Silderådet øker fordi bruk av ny metodikk har resultert i en oppjustering av bestanden. Det er også slik at høstingsregelen tillater betydelig høyere fiskedødsrate og økning i kvotene når bestanden er estimert å være høyere. Kvoterådet for nvg-sild er på 646 075 tonn som er 104 prosent høyere enn rådet som ble gitt for 2016.

The post Kvoterådene går opp for makrell, nvg-sild og kolmule appeared first on Kystmagasinet.

Når det gjelder kvoteanbefalingene for norsk vårgytende sild for 2017 er vi svært glade at rådet ble doblet og at det er satt til 646 000 tonn.

Bestanden av NVG var ifølge HI nedadgående i 2016 etter å ha vært på et høyt nivå en periode. Gytebestanden for 2016 var derfor beregnet til 3,586 millioner tonn og var dermed under føre var, som er 5 millioner tonn, og som ga store utslag i kvoteanbefalingene i 2016.

At fiskerne og forskerne nå nærmer seg hverandre og kvoterådet har doblet seg i forhold til 2016 er svært positivt, samt at en nå nærmer seg grense for hva som ikke er føre var. Vi hadde håpet at det skulle komme et vendepunkt, og er glad det gikk rett vei. Fiskerne har jobbet lenge og vel med saken sammen med Havforskningsinstituttet og det er svært gledelig og se at samarbeidet bærer frukter. Vi er takknemlig for jobben mange fiskere har bidratt med.

Når det gjelder makrell er det svært positivt at kvoterådet også øker for 2017. Det er en økning i TAC fra 2016 til 2017 på 22 %, og rådet er 944 302 tonn. Dette er i tråd med både hva fiskerne observerer og hva forventningene var. Oppjusteringen av årets kvoteråd forsterket også dette inntrykket og var i samråd med forventningene.

Kvoterådet for kolmule fra ICES innebærer en økning i kolmulekvoten neste år på 73 %. Økningen av kolmulerådet er og som forventet og det anbefales en kvote 1 342 230 tonn.

Pelagisk forening er fornøyd med kvoterådene for 2017. De i tråd med hva fiskernes observasjoner og forventninger var. Vi håper det vil være økt fokus både når det gjelder bestandsforskning og markedsarbeidet framover.

The post Fiskere og forskere mer samstemte appeared first on Kystmagasinet.

I 2015 ble det landet i alt 127 000 tonn fisk (hvitfisk og pelagisk fisk) og skalldyr, til en verdi av £111 millioner (ca 1,27 milliarder kroner) i Peterhead, Skottland. Om lag 44 000 tonn av dette var hvitfisk og skalldyr, som ble omsatt ved fiskemarkedet i Peterhead. Det er derfor ikke rart å skjønne hvorfor havnemyndighetene i den skotske havnebyen nå vil investere om lag £50 millioner i en storstilt oppgradering av havnefasilitetene.

Blant de engelske fiskerihavnene er det Plymouth som har størst volum landet fiske og sjømat, med 13 400 tonn til en verdi av £15 millioner (ca 172 millioner kroner). Selv om Brixham, i det sørvestlige England, har lavere landet volum (12 400 tonn) er omsetningsverdien høyere, med sine £23 millioner (ca 264 millioner kroner).

Peterhead er største fiskerihavn i UK, hvor det totalt landes 127 000 tonn fisk og skalldyr.

The Marine Management Organisation (MMO) opplyser om at landinger av fisk og skalldyr, gjort av britiske fartøyer, i fjor falt med 7% i volum og 10 % i verdi, sammenlignet med 2014. Britisk registrerte fartøyer landet i alt 708 000 tonn sjømat, til en samlet verdi av £775 millioner (ca 8,9 milliarder kroner), i britiske og utenlandske havner i 2015. Skotske båter stod for 62 % av landet volum, mens engelske fartøyer stod for 29%. Mens skotske og nordirske fartøy i hovedsak fisker etter makrell og sild, er hvitfisk hovedfisket for den engelske flåten, mens den walisiske flåten fisker primært etter skalldyr.

Nedgangen i volum skyldes i hovedsak en reduksjon på 11 % i de pelagiske landingene av makrell og sild, som en konsekvens av reduksjon av makrell-kvoten, etter oppgangen i 2014. Makrell og sild står for nesten halvparten, 48 %, av den britiske flåtens landinger i volum i fjor, men kun 25 % av verdien av landet fisk og skalldyr. Britisk sjømateksport havnet på 443 000 tonn i 2015, som er en nedgang i volum på 12 %. Britene importerte også 6 % mindre sjømat i fjor, med en total import på 681 000 tonn.

The post Peterhead største fiskerihavn i Storbritannia appeared first on Kystmagasinet.

