Mørenot har i syv år vært etablert i Plungė i Litauen med produksjon av tråldører gjennom den heleide fabrikken Injector Doors UAB. I tilknytning til det eksisterende anlegget er det nå signert avtale om bygging av 11.000 nye kvadratmeter for sammenstilling og behandling av notposer til oppdrettsnæringen. Med dette øker Mørenot sin kapasitet på produksjon av nynot.

– Som en stor, global produsent er vi opptatt av å sette nye standarder for mer bærekraftig innhøsting av sjømat. Med ny fabrikk i Litauen, vil vi øke effektiviteten og kontrollen i hele verdikjeden for produksjon av notposer. Våre løsninger, som bidrar til at fangst og oppdrett av sjømat skjer trygt og effektivt, vil med dette bli enda mer konkurransedyktige, sier Arne Birkeland, konsernsjef i Mørenot.

Notlinet som notposene produseres fra, kommer fra Mørenots fabrikk på Hildre i Møre og Romsdal.

Etter at den nye fabrikken i Litauen står ferdig, vil Mørenots nåværende produksjonsfasiliteter for notposer i Spania, i større grad rettes mot å levere service og oppfølging av markedene i Sør-Europa, Midtøsten og Afrika.

– Vi har gode erfaringer med dagens produksjon av tråldører i Litauen. Beliggenheten gir en bedre logistikk med kortere leveringstider og lavere utslipp fra transport. I tillegg har de nødvendig kompetanse tilgjengelig, noe som sikrer fortsatt høy kvalitet på våre produkter, sier Birkeland.

Den nye fabrikken skal ledes av Liudas Velykis, som i dag også leder Mørenots tråldør-fabrikk på samme sted. Anlegget skal etter planen starte opp i mars 2020, med full drift fra mai. Det innebærer et behov for 50 nye ansatte i løpet av første halvår neste år og totalt 100 stykker mot slutten av året.

Fakta om Mørenot

• Mørenot har vært leverandør av teknisk utstyr til den marine næringen i 70 år.
• Er i dag en ledende global utvikler og produsent av utstyr til fiskeri-, havbruk- og offshorenæringen.

• I Norge er Mørenot til stede på lokasjoner fra Karmøy i sør til Båtsfjord i nord. I tillegg er virksomheten til stede i Nord-Amerika, Sør-Amerika, Europa og Asia.

Fakta om Mørenot i Litauen

• Produserer i dag tråldører ved den heleide fabrikken Injector Doors UAB
• 11.000 kvadratmeter for produksjon av notposer til oppdrett skal bygges i tilknytning til dagens fasiliteter
• Oppstart av fabrikken i mars 2020 og full drift fra mai.
• Mørenot utvider sin kapasitet på produksjon av nynot med ny fabrikk i Litauen.
• Fabrikken skal ledes av Liudas Velykis

The post Mørenot bygger ny fabrikk i Litauen appeared first on Kystmagasinet.

Hydroniq Coolers skal levere selskapets Rack sjøvannskjølingssystem til brønnbåten. Rack sjøvannskjøler skiller seg fra andre kjølesystemer ettersom den er integrert i skroget under hovedmaskinrommet til skipet, noe som frigjør verdifull plass i maskinrommet.

 – Løsningen med et skrogintegrert system er spesielt gunstig der det er stor last og liten fremdrift, typisk for en brønnbåt. Der gir Hydroniq Coolers’ Rack sjøvannskjøler bedre kjøling enn hva en typisk bokskjøler gjør, sier Tor Inge Nordmo, prosjektleder hos Myklebust Verft AS.

 Sjøvannskjølesystemer benyttes for å redusere temperaturene i skipets motorer og andre hjelpesystemer ved å bruke sjøvann for å unngå overoppheting av motoren og andre kritiske systemer.

 Hydroniq Coolers har tidligere levert tilsvarende system til de to Sølvtrans brønnbåtene «Ronja Ocean» og «Ronia Diamond», som begge ble bygd ved Myklebust Verft.

 – At verdens største brønnbåtrederi og et av deres foretrukne verft kommer tilbake til oss med nye bestillinger er den beste markedsføringen systemene våre få, sier Håvard S. Tveitane, salgssjef i Hydroniq Coolers.

 Den nye brønnbåten er nybygg nummer 75 ved Myklebust Verft og skal leverast i mars 2021. Båten er av designet NVC 389 fra Kongsberg Maritime CM. Sammenliknet med «Ronja Ocean» og «Ronia Diamond», som begge hadde lastekapasitet på 3 200 kubikkmeter, vil den nye brønnbåten ha lastekapasitet på 4 000 kubikkmeter på grunn av 7,2 meters større skroglengde.

 Hydroniq Coolers skal produsere og sammenstille utstyret ved hovedkvarteret i Ålesund og levere det til Myklebus Verft på Gursken i Møre og Romsdal.

 Hydroniq Coolers har ikke oppgitt verdien på kontrakten, men understreker at den er strategisk viktig for selskapet.

 – Sølvtrans har hatt en imponerende vekst og et offensivt nybyggprogram. De stiller svært høye krav til kvalitet, driftssikkerhet og energieffektivitet. Det gjør oss febrilsk opptatt av å levere enda bedre enn forventningene til både rederi og verft, for å kunne stå først i køen når nye kontrakter skal deles ut i fremtiden, sier Inge Bøen, administrerende direktør i Hydroniq Coolers.

