– Det er positivt å lese i rapporten at om vi forvalter havet på en god måte, vil havet kunne forsyne oss med seks ganger mer mat enn i dag. Det er over to tredjedeler av proteinene verden kommer til å trenge innen 2050, sier statsminister Erna Solberg.

Rapporten er den første i en serie på 16 ekspertrapporter bestilt av Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (Havpanelet), som blir presentert frem mot FNs havkonferanse i juni 2020. Rapportene er faglige innspill til panelets arbeid og står for ekspertenes regning.

– Jeg håper rapporten og Havpanelets arbeid vil bidra til ny forståelse for viktigheten av bærekraftig havforvaltning for å sikre nok mat til en voksende befolkning. Jeg håper også arbeidet vil bidra til fornyet internasjonal forståelse av viktigheten av gode forvaltningssystemer og regionalt og internasjonalt samarbeid, sier fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik.

Havpanelet består av 14 stats- og regjeringssjefer og ledes av statsminister Erna Solberg sammen med Palaus president. Formålet er å bedre havets miljøtilstand og samtidig sikre at havet kan hjelpe oss å nå bærekraftsmålene om nok mat, energi og jobber.

– Norge er i dag i verdenstoppen når det kommer til bærekraftig fiskeriforvaltning, men vi har lært på den harde måten. For ikke mange tiår tilbake hadde Norge fiskebestander i svært dårlig forfatning, vi hadde utfordringer med uregulert fiske så vel som fiskerikriminalitet. Dette har gjort at vi har utviklet systemer basert på forskning og kunnskap som har gjort at Norge i dag er en av verdens største sjømateksportører. Med Norges erfaringer har vi åpenbart noe å bidra internasjonalt, sier Nesvik.

Rapporten ble i dag presentert på en FN-konferanse om bærekraftige fiskeri i Roma. Fiskeri og sjømatminister Harald T. Nesvik var tilstede som representant for den norske regjeringen.

Noen av konklusjonene fra rapporten:

• Økt matproduksjon fra havet kan realiseres med et lavere miljøavtrykk enn mange andre matkilder.
• Globalt kan bedre hav- og fiskeriforvaltning føre til 20 prosent mer fangst sammenlignet med dagens nivå, og opptil 40 prosent mer enn anslått fremtidig fangst.
• Det største potensialet for økt bærekraftig matproduksjon fra havet ligger likevel i en utvidelse av havbruk:
  • Økt produksjonen av arter som ikke er avhengig av direkte fôrtilførsel, som for eksempel tang og blåskjell, kan bidra til økt global matforsyning. Samtidig vil dette kunne forbedre vannkvalitet, skape naturlig tilholdssted for fiskebestander og bidra til et bedre kystmiljø.
  • Oppdrett av arter som blir fôret med fiskemel og fiskeolje, for eksempel fisk og krepsdyr, kan også bidra betydelig til fremtidig matproduksjon. Forutsetningen er at sektoren finner alternative fôrkilder, og miljøeffekter minimeres.

The post Havet kan være nøkkelen til fremtidig matsikkerhet appeared first on Kystmagasinet.

Broodstock Capital kjøper seg nå opp til 98 prosent eierandel i Maritech Systems AS (Maritech), opp fra eierandelen på 52 prosent som sjømatinvestoren kjøpte i desember 2017. I mellomtiden har Maritechs omsetning økt med omtrent 140 prosent, gjennom organisk vekst og oppkjøp.

Selgere er Midvest Fondene (36 prosent) og Bølgen Invest (10 prosent). Transaksjonsdetaljene er ikke offentliggjort. Styreleder Mette Kamsvåg eier resterende to prosent av Maritech.

Maritech er en ledende leverandør av programvare og digitale løsninger til sjømatnæringen.  Selskapets hovedprodukt er en skreddersydd handelsplattform for sjømat som er markedets mest utbredte løsning blant norske sjømattradere, produksjonsbedrifter og oppdrettsselskaper. Maritech tilbyr også en skybasert programvare som blant annet muliggjør sporing fisk fra oppdrettsanlegg og fiskeri til produksjon og foredling, salg og distribusjon, helt til forbrukerens middagstallerken. Selskapet har også bygd opp en løsning for dataanalyse som hjelper kundene å ta mer faktabaserte beslutninger.

– Havbruksnæringen er fremdeles forholdsvis analog, men digitaliseringsbølgen vi så konturene av for et par år siden har nå begynt å øke i størrelse. Maritech  ligger helt i front på dette feltet og har derfor hatt en solid utvikling de seneste par årene. Næringen er imidlertid mye mer moden i dag og vi tror den store digitaliseringsbølgen ligger foran oss, sier Kjetil Haga, partner i Broodstock Capital.

Oppkjøp av Timpex AS

Broodstock Capital tilrettela for nok en teknologiinvestering for et par uker siden, da Maritech kjøpte programvareselskapet Timpex AS, som leverer softwareløsninger til bedrifter som opererer innen logistikk, transport og fortolling. Systemet skal nå rulles ut for fullt i sjømatsektoren.

De to programvareleverandørene har det siste året samarbeidet om å digitalisere samhandlingen mellom eksportør, transportør, fortollingsagent og utvikling av en portal som gir sjømataktører full kontroll på logistikken.

– En finansiell solid eier som Broodstock gjør oss i stand til å drive konsolidering i bransjen og derigjennom skape ytterligere merverdi for kundene våre. Gjennom oppkjøpet av Timpex kan vi levere skreddersydde programvareløsninger for hele sjømatens verdikjede, fra sjø til bord. Logistikk og transport representerer den største kostnaden for sjømatnæringen utenom selve varen. Ved å kombinere logistikkteknologien til Timpex med sjømatprogramvaren til Maritech kan vi bidra til å redusere våre kunders kostnader betydelig, sier Janne T. Morstøl, daglig leder i Maritech.

Gjennom oppkjøpet av Timpex, som holder til i Åndalsnes, er Maritech blitt en av de største softwareaktørene i Midt-Norge. Konsernet vil etter oppkjøpet ha over 100 ansatte og samlet omsetning på over 130 MNOK.

Investeringene i både Maritech og Timpex er i tråd med Broodstock Capitals strategi om å investere i markedsledere innen vekstnisjer i sjømatnæringen.

– Vi ser et enormt digitaliseringspotensial i havbruksnæringen og utelukker ikke å gjøre flere investeringer innen dette feltet, sier Kjetil Haga i Broodstock Capital.

Om Broodstock Capital

Broodstock Capitals er en rendyrket sjømatinvestor. Selskapets fond fokuserer utelukkende på investeringer i små- og mellomstore virksomheter innen sjømatnæringen generelt og i leverandørindustrien spesifikt. Broodstock Capitals strategi er å eie og utvikle virksomheter i partnerskap med grunnleggere, ledelsen i selskaper og nåværende eiere.

Om Maritech

Maritech er en ledende leverandør av programvare til sjømatindustrien og en anerkjent partner for flere av de største selskapene i markedet. Maritech utvikler og leverer verktøy som effektiviserer og øker lønnsomheten til sjømatbedrifter som må holde tritt med en stadig mer krevende og regulert industri. Selskapet er majoritetseier i IoT-selskapet Lillebakk og sjømatanalyse-selskapet SeaDataCenter på Island. Maritech har sitt største kontor i Molde samt kontorer på Averøy, i Harstad, Tromsø, Oslo, samt i Nord-Amerika, Spania og Chile.

Om Timpex

Programvareselskapet Timpex AS, har 30-års erfaring i utvikling av programvare for bedrifter som opererer innen logistikk, transport og fortolling. Hovedkontoret ligger i Åndalsnes med avdelingskontor i Trondheim. 20 høyt utdannede ansatte med stor bransjekunnskap og lang erfaring, samt et tett samarbeid med kundene er noen av årsakene til at Timpex har en ledende posisjon innen logistikkløsninger i Norge.

The post Broodstock Capital investerer tungt i digitalisering av havbruksnæringen appeared first on Kystmagasinet.

Han har sendt Hampiðjan en hilsen for å takke dem for samarbeidet det siste året, og for Gloria 2048-trålen, som han fortalte at de har brukt til makrell i internasjonalt farvann og til sild på hjemmebane, begge fiskerier med stor suksess. Han la til at han ikke var i tvil om at andre fiskebåtrederier ville bestille bestiller 2048 trålen i inneværende år. Tómas kommentarer ble godt mottatt av Hampiðjan, og selskapet bestemte seg for å stille ham noen flere spørsmål om hans erfaring med Hampiðjan-redskapen.

Enestående ytelse

-Vi startet med en Gloria 2400 for kolmule. Trålen fungerte veldig bra og Síldarvinnslan hadde opprinnelig kjøpt den som en partrål for Beitir og Börkur. Neste trinn var en Gloria 1760-trål som ble brukt til fiske etter makrell på østsiden av Island. Denne sistnevnte trålens ytelse var helt enestående, med god høyde på overtelnen, og spredningen var alt du kunne be om, forteller Tómas Kárason.

Og han fortsetter med å si at alle som har fisket etter makrell hvor det også er sild på samme felt, vet at det kan være en utfordring å unngå å blande sild med makrellen. Men dette var ikke noe problem med 1760 trålen. Vi var i stand til å unngå silda helt på den grunne delen av østkysten fordi trålen ble stående over silden hele tiden, sa han før han deretter nærmere gikk inn på 2048-trålen.

-Vi brukte en Gloria 2048 trål for fiske av makrell og sildehullet, og også utenfor vestkysten. Resultatene var enkle å observere med en gang, og det var tydelig hvor godt denne trålen tok silden. Jeg er ikke sikker på hvorfor det fungerer så bra som det gjør, men min følelse er at de 32 meter lange maskene i frontdelene er av stor betydning, sier Tómas Kárason. Han la til at Beitir, i tillegg til disse tre trålene, også har en Gloria 1408 trål som har blitt brukt til å fiske lodde og sild. -Men etter å ha sett hvor bra 2048-trålen fungerer på sild, bruker vi bare 1408-trålen til lodde når vi trenger det, sier skipperen.

Helix selvspredningsteknologi

I følge Hampiðjans fiskeredskapsdesigner Einar Skaftason er stor diskusjon i fiskeflåten om hvorvidt det er de mindre maskene i fronten av trålen som er forklaring på denne trålens bedre fangstevne. -Vi tror at Helix selvspredningsteknologi i maskene i den fremre seksjonen av trålen er en del av forklaringen, sier Skaftason.

Disse selvspredende tauene har den fordelen, fremfor konvensjonelle tau, at de vibrerer mindre mens de slepes, samtidig som de også åpner trålen mer effektivt for å lage en større åpning og et større volum inne i trålposen. Dette er langt bedre enn hva som oppnås med en standard trål. Effekten er at det er mindre sjanser for at fisken blir skremt inne i trålen.