Kvart år overvaker NIFES norsk oppdrettsfisk på oppdrag for Mattilsynet. Overvakinga skal sjekke at oppdrettsfisken som skal etast av menneske ikkje inneheld uønskte stoff i helseskadelege mengder. I tillegg vert det undersøkt om ulovlege legemiddel blir brukt i oppdrett av fisk. Dette kontrollsystemet er i samsvar med EU sine retningsliner.

The post Norsk oppdrettsfisk er trygg mat appeared first on Kystmagasinet.

Dette er en kort rapport fra messens første dag. En større reportasje fra arrangementet kommer i neste Kystmagasinet, utgave 8. Det var jevn og god tilstrømming til messen hele tirsdagen, og det var mange steder stor trengsel av besøkende mellom rekkene av stands, også foran den norske fellesstanden. De fleste norske deltakerne hadde ingen prangende utstillinger, men mindre båser med et lite møterom i akterkant til disposisjon.

Norway Royal Salmon var på plass med egen stand og tre deltakere fra salgsavdelingen i Kristiansand. Fra venstre Marianela Greipsland og Sofia Akhmadullina, med Stein Martinsen i bakgrunnen.

Marine Harvest Spain og Hallvard Lerøy/Lerøy Seafood Group hadde imidlertid litt større og mer prangende utstillinger, i hver sin ende av fellesstanden. Sistnevnte hadde med egen kokk som serverte velsmakende prøver fra selskapets mange produkter, til stor glede for de mange besøkende. Arrangørene av den norske fellesstanden på Conxemar i Vigo er Innovasjon Norge og Norges Sjømatråd, som hadde et større fellesareal i bakkant for møter og lignende for egen bruk og for deltakerne på fellesstanden.

Mye folk på messens første dag.

Det har tradisjonelt vært mye fokus på frosne produkter på denne messen, men i år var det mye fersk fisk å se også. Videre var det mange utstillere med levende sjømat, i form av reker, hummer, sjøkreps og skjell. Galicia- regionen, som Vigo ligger i, er langt fremme når det gjelder eksport og salg av levende sjømat. Regionen er også sterke på sjømat generelt, og befolkningen har sterk nærhet til havet og produkter derfra. Med dette som bakgrunn, og at Vigo har den største fiskerihavnen i Europa, er byen et naturlig samlingspunkt for alt som har med fiskeri og sjømat å gjøre i Spania.

Under gir vi noen flere glimt fra messens første dag. En større rapport kommer i Kystmagasinet 8.

De norske utstillerne på den norske fellesstanden besto av følgende selskaper: Innovasjon Norge, Norges Sjømatråd, Coast Seafood, Hallvard Lerøy/Lerøy Seafood Group, Marine Harvest Spain, Modolf Sjøset, Nils Williksen, Nordic Group, Norfra Eksport, Norway Royal Salmon, Seaborn og Sekkingsstad.

Mange kjente utstyrsleverandører var på plass på messen, som islandske Marel. En egen seksjon i en av hallene var avsatt til disse.

Det var en rekke land som var representert med egne fellesstands, også fra Østen og Sør- og Nord-Amerika.

Både levende, ferske og frosne produkter var godt representert på messen i Vigo.

Messeområdet til Conxemar ligger i gangavstand fra flyplassen i Vigo og 15 kilometer utenfor sentrum av byen.

The post Stor sjømatmønstring i Vigo appeared first on Kystmagasinet.

– Verdien av norsk sjømateksport har doblet seg i løpet av de siste seks årene. Septembereksporten alene er lik sjømateksporten for hele 1990. Norsk sjømat er foreløpig en knapp ressurs på verdensmarkedet og med stabile volumer gir en sterk underliggende etterspørselsvekst jevnt over høye priser for de fleste produkter og dermed rekord per tredje kvartal, sier kommunikasjonsdirektør Geir Håvard Hanssen i Norges sjømatråd.

– Verdien av sjømateksporten til markeder som for ti år siden var beskjedne, har nå både doblet, femdoblet og i Sør-Koreas tilfelle, nidoblet seg. USA, Italia og Sør-Korea er gode eksempler på sterke vekstmarkeder som viser bredden i norsk sjømateksport. Til USA går det nå mye laks, ørret, torsk og krabbe, mens Italia som har lange tradisjoner som tørrfiskmarked har fått selskap av laksen. Til Sør-Korea går det nå mye laks til rått konsum, krabbe og makrell, sier kommunikasjonsdirektør Geir Håvard Hanssen i Norges sjømatråd.

