeren får når de først kommer inn på nettsiden.  Det er ikke nødvendig og implementere alt som finnes av funksjonalitet der ute, men mange av de riktige verktøyene kan løfte brukerens opplevelse av bedriften.

Lead Generering

Å kunne bruke digitale verktøy for lead generering er viktig for en konkurransepreget bransje hvor det skjer mye. En innkjøper gjør i gjennomsnitt 12 nettsøk før de tar direkte kontakt, et godt inntrykk på nett er derfor viktig. Kommer brukeren mobilveien, er det stor sjanse for at et lead går tapt om nettsiden heller ikke er tilpasset mobil. Fiskerinæringen er også en internasjonal næring, hvor språk er en viktig faktor. At man skal miste gode leads på nett grunnet manglende språktilpasninger er unødvendig i dagens teknologiske verden.

Nettsider er nåtidens butikkvindu

Digitale verktøy

Med fokus på produksjon av innhold, design og web tjenester, kan vi bistå med flotte produkter, fulle av muligheter i den digitale verden. Det være seg nettside, app, digitale produktkataloger eller bedriftsblader.

Brukervennlighet og mobiltilpasset design er nøkkelord for fiskerinæringen. Vi hjelper til med tekst, produksjon og digitalisering av markedsmateriell. Og når skreisesongen setter i gang, tar vi oss av «hosing» og administrasjon, slik at du alltid har et oppdatert utstillingsvindu på nett. Få ditt budskap gjort digitalt, og du blir dermed mer synlig på en direkte og kostnadseffektiv måte.

Kyst digital banner

The post Kystmagasinet med ny digital avdeling appeared first on Kystmagasinet.

Millionbot for besittelse av tilapia

$
0
0

I Queensland er det forbudt å være i besittelse av tilapia. Det vil si at det heller ikke er lov å ha fisken i akvarium. Forbudet omfatter også konsum av fisken. Brudd på loven kan gi bøter på opptil 1,3 millioner kroner. Tross iherdige forsøk på å utrydde fisken, har myndighetene vedgått at de ikke er i stand til å stoppe fisken i å spre seg.

The post Millionbot for besittelse av tilapia appeared first on Kystmagasinet.

Opplæring gir økt salg

$
0
0

Den britiske butikkjeden Tesco opplyser at kundene i økende grad kjøper fisk de før ikke kjøpte, etter at de har gitt 650 ansatte som jobber I fiskediskene opplæring i å gi råd til kundene om annet enn de mest tradisjonelle matfiskene.

The post Opplæring gir økt salg appeared first on Kystmagasinet.

Avviser forslag til laksevekst

$
0
0

Sjømat Norge ber om at regjeringen trekker forslaget og at det arbeides med alternativer som kan bidra til miljømessig bærekraftig vekst i sjømatproduksjonen. Det framgår av et omfattende høringssvar fra Sjømat Norge til forslaget til ny forvaltning av næringen.

Landets største sjømatorganisasjon støtter målsettingene om forutsigbar og bærekraftig vekst, et klarere regelverk og god kontroll på lakselus, men mener forslaget fra regjeringen ikke oppfyller intensjonene.

Vesentlige mangler

– Gjennom mange måneder har vi fulgt arbeidet med stigende bekymring. Vi har i flere anledninger påpekt kritiske mangler og stor usikkerhet ved det nye systemet. Etter en grundig behandling av saken er organisasjonen samstemt om at løsningen som foreslås verken er egnet for håndteringen av lus eller utvikling av næringen, sier Sperre.

I forslaget er det forekomsten av lakselus som skal bestemme om bedriftene tillates økt produksjon, uendret eller redusert produksjon. Med kompliserte matematiske modeller er planen å varsle luseforekomsten på villfisk fremover i tid, slik meteorologene forsøker å varsle kommende vær.