 Hydroniq Coolers leverer marine kjøleløsninger til fartøy som opererer innen offshore, shipping, cruise, passasjertransport, fiskeri og oppdrett. Blant selskapets kunder og samarbeidspartnere finner man redere, verft og skipsdesignere. Selskapet er eid er eid av investeringsselskapet SMV Invest AS (tidligere Sperre Mek. Verksted AS).

Hydroniq Coolers AS er leverandør av kjølevannsløsninger og varmevekslere til skipsbyggingsmarkedet og utvalgte landbaserte anlegg. Selskapets hovedprodukter er Hydroniq Rack og Hydroniq Pleat som begge tilbyr svært konkurransedyktige drift- og vedlikeholdsvennlige løsninger for sjøvannskjøling. Navnet «Hydroniq» henspiller på temperaturregulering ved bruk av væske. For mer informasjon, se www.hydroniq.no

The post Hydroniqs sjøvannskjølere til Sølvtrans-båt appeared first on Kystmagasinet.

Stemmer tallene Kystmagasinet har fått presentert av GreenOil i Danmark, vil de tradisjonelle oljeseparatorene måtte vike plass for atskillig rimeligere filterteknologi. I dag er det Alfa Laval og Westfalia som dominerer dette markedet. De fleste større fiskefartøyer Kystmagasinet har besøkt, er utstyrt med Alfa Laval sine velkjente separatorer.

Foreløpig er filtre valgt som alternativ til separatorer på to norske nybygg; et til Havfisk AS som er under bygging ved Vard, og Norwegian Gannet som er i underkant ett år gammel. Dette er de to første nybyggene tilknyttet fiskeri eller oppdrett som installerer filtre.

Men GreenOil har levert filtre til en rekke eldre fartøyer, som har skiftet ut sine separatorer og funnet det økonomisk fornuftig. Det gjelder blant annet den færøyske tråleren Arctic Viking og amerikanske Northern Eagle tilhørende American Seafoods. Arctic Viking har installert filter for smørolje, mens American Seafoods har filtre for både smørolje og diesel. Også russiske fiskebåter er blant de som har satset på filtre. Og neste uke skal en dansk fiskebåt bytte ut separatorer med filter.

Filtre for fartøy med miljøfokus

Havfisk sitt nye fartøy blir en tråler med stort fokus på miljø og drivstofforbruk. Det blir den første hekktråleren med integrert energilagringssystem, med muligheter for både batteridrift, dieselmekanisk og diesel-elektrisk fremdrift. Batteribanken, sammen med VARD’s SeaQ Power Management System og en løsning for eksosrensing, sikrer lave utslipp av CO2, NOx og støy. Utover dette har den teknologisk avanserte tråleren frekvensstyring av alle store komponenter, energieffektive LED lys og elektriske vinsjer med regenerering av energi tilknyttet batteribanken og VARD’s SeaQ Power Management System. Hovedmotor er en Bergen BRM9 med ytelse på 4800 kW. For å sikre motoren ren smørolje og diesel har rederiet denne gang valgt filtre istedenfor separatorer. Tråleren har installert ett smøroljefilter med kapasitet på 1000 liter i timen og to dieselfiltre hver med kapasitet på 1000 liter i timen.

Sparer en million bare i investering

Ifølge beregningene som er gjort ved 4000 driftstimer årlig, vil hvert av de tre filtrene til det nye fartøyet gi en investeringsbesparelse på 32.370 euro og et redusert utslipp av CO2 på 22 tonn i året. En separator med kapasitet på 1000 liter i timen, bruker 2,8 kilowatt pluss 0,66 kilowatt fødepumpen, samt energi til oppvarming av oljen til 60 til 95 grader Celsius før separering. Et filter har en pumpe og krever for samme kapasitet 0,9 kilowatt. I tillegg kommer svært lite servicebehov utover skifte av filtre som er en enkel operasjon. Havfisk-tråleren vil ha filtre med en vekt på 13 kilo, hvilket er lett å håndtere for mannskapet. Filtre med kapasitet på tusen liter per time koster 11.200 euro per filter inklusiv montering – langt mindre enn en separator med samme kapasitet. Selve filteret må skiftes 12 ganger ved årlig driftstid på firetusen timer. Hvert nytt filter koster cirka 2500 kroner. Det betyr at med en årlig driftskostnad på 5.860 euro, mot 38.200 for separator, vil investeringen, inklusiv installasjon, være innspart på fire måneder, skal en tro tallene til GreenOil.

Hav Line valgte filtre

Det er det ikke bare Havfisk satser på filtre. Også Hav Line AS sitt mye omtalte og svært avanserte lakseslakteskip, Norwegian Gannet, valgte filtre foran separatorer. Norske Ditech AS som representerer GreenOil i Norge, leverte filtre til dette skiftet, som ble levert av det spanske verftet Astillero Balanciaga før nyttår i fjor. Der er det installert ett filter for smørolje til hovedmotoren, en Wärtsilä 31, og to filtre hver med kapasitet på 400 liter smørolje per time for skipets to Wärtsilä hjelpemotorer, samt to dieselfiltre hver med kapasitet på 1000 liter. Hva dette gir i årlige besparinger sammenlignet med tradisjonelle separatorer er vanskelig å si, siden skipet har en driftsprofil som avviker fra et fiskefartøy. Men investeringene er sannsynligvis minst en million lavere, samt at skipet raskt har en million i året i reduserte driftsomkostninger.