30 prosent økning for laks

Norge har eksportert laks for 44 milliarder kroner hittil i år. Det er en økning på 30 prosent eller 10,1 milliard kroner fra samme periode i fjor. Gjennomsnittsprisen for hel, fersk laks var i september måned 54,59 kroner per kilo mot 41,70 kroner i september i fjor.

– Eksportprisen på fersk hel laks har hittil i år vært 41 prosent høyere enn samme periode i fjor. Dette skyldes en kombinasjon av redusert eksportvolum og en sterk etterspørsel etter norsk laks. De to siste månedene har imidlertid eksportvolumet økt sammenlignet med samme periode i fjor. Det har bidratt til at prisen på laks har blitt redusert noe. Prisen for fersk hel laks i september var likevel hele 12,89 kroner høyere enn samme måned i fjor, noe som underbygger den sterke etterspørselen etter norsk laks, sier analytiker Morten Lindrupsen i Norges sjømatråd.

Norge har eksportert ørret for 3 milliarder kroner hittil i år. Det er en økning på 98 prosent eller 1,5 milliard kroner fra samme periode i fjor.

Økning for fersk og fryst torsk

Norge har eksportert fersk torsk, inklusiv filet, for 1,8 milliarder kroner hittil i år. Det er en økning på 13 prosent eller 213 millioner kroner fra samme periode i fjor.

Norge har eksportert fryst torsk, inklusiv filet, for 1,8 milliarder kroner per tredje kvartal. Det er en økning på 36 prosent eller 487 millioner kroner fra samme periode i fjor.

– Norge har eksporterte torsk, sei, hyse og annen bunnfisk for 10,3 milliarder kroner hittil i år. Det er en økning på ni prosent, eller 842 millioner kroner fra samme periode i fjor. Verdiøkningen skyldes i all hovedsak økte volumer av ferske og fryste produkter, sier analytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.

Ned for klippfisk, opp for saltfisk

Norge har eksportert klippfisk for 2,6 milliarder kroner hittil i år. Det er en nedgang på 9 prosent eller 252 millioner kroner fra samme periode i fjor.

Norge har eksportert saltfisk for 1 milliard kroner hittil i år. Det er en økning på 8 prosent eller 77 millioner kroner fra samme periode i fjor.

45 prosent vekst for sild

Norge har eksportert sild for 2,1 milliarder kroner hittil i år. Det er en økning på 45 prosent eller 648 millioner kroner fra samme periode i fjor.

Norge har eksportert makrell for 1,8 milliarder kroner. Det er en økning på 13 prosent eller 204 millioner kroner fra samme periode i fjor.

– Sterk etterspørsel etter sild i de europeiske markedene og relativt lave kvoter har medført høye priser hittil i år, men gjenstående kvote for resten av året er vesentlig lavere enn tidligere år. Dette har medført at Tyskland og Polen har kjøpt dobbelt så mye filetprodukter som samme periode i fjor til tross for høyere priser, sier analytiker Kristin Lien i Norges sjømatråd.

– Den Norske makrellsesongen er i gang og sterk etterspørsel særlig fra de asiatiske markedene medfører høyere priser i starten av høstsesongen enn året før, sier Lien.

Vekst i krabbeeksporten

Norge har eksportert krabber for 731 millioner kroner hittil i år. Det er en økning på 89 prosent eller 344 millioner kroner fra samme periode i fjor.

Av den totale krabbeeksporten hittil i år, har Norge eksportert kongekrabber for 414 millioner kroner, og snøkrabber for 286 millioner kroner.

The post Rekordvekst for sjømateksporten appeared first on Kystmagasinet.

Da finansminister Siv Jensen presenterte forslaget til statsbudsjett i Stortinget i dag, la hun vekt på viktigheten av nye næringer.

– Sjømatnæringen er basert på landets eldste og også nyeste og mest lovende eksportprodukter – torsk, sild og laks. I tillegg ser vi at leverandørbedriftene nå eksporterer både kunnskap og verdensledende teknologi. Dette er en næring som ikke ber om penger på statsbudsjettet, men i praksis er en viktig del av løsningen både for å skape arbeidsplasser, inntekter og et skifte mot et mer grønt næringsliv, både her hjemme i Norge og ute i verden, sier Ystmark.

En del av løsningen

Staten bruker store beløp for å utvikle nye næringer og øke sysselsettingen. Samtidig setter sjømatnæringen nye eksportrekorder, basert på fornybare ressurser og en dokumentert klimavennlig produksjon.

– Det er viktigere enn noen gang å legge til rette for utvikling i næringene som faktisk går godt. Sjømatnæringen er en del av løsningen både for å skaffe økte eksportinntekter til landet, og for å lykkes med et grønt skifte. Aller viktigst er det at fiskeri- og havbruksbedriftene får styrket konkurransekraft gjennom gode rammevilkår og derigjennom realisert sitt potensial som klimavennlig matprodusent, understreker Ystmark.