– Det er åpenbart at dette er modeller som ikke finnes i dag. Usikkerheten er stor, og den kommer i tillegg til de usikkerhetsfaktorene som alltid følger med biologisk produksjon. Vi kan ikke akseptere at en milliardnæring som produserer 14 millioner måltider med laks hver dag blir gjenstand for et storskala eksperiment, sier Sperre.

Produksjonsområdene legger også opp til at selv bedrifter som driver godt og har lite eller null lus innenfor et område risikerer å bli pålagt å redusere produksjonen fordi andre i samme område ikke klarer det. Det er en form for kollektiv avstraffelse som er svært problematisk. Og uten en fungerende modell som skal utgjøre kjernen i systemet, er det egentlig ikke behov for slike produksjonsområder.

Bryter med Stortinget

Sjømat Norge mener forslaget dessuten bryter med Stortingsmeldingen “Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett” fra 2015, fordi det snarere gir mindre forutsigbarhet og en vilkårlig nedbygging av næringen.

– Laksenæringen er blitt svært viktig for kysten og norsk økonomi, og dette forslaget skaper uakseptabel høy risiko. Det vil medføre nedgang i sjømatproduksjonen og true arbeidsplasser også i foredling- og leverandørbedriftene. Det er oppsiktsvekkende at dette kjøres fram som den eneste og beste løsningen uten at man har utredet konsekvensene for samfunnet, sier Sperre.

Sjømat Norge ber om at regjeringen starter arbeidet med alternative løsninger.

– En god løsning forutsetter bedre dialog med næringen. Vi mener at man i mellomtiden kan drive etter dagens forvaltning der Mattilsynet har virkemidler og hjemler til også å håndtere lusesituasjonen dersom den blir krevende i utsatte områder, sier Inger-Marie Sperre.

The post Avviser forslag til laksevekst appeared first on Kystmagasinet.

Oppdatert makrellråd for 2016

$
0
0

Det var en enkel menneskelig feil, hvor rekrutteringsindeksen ble brukt på en inkorrekt måte, og dette hadde konsekvenser for bestandsberegningen. Derfor korrigerte ICES bestandsberegningen og kvoteanbefalingen, og publiserte 20. september nytt råd for inneværende år, 2016. ICES anbefaler at fangstene i 2016 ikke bør overstige 773 842 tonn, mot opprinnelig 667 385.

Oppdaterte bestandsberegningen viser 14 % høyere gytebestand i 2015 sammenlignet med opprinnelige råd fra september 2015. Den oppdaterte kvoteanbefalingen for 2016 er dermed 16% høyere enn det opprinnelige rådet. WGWIDE står for “The Working Group on Widely Distributed Stocks”. Kvoteråd for 2017 for makrell og de andre pelagiske bestandene innen Norskehavet blir publisert 30. september.

The post Oppdatert makrellråd for 2016 appeared first on Kystmagasinet.

Autonome skip kan bli storsatsing i Norge

$
0
0

Sjøfartsdirektoratet, Kystverket, Norsk Industri og MARINTEK er initiativtakerne til forumet og konferansen vil samle noen av de viktigste industri- og forsknings-aktørene innen området.

– Etablering av Norsk Forum for Autonome Skip er et godt og viktig tiltak for kunnskapsutveksling om teknologi som både kan gi nye muligheter for den norske maritime klyngen og mer og sikrere sjøtransport, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Interessen for autonome skip er sterkt økende og både industri og forskning sier at dette kan bli den neste revolusjonen innen sjøfart. Autonome skip vil gi helt nye forretningsmuligheter for verft, utstyrsindustri og redere. De er mindre kostbare i drift, de krever høyteknologisk kompetanse og nye og tettere samarbeidsformer mellom aktørene. Dette gir den norske maritime klyngen en enestående mulighet til å ta en internasjonal ledende rolle i utvikling og kommersialisering av disse ideene.