Filtre av saueull

– GreenOil har utviklet et unikt filtreringsprinsipp som 100 prosent kan erstatte bruken av separatorer, enten det er i nybygg eller ved utskifting av eksisterende separatorer i eldre fartøy, både for smøreolje på motorer og til dieselrensing, forteller salgssjef Rune Pedersen i GreenOil. Filtrene til GreenOil er laget av hardt komprimert saueull. Det er millioner av små «labyrinter» i filteret som fanger opp sotpartikler og annet avfall fra forbrenningen av drivstoff, og sikrer en optimal rengjøring av oljen. Tester viser, ifølge Pedersen, at oljen blir bedre rengjort og blir mer stabil enn i en separator.

Bruker ikke vann i filtreringen

Det finnes også en rekke andre fordeler. Vanlige separatorer bruker vann. Stilles separatoren litt feil risikerer en å få vann i motoren. Dette er det ingen fare for ved bruk av filtre, noe som sikrer at du alltid får helt tørr olje. Filtrene er også en atskillig bedre løsning sett i et miljøperspektiv. Filtrene til GreenOil har et energiforbruk på bare ti prosent av separatorer. På en større motor reduseres utslippet av CO» med mange tonn i året. Reduserte CO» utslipp betyr også redusert drivstofforbruk.

Mindre problemavfall

– I tillegg må det også nevnes at GreenOil-systemet ikke produserer flere tonn slam årlig. Det eneste avfallsproduktet er brukte filterelementer som må sendes trygt på land, eller alternativt bli brent i skipets forbrenningsovn hvis det finnes om bord. En er med andre ord kvitt kostnaden med å levere, forteller Pedersen. I deres beregninger sparer Havfisk 1.200 euro ved å slippe å levere oljeslam, samt kostnad ved å frakte slam. Det kan legges til at slammet i stor grad består av olje. Verdien av olje som går tapt ved separering er for det nye fartøyet til Havfisk beregnet til 2.190 euro per separator per år. Tilsvarende for filtre er 96 euro. Chief Johnny Ekerhovd om bord på lakseslaktebåten Norwegian Gannet sier til Kystmagasinet at det er store fordeler med filter.

– En separator roterer og har svært dyre deler som slites. I tillegg koster det 4 – 5 kroner per kilo å levere slammet den produserer. For oss betyr det raskt en utgift på 4-5000 kroner, kanskje mer, i uken i utgifter. Brukte filtre går i avfallet og leveres. Men det aller beste er at det er svært enkelt å skifte filtrene, i tillegg til at de tar minimalt med plass. Jeg tror mange fiskefartøy vil velge dette når først noen har tatt skrittet og sett hvor enkelt og driftssikkert det er, sier Ekerhovd til Kystmagasinet.

The post Filtre istedenfor separatorer kan gi store besparinger appeared first on Kystmagasinet.

Henning Kjeldsen sier han i utgangspunktet hadde tenkt å trekke seg fra fiskeri etter salget av Gitte Henning til Færøyene, og hadde også bud på alle sine pelagiske fiskerirettigheter.

-Etter fintenking på fremtiden fikk jeg kalde føtter for å sitte med hendene i fanget, og tok kontakt med Salt Ship Design, sier Henning.

Sammen har rederiet og Salt nå designet en ny, grønn Gitte Henning. Det nye fiskefartøyet vil få en rekke miljøvennlige løsninger, mange av dem nye innen pelagisk fiskeri. I hele designprosessen og i valg av utstyr har fokuset vært på forbedret fiskekvalitet og reduksjon av utslipp gjennom redusert energibehov og effektiv kraftproduksjon. Med kontrahering av ny Gitte Henning er det fjerde gang Henning Kjeldsen og Sandvikfamilien designer fiskefartøy sammen, og andre gang Henning kontraherer Salt-design.

REDUSERT ENERGIBEHOV

Manøvrering

Den ene store propellen som er vanlig på pelagiske trålere er erstattet med to propeller og et twinskeg skrogdesign. Resultatet er mer optimalt akterskip og propelldesign, og omfattende stømningsanalyser og testing viser betydelige forbedringer i form av større trekkraft og mindre forbruk under tråling. Stor rorvinkel er ofte nødvendig på konvensjonelle fiskebåter for å korrigere for at vær og vind forsøker å dra skipet ut av kurs. To propeller gir mulighet til å styre skipet med minimalt rorutslag, og dette reduserer ytterligere energibehov under seiling og tråling.

Permanent Magnet motor (PM)

De to propellene er drevet av to elektriske Permanent Magnet (PM) motorer. Denne type motor har mindre elektrisk tap, og kan operere vesentlig mer effektivt i hele arbeidsområdet enn konvensjonelle elektromotorer – spesielt på lave turtall. Lavt propell turtall har følgende fordeler:

– Bedre propellvirkningsgrad ved typisk belastning

– Ingen behov for reduksjons gir og dermed ingen mekanisk tap

– Redusert støy

Elektriske vinsjer

Alle vinsjene er også drevet av PM motorer for redusert tap og optimal drift. PM motorer i kombinasjon med batteri gir mulighet til å regenerere og lagre energi når trålen bli satt. Denne energien er tilgjengelig for andre forbrukere og kan for eksempel brukes til fremdrift eller RSW (refrigerated sea water) kjøling. Konvensjonelle, hydrauliske vinsjer og fiskepumper krever et system med betydelig mengde hydraulikkolje. Faren for utslipp av denne oljen til sjø er eliminert ved å velge elektriske vinsjer.