-Helix-tauene er stille i vannet, og deres stabilitet mens det taues betyr at de ikke genererer lydbølger. Tre av trålene som Tómas Kárason nevner er laget med Helix-tau. 1760 trålen har 40 meter masker i den fremre delen, 2048 trålen har 32 meter masker og 2400 trålen har 64 meter masker, sier Einar Skaftason.

The post Godt fornøyd med Gloria-trål appeared first on Kystmagasinet.

Grunnen til at ICES to år på rad har foreslått en samlet reduksjon i torskekvoten på 85 prosent er dårlig rekruttering. Hva det skyldes er ikke avklart, men det forskes på dette. Havforskningsinstituttet antyder at høyere temperatur under gyteperioden er en viktig årsak til den reduserte rekrutteringen hos Nordsjøtorsken.

Det er sjelden fiskeriene ikke får skylden for nedgang i fiskestammer. Men nå er det mye som tyder på at klimaendringer er en viktigere årsak enn fisket, til at en rekke fiskerier svikter. For å redde stumpene til fiskerier som rammes av klimaendringer vil likevel redusert fiskepress og utvikling av selektive fangstmetoder være viktig.

Mange tiltak – liten effekt

Tiltak som forbud mot utkast, sorteringsrister i trålfisket etter kreps og reker, minstestørrelse, regulering av maskestørrelser og strenge regler for bifangst, har ikke klart å stoppe bestanden av Nordsjøtorsk fra regelrett kollaps. Bertie Armstrong, leder for Scottish Fishermen’s Federation (SFF), har normalt aldri tatt det forskerne sier for god fisk. Men nå uttaler han at det ikke er til å komme fra at det er en uventet nedgang i torskestammen som vil ramme fiskeflåten.

– Men vi har før vist at vi gjennom å bli enige med myndighetene om ulike ansvarlige og praktiske reguleringer kan finne løsninger på utfordringene, selv om jeg denne gang forstår at klimaendringer er en viktig årsak. Fiskeindustrien har en lang og noble tradisjon for å endre seg med dynamikken i naturen. Selv om det ikke vil bli lett, vil vi gjøre det som er nødvendig for å bygge opp igjen torskestammen, sier Armstrong.

Torskekollaps flere steder

Kollaps i torskebestanden er ikke bare et problem i Nordsjøen. Det samme har skjedd i Østersjøen. Der er situasjonen så alvorlig at MSC suspenderte sertifiseringen av det polske torskefisket i den østlige del av Østersjøen, bare måneder etter at det ble sertifisert som bærekraftig.

I Østersjøen mener forskerne at årsaken er mangel på oksygen i vannet nært bunnen. Etter mye kraftig regn på begynnelsen av 2000-tallet, sank oksygennivåene kraftig. Det gjorde at bestander av krepseplankton ble kraftig redusert, og den som overlevde var av dårligere kvalitet. Dette rammet så torskeyngelen som sultet. Det er nå flere organisasjoner som krever full stopp i alt fiske etter torsk i Østersjøen.

Fiske fikk mye skyld

Torskestammen langs Skagerak og Oslofjorden har i flere år vært kraftig redusert. Det har ikke vært mulig å dokumentere at årsaken er fiske, selv om det har vært pekt både på fritidsfiske og kommersielt fiske som årsak. Forskerne har vært forsiktige i å legge skyld, mens yrkesfiskerne har pekt på fritids- og sportsfiske som en av årsakene.

I april kunngjorde Fiskeridirektoratet at det fra 15. juni ville være forbudt for både yrkesfiskere og fritidsfiskere å fiske torsk hele året i Oslofjorden. I tillegg ble det i 14 definerte områder på Skagerrakkysten forbudt å fiske torsk i gyteperioden fra 1. januar til 30. april.

Direktoratet forklarte at de regnet med at fritidsfiske var en årsak til nedgangen i bestandene av kysttorsk i området hvor den ble vernet. Det ble også nevnt at endringer i klima og påvirkning av miljø fra aktiviteter på land kunne være medvirkende årsaker til de nedgangen i bestandene. Også sel ble trukket frem som en årsak.

Fiskeforbud til ingen nytte?

Det kan nå vise seg at reguleringene som i stor grad er innført, ikke vil ha noen særlig virkning hvis hensikten er å bygge opp bestanden av kysttorsk i området. NTB kan fortelle at forskerne har fisket seks ulike steder utenfor Arendal med finmasket strandnot for å fange småfisk, reker og andre småkryp som torskeyngelen lever av gjennom høsten og vinteren.

I 1999 fanget de omtrent 50.000 individer av blant annet tangkutling og strandreker på hvert notkast. Dette var mer enn nok til at store stammer med nullåringer – altså torskeyngel – overlevde den første vinteren. I 2016 og 2017 var fangsten sunket kraftig til 1700 individer. I fjor fikk de ikke mer enn 400–500 i noten.

– Næringsgrunnlaget for torskeyngelen har kollapset. Det har skjedd et skifte i økosystemet. En viktig årsak er nok at gjennomsnittstemperaturen har steget med 1,5 grader siden 1980-tallet, sier forsker Tore Johannessen ved Havforskningsinstituttet til NTB.

Mye forskning har til nå vært fokusert mot bestandsstørrelser av kommersielle fiskestørrelser og mindre på tilgang av mat i ulike deler av økosystemet. Tallene fra landnotfisket ved Arendal er dramatiske. 99 prosent av maten til torskeyngelen ser ut til å ha forsvunnet.

– Hovedårsaken er trolig at det er blitt varmere i sjøen. Men som alltid kommer klimaendringer på toppen av andre menneskeskapte endringer som tilførsel av næringsstoffer fra landbruk, industri og bruk av fossilt brensel, sier Johannesen.

Fiskeforbud eller selektivt fiske

Når forskerne nå har fastslått at det ikke er fiske som er grunnen til kollapsen i torskestammen, vil nye problemstillinger komme på banen.

Reketrålerne i området har allerede rister som kraftig reduserer muligheten for å få bifangst. En av årsakene til bruk av rist er et ønske om å stoppe bifangst av torsk. Johannesen kommer med det som kan bli oppfattet som en bombe av mange, når han blir spurt om reguleringene som kom i sommer har vært unødvendige:

– Jeg ser det ikke som min oppgave å ta stilling til regulering av fisket. Våre undersøkelser viser at stengning av fisket neppe vil føre til økt rekruttering av torsk. I 2017 hadde vi mye torskeyngel langs Skagerrak. Det var altså mange voksne. Problemet er at yngelen ikke vokste opp.

Strengere regler en utfordring

For fiskeflåten kan reduserte torskekvoter og enda strengere krav til å unngå torsk som bifangst, både i garnfiske og trålfiske, bli en utfordring. Det eneste fisket hvor det i praksis er mulig å redusere bifangst til nærmest null er i teiner og ruser. I trål vil det alltid være noe bifangst. Men når hver lille torsk plutselig teller, om det skal være håp om å få bygget opp stammen igjen, vil sorteringsteknologi i trålfisket blir satt på nye prøver. Spørsmålet kan også bli om fiskeflåten, i mangel av torsk og kanskje annen torskefisk, i fremtiden må rigges om til fiske med annen redskap, om fartøyene skal overleve økonomisk.

Utviklingen i kysttorskestammen i Oslofjorden og langs Skagerakkysten er dramatisk. Det gjelder også utviklingen for Nordsjøtorsken. Mye tyder på at det også i Nordsjøen er endringer i klimaet som er den viktigste årsaken til nedgangen i torskestammen. Sør for 62 grader nord har Norge i år en torskekvote på 3536 tonn. 1100 tonn er bifangstkvote for trålere. Av denne gjenstår bare 419 tonn. Et kutt på 70 prosent neste år vil være dramatisk ikke bare for trålere og garnbåter som fi sker etter torsk, men også for alle som får torsk som bifangst.

Et politisk valg

En av de store utfordringene blir et politisk valg. Blir det fastslått at torskestammen i Nordsjøen svikter på grunn av klimaendringer, på samme måte som torsken langs Skagerakkysten, er spørsmålet om restene av stammen skal reddes ved å innføre ytterligere kutt i torskekvotene. Null bifangst av torsk er tilnærmet utopi i mange fiskerier. Valget kan bli å finne nye fangstteknologiske løsninger som reduserer bifangsten av torsk ytterligere. Det er i første rekke bunntrål og garn som vil bli rammet av krav til mindre torsk som bifangst.

Fiskeriministeren har åpnet opp for at reketrålerne sør for Stad skal få lov til å ha såkalt krepseåpning i sorteringsristene. Det vil gi mer kreps i reketrålfi sket og bedre inntektene. Dette er fiskerne selvsagt fornøyde med. Et spørsmål er om det også vil gi mer torskeyngel i fangstene. Da kan gleden bli kortvarig.

Newfoundlands torskekollaps

Utenfor den canadiske øya Newfoundland fantes i flere hundre år verdens største torskefiskeri. I moderne tid lå fangstene i mange år rundt 200.000 tonn i året. I 1968 ble det fisket hele 810.000 tonn torsk. 1992 var det slutt på fisket. Torskestammen hadde kollapset. Skylden ble lagt på moderne fiskefartøyer med effektivt utstyr. Torskefisket ved Newfoundland har tatt seg opp de siste årene, selv om det ikke er i nærheten av nivået før kollapsen.

Siden en gytetorsk har flere millioner rognkorn, er spørsmålet om også klimaendringer kan ha medvirket til kollapsen på Newfoundland. Dette spørsmålet er blitt mer aktuelt etter de observasjoner som er gjort i Nordsjøen. Nå er det også frykt for at klimaendringer som varmer opp overflatevannet i Gulf of Maine sør for grensen til USA, skal innvirke på gytingen til torsken om den økte vanntemperaturen sprer seg nordover. Det er neppe tvil om at utviklingen mot bedre fiskeredskap, elektronisk fiskeletingsutstyr og større fartøyer, samt dårlig regulering av fisket, var hovedårsaken til at torskestammen utenfor Newfoundland kollapset.

Løser ikke klimaproblemer

Når det er naturen gjennom klimaendringer som er årsak til kollaps i fiskestammer, vil det ikke nødvendigvis være noen stor hjelp i å stoppe et fiskeri. Vi ser nå eksempler på at torskestammer i våre nære farvann er i ferd med å kollapse, til tross for streng og god forvaltning. Skal torsken som rammes av klimaendringer ikke forsvinne helt, er det eneste virkemiddelet å begrense fangsten så mye som overhodet mulig. Men det betyr ikke at det på sikt vil bli en stamme som kan gi et bærekraftig fiske.