-For Sjøfartsdirektoratet er det viktig å være en sentral aktør når ny teknologi utvikles. På den måten unngår vi at vi kommer for sent inn i viktige prosesser – da særlig med tanke på at ny teknologi også setter nye krav til regelverk og fortolkning av disse, sier sjøfartsdirektør Olav Akselsen.

Utviklingen av ny teknologi for automatisering av skipsoperasjonene vil også skape muligheter til å forbedre sikkerheten og driften av eksisterende skip. Dette vil på kort sikt være det største markedet.

–Kystverket ønsker denne storsatsingen velkommen. Jeg som kystdirektør er opptatt av innovasjon og teknologisk utvikling til det beste for brukerne – nasjonalt som internasjonalt. Kystverket er langt fremme innen intelligente transportsystemer på sjøtransportsiden og denne rollen vil vi utvikle videre, sier kystdirektør Kirsti L. Slotsvik.

NFAS er det første forumet i sitt slag, og forventes å bidra til økt teknologi- og kunnskapsutvikling knyttet til autonome farkoster.  Hensikten med NFAS er å skape en samarbeidsplattform for norske deltagere hvor ideer kan utveksles, felles problemer løses og hvor nye relasjoner kan etableres. Planen er også at forumet vil inngå i et nettverk av tilsvarende utenlandske fora for å påvirke internasjonalt regelverk og politikk.

 

 

The post Autonome skip kan bli storsatsing i Norge appeared first on Kystmagasinet.


Innfører dynamisk minstepris for torsk

$
0
0

I det nye systemet blir ny minstepris beregnet hver 14. dag, og den skal da gjelde i 2 uker. Beregningen av ny minstepris tar utgangspunkt i oppnådde gjennomsnittspriser for fersk og fryst torsk, samt utviklingen i eksportpriser for torskeprodukter.

-Dette kan være en historisk milepæl hvis forsøksordningen lykkes», sier adm. direktør Trygve Myrvang som ledet forhandlingene fra Råfisklagets side. «Hvis vi får systemet med dynamiske minstepriser til å fungere hensiktsmessig, vil det være naturlig å utvide det også til andre fiskeslag. Det blir meget spennende å følge utviklingen videre!

Partene ble også enige om å videreføre de gjeldende minstepriser for fisk inntil videre, og for torsk inntil nye dynamiske minstepriser fastsettes gjeldende fra og med mandag 3. oktober 2016. Det vises til den komplette prislista som er tilgjengelig på www.rafisklaget.no.

The post Innfører dynamisk minstepris for torsk appeared first on Kystmagasinet.

Støtter forslag om produksjonsområder

$
0
0

Det er konklusjonen etter at forskere fra Havforskningsinstituttet har gått gjennom forslaget om nytt vekstsystem i havbruksnæringen som Nærings- og fiskeridepartementet sendte på høring tidligere i år. (les Havforskningsinstituttet sitt høringssvar)

Havforskningsinstituttet ser det som positivt at ordningen er modulbasert og kan ta inn nye indikatorer i fremtiden. Selv om lakselus er den viktigste miljøutfordringen i dag, bør det tilrettelegges for andre påvirkninger, spesielt dersom produksjonen økes vesentlig utfra dagens nivå. Utslipp er en mulig indikator som nå utredes.

I arbeidet med høringssvaret har forskerne gjort sammenligninger av hvor stort utslippet av lakseluslarver blir ved ulike foreslåtte nivå av lus. De konkluderer med at både en 0,2 og en 0,1 grense for unntak vil kunne gi redusert utslipp av lakseluslarver, men at 0,1 grensen vil gi en betydelig bedre effekt.

Den foreslåtte inndelingen i ulike produksjonsområder tilsvarer områdene som ble foreslått i en rapport som Havforskningsinstituttet leverte i fjor. Her ble det foreslått 11 produksjonsområder, disse samsvarer med områdeinndelingen i høringen med unntak av at det nå er foreslått å dele Finnmark i to områder.