RSW kjøling og råstoffkvalitet

RSW området på nye Gitte Henning er arrangert på ny måte som gir helt slette tanker. Skipet blir utstyrt med fire uavhengige kjøleanlegg, med fire fisketanker per anlegg. Dette gir en mer effektiv kjøleprosess ved at man kun kjøler deler av fisketank volumet om gangen, med et kjøleanlegg som er passe stort og dermed får operere optimalt. Kapasiteten for vacuumsystemet for lossing er øket med 40% i forhold til normal lossekapasitet. Totalt sett vil dette gi en mer skånsom fiskebehandling og dermed bedre råstoffkvalitet.

Gjennomført elektrisk

Samtlige elektromotorer, fra vinsjer til pumper, er frekvensstyrt. Dette betyr at en kan justere turtall etter behov og dermed redusere energibehov.

EFFEKTIV ENERGIPRODUKSJON

Dieselelektrisk

Fem diesel generatorer, plassert i to adskilte maskinrom for best mulig sikkerhet og arbeidsmiljø, forsyner PM-motorene for framdrift og alle andre energiforbrukere ombord. Alle generatorene er utstyrt med katalysator (SCR) for å redusere utslipp og møte nye og strengere IMO Tier III-krav. Energibehovet til en pelagisk tråler svinger mye med varierende vær, kjølebehov, hastighet osv. Antall og størrelse generatorer er valgt for å til enhver tid kunne optimalisere energibalansen og gi diesel motoren optimale driftsforhold og dermed høy virkningsgrad.

Hybrid

For å ytterligere forbedre driftsforholdene til dieselmotorene har Henning investert i en stor batteripakke som avlaster generatorene når belastningen er høy, og som lades når belastningen er lav. Regenerert effekt fra vinsjene under tråling bidrar også til å lade batteripakken. På denne måten vil dieselmotoren unngå uønskede variasjoner i belastning som i seg selv gir en drivstoffreduksjon i størrelsesorden ~10% basert på erfaring fra andre dieselelektriske skip. Batteriene er plassert i et eget rom, og er dermed en ekstra nødenergikilde i tillegg til diesel generatorene i de to maskinrommene. De vil i tillegg gi en betydelig reduksjon støy og utslipp i havn.

Hoveddata

Lengde: 87,60 m

Bredde: 20,00 m

Generatorer: Yanmar

PM motorer: Brunvoll

Propellanlegg: Brunvoll

Sidethrustere: Brunvoll

Vinsjer: Evotec

Kraner: SeaQuest

Elektriske fiskepumper: SeaQuest

Fiskehåndtering: C-Flow

RSW: Johnson Control

Verft: Zamakona

Design: Salt Ship Design

The post Ny miljøvennlig hybrid, Gitte Henning appeared first on Kystmagasinet.

The Marinteknikk designed vessels left Tersan on 26th November to carry out fishery operations in the Atlantic. 54 meters long sister longliners are the 4thand the 5th vessels built for Ervik familiy while the first 3 are successfully conducting fishery operations. One more Longliner Factory Fishing Vessel for Ervik Family; NB1100 is also under construction in Tersan Shipyard and planned to be delivered by the 4th quarter of 2021.

«We are pleased and honored to deliver 2 more vessels successfully to Ervik Family. These series of vessels are the evidence of our long term and successful relation with Ervik Havfiske» stated Mr. Sakir Erdogan, Sales and Marketing Director of Tersan. Ervik Havfiske; as the owner of our first turn- key basis delivery to Norway in 2011, has a significant partner role for Tersan. «As Tersan, we are so excited to deliver the 4th and 5th Vessels to Ervik Havfiske whom had lit the fire for these type of vessels enabling us to penetrate into this market. These deliveries will also consolidate our good and Long-term business relation with Ervik Havfiske whom we have already delivered a number of different types of technologically complicated fishing vessels.»

The post 2 new Longliner Factory Fishing Vessel to Ervik Havfiske Group appeared first on Kystmagasinet.

Etter det Kystmagasinet forstår har det vært en rekke norske bedrifter som i den senere tid har vist interesse for å etablere seg i Hirtshals. Flere store sjømatbedrifter som Lerøy Group og Sekkingstad AS har allerede etablert foredling i Hirtshals. I den nye lakseterminalen som eies av norske Hav Line AS, rederiet som eier og opererer slaktebåten Norwegian Gannet, har Fredrikstadselskapet Jackon bygget en kassefabrikk i terminalen.

190.000 kvadratmeter skal bebygges

Det er også etter det Kystmagasinet kjenner til flere bedrifter som har gitt signaler om interesse for å etablere fabrikk for å kunne utnytte fiskeavfall fra den stadig økende aktiviteten i havnen, spesielt innenfor laks.

Hirtshals Havn har nylig klargjort 190.000  kvadratmeter  med nye arealer for bygging av nye virksomheter. Etter få måneder er allerede over 80.000 kvadratmeter reservert. Kragerø Sjøtjenester AS, som er blant Norges største innen lektertjenester, har nylig registrert en av sine lektere i Hirtshals. Det skyldes at de har fått økende arbeidsmengde i havnebyen.

Verftet styrket med nye eiere

Det som det lenge var heftet stor spenning ved, var om verftet Hirtshals Yard, som også eier Vestkajen Maskinværksted og som også har beddinger for mellomstore fiskefartøy, ville klare å komme på fote igjen etter at flytedokken deres kantret i august i fjor. Nå har en lokal investorgruppe, bestående av fiskebåtredere, kjøpt verftet og sørget for at det har nødvendig kapital. Når dette skrives ligger Egersundbåten Roaldsen i den nyoppussede flytedokken, og de norske fiskefartøyene Enterprise og Båragutt, samt den færøyske pelagiske tråleren og snurperen Nyborg, ved kai.