Dette forutsetter fortsatt stramme offentlige budsjetter og en politikk som ikke styrker kronekursen vesentlig. Staten bør også være varsom med å øke kostnadene for næringen ved å lempe nye og økte gebyrer over på bedriftene, slik statsbudsjettet legger opp til.

Gode transportløsninger

– Statsbudsjettet varsler mer penger til samferdselstiltak, og for sjømatnæringen er gode transportløsninger svært viktig. Regjeringen har forstått alvoret, og det er viktig at dette følges opp. Økt matproduksjon vil kreve mer satsning på bane, båttransport og havner, understreker Ystmark. Et godt eksempel er bevilgningen til Ofotbanen, en satsning sjømatnæringen har pekt på mange ganger. Ystmark sier at dette viser at man har fått fram budskapet om at kapasiteten må tilpasses behovet for både godstransport og persontrafikk.

– Som en stor sjømatnasjon kan vi bidra til samlede lavere utslipp gjennom å legge til rette for økt sjømattilførsel til markedene. Fiskeri og havbruk er en del av svaret på den grønne økonomiske veksten som alle snakker om. Det ligger svært mye klimapolitikk i et ernæringsriktig kosthold med mer sjømat, sier Geir Ove Ystmark.

The post – Sjømat en del av det grønne skiftet appeared first on Kystmagasinet.

Dagens oppdrettslaks har eit lågare innhald av vitamin D enn før, fordi det blir brukt mindre marine råvarer i fôret. I eit forsøk utført på NIFES, viser det seg no at det er mogleg å auke vitamin D-nivået i laksefilet i slaktestorleik på kort tid. Men hjelper det å ete den?

The post Meir vitamin D i fisken gjev betre beinhelse for folk appeared first on Kystmagasinet.

Pelagisk Forening er glad for at Regjeringa aukar løyvingane til Havforskingsinstituttet med 10 millionar. Det er viktig at desse ekstraløyvingane går til den viktige bestandsforskinga, og på dei kommersielt viktigaste artane, sild, makrell, kolmule, lodde og torsk.

Pelagisk Forening hadde gjerne sett at større deler av dei 100 millionane som er løvd til Forskingsrådet, til forsking på petroleumsteknologi, heller hadde blitt løvd til bestandsforsking. Det er andre året Forskningsrådet får 100 millioner kroner ekstra til bruk til forsking på petroleumsteknologi, og deler av denne løyvinga burde gått til den viktige fiskerinæringa.

Pelagisk Forening registrerar at rederiskatteordninga blir utvida til òg å omfatte vindmøllefartøy, og meiner at på sikt bør det vurderast om ordninga òg bør omfatta fiskefarty.

Elles er Pelagisk Forening glade for at satsen på allmenn inntekt blir redusert, frå 25 til 24 pst. Pelagisk Forening er òg glade for at skattesatsen på allmenn inntekt i Nord-Troms og Finnmark blir redusert tilsvarande. (Frå 21,5 prosent til 20,5 prosent.)

Pelagisk Forening er negativ til at mineraloljeavgifta skal auka med 20 øre per liter, då det vil kunne påføra næringa ekstra kostnadar.

Auka avgifter er kostnadar som vil kunne svekka norsk fiskerinæring sin konkurranseevne. Me registrerer at i provenyanslaget er det tatt omsyn til kompensasjonar på utgiftssida, og vonar fiskeflåten blir kompensert 100 %. Dette fordi over 90 % av norske fangstar blir eksportert til utlandet, og det er viktig at norsk fiskerinæringa ikkje har dårlegare vilkår enn våre konkurrentar i utlandet.

The post Ønsker mer penger til bestandsforskning appeared first on Kystmagasinet.

De to fartøyene er utviklet for reketråling, og får en stor pakke med utstyr fra Rolls-Royce.

– Effektiv drift, lave utslipp, gode arbeidsvilkår for mannskapet, sikkerhet og gode sjøegenskaper har vært de viktigste stikkordene i utviklingen av design og utstyr, sier salgssjef Monrad Hide hos Rolls-Royce. Han forteller at selskapet har lange tradisjoner med å utvikle nye fartøy til de to eierne.

– Det er alltid ekstra hyggelig å få muligheten til å videreføre et godt samarbeid, sier han.

I tillegg til skipsdesignet skal Rolls-Royce levere motorer, propeller, automasjon, vinsjer, styremaskiner og et elektrosystem til hvert skip.

Hovedmotoren blir den nyeste Bergen B33:45, mens propellene blir Promas – en løsning som kombinerer ror og propell til én effektiv hydrodynamisk enhet.