– Rapporten som viser soneinndelingen er bygget på solid kunnskap om strømmer både i fjordene, langs kysten og i havet. Strømmodellen som beskrives viser spredning av mindre partikler, slik som lakseluslarver og annet plankton. Metodene og modellene som brukes er grundig dokumentert og brukes innen flere områder, forteller forskningsdirektør Karin Kroon Boxaspen.

I høringssvaret skriver forskerne at det er nødvendig å bruke strømmodeller siden både vannstrømmene og vannmassene er i stadig endring, noe som igjen medfører at heller ikke lakselusene blir fordelt jevnt utover. I høringssvaret skriver forskerne at: «Vi anser det derfor som sentralt i det videre arbeidet å benytte strømmodeller for å vurdere i hvilken grad strømmene gjør at lakselus akkumuleres i enkelte områder som gjør at belastningen for villfisk blir for høy i forhold til de grenser som stortinget har satt.»

The post Støtter forslag om produksjonsområder appeared first on Kystmagasinet.

OptimarStette AS skifter navn til Optimar AS

$
0
0

Selskapet het inntil 2014 Optimar Giske AS men slo seg da sammen med Peter Stette AS og tok navnet OptimarStette. I 2015 kom Seaside AS inn som et datterselskap i OptimarStette og det ble naturlig å diskutere et hensiktsmessig nytt navn. Med bakgrunn i mål om økt vekst internasjonalt ble det valgt å bygge videre på merkevaren Optimar som allerede har en sterk posisjon både i og utenfor Norge.

-Navnet Optimar er en innarbeidet merkevare med en sterk posisjon på det internasjonale markedet og det ville koste mye å skulle bygge opp et helt nytt brand i disse markedene, sier daglig leder i Optimar, Asbjørn Solevågseide.

Navneendringen kommer i forbindelse med innfusjonering av Seaside AS som frem til nå har vært en datterbedrift i OptimarStette AS. Optimar AS har totalt 260 ansatte fordelt på tre avdelinger i Norge i tillegg til avdeling i Spania og i USA. Selskapet vil i 2016 omsette for over en halv milliard kroner.

The post OptimarStette AS skifter navn til Optimar AS appeared first on Kystmagasinet.

Stor suksess for årets fiskerimesse

$
0
0

Antall utstillere økte med 25 prosent i forhold til Nor-Fishing 2014, til 550.

-Vi hadde rett og slett ikke mer plass å tilby. Derfor måtte vi etablere en venteliste for utstillere allerede i februar i år, sier Eriksen.

IMG_3783

Elektronikkhallen er alltid full av bransjefolk som leter etter nye elektroniske løsninger til fartøyet sitt. Det var stor interesse for Kongsberg Maritime/Simrad sin nye broløsning.

IMG_3764

 

Også Pronav hadde en spennende broløsning utstilt på sin store stand i elektronikkhallen.

Antallet besøkende økte også, til 17 000, som er nesten 20 prosent høyere enn i 2014. Og de kom fra hele verden, eller 56 land for å være presis. Nor-Fishing begynner å anta en langt mer internasjonal karakter etter hvert. Aktivitetene under fiskerimessen var også mange og imponerende: nesten 60 seminarer, mini-seminarer, foredrag, presentasjoner og demonstrasjoner ble holdt. Nor-Fishing er dermed blitt langt mer enn bare en utstilling. Nå er det også et sted hvor man får et betydelig faglig påfyll, og dette er tydelig et populært trekk ved utstillingen.

IMG_3792

Endre Matre på Westcon Yards sin stand. Et par uker etter at dette bildet ble tatt gikk verftet ut med nyheten om at skal bygge nye «Taits» for Klondyke Fishing Company i Skottland. Dette er en Rolls-Royce designet pelagisk tråler som skal være klar for levering i starten av 2019.

IMG_3844

 

Hallvard Slettevoll i Stadt hadde stand i den nye, midlertidige plasthallen som var satt opp på uteområdet på baksiden av hovedhallene.