Det er flere løsninger, eller kombinasjoner av løsninger. Den ene er å legge fiskeflåten til kai. Det er neppe politisk mulig. En annen løsning er å utvikle nye fiskeredskaper som kan fiske lønnsomt og selektivt på andre arter med minimal bifangst av torsk. Med et varmere hav vil det også komme andre mer varmekjære arter inn i våre farvann. Havabbor og St. Petersfisk har allerede blitt vanligere flere steder langs kysten, om enn ikke i nærheten av så store mengder at fiskene til nå har fått noen særlig kommersiell interesse,

Allerede viser klimaendringene at de kan skape store utfordringer i form av endringer i fiskeriene. Disse endringene vil skape behov for nye redskaper. Om de kan bli så selektive at de bidrar til å redde kysttorsken i sør, og på sikt kanskje Nordsjøtorsken er en annen sak.

The post Klimaendringer vil gi redskapsutfordringer appeared first on Kystmagasinet.

– Mer sjømat gir mer kjøling. Det var utgangpunktet vårt for å lete etter det beste selskapet innen denne nisjen. Samtidig er dette også spot-on med tanke på vårt fokus på bærekraft. Etterspørselen etter mer effektive og bærekraftige energiløsninger basert på naturlige kuldemedier er økende, i industrien generelt og i sjømatsektoren spesielt. Dette innebærer et teknologiskifte som krever den spisskompetansen og lange leveranseerfaringen vi har funnet i Therma, sier Håkon Aglen Fredriksen, partner i Broodstock Capital.

Therma-konsernet leverer industrielle varme- og kuldesystemer til matvareindustrien og andre aktører med behov for større ytelser, og i økende grad til landbasert oppdrett. Selskapet er landsdekkende og tilbyr både anlegg, service, overhalinger, reservedeler, kurs og tilstandskontroller gjennom et sterkt ingeniørmiljø og et landsdekkende serviceapparat med omtrent 40 kuldemontører.

Basert på naturlig kuldemedium

Therma Industri spesialiserer seg på kjøleløsninger med naturlige kuldemedier, som er foretrukken teknologi for industriaktører som er opptatt av miljøvennlig kjøling. Årsaken er at ammoniakk og Co2 er naturlige kuldemedier uten global oppvarmingseffekt eller negativ effekt på klodens ozonlag, og med betydelig lavere energiforbruk – og dermed lavere driftskostnader – enn konkurrerende kjøleteknologier.

I tillegg påvirkes etterspørselen av Co2- og ammoniakkbaserte anlegg av en internasjonal samarbeidsavtale som har som mål å fase ut bruk av syntetiske kuldemedier.  

Broodstock vil eie 80 prosent

Broodstock Capital kjøper 80 prosent av aksjene i Therma Industri fra det privateide investeringsselskapet Eagle AS, som har kontrollert selskapet siden 1997. Eagle vil fremdeles eie en betydelig aksjepost i Therma Industri og bidra til å videreutvikle selskapet i samarbeid med Broodstock Capital. Partene er enige om å ikke oppgi de finansielle detaljene i transaksjonen.

– Therma-konsernet har hatt en solid utvikling gjennom mange år, så det er ikke slik at vi måtte selge oss ned. Men gitt at vi ser betydelige vekstmuligheter innen sjømatnæringen, som er en sektor Broodstock Capital kjenner bedre enn de fleste, vil det være positivt for oss, de ansatte og Thermas kunder å få en såpass kapitalsterk og bransjesterk aktør inn på eiersiden, sier Pål Myklebust, daglig leder og hovedeier i Eagle AS.

Therma Industris hovedkontor ligger på Bryn i Oslo, med avdelingskontorer i Ålesund, Fauske og Tromsø. I tillegg eier selskapet Karstensen Kuldeteknikk AS i Båtsfjord (100%), Therma Industri Stavanger AS (56,5%), Therma Bergen AS (51%) og Therma Automasjon AS (51%) på Årnes i Akershus.

Inkludert ansatte i datterselskaper har Therma konsernet omtrent 70 medarbeidere og omsatte for i overkant av 200 millioner kroner i 2018, med et konsolidert resultat før skatt på 12 millioner kroner. 2019-tallene forventes å være noe bedre enn fjorårets 

Store investeringer

– Vi kommer til å gjøre betydelige investeringer i produktutvikling samt tilrettelegge for økt deling av «best practice» mellom de ulike avdelingene og datterselskapene i konsernet. Vi holder også døren åpen for oppkjøp av teknologiske løsninger som kan styrke Thermas produktportefølje ytterligere. I tillegg ser vi at Thermas sterke kompetanse innen kjøle- og energisystemer har et stort internasjonalt potensial, sier Simen Landmark, partner i Broodstock Capital.

Transaksjonen forventes å sluttføres innen utgangen av november.

The post Broodstock Capital investerer i bærekraftige kjøleløsninger appeared first on Kystmagasinet.

ESS-Batteripakken blir brukt for å ta belastningstoppene under drift (peak shaving) for å redusere antall generatorer i drift og dermed redusere betydelig drivstoff forbruket, samt at båten kan ligge til kai uten en ‘høylytt’ generator i kortere eller lengre perioder avhengig av landstrøm kapasiteten i havnene. Båten skal også utstyres med full rensing av eksos utslipp etter nye IMO NOx Tier III krav med NOx rensing av eksos, og som totalt gir et sterkt redusert utslipp til luft og støy.

Brønnbåten har en lastekapasitet på 3000 m³ og er spesielt designet for lukket transport med RSW kjøling, lavt dypgående for smolt transport og dewatering system for ferskvanns behandling av fisken m.m. Skroget blir bygget i utlandet og nybygget skal overleveres rederi i september 2021.

Båten er topp utstyrt for transport av levende fisk i åpent eller lukket system på en sikker og skånsom måte, null utslipp under lukket transport med overvåking, rensing og behandling av all vann sirkulasjon, filter system for oppsamling av lus, UV behandling av vann inn og ut av lasterommene. Nybygget er også arrangert med eget sorteringsrom med direkte sortering av fisken ved undertrykks lasting. Nybygget er designet for å trykk-losse til merd eller direkte til anlegg på land, til sortering, avlusing o.l., uten bruk av vakuum pumpe for mest mulig skånsom behandling av fisken.

Nybygget vil få følgende hoveddimensjoner: Lengde o.a. 76,96 m, Bredde 17,80 m og Dybde i riss 5,90 m. Lasteromsvolumet er på 3000 m³ som gir en kapasitet på føring av 450 tonn med levende fisk. Lasterommet er fordelt på to fiskebrønner, som er utstyrt med skyveskott og trykk laste- og lossesystem. Båten vil ha innredning for 12 personer.

Nova Sea Service AS ble etablert i mai 2016 og holder til i Herøy kommune utenfor Sandnessjøen, og dette blir andre nybygget vi bygger for rederiet. Forrige nybygg var M/S Steinar Olaisen som ble levert sommeren 2017, og verftet ser det som svært hyggelig at de nå kan starte på et nytt prosjekt med rederiet. Aas Mek. Verksted ser på denne kontrakten med Nova Sea Service AS som meget viktig for sin posisjon som ledende brønnbåtbygger, og de er svært glade for at rederiet nå ønsker å satse på et meget miljøvennlig skip.

The post Ny brønnbåtkontrakt til Aas Mek. Verksted appeared first on Kystmagasinet.

– Endringen gjør det mulig for Sjømatrådet å fortsette arbeidet med å markedsføre norsk sild og makrell i våre viktigste markeder, sier fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik.

I fjor ble det eksportert pelagisk fisk, i hovedsak makrell og sild, for 7,6 milliarder kroner. Våre viktigste markeder for makrell er Japan og Sør-Korea.

– Jeg besøkte Japan og Sør-Korea tidligere i år. Der så jeg med egne øyne hvor synlig merkevaren «Seafood from Norway» er. Sjømatrådets innsats i disse landene gir resultater, og bidrar utvilsomt til høy etterspørsel og dermed høy pris for norske eksportører, sier Nesvik.

Ba om innspill

 Alle som eksporterer sjømat, må betale en markedsavgift til Sjømatrådet. Hvor mye de må betale, varierer mellom de ulike fiskeslagene. Dersom avgiften ikke hadde blitt satt opp, ville Sjømatrådet ha måttet kutte i markedsarbeidet for pelagisk fisk.

– Jeg ba derfor sjømatnæringen om innspill til hvilket nivå markedsavgiften for pelagisk fisk burde ligge på. Flere mente at markedsavgiften burde økes. Vi fikk også innspill om at avgiften bør forbli på dagens nivå. Jeg mener at min beslutning balanserer hensynet til de ulike aktørene i sjømatnæringen, sier Nesvik.

Sunt og miljøvennlig

Pelagisk fisk er svært sunn og miljøvennlig mat. Klimautslippene for hver kilo sild eller makrell er minimale.

– Forbrukere som vil redusere sitt karbonavtrykk bør spise mer sild og makrell, sier fiskeri- og sjømatministeren.

The post Øker markedsavgiften for pelagisk fisk appeared first on Kystmagasinet.

En ting er sikkert: i fremtiden trenger vi mye mer mat for å livnære verdens befolkning. I dag er vi 7,7 milliarder mennesker; FN anslår at tallet vil øke til 8,5 milliarder innen 2030 og 9,7 milliarder innen 2050. Og det er estimert at i år 2100 vil det være hele 10,9 milliarder mennesker på jorden. Matproduksjonen må dobles innen 2050, og det kreves innovasjon på mange felt for å oppnå en langsiktig tilgang på mat, mens tilgjengeligheten til landområder og ressurser reduseres.

Samtidig er etterspørselen i verden etter proteiner i vekst. Et forsiktig anslag er at proteinetterspørselen vil øke med over en tredjedel, mens andre ser for seg en økning på 50% innen 2050. I industrialiserte land er mange opptatt av helsefordelen ved protein i kosten, mens høyere lønninger og endringer i vaner øker etterspørselen i utviklingsland. I tillegg er urbanisering en faktor som medfører økt inntak av dyreprotein. FN anslår at 70% vil bo i byer i 2050, mot 49% i dag. Konsekvensene er åpenbare.

Svært mange mener at det rådende proteinsystemet ikke er bærekraftig. Det kreves effektiv økning, spesielt datadrevne, gjennom hele verdikjeden, i tillegg til at vi tar i bruk nye proteinkilder for å sikre en jevn og sunn tilgang. For regjeringen, forskningen og den globale matindustrien anses for å være en av vår tids største og viktigste utfordring.

MULIGHETER FOR INNOVATØRER

Utviklingen i dette markedet betyr økte forretningsmuligheter for innovatører. De som kan møte global etterspørsel med sikker tilgang til kvalitetsprotein produsert med redusert miljø- og ressursbelastning, har gode muligheter for å gjøre suksess på lang sikt, ikke minst innen akvakultur. Akvakultur er verdens raskeste voksende næring for animalsk protein, men ikke på 1980- og 90-tallsnivå; årlig vekstrate nærmer seg og passerte 10% da bransjen tok av. Dette endret seg til rundt 6% årlig etter år 2000, men utsiktene er fortsatt lyse. “Fisk kan spille en viktig rolle i å tilfredsstille ganene til verdens økende middelklasse, samtidig som også matsikkerheten til de fattigste ivaretas“, skriver FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO).