Siden tidlig på 1970-talllet har Rolls-Royce designet omtrent 150 fartøy med NVC-design til fiskeindustrien. Dagens ordrebok i dette markedet omfatter nå syv fiskefartøy og to brønnbåter.

De to fartøyene til de grønlandske rederiene får NVC 375-design og blir omtrent 80 meter lange, med skrogklasse DNVGL 1A* Fishing Vessel. De er planlagt levert fra verftet i Spania i 2018/19.

– Rolls-Royce har cirka 50 000 ansatte i over 46 land. Det britisk-eide konsernet er en verdensledende leverandør av løsninger som gir drivkraft – på land, sjø og i luft. Virksomheten har fem hovedområder: sivil luftfart, militær luftfart, marine, power systems og kjernekraft.

– I Norge er det omlag 2 800 Rolls-Royce ansatte, hvorav 1 900 i Møre og Romsdal. Flertallet av disse jobber Rolls-Royce Marine AS i Marine-divisjonen, mens cirka 800 er ansatt i Bergen Engines AS som hører inn under Power Systems-divisjonen.

– Rolls-Royce er en verdensledende leverandør av skipsdesign, skipsteknologi og skipsutstyr. Cirka 30 000 fartøy verden over seiler med utstyr eller design fra Rolls-Royce. Det er ulike typer offshorefartøy, fartøy i kyst- og nærskipstrafikk, fiskefartøy, passasjerskip, forsknings- og kystvaktskip.

The post Rolls-Royce med kontrakt på to nye fiskefartøy appeared first on Kystmagasinet.

I mai i år ble makrellfisket i Nordøst-Atlanteren igjen MSC-sertifisert etter å ha vært suspendert siden 2012. Danske Sæby Fiskeindustri i Sæby var nok blant de aller første med å få MSC-merket hermetisert makrell på markedet.

The post Raskt på banen med MSC-makrell appeared first on Kystmagasinet.

Med en bruttotonnasje på 1424 brt og lengde på 60 meter, blir båten, som ble levert fra Flekkefjord Slipp og Maskinfabrikk i 1997, Sveriges største fiskefartøy. Størst målt i tonnasje nå er Polar, som er 1211 brt og 65 meter lang.

The post Beinur blir Sveriges største fiskebåt appeared first on Kystmagasinet.

Høstens økosystemtokt i Barentshavet er avslutta. Tre norske og ett russisk forskningsfartøy har gjennomført toktet, og observasjonene viser at det er mye årsyngel (nullgruppe) av lodde i dette rike havområdet.

Store mengder loddeyngel

Lodda er viktig mat for de store bestandene av fisk, sjøpattedyr og sjøfugl. Lodderekrutteringen har vært svært god de siste 10 årene, og det har aldri før vært registrert så mange sterke og middels årsklasser på rekke og rad. Siden 2006 har mengdeindeksene for lodde vært høyere enn langtidsmiddelet i alle år, med unntak av 2014. 2016 føyer seg inn i denne gode rekka. Årets loddeyngel er tallrik og litt lavere enn de to sterkeste årsklassene (2008 og 2012). Det er observert tette konsentrasjoner av loddeyngel over store områder i Barentshavet, spesielt i de sentrale og nordlige områdene.

Mengdeindeks (blå linje) for loddeyngel i milliarder eksemplarer. Den røde linjen viser gjennomsnittet for perioden 1980 – 2016. Copyright Havforskningsinstituttet

Store og fine loddelarver

I tillegg til at det var store mengder loddeyngel, viste det seg også at lengden på yngelen var stor. Lengden varierte fra to til syv centimeter, og mesteparten var på fem centimeter.  Den største loddeyngelen ble funnet i det nordlige området, noe som tyder på at den ble klekket i sør og ført nordover med strømmen.

Loddeyngelen spiser små dyreplanktonorganismer og vokser fort fra noen få millimeter til tre–syv centimeter i løpet av den første sommeren.  Dette øker sjansene for å overleve vinteren. Den minste loddeyngelen er stort sett gjennomsiktig, men den blir mer synlig når den ble større. Om høsten står loddeyngelen vanligvis i slør i de øverste 50 meterne i sjøen. I høst ble det observert at årets yngel sto i stim sammen med ettåringer, det vil si at de var store og sterke nok til å være sammen med de større fiskene. Fisk i stim er ettertraktet for store predatorer. Derfor var fjorårets (de var også store) og årets yngel mer utsatt for beiting fra store predatorer. Vanligvis er loddeyngel mat for småfisk og fugl.

The post Mye loddeyngel i Barentshavet appeared first on Kystmagasinet.