IMG_3798

 

Islandske Haraldur Árnason i Hampidjan er å finne på de fleste fiskerimesser. Her er han på stand på Nor-Fishing.

Dørene er lukket for siste gang i det gamle Trondheim Spektrum. Om kort tid begynner rivingen av hall A, B og C, og byggingen av en helt ny og moderne hall, Når dørene åpner for Nor-Fishing igjen den 21. august 2018 vil man kunne tilby 2 500 m2 mer utstillingsområde innendørs. Dermed vil enda flere utstillere kunne få plass på denne messen, som allerede er blant verdens fremste fiskeriteknologiutstilling.

IMG_3890

Simrad hadde som vanlig flere store kveldssamlinger med inviterte gjester, der det ble servert stor sjømatbuffet med ukens beste underholdning som tilbehør. Disse tre stod for den meget populære og morsomme underholdningen. Fra høgre, Eyolf Sylta Villanger, Klaus Sellevoll og Lars Fauske.

 

 

The post Stor suksess for årets fiskerimesse appeared first on Kystmagasinet.

Kjøpte britisk bygget sjark i Danmark

$
0
0

Båten er bygget i 1998 av Cygnus Marine i Cornwall i England i 1998. Sjarken skal brukes til teinefiske etter leppefisk, krabbe og hummer, samt til noe mer sjeldent i norsk fiskeflåte, garnfiske etter slettvar, piggvar og sjøtunge. Ifølge søknad om erverv hadde sjarken en prislapp på 600.000 kroner. Bak MH Havfiske AS finner vi fiskerne Oddbjørn Hillersøy og Jostein Mastereid, som har hver sin halvdel av selskapet.

The post Kjøpte britisk bygget sjark i Danmark appeared first on Kystmagasinet.

Surimi erstatter glassål

$
0
0

Ålen var, når den på forsommeren kunne fanges, regnet som en stor delikatesse. Men for noen år siden var det så lite ål at prisen steg til over 100 euro per kilo, og etter hvert ble ålen fredet.

Men spanjolene har vist oppfinnsomhet. Nå produseres det ålekopier av surimi. Anguriñas som disse kalles har gjort at tapas med ål fortsatt kan serveres, og presset på den ville ålen er borte. Og prisen, – i supermarkedene kan kopiene kjøpes for 75 kroner per kilo.

The post Surimi erstatter glassål appeared first on Kystmagasinet.

Leverer oppdrettet makrellstørje neste år

$
0
0

Til nå har det vært villfanget liten makrellstørje som har blitt fôret opp større fisk i markedet. Makrellstørjen som vil bli tilgjengelig neste år er klekket og fôret opp i oppdrettsanlegg. Tidligere har et annet japansk sjømatselskap, Maruha Nichiro Corp. levert makrellstørje fra oppdrett.

Nissui regner med at de vil øke fra noen få fisk neste år, til 10.000 fisk (500 tonn) i 2018 og 20.000 fisk (1000 tonn) i 2019. Makrellstørjen vil bli slaktet når den er cirka 50 kilo. De ville bestandene av makrellstørje har vært sterkt redusert som følge av overfiske. Spørsmålet er nå om oppdrett av makrellstørje kan redusere presset på de ville bestandene.

The post Leverer oppdrettet makrellstørje neste år appeared first on Kystmagasinet.


Kontroversielt el-fiske kan bli lovlig

$
0
0

I Skottland har bruk av elektroder i lange tider blitt brukt i sanking av knivskjell. Fangsten foregår ved at elektroder føres ned i sanden når det er lavvann. Dette får skjellene til å komme opp av sanden.

En ny forskningsrapport fastslår at denne måten er sanke knivskjell på er mer miljøvennlig enn alternativene. Knivskjellene blir i stor grad eksportert til Frankrike, Spania og Portugal, hvor de oppnår svært god pris. Bruk av elektrisitet dreper ikke skjellene, som da kan eksporteres levende. Graves eller skrapes de opp fra sanden blir en stor del av skjellene skadd og vil dø før de når markedene.