I dag dekker fisk 18 % av alt animalsk protein som konsumeres globalt. Denne framdriften er forventet å vedvare i takt med økende lønninger og fiskens økende popularitet som en del av et sunt kosthold, ikke minst som et alternativ til kjøtt. Fisk inneholder mer protein som er lettere å fordøye, og er rik på aminosyrer. Forskning betoner også fiskens fortrinn overfor høyrisikogrupper, deriblant barn, da den har høyere næringsinnhold enn mye annen mat, som f.eks. kornarter.

Akvakulturens andel av verdens fiskeproduksjon har økt jevnt siden årtusenskiftet, opp fra 25,7 % til 46,8 % i 2016. Bransjen forventer en dobling innen 2030. Oppdrettsfisk vil trolig utgjøre over 60 % av de drøyt 150 millioner tonn fisk som konsumeres globalt innen den tid, og potensielt enda mer etter hvert, pga. økt etterspørsel og ytterligere overfiske av villfiskbestanden (FAO anslår at 33 % av klodens fiskebestander er overfisket).

Det som er viktig for akvakultur, er at den økonomiske fôrfaktoren (FCR) er langt høyere for fisk enn for gårdsdyr, hvilket betyr økt produksjonseffektivitet. Slakteutbyttet for gårdsdyr er betydelig lavere enn for oppdrettsfisk. FAO mener at disse fordelene bør bety at utvikling av bransjen “er en viktig agenda for verdensøkonomien “.

INSPIRERT AV TORSK

Norge, med sin langstrakte kyst og kalde farvann, har vært et foregangsland innen akvakultur i årtier. Landet leder an i både matsikkerhet og ansvarlighet. Hovedfokuset har tradisjonelt vært på laks, men man blir stadig mer oppmerksom på torskens enorme kommersielle potensial.

Akvakultur-selskapet Norcod har hovedkvarter i Trondheim og vil utforske disse mulighetene. Norcod har fått gunstige betingelser, og satser på å utnytte en sannsynlig sterk fremtidig etterspørsel etter fersk torsk, samtidig som fiskere opplever at fangstene reduseres. Om få år lover selskapet å levere torsk som har blitt fôret opp i sitt naturlige habitat, med høy kvalitet og på industrielt produksjonsnivå. Torsk er en av de sunneste proteinkildene som fins, med fôrkonverteringsforhold (FCR) på 1:1:1.

“Mager torsk er et fantastisk produkt “, sier Norcod’s administrerende direktør Rune Eriksen. Oppdrettsfisk vokser betydelig raskere enn villfisk, og målet er å levere ferskt, hvitt kjøtt hele året.

“Ingen steder i verden drives det industriell oppdrett av torsk i dag “, sier Eriksen. Det fins andre firmaer som produserer oppdrettstorsk, men i begrenset skala. “Nå er det mulig. Vi har sjansen til å skape historie som den globale leverandøren av oppdrettstorsk. “ Prosjektet vil omfatte hele produksjonssyklusen fra yngel til slakting, foredling og distribusjon. Markedsføringsselskapet for sjømat; Sirena, har konstatert stor etterspørsel og høye priser, og vil assistere Norcod ved å sikre salg til høyest mulig pris via sin globale organisasjon og kundenettverk. Sirena handler kun med bærekraftige produkter.

NYTTIGE LEKSJONER

Man har gjort forsøk på torskeoppdrett i Norge før, men forrige forsøk, fra 2004 til 2012, mislyktes man på grunn av grunnleggende feilgrep og forhastede investeringer. Det ble brukt en blanding av vill og avlet stamfisk, med høy dødelighet og kannibalisme i overfylte merder. Ifølge Eriksen var dårlig oppfølging av fisk og fôrings strategi, med mye sløsing og rømning. I tillegg var sesongplanleggingen dårlig, man manglet definering av kommersielle strategier, og konsesjonene ble solgt til overpris. Norcod har brukt mye tid på å undersøke hva som gikk galt, og hva som må komme på plass for å sikre suksess denne gangen. “Situasjonen er helt annerledes i dag “, sier Eriksen.

Spesielt gir det kraftig forbedrede biologiske materialet mye bedre produksjon. I tillegg har de to eneste leverandørene av torskeyngel i tilstrekkelige mengder base i Norge. Genteknologi har utviklet seg i kvantesprang siden tidlig 2000-tall, og har fokusert på å velge enkeltfisk for å bedre karakteristikk og motstandsdyktighet mot sykdom. Stamfisken har nå nådd sjette generasjon. “Det er en helt annen fisk og et svært stabilt produkt “, sier Eriksen. Fisken er nå i stor grad domestisert og er tilpasset et liv i not. Eriksen forklarer at den reduserte hodestørrelsen til dagens generasjon oppdrettstorsk er en “game changer“som resulterer i langt høyere produksjon. Hos villtorsken kan hodet utgjøre hele 40 % av kroppsmassen, sier han. Nofima, det norske matforskningsinstituttet, har vært ledende innen dette arbeidet siden de igangsatte torskeavlsprogrammet i 2002. Programmet har nylig blitt foreslått utvidet i statsbudsjettet for 2020.

ANSVARLIGHET VARER LENGST

Eriksen er stolt av å lede arbeidet med å bygge en solid merkevare, rotfestet i ansvarlige metoder og åpenhet. Norcod vil benytte seg av de samme prinsippene som gjelder for økologisk lakseoppdrett i Norge, og de omfatter begrensninger på antall fisk i hver not, nye merder som er utformet for å hindre rømning, og forbedrede fôringssystemer. “Vi tar i bruk alt det fantastiske man har utviklet innen lakseoppdrett de siste 10 årene, den siste, avanserte teknologien og utstyret “, sier han. Han legger til at en av fordelene med torsk er at du kan bruke mer av biproduktene. Norcod har planer om å utnytte 100 % av fisken, inkludert avskjær.

Selskapets ønske om å minimere sløsing plasserer dem godt innenfor sirkeløkonomien. Norcod har fått godkjent og oppgraderer to fasiliteter i Mausund, nordvest for Trondheim. De første 260 000 torskeynglene er allerede i produksjon og skal overføres til sjøen i desember 2019. En ytterligere ladning yngel ankommer samme måned. Eriksen sier at fiskens vekst er enda jevnere enn forventet. Eriksen vektlegger prosjektets langsiktige natur og intensjonen om å trappe opp produksjonen kontrollert.

Norcod tar sikte på en årlig kapasitet på 9000 tonn i 2021 og årlig produksjon av 25 000 tonn fra 2025. Muligheten for ytterligere vekst vil vurderes fortløpende. Eriksen sier at det er enklere å skaffe seg statlige konsesjoner dersom man har tilgang til yngel, noe som bør styrke mulighetene deres for å kjøpe opp flere produksjonssteder fra 2021. Norcod er sikre på at markedet nå er klart for industriell torskeoppdrett, som en av mange kreative løsninger som trengs for å takle miljøutfordringene ved å livnære jordas befolkning. Produktet representerer et direkte sosialt gode for forbrukere, og potensielt for hele jorda.

“Det er et svært spennende eventyr “, sier Eriksen. “Og vi er fast bestemt på å bli et globalt selskap. “

The post Tiden er inne for bærekraftig torskeoppdrett appeared first on Kystmagasinet.

Den tidligere familiebedriften med forankring i lokalmiljøet med mer enn 50 års erfaring, er i dag eid 100 prosent av Egersund Group. Men fortsatt er familien fra Radøy involvert, med blant annet Hugo Ulvatn som daglig leder og datteren Amalie i produksjon og administrasjon. Førstnevnte har ledet Fiskenett siden Egersund Group tok over i 2000. Og det har han gjort med bare to år med røde tall i løpet av alle disse årene. Omsetningen har svingt mellom 35 og 70 millioner kroner. I fjor havnet den på 56 millioner. Driftsresultatet ble på 3,5 millioner, som Ulvatn omtaler som et helt greit resultat.

Kjører to skift

Kystmagasinet får en omvisning rundt i de mange store hallene, først i hallen der det blant annet produseres notlin. Her går produksjonen for fullt på to skift med moderne og avanserte maskiner, med spinnende sneller av tråd på rekke og rad som til slutt blir bundet sammen til solid notlin til snurpenøter, noen knuteløse og andre med knuter. En av maskinene er bare ett år gammel, og kostet nærmere tre millioner ny. Det meste skjer automatisk, men medarbeidere som vet hva de driver med, vandrer rundt og passer på at alt går som det skal og at blant annet tomme sneller med tråd byttes ut fortløpende. Her blir også notlin strukket på riktig måte og med riktig styrke, noe som er svært viktig for sluttresultatet.

Turen går videre til impregneringsavdelingen. Her lukter det herlig tjære, og vi føler oss hensatt til gamle nøst og tjærebredde båter. Prosessen i denne avdelingen foregår slik at nøtene først blir kokt og farget, før de blir sentrifugert og impregnert med et tjærelignende stoff, noe som gir ekstra styrke og lang varighet for røft bruk på og i havet. Vi havnet etter hvert inn i en monteringshall og lagerhall for utstyr, der det for tiden pågikk montering av et sportsnett til fotballstadion. Spesialnett som dette er en liten men likevel viktig kundegruppe for Fiskenett. Det gjelder også sikkerhetsnett til offshore, landbruk og industri.

Produserer størjenøter

Det er litt andre dimensjoner og større gulvflate i den neste hallen, der det normalt pågår reparasjon av store snurpenøter og montering av nye. Da vi var der var det snakk om reparasjon av en stor not. Det må være litt størrelse på haller der man skal håndtere redskaper som dette. De største snurpenøtene, som bedriften produserer mest av, har lengde på over 900 meter og dybde på 290 meter, for ikke å snakke om størjenøter med dimensjoner på 1020 x 162 meter. Fiskenett er de eneste i Norge som i dag produserer størjenøter. De har laget to i år, og den ene lå klar til avhenting av ringnotbåten Brennholm, som er en av båtene som i år har fått kvote på denne ettertraktede fisken.

Hugo Ulvatn forteller at de normalt produserer 5-7 nøter i året, og at de har 22-24 av de største fartøyene i ringnotflåten som kunder, samt en del kystnotbåter. I prinsippet tar det rundt en måned å produsere en stor not med full innsats. Og vanligvis har de kapasitet til å kunne levere en ny not i løpet av 2-3 måneder fra bestilling. De alle fleste leveransene skjer til den norske notflåten. Men de har også levert komplette nøter til både Island og Peru. Sistnevnte var til båten Don Ole for bruk i anshovetafisket. Tilbakemeldingene fra denne har vært god, og noten har vært meget effektiv i bruk til dette fisket.