– Det er med stolthet og glede at vi vi igjen kan annonsere en ny kontrakt på levering av avansert dekksmaskineri innenfor havforskning, sier salgs- og markedsdirektør Tove Pettersen.

-Kontrakten er vunnet i et meget krevende marked med sterk internasjonal konkurranse. Valget falt på Rapp Marine fordi vi har de teknologisk beste løsningene, fordi vi har omfattende erfaring med slike leveranser og fordi vi har kunnet tilby konkurransedyktige betingelser, sier administrerende direktør Helge Vatnehol.

Leveransen er teknologisk meget avanserte og er i sin helhet utviklet i Bodø hvor også det meste av detaljengineeringen vil foregå. Produksjonen vil skje ved selskapets nye fabrikk i Serbia.

Australias nye «State of the art» Isbryter

Den nye isbryteren skal erstatte forskningsfartøyet Aurora Australis, som har vært i drift siden 1986. Den vil være raskere, større, sterkere og ha svært moderne utstyr om bord. Isbryteren skal levere til antarktiske forskningsstasjoner med last, utstyr og personell og vil også fungere som et forskningsskip med omfattende laboratoriefasiliteter ombord. Den nye isbryteren vil være en integrert del av Australian Antarctic Division (AAD) program for de neste 30 årene.

– Vi har jobbet hardt og lenge for disse kontraktene så dette er en gledens dag, sier Pettersen Prosjektet oppfattes som et referanseprosjekt innenfor dette segmentet, og vi ser fram til å levere vårt mest avanserte og komplette dekksmaskineri til denne effektive og moderne isbryteren.

Bygges Damen Schelde Naval Shipbuilding

Den australske regjeringen har valgt Damen Schelde Naval Shipbuilding til bygging av Isbryteren. Det spesial bygde polarforsknings- og forsyningsskipet er planlagt å ankomme til sin hjemmehavn i Hobart i midten av 2020.

– Tildelingen befester Rapp Marines ledende posisjon for denne type utstyr i det internasjonale markedet for forskningsskip. Vi har for tiden systemer til åtte slike fartøy under levering, og har gjennom dette og tidligere leveranser, bygd opp solid kompetanse både innen operasjon og bruk av slikt utstyr. Dette setter selskapet i en unik posisjon til å kunne gi råd og veiledning til kundene og tilby dem optimale løsninger for de operasjoner de skal utføre, fortsetter Tove Pettersen.

-Dette er et stort kompliment til ledelsen og det sterke fagmiljøet som er utviklet i Rapp Marine Group, ikke minst her i Bodø, uttaler Bjørn Hesthamar i PE selskapet Nordkapitalforvaltning, som eier Rapp Marine Group.

Om Rapp Marine Group

-Hovedeiere er PE-selskapet Nord Kapitalforvaltning AS.

-Rapp Marine Group er en global leverandør av avanserte og innovative løsninger til elektrisk og hydraulisk dekksmaskineri til fiskeri, forskning, offshore og arbeidsbåter.

-Rapp Marine Group er i dag en av verdens største leverandører av dekksmaskineri for fiskefartøyer og alle typer forskningsskip.

-Selskapet åpnet nytt, moderne mekanisk verksted i Serbia i 2014.

-Hovedkontoret, med ledelse, engineering, prosjektledelse, salg/marked og øvrige stabsfunksjoner er lokalisert i Bodø. Ut over dette er selskapet representert med betydelig egen virksomhet i hhv USA og UK, samt med et omfattende service- og agentnettverk i alle relevante regioner.

The post Prestisjekontrakt til Rapp Marine Group appeared first on Kystmagasinet.

– Jeg er fornøyd med at de tre kyststatene er enige om en kvote for 2017, sier fiskeriminister Per Sandberg.

– Det er positivt at makrellbestanden er i god forfatning, og at vi har grunnlag for å sette en høyere kvote enn i 2016.

Årets kyststatsforhandlinger om makrell ble avholdt i Clonakilty i Irland 18.-19. oktober 2016. Norge, EU og Færøyene ble enige om en totalkvote (TAC) på 1 020 996 tonn makrell for 2017. Dette innebærer en økning på 14 % fra kvoten for 2016.

Kvoten er fastsatt på grunnlag av en forvaltningsplan for makrell som de tre kyststatene ble enige om i 2015. Kyststatene er også enige om å starte et arbeid med en ny forvaltningsplan i 2017 på grunnlag av en ny benchmark for makrell som ICES vil legge fram.