The post Kontroversielt el-fiske kan bli lovlig appeared first on Kystmagasinet.

Kambodsja vil øke fiskeproduksjonen

$
0
0

Kambodsjas fiskerier produserer rundt en halv million tonn i året. Det aller meste er ferskvannsfisk som fiskes i Mekongfloden og innsjøen Tonle Sap. Fiskeslagene som vil bli oppdrettet omfatter tilapia, slangehodefisk og flere mallearter, inklusiv pangasius.

The post Kambodsja vil øke fiskeproduksjonen appeared first on Kystmagasinet.

Havyard Leirvik bygger arbeidsbåt

$
0
0

Skipet, som blir nybygg nr. 123, skal bygges i sin helhet ved Havyard Ship Technology sitt verft i Leirvik i Sogn og leveres i april 2017, med opsjon på ett skip til som kan leveres tredje kvartal 2017. Kontrakten har en verdi i overkant av 30 millioner kroner.

Perfekt partner

Salgsdirektør ved Havyard Ship Technology, Lars Conradi Andersen er fornøyd med sin nye kunde. – Inverlussa er en perfekt partner for oss når vi går inn i dette segmentet, og med sin lange erfaring både fra oppdrett og operasjon av arbeidsbåter har de mye å tilføre oss. Vi er svært tilfredse med at de har valgt oss, og håper at dette er starten på et langt og godt samarbeid.

Inverlussa holder til på vestkysten av Skottland, og operer en flåte bestående av arbeidsbåter og mindre offshore servicefartøy som betjener blant annet oppdrett og havvindnæringen. Direktør i Inverlussa, Ben Wilson, ser frem til å jobbe sammen med Havyard Ship Technology på dette prosjektet. – Vi har sett etter et verft med de kvalitetene vi har funnet hos Havyard, og når de i tillegg kom opp med en svært god leveringstid var valget enkelt. Vi ser av de produktene de leverer at vi har god grunn til å ha høye forventninger til vår nye båt.

Viktig kontrakt

Kontrakten er Havyard Ship Technology sin første innenfor dette segmentet, og selv om den er liten i forhold til det verftet tradisjonelt bygger er den ikke mindre viktig av den grunn. I dagens krevende marked gjelder det å være relevant, og tilby produkter som kundene etterspør. Dette er en type båt som vi bygger i sin helhet ved verftet vårt, og den gir dermed arbeid til produksjonen vår umiddelbart og uten å gå på bekostning av vår kapasitet for tradisjonelle nybygg og reparasjonsoppdrag, sier Conradi Andersen.

Verftet i Havyard gruppen har de senere årene vært gjennom en nødvendig omstilling for å møte den endrede markedssituasjonen, og har etablert seg innenfor både brønnbåt, fiskeri og vindkraft service i tillegg til offshore service. Verftet er for tiden i full sving med ferdigstille to isbrytere som skal leveres til russiske Femco, og har i tillegg en brønnbåt som skal leveres til Norsk Fisketransport før nybygget til Inverlussa skal leveres. Executive Vice President Lasse Stokkeland i Havyard Ship Technology ser lyst på fremtiden og tror på flere kontrakter i tiden fremover –Selv om det er tøff konkurranse ser vi at arbeidet vi har lagt ned for å omstille oss og gå inn i nye segmenter de siste årene er i ferd med å bære frukter. Vi jobber med å sikre oss arbeid innenfor reparasjon og mindre nybygg som bidrar positivt i en kortere horisont, samtidig som vi er i god posisjon på vinne nybyggingskontrakter innenfor de segmentene der vi er godt etablerte allerede.

Arbeidsbåten som Havyard Ship Technology skal bygge er designet av skotske Macduff Ship Design.