– Vi har en god maritim klynge i dag, og den vil vi bygge videre på. Det er stadig flere nye virksomheter som kommer på plass,     og som igjen gir gode muligheter for underleverandører. Spesielt  vil jeg fremheve mulighetene virksomheter innen det maritime, fiskeri og utstyr til oppdrett kan ha her i Her er det kort vei til svært mange land og markeder, sier Linn Indrestrand, som er ansatt som utviklingskoordinator. En av hennes oppgaver er å knytte forbindelser til norske bedrifter som kan tenke seg å etablere seg i Hirtshals.

Laksehovedstad

Hirtshals er allerede Europas laksehovedstad. Hver dag ankommer mange termobiler med Color Line og Fjord Line sine ferjer fra Bergen, Kristiansand, Langesund og Larvik, lastet med laks. Og nå har vi i tillegg fått skipet Norwegian Gannet, som slakter og leverer laks for pakking her i Hirtshals. Denne laksen kommer både fra Norge og Skottland, sier Linn.

Det er ikke bare norsk og skotsk laks som skaper aktivitet i havna. Den færøyske ferjen Norrøna anløper to ganger i uka. Den har hver gang med seg mange lastebiler lastet med færøysk laks. I tillegg kommer det også lastebiler med annen fersk fisk til fiskeauksjonen, om fortsatt i mindre kvantum enn hva auksjonen skulle ønske.

Sterk tilknytning til Norge

Hirtshals er uten tvil den danske byen med sterkest næringsmessig tilknytning til Norge. Det skyldes i stor grad at den er et knutepunkt for logistikk. Herfra er det litt over fire timer å kjøre til grensen til Tyskland. Det finnes båtforbindelser som gjør det lett å sende cargo til de fleste steder i Nord-Atlanteren, og her er det tjenester som norske fiskefartøy trenger.

Det foregår også arbeid med å bygge fire vindturbiner som vil gjøre at både havnen og Hirtshals by i realiteten vil produsere mer energi enn det er behov for lokalt. Reisingen første vindturbinene ble påbegynt i midten av september. Det betyr at båter som bruker landstrøm i fremtiden vil kunne forsynes med grønn energi.

The post Vil ha flere norske bedrifter til Hirtshals appeared first on Kystmagasinet.

Like nordøst for Dublin ligger halvøya Howth. På nordsiden av denne ligger den idylliske fiskelandsbyen, også kalt Howth, med sine drøyt 8000 innbyggere. Landsbyen er, på tross sin størrelse, Irlands kanskje viktigste fiskerihavn på østkysten. Med nærhet til Irskesjøen er det relativt kort vei ut til fiskefeltene for de mange fiskerne som bor i området. Irskesjøen er å betegne som en av EUs mest produktive fiskeriområder, samtidig er den også svært biologisk sårbar for overfiske.

Skalldyr til Kina

Mange av de som bor i Howthområdet er fiskere eller jobber innen fiskerinæringen i landsbyen. Fiskebåtene som ligger i havna her er stort sett små kystfiskefartøy beregnet og rigget for teinefiske. Da fiskes det i hovedsak etter skalldyr som hummer, krabbe og kamskjell. En av fiskerne forteller at det meste av krabben eksporteres av et lokalt firma til Asia. -Asiatene er ville etter krabbe herfra. Spør meg ikke om hvorfor, sånn er det bare, sier han muntert. En annen art som har fått fart på landindustrien og blitt en suksesshistorie på kort tid, er østers. I fjor nådde de all-time high i produksjonen med 10.000 tonn. Også her er det Kina og Hong Kong som er hovedmarkedene. Bare i 2018 økte eksporten av østers til Kina med 93 prosent. Landet er dermed blitt Irlands nest største marked for arten.

Vekst til Asia

Det er etterspørselen etter skalldyr som spesielt har økt det siste året, sterkt drevet av det kinesiske markedet. Bare til Kina økte eksporten i fjor med 68 prosent, mens eksporten sank med fire og åtte prosent til UK og EU. Prisen på krabbe økt med 41 prosent fra 2017 til 2018, mens prisen på reker fra Dublin Bay-området og østers økte med henholdsvis 22 og 13 prosent. Det asiatiske markedet er også blitt Irlands nest største marked for skalldyr og fisk. Selv om den totale irske eksporten av sjømat falt med fire prosent i 2018, økte eksporten til det asiatiske markedet med 23 prosent til totalt 96 millioner euro i fjor. Det gjorde at de gikk forbi UK, som nå er Irlands tredje største sjømatmarked. UK importerte sjømat fra Irland for 81 millioner euro i fjor, mens EU importerte sjømat for i alt 373 millioner euro og er landets viktigste marked.

Variert fiskeflåte

Over 90 prosent av den irske fiskeflåten, som utgjør 2.127 fartøyer, er såkalte enmanns fartøy og er familieeide. Mange av disse fiskerne jobber kun deltid eller driver sesongfiske. Rundt 400 fartøyer er større enn tolv meter, og regnes som den havgående flåten. De fisker som regel etter hvitfisk, som hyse, breiflabb, lysing og hvitting, og er lokalisert i de største fiskerihavnene langs hele kysten. I tillegg har irene en betydelig pelagisk flåte, som i all hovedsak er lokalisert på nordvestkysten, hvor også de største mottakene av pelagisk fisk ligger. Mange norske, pelagiske fartøy leverer jevnlig ved mottak i Killybegs, og da spesielt kolmule som det fiskes mye av like nord for de britiske øyer. I fjor ble det landet totalt 180.000 tonn pelagisk fisk, 370.000 tonn hvitfisk og 61.000 tonn skalldyr ved irske mottaksanlegg. Det finnes i alt 158 foredlingsanlegg for sjømat i Irland. De fleste er i småskala og fokuserer på ulike nisjeprodukter.