Kvoten er fordelt med henholdsvis 229 821 tonn til Norge, 128 655 tonn til Færøyene og 503 245 tonn til EU. Fordelingen av makrellkvoten mellom Norge, EU og Færøyene er basert på fordelingsnøkkelen som ble fastlagt i trepartsavtalen fra 2014. Her inngår en andel på 159 275 tonn av totalkvoten til øvrige kyststater og andre stater som fisker makrell i internasjonalt farvann.

The post Kvote på over en million tonn makrell appeared first on Kystmagasinet.

Kyststatene til makrell møttes denne uka til forhandlinger om makrell i Clonakilty i Irland. Norge, EU og Færøyene ble, i tråd med forvaltningsplanen, enige om en totalkvote (TAC) på 1 020 996 tonn makrell for 2017. Neste års kvote blir dermed 14% høyere enn årets kvote.

– Det er positivt av makrellbestanden er i god forfatning og at det er grunnlag for å øke makrellkvoten til neste år, Det er også godt at trepartsavtalen mellom Norge, EU og Færøyene har blitt videreført, sier fagsjef i Sjømat Norge, Kyrre Dale.

Island, Russland og Grønland står fortsatt utenfor avtalen. – Vi skulle gjerne hatt dem med i dette samarbeidet. Det hadde vært det aller beste, men til nå har kravene fra disse partene vært for høge til at de kan tre inn i avtalen, sier fagsjef Dale.

Kvoten er fordelt med henholdsvis 503 245 tonn til EU (49,29%), 229 821 tonn til Norge (22,51%) og 128 655 tonn til Færøyene (12,6%). I tråd med trepartsavtalen mellom Norge, EU og Færøyene fra 2014 er det avsatt 159 275 tonn (15,6%) av totalkvoten til Island, Russland og Grønland.

The post Makrellkvote i tråd med forvaltningsplan appeared first on Kystmagasinet.

Plany leverer lønnsomme løsninger basert på bruk av tekniske tekstiler og har i over 50 år tilegnet seg ei brei erfaring og levert produkter til landbruk, havbruk, maritimt og annen industri. Bedriften er kjennetegnet av skaperkraft og evne til å finne gode løsninger på de forskjellige behoven kundene har presentert. Det var også bakgrunnen for utviklingen av en ny type rulleport til bruk blant annet i skutesiden der offshore subsea skip sjøsetter ROV (fjernstyrte undervannsfarkoster). I forhold til andre portløsninger som blir brukt i dag har Planys rulleport mange fortrinn, som god motstandsdyktighet mot vind og bølger, lavt støynivå og redusert behov for vedlikehold.

Aukra Maritime er leverandør av innovative produkter til maritim industri og havbruk. Bedriften er spesialister på levering av kraner, daviter og luker / porter, gjerne tilpasset spesielle kundebehov. De har sterk kompetanse innen konstruksjon og produksjon av stål, hydraulikk og automasjon.

Prototypen av Plany rulleport til uttesting. Første porten ble levert til et subsea skip eid av Vollstad Shipping. Foto: Plany.

Plany rulleport består, i tillegg til portbladet som er av et PVC belagt dukmateriale, av hydraulikk og stålkonstruksjoner. Administrerende direktør i Plany, Gunnar Larsen er meget fornøyd med at de har inngått samarbeid med Aukra Maritime om salg og produksjon av dette produktet. – Ved å kombinere Planys spesialkompetanse om tekniske tekstiler og Aukra Maritimes kompetanse innen hydraulikk og stålkonstruksjoner gir samarbeidet det beste grunnlaget for å levere og videreutvikle den unike Plany rulleporten. Plany Rulleport er meget konkurransedyktig både ved installasjon i nybygg og der kundene ønsker å bytte ut gamle eller ødelagte porter på skip eller rigger i drift. Gjennom samarbeidet med Aukra Maritime kan vi tilby de beste løsningene og servicen på dette produktet, sier en fornøyd Gunnar Larsen på Plany.

Daglig leder i Aukra Maritime, Per Arne Rindarøy, sier samarbeidet med Plany utfyller produktspekteret de har på portløsninger og gir dem nye forretningsmuligheter der de tidligere har manglet dette alternativet å tilby. – Vi så at porten Plany hadde utviklet har mange fortrinn og anvendelsesområder og at den er et godt supplement til produktene vi allerede har. Aukra Maritime og Plany har kompetanse og produkter som utfyller hverandre og jeg har stor tro på at dette samarbeidet skal bli lønnsomt både for oss og for kundene som nå får enda flere gode produkter å velge mellom, avslutter daglig leder Per Arne Rindarøy i Aukra Maritime.

Om Plany:

Plany AS har 18 fast ansatte og holder til i Gursken i Sande kommune på Sunnmøre. Bedriften skaper lønnsomme løsninger til havbruk, landbruk og maritim industri, både i Norge og internasjonalt. Les mer på www.plany.no.