Hoveddata

Lengde:                23 m

Bredde:                9,7 m

Dekskapasitet:      80 Ton

Hovedmaskin:      1000 kW

Mannskap:           6 personer

The post Havyard Leirvik bygger arbeidsbåt appeared first on Kystmagasinet.

Steinsvik og DNV GL utvider samarbeidet

$
0
0

Sertifiseringen gjøres i henhold til NYTEK-forskriften og NS 9415. I avtalen ligger bl.a. produksjonsoppfølging av stålarbeidene ved verkstedene hvor flåtene produseres. DNV GLs internasjonale tilstedeværelse betyr at de vil benytte sine lokalkontorer der produksjonen foregår for inspeksjoner underveis i produksjonsprosessen.

Trend mot tøffere lokaliteter

-Denne rammeavtalen utvider og viderefører samarbeidet vi har hatt med Noomas, som i 2015 ble kjøpt opp av DNV GL – Business Assurance. Trenden går mot tøffere lokaliteter og et økt krav til dokumentasjon av produktene hos våre kunder. Vi merker et økt fokus på flåter som ivaretar fremtidige behov, sier Head of Projects i Steinsvik Ronny Askeland.

Ronny-Askeland-0137 (1)

Head of Projects i Steinsvik, Ronny Askeland.

Steinsvik leverer 16 flåter bare i 2016, samarbeidet vil kvalitetssikre leveransene våre, samtidig vil vi styrke vår fokus på flåtenes funksjon og fôringsanlegg. Avtalen med DNV GL.

-Business Assurance kvalitetssikrer konstruksjon og dokumentasjon og vi er glade for å kunne samarbeide med et verdensledende sertifiseringsorgan på våre flåter, sier Askeland.

Viktig aktør

Liv Solveig Olafsson, sektoransvarlig for havbrukstjenester i DNV GL – Business Assurance forteller:

-Steinsvik er en viktig aktør i bransjen og vi imøteser denne avtalen med glede. Vi er glad for at vi gjennom vår globale tilstedeværelse kan bidra til en vinn-vinn situasjon for begge parter, og vi ser frem til å følge produksjonsprosessen tett.

Liv Solveig Olafsson DNV GL

Liv Solveig Olafsson, sektoransvarlig for havbrukstjenester i DNV GL.

Om Steinsvik

Steinsvik har spesialisert seg på å levere produkter og løsninger som skal tåle tøffe forhold i lang tid til havbruk, maritime næringer og til olje- og gassindustrien. Steinsvik har mer enn 25 års erfaring i å utvikle og levere innovative og robuste løsninger. Alt utstyr er konstruert for å fungere år etter år i krevende miljøer. Steinsvik har kontorer i Norge, Chile, Tyrkia, UK, Tasmania, Vietnam og Canada og består blant annet av de tidligere firmaene Ocea, Telcage og OrbitGMT og er en ledende leverandør innen en rekke produktområder til den internasjonale havbruksnæringen.

Om DNV GL – Business Assurance

DNV GL – Business Assurance er et verdensledende sertifiseringsorgan. Gjennom tjenester for sertifisering, bedømming og opplæring jobber DNV GL – Business Assurance sammen med kunder om å forbedre deres produkter og tjenester, prosesser og organisasjon for å sikre bærekraftig forretningsdrift og tillit hos interessenter på tvers av alle industrier.

 

The post Steinsvik og DNV GL utvider samarbeidet appeared first on Kystmagasinet.

Ønsker å teste autonome skip i norske fjorder

$
0
0

– Teknologi for fjernkontrollerte løsninger på skip finnes allerede, spørsmålet er hvor langt vi kan komme i retning av ubemannede fartøy, og hvilke typer skip dette er mest egnet for, sier Jann Peter Strand, produktsjef for automasjon og kontroll i Rolls-Royce Marine. Han er blant innlederne på lanseringskonferansen for Norsk Forum for Autonome Skip 4. oktober.

nnpus8i6ryyms4tgswm5[1]

Bildet av Jann Peter er tatt i simulatoren som brukes for testing av autonome løsninger i Ålesund – Virtual Ship Intelligence Lab. Foto: Tony Hall/Rolls-Royce 

Har løsninger

Rolls-Royce i Norge leverer allerede i dag løsninger for overvåking av skip fra land og fjernstyrte serviceoppdrag om bord. Selskapet er i tillegg involvert i utviklingsprosjekter på dette området i Norge, Finland og Singapore.