Håper på loddefiske neste år

-Fiskeriene og fornyingen av flåten er viktig for vår aktivitet. Ressurssituasjonen og størrelsen på kvotene er også av stor betydning. Det ble blant annet ikke noe loddefiske i år, noe vi merker godt. Mange av loddenøtene ligger lagret hos oss. Både vi og fiskebåtrederne håper derfor på oppstart igjen av dette fiskeriet neste år, sier Ulvatn.

Han legger til at de også har levert notlin til tobis- og kolmulefiskeriene, til bruk både i den danske og norske flåten. Fiskenett var tidligere også en større leverandør til oppdrettsnæringen, og de var blant annet en av de første i Norge som produserte oppdrettsnøter. Nå er denne satsningen tonet ned til fordel for andre selskap i Egersund-gruppen. Men de leverer fortsatt kastenøter til oppdrett, samt taknett, tauverk med mer. I fjor stod leveranser til havfiskeflåten for 71 prosent av aktiviteten til Fiskenett, ulike bøterier stod for 19 prosent, kystflåten for fire prosent, oppdrett en prosent og andre aktiviteter for fem prosent.

Hard konkurranse fra Kina og India

Hugo Ulvatn opplyser at konkurransen omkring levering av nye nøter er høy. Det skyldes blant annet utfordrende konkurranse fra leverandører Østen, som leverer ferdig monterte nøter til kunder i Norge, som igjen blir videresolgt til Norske sluttbrukere, med minimalt bruk av arbeidstid i Norge.. Disse er naturligvis en del rimeligere, men er ikke av samme kvalitet, slår lederen fast. Dette kan de blant annet se på slitasje og levetid. Ved Fiskenett har de svært god kontroll på det ferdige produktet, siden de produser nøter fra grunnen av, fra tråden blir spunnet til notlin, til strekking, koking, farging og impregnering til selve sammensetningen, som blir gjort av dyktige fagarbeidere.

Noen av de store hallene til Fiskenett er satt av til redskapslager for fiskeflåten, der hver båt har sine binger for lagring av nøter og annet utstyr. De har totalt 70 store binger til dette. Dette er et nødvendig og viktig tilbud for notflåten, som i dag gjerne ikke har egne fasiliteter for slikt. Et nytt lager blir det også snart i Austevoll, ved siden av notbøteri og monteringshall for nøter. På Rabben er Egersund Group (Fiskenett en del av E.Group) i ferd med å bygge opp et stort anlegg med haller og dypvannskaier. Her vil det bli fasiliteter for produksjon både til oppdrett og fiskeri. Anlegget vil stå klart til bruk i begynnelsen av neste år.

The post Produserer store nøter til havfiskeflåten appeared first on Kystmagasinet.

Hydema har gjennom mer enn et halvt århundre vært blant de ledende i markedet på hydraulisk haling- og håndteringsutstyr av garn, teiner og nøter for fiskeflåten, i tillegg til leverandør av håndteringsutstyr for nøter til oppdrettsnæringen. De senere årene har de derimot merket mer konkurranse fra utlandet på denne type utstyr.

Bedre løsninger

-Vi ser at om vi skal kunne hevde oss i internasjonal konkurranse må vi jobber kontinuerlig for bedre løsninger og for å kunne konkurrere på pris og kvalitet, sier daglig leder Viktor Korneliussen. Til nylig har markedet vært styrt av norske produsenter, og han innrømmer de har hatt en skarp, men sunn konkurranse med blant annet Lorentzen Hydraulikk i Kabelvåg. Det som har vært viktig for Hydema er å ha et lager av reservedeler og et godt nettverk av forhandlere, som kan betjene kundenes behov når og hvor de måtte oppstå. Siste på stammen av forhandlere er i Tasmania og Grønland. -Videre har vi servicepersonell som kan reise verden rundt på kort varsel, som er stasjonert i Kroatia, forteller han og legger til at de har sett behovet for elektriske løsninger komme mer og mer. De har blant annet levert elektrisk utstyr til Den Svenske Havforskning, som kjøpte en større kraftblokk med elektrisk drift nå i sommer.

Leaser utstyret

Større og mer utstyr kreves i båtene for å drive et mest mulig effektivt fiske. Hydema som produsent jobber hele tiden for å effektivisere utstyret, og sikre at det er slitesterkt og driftssikkert. Samtidig som det skal reduserer det fysiske arbeidet om bord.

-Basert på erfaring med vårt utstyr, så har det svært lang levetid. Vi opplever ofte å bli kontaktet av eiere av utstyr som ble kjøpt på 1960- og 70-tallet, som fortsatt er i daglig bruk, kan Korneliussen fortelle. Med denne erfaringen i bakhodet så har selskapet gjort det mulig for fiskere og redere å leie en del Hydema-utstyr gjennom søsterselskapet Norse Rental AS, og med mulighet å kjøpe ut utstyret i løpet av leieperioden dersom de ønsker det.

-Dette er en løsning som egner seg godt mot fiskeri- og oppdrettsnæringen hvor man typisk rigger om til forskjellig type fiskeri eller arbeidsoperasjoner. Og der utstyret settes på land når det ikke er i bruk, utdyper han.

VR-teknologi

Bedriften har også tatt i bruk såkalt Virtual Reality-teknologi (VR), hvor man eksempelvis kan inspisere fartøyet ved nybygging, arbeidsplass og tilkomst, eller for bruk og vedlikehold før fartøyet er bygget eller fortsatt er under design, uten å måtte reise hjemmefra. Da kan skipsdesigner, reder og Hydema sin representant møtes «om bord på båten» for å diskutere løsninger.

Ved bruk av VR kan de se og høre hverandre, uten at noen av dem trenger å bruke tid og penger på å reise. Samtidig kan de se alt i full størrelse, som om man står på dekk på båten. Korneliussen mener dette er nyttig for alle parter, da man slipper misforståelser og kostbare endringer etter at byggingen av båten er startet.

Reduserer risikoen

Med tanke på vedlikehold eller teknisk støtte under drift kan samme teknologi benyttes til å rettlede mekaniker om bord eller på verksted, ved at Hydema sin tekniker kan koble seg opp mot et fartøy eller verksted. På den måten kan de hjelpe med feilsøking og sikre at rett reservedel blir sendt.

Rent praktisk gjøres dette ved at de møtes ved en virtuell modell av det aktuelle utstyret, og der Hydema-tekniker kan demontere del for del. Slik kan de i felleskap identifisere riktig reservedel og gi informasjon om hvordan man best kan gå frem for å reparere utstyret. Han påpeker at man på den måten reduserer risikoen for misforståelser og feilsending av reservedeler til et minimum. Og i tillegg reduserer behovet med å vente på spesialist for å gjøre vedlikehold, som man kan klare selv.

Viktig aktør

Bedriften har vært en viktig aktør for fiskeflåten og næringen, ikke bare i Norge, men verden over. De har hatt et godt og nært samarbeid med fiskere langs kysten for å kunne utvikle produktene slik fiskerne ønsker. Hydema revolusjonerte garnfisket her i landet på tidlig 1960-tallet da de lanserte kraftblokka KB03, som fortsatt er i salg. Den er nå den minste kraftblokka i selskapets sortiment, og siden 1961 har de produsert og solgt over 13 000 kraftblokker av denne typen.

På 1980-tallet utviklet de en stopper/ etterhaler, som erstattet mannen som haler garnet inn i båten. Dette var en farlig oppgave, som kunne føre til mange ulykker om bord på garnbåtene. En automatisk garnhaler gjorde arbeidet mindre risikofylt og enklere for mannskapet. De senere årene har også oppdrettsnæringen etterspurt halingsutstyr til nøter.

Komplett leverandør

Selskapet har også satset på oppdrettsnæringen, som består av mange ulike typer fartøyer, frade minste personellbåtene til brønnbåter og større servicefartøy. Gjennom sitt nyetablerte selskap i Kroatia, Hydema Adriatic, har de også sikret et utvidet sortiment av tyngre dekksutstyr og vinsjer, utviklet av erfarne ingeniører innen denne type utstyr. Hydema har også skaffet seg avtale med den tyske leverandøren av marine kraner, MKG, som har mer enn 40 års fartstid i bransjen. Det tyske selskapet skal produsere kraner for Hydema.

-Vårt mål er å være en komplett leverandør av dekksutstyr, og kunne levere komplette dekksløsninger for sikker og effektiv arbeidsprosess på de fleste typer fartøyer. Dette gir kunden en bedre løsning da samme personellet tar hånd om sertifisering og vedlikehold av alt dekksutstyret på båten, forteller Korneliussen.

All kompetanse

-Det er mye håndverk i veggene hos oss, og det ligger mye arbeid bak å utvikle nye produkter. Og ikke minst koster det både tid og penger. Folk vet at det vi holder på med er solid og driftssikkert utstyr, og vi firer ikke på kvalitetskriteriene. De må kanskje opp i pris, men det får de garantert igjen i kvalitet, forteller Korneliussen. Han mener konsekvensene av at utstyret streiker når det gjelder som mest, kan være veldig kostbart.

-De fleste ser at det er her de har igjen for å velge kvalitet, og en leverandør som kan levere reservedeler og teknisk støtte. Når vi utvider sortimentet så er det alltid en kvalitetssikring som ligger bak. Enten det er en leverandør, som skal levere deler til oss, eller det er ingeniører eller produksjonsbedrifter som skal avhjelpe produksjon hvor vi mangler kapasitet selv. Vi prøver å favne vidt og har ekspertisen bak oss i det vi gjør. Grunnen til at vi har utvidet vårt sortiment er at stadig oftere ønsker kundene seg en totalpakke av utstyr, en leverandør som står for alt, i stedet for å måtte hente litt her og litt der.

Flyttet til Moss

For ett år siden pakket Hydema sammen sakene og flyttet over til Moss. Den tradisjonsrike bedriften, som var en del av Rapp-konsernets opp til 2015, hadde siden 1960-tallet vært lokalisert i Gressvik ved Fredrikstad. Uegnet beliggenhet, med mye transport og mange trailere inn og ut av et område med mange fotgjengere. Og en bygningsmasse som ikke holdt mål til dagens produksjon, opplyser bedriften er årsakene til flyttingen. Hydema hadde dessuten behov for nye, større og mer moderne lokaler, og så samtidig muligheten for sameksistens i Moss.

-Alle ansatte, med unntak av et par yngre medarbeidere, fulgte med over til Moss. Bakdelen er at de har fått lengre reisetid til jobb. Vi har arbeidere med lang fartstid i bedriften, som er viktig når unge krefter skal læres opp, derfor er det viktig å holde på kompetansen i et tøft marked, sier Korneliussen avslutningsvis.