Økt hjemmekonsum

Laks er Irlands mest verdifulle sjømatprodukt, og spesielt økologisk laks er blitt en viktig del av det irske lakseeventyret. Markedet viser stor etterspørsel etter irsk laks gjennom hele året, til tross for at den totale irske produksjonen av laks gikk ned med 33 prosent i 2018. Også produksjon av økologisk laks sank drastisk med hele 39 prosent. Nedgangen ble delvis kompensert av økt etterspørselen på økologisk laks, der prisen økte med syv prosent og nådde all-time high. Irske lakseprodusenter ser derimot en økt konkurranse i markedet ettersom produksjon av økologisk laks i andre land er på vei opp. Laks er dessuten driveren også i hjemmemarkedet, der man ser en vekst i konsum av sjømat. Men det er også økt etterspørsel etter arter som lyr og rødspette.

Irene er blitt mer bevisst med tanke på de helsemessige fordelene med sjømat. Til tross for at prisen på sjømat øker i Irland handler folk oftere fisk og skalldyr enn før, noe også salget fra supermarkedkjedene viser. Det siste året har konsumet av sjømat økt med to prosent, mens omsetningen økte med 16 millioner euro og nådde 486 millioner euro i fjor.

Brexit

Den irske fiskerinæringen gir et betydelig bidrag til den irske økonomien, og mange små lokalsamfunn langs kysten er bygd opp rundt fiskeriene. Da Storbritannias varslet om å forlate EU har det ført til mange utfordringer for den irske sjømatindustrien, spesielt med tanke på markedstilgang til UK og logistikk av sjømat. Det meste av sjømaten går flybåren ut fra de største britiske flyplasser og havner, og fremdeles er det usikkerhet rundt hvordan dette skal løses. Også tilgang til råstoff har vært et heftig diskusjonstema i Irland, ettersom britiske fiskefartøy lander i snitt 20.000 tonn fi sk og sjømat ved irske havner, mens den irske andelen som landes i britiske havner utgjør om lag 12.000 tonn. (Tall og statistikk fra Bord Iascaigh Mhara – Ireland`s Seafood Developement Agency).

The post Vekst for irsk sjømat appeared first on Kystmagasinet.

Sea Shepherd har stilt sitt skip Sam Simon til rådighet og tatt offiserer fra fiskeridepartementet og Gambias marine om bord.

11. september ble den 38 meter lange tråleren Niam Niokho tatt i arrest og ført inn til havna i landets hovedstad Banjul. Fartøyet er ikke registrert i noen flaggstat ifølge MarineTraffic.com, mens andre kilder opplyser at fartøyet er senegalesisk. Tråleren er bygget i Frankrike i 1963, men er ikke utstyrt med AIS eller andre sporingssystemer.

The post Fire trålere arrestert i Gambia appeared first on Kystmagasinet.

Tråldørene som danske Thyborøn Trawldoor presenterte på fiskerimessa i Irland er av modellen Type  23 Bluestream. Dette er nyutviklet tråldører som gir mer spredning på trålen, gir like stor fangst og sparer på drivstoffet. Det spesielle med disse nye tråldørene er at selv med redusert størrelse kan man få mer effekt av dørene, i tillegg til at de kan benyttes både til bunntråling og pelagisk tråling. Det opplyser salgssjef Henrik Andreassen fra standen i Galway. Sammen med eksportsjef Ole Kjærgaard og salgskonsulent Allan Roenn Pedersen utgjorde han selskapets team på messa.

Effektive tråldører

De nye Bluestream-tråldørene er videreutviklet fra Type 14vf og Type 22 pelagisk tråldører, hvor vannstrømmen presses gjennom foilene i dørene og på den måten utvikler en mer effektiv spredning og mindre motstand på dørene. Selskapet er hele tiden på jakt etter å utvikle tråldørene for mer effektiv tråling, og mer spredning og mindre motstand er alltid et mål selskapet jobber mot. Tråldørene er bygget i samme stål som benyttes til skipsbygging, noe som skal gi mindre vedlikehold.

De har allerede solgt flere sett av de nye tråldørene til rederier i Norge, Island, Canada, USA og Sverige. Blant de norske kundene er Nergård Havfiske, som har montert denne type tråldører på tråleren Ole-Arvid Nergård. Nå satser de også mot kunder i Storbritannia og Irland.

-Vi har vært til stede på messa i ti år, og det er bestandig trivelig å være her. Vi får nye kunderelasjoner, og mange kommer tilbake til oss for å holde seg oppdatert, forteller Andreassen.

Rekordstor

I år var det 15. års jubileum for fiskerimessa Skipper Expo i Galway, og aldri før har så mange utstillere vært samlet under samme tak på Galway Bay Hotel. Over 100 ulike forhandlere  og utstillere, som dekket alle sektorer innen fiskeribransjen, var til stede i fiskeribyen på vestkysten. De aller fleste fra de britiske øyer, men også noen danske, spanske og franske forhandlere og verft hadde tatt turen hit.