– Vi samler kunnskap på mange områder. Mens den faktiske teknologien utvikles i stor grad i Norge. Derfor er det veldig gledelig når vi nå opplever at også de norske forskningsmiljøene og myndighetene er positive til at vi kan teste løsningene våre i norske farvann, sier Jann Peter Strand i Rolls-Royce.

container-autonom

Illustrasjon av autonome skip.

Kystverket ønsker satsningen på autonome fartøy velkommen. –Vi ønsker å være en sentral aktør når ny teknologi utvikles og ulike konsepter skal utprøves. Dagens sjøsikkerhetstjenester er i stor grad bygget på at det finnes personer om bord, og vi ønsker god dialog med utviklingsmiljøene for å kunne utvikle vår rolle både som myndighet og tjenesteleverandør, sier sjøsikkerhetsdirektør Arve Dimmen i Kystverket.

Beste testareana

Den best testarenaen er der det går ulike typer fartøy i daglig trafikk, der utviklerne kan samarbeide med fergerederier, oppdrettsanlegg og andre brukere av fjorden. Fjordene her hjemme brukes også ofte til prøveturer for verftene i området, som dermed bringer inne nye typer interessante fartøy i testområdet.

I Finland har finske myndigheter finansiert et FoU-prosjekt der det langsiktige målet er å sørge for et fullstendig autonomt system for hele Østersjøen innen 2025. Rolls-Royce er deltaker i det finske forskningsprogrammet sammen med andre industrielle aktører. I sitt maritime hovedkvarter i Ålesund har Rolls-Royce satt opp en simulator for testing av et autonome fartøy. I Trondheimsfjorden har selskapet samarbeidet med NTNU om forskningsfartøyet Gunnerus i fire år, og har nå planlagt å installere DP om bord, med tanke på teste autonome løsninger.

landbasert-kontrollsenter2

Slik tenker man seg et kontrollsenter for autonome skip.

– Vi er veldig fornøyde med samarbeidet med NTNU, og har blant annet benyttet Gunnerus til å teste et helt nytt propulsjonssystem som nå er lansert i markedet.

Ut i virkeligheten

Neste steg er å ta forskningen og de virtuelle testene med ut i virkeligheten.

– Den norske maritime klyngen har store muligheter, mye av innovasjonen skjer nettopp her. Norske fjorder er ideelle testarenaer, sier Strand.

– Rolls-Royce har cirka 50 000 ansatte i over 46 land. Det britisk-eide konsernet er en verdensledende leverandør av løsninger som gir drivkraft – på land, sjø og i luft. Virksomheten har fem hovedområder: sivil luftfart, militær luftfart, marine, power systems og kjernekraft.

– I Norge er det omlag 2 800 Rolls-Royce ansatte, hvorav 1 900 i Møre og Romsdal. Flertallet av disse jobber Rolls-Royce Marine AS i Marine-divisjonen, mens cirka 800 er ansatt i Bergen Engines AS som hører inn under Power Systems-divisjonen.

– Rolls-Royce er en verdensledende leverandør av skipsdesign, skipsteknologi og skipsutstyr. Cirka 30 000 fartøy verden over seiler med utstyr eller design fra Rolls-Royce. Det er ulike typer offshorefartøy, fartøy i kyst- og nærskipstrafikk, fiskefartøy, passasjerskip, forsknings- og kystvaktskip.

The post Ønsker å teste autonome skip i norske fjorder appeared first on Kystmagasinet.

Viewing all 2564 articles
Browse latest View live