FAKTA HYDEMA AS:
• Startet produksjon i Gressvik på 1961.
• Tok først navnet Fish and Ships Gear.
• Fusjonerte med Rapp i Bodø 1977, fikk navnet Rapp Hydema Syd AS.
• Eget selskap fra 2015, som Hydema Syd AS.
• Byttet navn til Hydema As i 2017
• Kontor og produksjon i Moss siden 2018.
• Produserer og leverer hydraulisk dekksutstyr til fiskeflåten og oppdrettsnæringen.
• Første offshoreleveranse i mai 2019
• Eid av selskapet Norse Technology Group AS fra Stavanger.
• Omsatte i 2018 for 21,6 millioner kroner

The post Skarpere konkurranse for Hydema appeared first on Kystmagasinet.

Havfront har vært på Grønland og montert de første sløyeog kappemaskinene av typen Loppa om bord i tre ulike fartøyer. Fiskerne er strålende fornøyd med maskinen. Så forøyd at det ser ut til at det kan bli enda flere maskiner til Grønland.

Godt nettverk

Fartøyene her er i hovedsak opp til 15 meter, og grønlandske fiskere fanger mye torsk. All fisk må dessuten sløyes før levering, noe som gjør at de trenger et hjelpemiddel som kan bidra til å gjøre hverdagen enklere om bord. Loppa sin størrelse gjør den perfekt til dette markedet. Daglig leder i Havfront, Marius Strømmen, forteller at det nå planlegges flere nybygg på Grønland, og Loppa vil være en naturlig del av fartøyene ettersom de ikke kan levere rundfisk. -Vi har fått et godt nettverk på Grønland, og gleder oss til det videre samarbeide med fiskerne der. Vi er dessuten invitert til fiskerimessen som skal være der i oktober, forteller han videre.

Internasjonalt

For to år siden ble selskapet med i Måløy Maritime Group (MMG) og deltok på sin første Danfish-messe.

-Gjennom det gode samarbeidet vi har med MMG så ønsket vi å profilere oss internasjonalt. Vi ser også på samarbeidsavtale med en aktør som kan bidra til et enda større marked internasjonalt, sier han.

Men det var etter Nor-Fishing i fjor at de kom i kontakt med kunder på Grønland, og i januar i år fikk de inn bestilling på tre maskiner som skulle monteres nå i sommer. Første kunde, som signerte kontrakt, var Jens Salling i Polar Seafood.

-Han hadde studert maskinen grundig på film, og hadde tro på at Loppa var den maskinen som fiskerne på Grønland trengte. I januar tok han kontakt med oss om å kjøpe to maskiner til to ulike sjarker i Nuuk.

Avgjørende

Selskapet har vært i drift siden 2013, da de startet utvikling av verdens minste sløye- og kappemaskin. Maskinen så dagens lys etter samtale med fiskere om bord på mindre fiskefartøy, og gjennom tett dialog ble det klart at en liten, enkel og vedlikeholdsfri sløye- og kappemaskin var det de trengte mest. Den første modellen ble utviklet med støtte fra Innovasjon Norge og Bremanger kommune, og vist frem på Norfish i Trondheim i 2014.

-Da fikk vi mange positive tilbakemeldinger, og at den litt større flåten også viste interesse for maskinen. Det var tydelig at markedet manglet en maskin av denne størrelsen og med Loppa sine funksjoner, sier han. Den store interessen allerede under Nor-Fishing var avgjørende for at de gikk videre med å utvikle maskinen ytterligere.

Ny maskin

Siden oppstarten er det montert 15 maskiner i fiskebåter langs kysten av Norge og Grønland, og de har flere i bestilling som skal leveres utover høsten og vinteren. Responsen fra fiskerne har vært meget god, og tett samarbeid gjennom hele utviklingsperioden har vært avgjørende for Havfront. Det viktigste, i følge Strømmen, er at de har fornøyde kunder som følges opp om det skulle bli problemer.

-Vi har vært heldig med Loppa, som så langt ikke har hatt så mange reklamasjoner. Det gjør at vi nå våger å satse internasjonalt, fortsetter Strømmen.

Det tette samarbeidet med fiskere og fiskemottak har ført til at selskapet nå har utviklet en ny helautomatisk maskin, som vil gjøre jobben raskere og mer brukervennlig ved at den tar alle fiskeartene i størrelsesorden 1 til 20 kilo. Maskinen, som har fått navnet Folla, lanseres på Nor-Fishing neste år og vil være et stort fremskritt for Havfront.

The post Frisk internasjonal satsing appeared first on Kystmagasinet.

Det aller siste nybygget fra verftet på Larsnes er designet av Skipsteknisk i Ålesund i nært samarbeid med rederiet, forøvrig det tredje i rekken til samme rederi. Det ligger dermed gode relasjoner til grunn for denne kontrakten. Zephyr har for øvrig hovedmålene 75,40 x 15 meter, og dette er en tråler av ST-125 design. Høsten 2017 ble kontrakten om bygging signert mellom rederiet og Larsnes Mekaniske Verksted. Skrogbyggingen ble raskt igangsatt ved Marine Projects i Gdansk i Polen, Larsnes sitt faste skrogverft.

Zephyr

Zephyr er en topp moderne Pelagisk Tråler, hvor siste teknologi er benyttet for både med hensyn til skipsdesign og utstyret om bord. Leverandørene av utstyret er i stor grad de samme som rederiet har hatt på sine tidligere fartøy. Fremdriftsmaskineriet, som består av en tradisjonsrik og anerkjent Wärtsilä 12V32 på rundt 6.960 kW (knapt 9.465 hk), gir skipet en toppfart på rundt 17 knop.

Kjølesystem for fisk og tilhørende pumpesystemer er innrettet for hurtig og effektiv avkjøling og smidig håndtering, som sikrer topp kvalitet og effektiv håndtering med minimal skade på fisken. Zephyr ble utrustet på Larsnes Mek. Verksted etter at skroget ble levert fra samarbeidsverftet i Polen og klappet til kai på Larsnes 20. februar i år. Da kontrakten ble signert var overleveringstidspunktet som den gangen ble oppgitt, sommeren 2019. Det er mange kjente navn blant leverandørene til dette skotske skipet. Karmøy Winch har store leveranser, blant annet dekkskraner, ankervinsj, moringsvinsj, hydrauliske pumper, nettromler, trålvinsjer og mye annet. Wärtsilä har som nevnt over levert hovedmaskineriet, men også propellerkontrollsystem, akselgenerator og girboks mens Rolls Royce Marine blant annet har levert ror og styresystem til giret. Brunvoll har sørget for kraftige thrustere både foran og akter mens DH Marine har levert de fire hjelpemotorene på henholdsvis 940 eKw, 565 eKw, 300 eKw og 172 eKw, ved siden av en nødgenerator på 138 eKw. MMC First Process, Gjensidige Nor, Jotun, Circor Allweiler, Sotra Contracting, Selstad, R & M, Gurskøy, Lefdal, DH Marine og en rekke andre kjent navn er å finne blant leverandørene til denne store pelagiske tråleren.

The post Ny stortråler overlevert til Shetland appeared first on Kystmagasinet.

Norsk fisk leveres til Danske fiskeauksjoner både direkte fra fiskefartøy og med lastebil. De siste årene har lastebil blitt viktigere og viktigere, og båtanløpene færre. Det er en uheldig utvikling for næringslivet i havnene. Årsakene til utviklingen er flere.

Danske fiskeauksjonene har ulik profil og det er forskjell på hvilke arter de omsetter mest av. Noen har fokus på større kvantum til industri, noen på topp kvalitet til detaljister, og i Skagen er det også fokus på sild.

Stadig flere norske mottak som sender hvitfisk til danske auksjoner med lastebil. Det er derfor ikke lett å finne ut om det er nedgang i mengde norsk fisk som selges på auksjonene. Men antall båtanløp har falt kraftig, spesielt gjelder det pelagisk sektor, men fallet har andre årsaker enn nedgangen for hvitfisk.

I artiklene her kan du lese om utviklingen for hvitfisk, pelagisk fisk levert til auksjon og til fabrikk, priser ved danske auksjoner, de ulike auksjonene sine særegenheter, og ikke minst, – hva betaler danske kjøpere for fisken på auksjonene. Er det en auksjon som betaler bedre enn de andre?

Kutt i kvoter i Østersjøen og Nordsjøen har gjort at det er mangel på fisk. Spørsmålet blir om norske fiskere får mest ved å levere til Danmark eller i Norge, – eller ved å inngå avtale med norsk mottak om levering med bil.

The post Fokus på norsk fisk til Danmark appeared first on Kystmagasinet.

Rundt år 2000 kollapset nesten bestanden av voksen kysttorsk, og siden da har det vært veldig lite voksentorsk, spesielt på Sørlandet. Forskere har fulgt med på torsken i over hundre år, men kan fremdeles ikke si noe om hvorfor det ikke blir mer voksentorsk av de gode årsklassene.

Opptatt av å finne skjul

En gruppe forskere har i sommer testet overvåkningsmetoder for å kartlegge oppvekstområdene for fisk langs hele kysten. De tok i bruk både ruser, teiner, droner og videorigger.

Her fant de ut at leppefiskteiner uten agn fungerte godt for å fange de yngste fiskene. De er mer opptatt av å finne skjul enn de eldre fiskene. Ved å følge opp torsk under ett år, også kalt nullgruppetorsken, i tillegg til å kartlegge oppvekstområdene til annen fisk, håper forskerne nå å kunne si noe mer om hvorfor så få overlever.

– Det ble fisket mye nullgruppetorsk i strandnoten tidligere i sommer. Nå vil vi hente inn data om hvordan den lever, slik at vi kan si mer om sammenhengen mellom gode årsklasser og få voksentorsk, sier forsker Sigurd Heiberg Espeland.

Høy dødelighet blant torsken

En torskemor kan lage ti millioner egg i løpet av livet. Om det blir én ny torskemor av de eggene holder bestanden seg stabil.

– Det naturlige er at dødeligheten for nyfødte torsk er høy, men siden vi ikke ser noe igjen av de gode årsklassene er nok dødeligheten for høy. Vi ønsker at sterke årsklasser kan være med å bygge opp igjen bestanden av kysttorsk, påpeker Heiberg Espeland og legger til:

– I år har vi en situasjon hvor vi ser at det er mye nyfødt fisk, så da har vi mulighet til å gjøre mye mer.

I Oslofjorden dør 75 prosent av voksentorsken hvert år. Dette er en fase i livet den egentlig bør ha mye lavere dødelighet. Kysttorsken er også stedbunden, det vil si at den ikke får påfyll fra bestander andre steder langs kysten dersom den dør ut.

– Vi er derfor avhengig av at gode årsklasser får leve dersom vi skal bygge opp bestanden, sier Heiberg Espeland.

The post Leppefiskteiner uten agn kan løse torskegåten appeared first on Kystmagasinet.