Foruten Thyborøn Trawldoor var en av få kjenninger for norske og  danske fiskebåtredere, britiske Crown Marine Seats, som designer og utvikler skipperstoler i verdensklasse. Salgsagent Peter Jones forteller at de får mange gode og tilfredse tilbakemeldinger fra deres norske kunder, og han sendte samtidig en hilsen til alle selskapets norske kunder. I Norge er det Alu Design som har agentur for Crown Marine Seats.

Ekspanderer

Neste års Skipper Expo Int. Galway vil for første gang bli  lagt til Limerick, drøye 10 mil sør for Galway. Arrangøren Mara Media opplyser om at årsaken til flyttingen er at messa har vokst seg for stor for hotellet i Galway, hvor det har vært ar- rangert i alle femten årene.

Nå legges arrangementet til Sport Arena i  Limerick og skifter samtidig navn til Irish Skipper Expo. Det gjør at messa kan ta inn flere utstillere, samtidig som standplassene gjøres større. Mara Media står også bak Skipper Expo Aberdeen og Skipper Expo Bristol.

The post Rekordstor Expo-messe appeared first on Kystmagasinet.

Verst, og sikkert ikke ukjent for de fleste i skipsverftsindustrien, var de blodrøde resultatene til Vard Group. Driftsinntekter på 7,5 milliarder kroner ga i fjor et negativt driftsresultat på 1,9 milliarder kroner. Både Vard og Kleven Verft, som i fjor var blant de største verftene målt i omsetning, har blitt omstrukturert for å kunne overleve svært tøffe tider med tap på det meste de har forsøkt seg på.

Det er ikke alltid det er en fordel å bli stor. Kostnadene ved å vokse kan være høye. Men Westcon Yards har klart både å vokse fra en omsetning på 633 millioner kroner i 2017 til rett over en milliard i fjor, samtidig som driftsresultatet er forbedret fra et tap på 120 millioner kroner til et tap på 69,5 millioner kroner.

Blandet blant de halvstore

Blant verftene som har en omsetning mellom 100 millioner kroner, men under en milliard kroner, er det mer blandede tall. Myklebust Verft hadde et fall i omsetningen fra 1,5 milliarder kroner i 2017 til 805 millioner i fjor. Tross fallet i omsetning klarte de å forbedre resultatet fra et negativt driftsresultat på 74 millioner kroner til et resultat på 4,6 millioner. Verftet har også økt egenkapitalandelen fra 6,8 prosent til 21 prosent, og burde være godt rustet for fremtiden.

I fjor sommer tok det Hurtigruteneide selskapet KVE Holding AS over 100 prosent av aksjene i Klevenselskapene Kleven Verft AS, Kleven Maritime Contracting AS og Kleven Maritime Technology AS. Aksjonærene i Kleven-konsernet fikk beholde de andre selskapene i konsert, deriblant Myklebust Verft AS. Det kan se ut til å ha blitt en svært god løsning for dem, da Myklebust Verft AS allerede går i pluss.

Blant mange andre selskaper som svekket sine resultater i fjor peker Aas Mek. Verksted seg ut. Deres satsning på store brønnbåter ga dårlig uttelling. Tross en liten økning i driftsinntektene, fra 366 millioner kroner til 372 millioner kroner, falt driftsresultet dramatisk, fra 113,6 millioner kroner til bare 8,2 millioner kroner.

I regnskapet til Aas Mek Verksted går det frem at de hadde over hundre millioner i økte varekostnader i fjor. Spørsmålet er om det dramatiske fallet blir til et like stort hopp i riktig retning i år, i tilfelle det er snakk om varekostnader som blir betalt av kunder i løpet av 2019.

Generelt gjorde mange verft i gruppen med over 100 millioner kroner i omsetning, det dårligere i fjor enn året før. Fitjar Mek Verksted, Larsnes Mek. Verksted, Stadyard, Vaagland Båtbyggeri, Harstad Mek Verksted, Oma Båtbyggeri, gikk alle fra driftsoverskudd til negativt driftsresultat. Blant de som forbedret sine resultater var Moen Marin, Frydenbø Industri, Båtbygg, UMOE Mandal, Vegsund Slip, Kimek, Slipen Mekaniske og Los Marine.

Oppdrettsboomen stilner av

De fleste verft og verksteder som har satset på oppdrettsnæringen kan se tilbake på et par-tre år med voldsom aktivitet. Det kan nå synes som om det dabber av og blir færre oppdretts båter å bygge fremover. Men dette kan snu seg om norske fiskeridepartementet endrer sin holdning til slakteskipet Norwegian Gannet. Skipet har i senere tid levert flere laster med skotsk laks til Hirtshals.

Spørsmålet er om det vil svekke norsk oppdrettsnæring sin konkurranseposisjon om skipet plutselig begynner fast å levere pre-rigor skotsk og færøysk laks til det europeiske markedet. Blir det funnet løsning på den fastlåste situasjonen rundt produksjonslaks, kan det bety både at det blir bygget flere store slakteskip og om mulig at brønnbåter bygges om til slakteskip. Det kan videre føre til en ny ordrebølge til verftsindustrien. Brønnselskapene vil neppe la Hav Line AS være alene om dette.

Skip av typen Norwegian Gannet er det bare de større verftene som har ekspertise og kapasitet til å gi seg i kast med. Båten ble bygget i Spania, og det er ikke garantert at andre slaktebåter vil bli bygget i Norge.

Blant bedriftene med omsetning mellom 20 og 100 millioner var det i fjor relativt gode resultater. Av 38 bedrifter hadde 16 dårligere driftsresultat, mens hele 21 forbedret sitt driftsresultat.