Om Aukra Maritime:

Aukra Maritime AS har 17 ansatte og har hovedkontor på Nautneset i Aukra kommune. Bedriften er produsent av marinekraner, dekkshåndteringsutstyr, lukesystemer og daviter Les mer på www.aukramaritime.no.

The post Samarbeid mellom Plany og Aukra Maritime appeared first on Kystmagasinet.

Optimar har signert kontrakt for levering av komplett fiskefabrikk ombord Sealord sin nyeste tråler. Tråleren får en moderne fabrikk hvor all fangst vil bli tatt vare på i form av høyverdige produkter som filet-, hodekappet/sløyd-, rundfrosne produkter, av Hoki, Hake, Ling, Squid, Jack Macerel etc eller i form av mel og olje produsert av restråstoffet om bord.

Fabrikken vil være utstyrt med de nyeste av Optimar sine automatiserte løsninger, blant annet semi-automatiske veiesystemer, automatiske frysere, automatisk sortering av ferdig produkt og automatisk palletering.

Nybygget vil være et null-utslippsskip hvor all fangst blir tatt vare på og foredlet til kvalitets-konsum. Med sin over alt lengde på 82,9 meter og bredde på 17,0 meter, vil nybygget være New Zealands største fabrikktråler. Fabrikken skal bygges av Simek i Flekkefjord, designet av Skipsteknisk og estimert leveringstid for Optimar er mot slutten av 2017.

Sealord Group en av de største aktørene innen fiskeri og sjømat. Båten vil ha en kapasitet på hele 20.000 tonn pr år og vil være en særdeles effektiv fangst- og foredlingsmaskin.

The post Leverer fabrikk til stortråler appeared first on Kystmagasinet.

– Dette gir oss muligheten til å opprettholde både aktivitetsnivået og markedsposisjonen, sier fagsjef i Sjømat Norge, Kristin Alnes.

 Torsdag ettermiddag kunne Norge og Russland skrive under torskeavtalen for 2017. Etter en drøy ukes forhandlinger ble partene enige om at det skal fiskes 890.000 tonn torsk, noe som er en nedgang på 4000 tonn fra 2016.

– Det er viktig at vi har et godt og fungerende fiskerisamarbeid med Russland, og det er gledelig at de viktige bestandene er i god forfatning og gir grunnlag for et høgt utbytte også i 2017, sier Alnes som var en del av forhandlingene.

60 lastebiler hver dag
Mengden tilsvarer 60 lastebiler fullastet med torsk fra Norge hver eneste dag. Kvoten på torsk på 890 000 er fastsatt  i tråd med vedtatt forvaltningsregel.

– Det er svært viktig for oss at kvotene er stabile. Vi har opparbeidet en aktivitet de siste årene og en god markedsposisjon. Det er derfor viktig at nivået ligger omtrent som i fjor.

Kvoten for hyse ble fastsatt til 233 000 tonn, i tråd med forvaltningsregelen. Kvoten gir en nedgang på 10 000 tonn fra 2016, men likevel fortsatt på et historisk høyt nivå.

Kvoten for blåkveite økes fra 22.000 til 2.4000 tonn. Det er enighet om at bestanden av blåkveite tåler er liten fangstøkning, etter at kvoten har vært holdt stabil over lang tid.

Partene fant ikke bestandsmessig grunnlag for å tilrå loddefiske i 2017.

The post Så mye torsk skal vi fiske appeared first on Kystmagasinet.

Lerøy Midt har valgt å bygge en fremtidsrettet fabrikk som tar steget videre når det gjelder fiskevelferd, hygiene og automatisering. Det er svært positivt at Lerøy velger løsninger som er best mulig både for fisken og miljøet og som sikrer at den norske laksen opprettholder topp kvalitet også i fremtiden. Den norske oppdrettsnæringen er en næring i vekst og den nye fabrikken vil være med på å opprettholde og styrke norsk laks som merkevare.

illustrasjonsbilde av Optimar-fabrikk.

Optimar skal levere utstyr innen flere ledd av prosessen og skal bidra til å ivareta dyrevelferd så vel som å redusere manuell håndtering til et minimum. Vi i Optimar anser denne leveransen som et resultat av sammenslåingen mellom Optimar, Stette og Seaside. Hver for seg var selskapene meget gode innen sine felt, men etter sammenslåingen kan vi tilby helt unike skreddersydde løsninger for en mye større del av prosesseringen. Optimar tilbyr nå et meget rikholdig spekter av løsninger og det er tydelig at kundene setter pris på å kunne handle med en nå enda større norsk aktør innen akvakultur.

The post Ny utstyrskontrakt til Optimar appeared first on Kystmagasinet.