Samtidig må det legges til at det nødvendigvis ikke betyr at det blir levert mindre norsk konsumfisk til Danmark enn tidligere. Det har blitt vanligere å sende fisk med lastebil til auksjonene. Denne fisken blir ikke registrert som landet i Danmark i statistikken til Fiskeristyrelsen, men som fisk importert til Danmark.

Danske kroner har blitt dyre

For danske havner er det en fordel om fisk blir levert direkte med båt. Den er nødvendigvis ikke ferskere enn fisk som kommer med bil, men havneanløpene skaper aktivitet i havnene og inntekter til lokalt næringsliv. Med en dansk krone som i løpet av få år har styrket seg fra rundt 1,05 til 1,32 mot norske kroner, er det ikke lenger like dejlig å være norsk i Danmark. Svært mye av prisforskjellene som gjorde det lukrativt å proviantere og få utført en rekke tjenester i danske havner, er nå kraftig redusert.

To auksjoner får fisk levert med lastebil

Selv om mange fortsatt finner det rimeligere å gå til Danmark for reparasjoner og vedlikehold, er det ikke like attraktivt å proviantere eller bunkre lengre, selv om proviant er generelt rimeligere enn i Norge. Det finnes en rekke mottak i Norge som nesten ukentlig sender fisk med lastebil til danske auksjoner. Blant annet leverer K. Fisk på Karmøy, August Fjellskår på Lindesnes, Skagerakfisk i Kristiansand og fiskelaget i Mandal jevnlig fisk med bil til danske auksjoner. For tiden er det bare auksjonene i Hirtshals og Hanstholm som får fisk på denne måten.

Auksjonen i Skagen satser på sild

Skagen Fiskeauksjon er den eneste auksjonen som omsetter større kvantum pelagisk fisk. I vår ble det omsatt cirka 5.400 tonn norsk Nordsjøsild ved auksjonen. Det gjør auksjonen til den desidert største på norsk fisk, målt i kvantum. Totalt er det landet konsumfisk (i hovedsak sild) til en verdi av 59,4 millioner danske kroner i Skagen i år. Tilsvarende er det landet norsk konsumfisk verdt 29,7 millioner danske kroner i Hanstholm. Siden en ikke kjenner verdien på norsk fisk levert med lastebil til Hanstholm Fiskeauksjon, er det ikke mulig å si hvilken av auksjonene som er størst på norsk fisk. Totalt er Hanstholm havn det stedet som er størst på landinger av norsk fisk. Det har sin årsak i at Hanstholm er den desidert største auksjonen, med årlig omsetning på over 500 millioner danske kroner.

Mye utenlandsk fisk

Normalt er 30 – 35 prosent av landet kvantum i danske havner levert av utenlandske fartøy. Norsk flåte er normalt den som leverer den største andelen både målt i verdiog kvantum. I 2014 var 19,8 prosent av all fisk losset i Danmark levert av norske fiskefartøy. Dette kvantumet representerte 12,6 prosent av verdien. Men den norske andelen har vist en fallende trend. I fjor var 14,8 prosent av landet kvantum og 12,6 prosent av verdien fisk fra norske fartøy. Så langt i år er tallene 9,8 prosent av kvantum og 7,7 prosent av verdien.

Svenske pelagiske trålere

Svenske fartøy har i år levert cirka 18.600 tonn mer fisk i danske havner enn norske fartøy. Siden dette nesten utelukkende er pelagisk fisk, er fortsatt verdien på den norske fisken litt høyere. Det bør også legges til at de svenske fartøyene i stor grad er en flåte med flere svært nye pelagiske trålere og notbåter som fisker ut fra Skagen. Mulighetene for å selge større pelagiske fangster i Sverige er vært begrenset. De vil derfor bli viktigere, og i fremtiden kanskje en større leverandør, enn norske pelagiske båter.

Sild og brisling fra Østersjøen

Også fartøy fra Storbritannia, Færøyene, Polen og Tyskland lander relativt store kvantum i Danmark. Selv om Tyskland er på en femteplass i kvantum, er de den tredje største leverandøren målt i verdi. Det er tyske hvitfiskbåter som operer utenfor den jyllandske vestkyst som er årsak til det. Båter fra Storbritannia, Færøyene og Polen leverer i hovedsak pelagisk fisk. Det samme gjør finske båter som i 2014 ikke leverte noe fisk, men som har økt år for år til 15.000 tonn i fjor, og så langt i år til 14.580 tonn, i hovedsak sild og brisling fra Østersjøen. De finske fangstene leveres i hovedsak i Grenå og Rønne som ligger langt syd i Danmark og nært fiskeriene i Østersjøen.

The post Færre norske båter leverer i Danmark appeared first on Kystmagasinet.

Kolmulesesongen er over. Fortsatt vil industritrålerne i Nordsjøen levere fangster med en blanding av øyepål, kolmule, strømsild og annen fisk. Men trålerne som tidligere gikk i rute til Skagen og Hanstholm, har av ulike årsaker begynt å levere i Norge. Bare Gollenes leverer nå industrifisk fast i Danmark. De har så langt i år solgt ni fangster med industrifisk. Mostein og Krossøy har vært hver sin tur til Danmark med industrifisk. Sammenligner en med 2017 i samme periode frem til september, leverte Kremmervik tolv fangster, Mostein ti, Gollenes seks og Cetus tre fangster til Danmark.

Stort fall for kolmule

Per 8. september var det, ifølge Danske fiskeristyrelsen, levert 36.900 tonn kolmule, mot 122.300 tonn i fjor under årets kolmulefiske. Det vil fortsatt bli levert noen tonn mer med kolmule fra industrifisket i Nordsjøen, men ingen store kvantum, så fallet i levert kvantum til Danmark blir stort. I fjor ble det levert totalt 27.800 tonn sild til konsum. Per 8. september i år er det levert 15.600 tonn. Siden det, når dette skrives, bare gjenstår en kvote på 35.500 tonn Nordsjøsild, er det liten grunn til å tro at en tredjedel av denne vil bli levert til Danmark. NVG-sild blir i liten grad levert så langt sør som Danmark. Det vil derfor bli levert mindre sild i Danmark i år enn i fjor.

Gollenes sikrer landinger av skittfisk

Alt avhengig av vær og fiskeforhold, så kan det hende at det leveres like mye industrifisk i blandingsfanger med mye øyepål som i fjor. Tråleren Gollenes, som leverer det aller meste av sine industrifiskfangster i Danmark, er ferdig med sin kvote på NVG og har bare en liten makrellkvote igjen på 300 tonn. Fartøyet kan deretter fiske så godt som fritt på øyepål. Det ble i fjor levert 4.100 tonn øyepål i Danmark, i hovedsak av Gollenes. Til nå i år er det levert 2.900 tonn. Gollenes er en effektiv båt, og stor nok til å tåle en del vær. Lyspunktet for danske fiskemelfabrikker er det norske tobisfisket. Mens det i 2018 bare ble losset 3.000 tonn norsk tobis til fabrikkene, ble det under årets fiske levert cirka 11.300 tonn. Men ved årets slutt vil de norske leveransene av industrifisk samlet antakelig ligge rundt 70.000 tonn lavere enn i fjor, mens det vil være en nedgang i leveranser av pelagisk fisk til konsum på 5.000 – 10.000 tonn.

Tøffere konkurranse

En av årsakene til at en del båter tidligere har levert industrifisk i Danmark, er at de har fått godt betalt for bifangst av konsumfisk. Dette ser ikke ut til å være verdifullt nok til å få «skittfiskflåten» til å satse like sterkt som før på Danmark. En annen medvirkende årsak kan være at prisene på industrifisk er svært høy. Prima Protein har åpnet en splitter ny fiskemelfabrikk på Husøya ved Karmøy, og en ny fiskemelfabrikk er bygget i Egersund. Konkurransen har blitt tøffere, og samtidig er prisene på råstoff til mel svært høye. I sommer har enkelte laster med Nordsjøsild til oppmaling blitt betalt med nærmere seks kroner per kilo.

Resultatfall for FF Skagen

FF Skagen hadde, ifølge årsberetningen for 2018, et utfordrende år. Resultatet falt fra 68,4 millioner til 6,9 millioner danske kroner til tross for en økning i omsetningen fra 2,3 milliarder til 2,9 milliarder danske kroner. Årsaken var primært høye råvarepriser. I en slik situasjon har selskapet neppe sett noen fordel i å inngå avtaler med norske fartøy. Fabrikken Triplenine Thyborøn har bare kjøpt tobis. Under dette fisket var det press på mottaksapparatet, mens det ellers neppe er fornuftig av Triplenine å øke konkurransen med sine egne norske fabrikker ved å konkurrere hardt om norsk råstoff.

Hanstholm kjøper mest norsk råstoff

Målt i verdi er det FF Hanstholm fabrikken som har kjøpt mest norsk industriråstoff. Når dette skrives viser en utskrift fra den danske fiskerstyrelsen at det er levert industriråstoff til en verdi av 55,5 millioner danske kroner til fabrikken. TripleNine Thyborøn har mottatt råstoff til en verdi av 46,3 millioner danske kroner, mens FF Skagen har mottatt råstoff verdt 8,5 millioner danske kroner. Samlet er verdien på råstoffet 110,3 millioner danske kroner. I fjor var samlet verdi 238,0 millioner danske kroner. Det er ikke mulig å komme i nærheten av samme verdi i år, selv om gjennomsnittlig pris per kilo har økt fra 1,74 til 2,04 danske kroner.

The post Tøff konkurranse om industriråstoffet appeared first on Kystmagasinet.

EU har gitt Vietnam et såkalt gult kort. Det innebærer at om de ikke endrer praksis vil de bli utestengt fra EU sitt marked. Selv om gult kort ikke gir noen direkte restriksjoner på eksport, gjør det importører usikre. Etter to år med gult kort har eksporten til EU falt med 6,2 prosent fra 2016 til 2018. Dette fallet ser ut til å fortsette inn i 2019.

EU har også innført streng veterinærkontroll på sjømat fra Vietnam. Et sted mellom 70 og 80 prosent av sjømatpartiene som kommer fra Vietnam blir inspisert, og det tar 10 til 20 dager å få innklarert partiene. Dette øker kostnader og reduserer konkurranseevnen til vietnamesisk sjømat.

The post Vietnam frykter utestengelse fra EU appeared first on Kystmagasinet.

Disse produktene er lansert på bakgrunn av en økning i salget av kjølte vegetariske/veganske produkter på 31 prosent det siste året.

Den nye produktserien er gitt navnet “Tesco Plant Chef”. De selges nå i dedikerte områder for vegetarmat. I tillegg er det fra slutten av september blitt plassert plantebasert mat i kjøttdiskene for å gi såkalte «flexitarians» alternativer til tradisjonelle produkter.

Den nye serien inkluderer «Battered Frish-Free Fillets», laget av soya og dekket med sprø tempuradeig.

The post Fisk uten fisk appeared first on Kystmagasinet.

Prisene ved auksjonene varierer kraftig. Er det dårlig vær og lite fisk går prisene opp. På de minste auksjonene er prisene mer sensitive overfor tilgjengelig kvantum enn på for eksempel Hanstholm, som er den desidert største auksjonen.

Stor forskjell på førstehåndpris

En gjennomgang av gjennomsnittspriser  i 2018 for viktigste fiskeslagene viser at det er stor forskjell på dansk og norsk førstehåndspris. Det er derimot relativt liten forskjell mellom gjennomsnittsprisen på danske auksjoner og gjennomsnittlig pris fra FOB Norge.

Det siste skyldes at noe omsettes på dansk auksjon og noe selges direkte til danske foredlere og tradere. Men det viser at det kan være mye å hente på å selge fisk via dansk auksjon, siden fiskerne kan sikre en del av det som ellers vil legges igjen hos norske mottak og eksportører. Fisken vil også kunne oppnå høyere pris siden det er en annen prisdannelse på en auksjon enn hos eksportører som skal ivareta faste kunder.

Store variasjoner i pris

Leveres 40 kasser sei i samme klasse til  en auksjon, kan kassene bli solgt med  stor variasjon i pris. De første 10 kassene med fisk selges gjerne for 16 kroner kiloet, og de ti siste for 9 kroner. En kjøper byr på fisken, og ved tilslag sier han hvor mange kasser han ønsker. Så bys det på gjenværende kasser.

Det er nå fiskeauksjoner ni steder i Danmark. Auksjonene i Thyborøn, Hvide Sande og Thorsminde samarbeider og heter Danske Fiskeauktioner. Hirtshals Fiskeauktion og Strandby Fiskeauktion har gått sammen i Fiskeauktion Nord.

I tillegg er det auksjonene Hanstholm Fiskeauktion, Skagen Fiskeauktion og Grenaa Fiskeauktion.

Satser på matjes

Thyborøn Fiskeauktion har sammen med Hvide Sande og Thorsminde stort fokus på flatfisk. De har også utviklet en internettplattform som gjør at kjøperne ikke trenger å være fysisk tilstede i auksjonshallen.

Skagen Fiskeauktion er så godt som alene om å omsette pelagisk fisk. De er blant annet aktive i markedet for matjes. Strandby er en havn med stort fokus på sjøkreps, og det er naturligvis en viktig del av omsetningen.

Fokus på kvalitetsfisk

Hirtshals forsøker å fokusere på fersk fisk av høy kvalitet til detaljistmarkedet i både Danmark og Europa. En del fisk blir også solgt til foredlingsfabrikker i Hanstholm. Der finnes for øvrig Danmarks desidert største fiskeauksjon. Svært mange av kjøperne representerer de mange foredlingsfabrikkene i havnen.

Siden auksjonen er  den  klart  største, er den også den foretrukne auksjon for større fartøyer. Om en leverer et større kvantum her, er faren for at det skal presse prisene mindre enn om en leverer ved en annen auksjon. Unntaket er for eksempel rødspette. Mye av denne selges til nederlandske fabrikker for videre foredling.

Hvilken auksjon en skal velge er med andre ord avhengig av hvor stor fangst en har og hvilken art.

Skagen betalte best for torsk

Det er likevel et lotteri hvor en får best betalt. Torsk var i fjor i snitt best betalt på Skagen Fiskeauktion, hvor gjennomsnittlig pris var 37,58 norske kroner per kilo. Men det er vanskelig å si hvor representative gjennomsnittlige priser er. Det er først om en ser på priser for ulike størrelser og kvaliteter en vil se hvor fiskerne oppnår best pris. Har en bare en mindre fangst, er også seilingstid viktig å ta med i betraktning.

Det koster litt å bruke auksjon  

I tillegg påløper ulike utgifter ved salg via auksjon. Auksjonen tar et salær på 2,25 prosent. I tillegg kommer hallavgift, kjøleromsavgift, sortering, innkjørsel og vareavgift til havnen. På et parti som selges for en tenkt pris på 13.570 kroner trekkes det 1.944 kroner. I tillegg krever Skagerakfisk en lagsavgift på 10 prosent. Det betyr at en står tilbake med 10,290 kroner i dette eksempelet.

Likevel viser en oversikt vi har satt sammen over norske førstehåndspriser og danske fiskepriser at det stort sett alltid bør være fortjeneste på å levere i Danmark. Selvsagt forutsatt at fisken holder god kvalitet.

En tredjedel av Skagerakfisken

Båter som hører hjemme i Skagerakfisk sitt distrikt leverte i fjor 2.245 tonn fisk til en verdi av 54 millioner kroner i Danmark. Det tilsvarer over 10 prosent av lagets omsetning som i fjor endte på 495 millioner kroner. Trekkes reker og leppefisk fra, omsatte laget fisk til en verdi av 162 millioner kroner. Det betyr at en tredjedel av fisken, målt i verdi, ble levert ved kai i Danmark.

Danske priser vekker interesse

På Bømlo har det nylig etablerte fiskemottaket Bømlo Ferskfisk AS inngått avtale med Hirtshals Fiskeauksjon om å sende fisk dit. – Jeg følger prisene i Danmark hver dag. Jeg griner nesten, sier daglig leder Stein Arne Undheim.

Det er kanskje ikke helt rettferdig å sammenligne priser på store notfangster med omsetningen på danske auksjoner. Men i midten av september ble notsei betalt opp mot sju kroner i Nord-Norge. Sei fra garn og trål ligger på det doble i Sør-Norge.

I Hanstholm har prisene på sei i første halvdel av september variert fra 18,44 til 35,65 norske kroner. Sortering fire utgjør det største kvantumet i perioden, med 227 tonn. Den har i snitt blitt betalt med 18,68 kroner. Sortering fire er sei mellom 0,3 og 1,5 kilo.

The post Det lønner seg å levere fisk i Danmark appeared first on Kystmagasinet.

– Dette er en gledens dag. Vi har arbeidet i lang tid sammen med norske fagmiljøer for å utvikle teknologi som vil sette en helt ny standard for krillfiske i Antarktis, både når det gjelder klimavennlighet, bærekraft og ressursutnyttelse, sier hovedeier Stig Remøy.

I valg og utforming av teknologi og utstyr har Rimfrost samarbeidet tett med Westcon og det verdensledende maritime klyngemiljøet på Sunnmøre.

– Dette vil bli det største fiskefartøyet vi noensinne har bygd. Vi er veldig stolte over oppdraget med å bygge en båt som vil sette en ny standard innen miljø og bærekraft, sier administrerende direktør Øystein Matre i Westcon.

Nyskapende

Designet av det 120 meter lange fartøyet er utført av Kongsberg Maritime. Det er basert på grønn teknologi og tilfredsstiller blant annet DNV-GL klassenotasjon Clean Design og IMO Polar Code, der alle prosesser er planlagt for å oppnå minimale utslipp og stor grad av gjenbruk i energiutnyttelsen.

– En slik kontrakt vil bety svært mye for Kongsberg Maritime, og det er inspirerende å være samarbeidspartner med Rimfrost på et slikt nyskapende prosjekt, sier salgssjef for skipsdesign ved Kongsberg Maritime, Monrad Hide.

Skroget skal bygges ved Tersan i Tyrkia og er konstruert og forsterket med henblikk på operasjoner under krevende forhold i Antarktis.

– Vi har jobbet lenge med planene for å sikre at fartøyet kan gjennomføre de sikreste, smarteste og mest miljøvennlige fiskeoperasjoner som noen gang er gjort i Antarktis. Fartøyet er også tilpasset for forskningsoperasjoner, sier Remøy.

Dette er en gledens dag, sier hovedeier Stig Remøy.

Eneste i verden

–I tillegg til miljøtiltakene knyttet til driften av fartøyet, viser vurderinger fra Commission for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources (CCAMLR) at utnyttelsesgraden av råstoffet vil være vesentlig høyere enn hos Rimfrosts konkurrenter, samtidig som energiforbruket i prosessene er mye lavere. Det betyr at Rimfrost trenger å ta opp mindre krill fra havet for å få samme mengde ferdige produkt. Samtidig har produktene høyere kvalitet, sier Remøy.

– Fartøyet blir det eneste i verden der helsekost og kosttilskudd faktisk produseres til sjøs, rett etter fangst. Kort og skånsom prosessering slår positivt ut for kvaliteten av produktene. Dette åpner opp for at vi kan utvikle flere nye produkter som kosttilskudd til mennesker, dyr og oppdrettsfisk, og i tillegg produkter til farmasøytisk bruk, sier Remøy.

Revolusjonerer krillfisket

Etter planen vil fartøyet være klart til bruk i 2022. Rimfrost har opsjon på ytterligere ett fartøy.I sin tildeling av krillkonsesjoner har Fiskeridirektoratet tidligere opplyst at man har lagt avgjørende vekt på hvordan hensynet til miljø, innovasjon, forskning og utvikling blir ivaretatt. På bakgrunn av disse faktorene konkluderte direktoratet ved samme anledning med at Rimfrost hadde den beste søknaden.

– Det har vært mange utfordringer og hinder på veien dit vi er i dag. Derfor er vi ekstra glade for at vi nå får på plass et fartøy vi mener vil revolusjonere krillfisket i Antarktis, sier Remøy.

OM FARTØYET

Det 120 meter lange fartøyet skal bygges av verftsgruppen Westcon, og er designet av Kongsberg Maritime. Til sammen vil byggingen gi oppdrag for rundt en halv milliard kroner til norske virksomheter.

Skroget skal bygges ved Tersan-verftet i Tyrkia, og blir konstruert for krevende operasjoner i antarktiske farvann.

Designet er basert på grønn teknologi og tilfredsstiller blant annet DNV-GL klassenotasjon Clean Design og IMO Polar Code

Blant fortrinnene er et optimalisert diesel-elektrisk anlegg, basert på lav-svovel diesel med eksosrensing som sørger for minimalt utslipp og optimal drift. Det er omfattende varmegjenvinning fra eksos, kjølevann og prosessvarme fra fabrikk. Det er høy grad av elektrifisering for å unngå fare for forurensning fra det hydrauliske systemet.

Fartøyet skal være klart til bruk i 2022.

Rimfrost AS

Rimfrost er en ledende aktør innen produksjon av innovative og helsefremmende krillprodukter til humant konsum, oppdrett og dyr.

Rimfrost har utviklet nye metoder for fangst og foredling av krill som gjør at selskapet er verdensledende innen miljø og bærekraft.

Skipet Rimfrost nå har kontrahert, vil øke selskapets forsprang innen bærekraftig teknologi og innhøsting ytterligere.

Selskapet har kontor i Ålesund, Fosnavåg, New Zealand og USA.

The post Rimfrost kontraherer verdens mest moderne og grønne krillfartøy appeared first on Kystmagasinet.