Ett selskap som peker seg ut er Risnes Mek Verksted. De surfet tydeligvis høyt på investeringsbølgen i oppdrettsnæringen. Omsetningen økte fra 14,9 millioner kroner til hele 43,5 millioner kroner. Driftsresultatet fulgte med og økte fra minus 700.000 kroner til et pluss på 4,6 millioner kroner. Men som tidligere nevnt, er det blitt stillere i markeder for nye oppdretts båter. Spesielt gjelder dette for større servicefartøy.

For de mindre verftene og verkstedene blir det interessant å se om nye kvoteregler vil medføre at en del fiskere satser på større båter. Selv om det ikke blir strukturering for båter under elleve meter, kan endringene bety at det bygges flere båter over elleve meter. Kystmagasinet kjenner til en reder som allerede har vedtatt å forlenge et nybygg, før det var ferdigstilt, fra 15 til 18,5 meter.

I størrelsen 26 til 35 meter bygges det for tiden en rekke nye fartøy. Men det kan virke som om norske verft er lite konkurransedyktige. Karstensens Skibsværft, Thyborøn Skibs og Motor, Vestværftet og også tyrkiske verft har kastet seg inn i konkurransen om disse kontraktene.

I oversikten har vi 14 bedrifter med under tjue millioner kroner i omsetning. I denne gruppen, som omfatter flere mindre mekaniske verksteder og båtbyggerier, er det relativt stabilt.

Det som kjennetegner disse bedriftene er med få unntak at de har en stabil arbeidsmengde, og de fleste har svært god egenkapitalandel. Faktisk har over halvparten av bedriftene en egenkapitalandel på over femti prosent. Fire av disse har fra 72 til 84 prosent.

Til sammenligning er det bare tre av 27 bedrifter med omsetning mellom 100 millioner og en milliard kroner som har egenkapitalandel på over 50 prosent. Og i gruppen fra 20 til 100 millioner kroner i omsetning er det bare åtte av 38 som har en andel på over femti prosent.

På toppen troner Hellesøy Verft i Hardanger. Til tross for lite aktivitet og et driftsunderskudd i fjor på tre millioner kroner, har verftet en egenkapitalandel på 84 prosent.

The post De minste verftene har best avkastning appeared first on Kystmagasinet.

-SMV som merkevare kommer i ny og forbedret drakt i løpet av høsten. Det forteller styreleder, Thor Jegard, i Kolberg Caspary Lautom AS (KCL). Selskapet gikk i fjor høst inn i en emisjon med SMV Hydraulic AS, og tok over 90 % av aksjene i selskapet. Samtidig gikk KCL inn med seks millioner kroner i SMV, blant annet 2,9 millioner kroner i ny kapital og tre millioner i kontanter.

Tilbake til røttene

Sammen med administrerende direktør, Vegard Solheim, har de vært flere turer i Vesterålen for å revitalisere Vesterålsbedriften igjen. De forteller at hensikten med emisjonen har vært å styrke SMVs muligheter for videre utvikling, og ved et samarbeid med KCL skal de oppgradere og styrke bedriften gjennom blant annet kunne utvikle nye produkter. -Vi tenker primært for tradisjonelle marked innen fiskeriene, som SMV har vært kjent for.

Her ønsker vi å finne tilbake til røttene og til det som SMV har vært kjent for i hjemmemarkedet. Vi har tro på å levere kvalitetsprodukter og yte god service på de produkter og løsninger vi leverer, for å kunne være konkurransedyktig i markedet, legger de til. Da tenker de spesielt innen vinsjproduksjon og hydraulikkprosjekter for fiskeri og havbruk. Frem til nå har de gått stille i markedet med tanke på å inngå nye avtaler, men i løpet av høsten satses det stort på reåpning av SMV. Da vil man se en mer aktiv SMV ute i markedet igjen for å ta imot nye ordrer.

Pusser opp

Først skal lokalene og bygget pusses opp og renoveres, blant annet for å lette logistikken i produksjonen og for å energiøkonomisere driften. I tillegg skal de renovere hybelhuset, som har plass til 15 hybler. -Vi pusser opp og bygger for fremtiden, og vi skal endre infrastrukturen i produksjonslokalet. Alt har vært nedslitt og det har dessverre ikke vært midler til oppgradering av bygningene, fortsetter Jegard. Han regner med at de må renovere, etterisolere, skifte ut vinduer og montere varmepumper for å effektivisere og økonomisere driften i byggene. -Det er veldig viktig å oppgradere lokalene for å kunne modernisere og spare penger der man kan. Han legger til at den reelle egenkapitalen i bedriften var på mange måter «gutta på gulvet» og den kompetansen de innehar. Det gir likevel en god grunnstamme av sveisere og maskinarbeidere å bygge videre på.

Teknologibedrift

Rekrutteringen til bedriften har også vært en utfordring, ettersom det har vært vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft med rett erfaring. Det har gjort at prosjekter ble liggende på vent i på grunn av kapasitetsmangel. De har måttet hentet inn mekanikere med hydraulisk bakgrunn fra andre deler av verden, deriblant fra Canada, Polen, Brasil og Danmark. Dette er også en utfordring Jegard og Solheim er klar over og skal jobbe for å bedre. -Bedriften har meget bra kompetanse internt, men utfordringen er å få tak i de rette folkene med rett kompetanse. De vokser ikke på trær. Derfor tok vi inn igjen de ansatte for å drive renovering i stedet for å permittere.

Vi er en teknologibedrift som utvikler sine ansatte, og derfor skal vi være et bindeledd med den videregående skolen, med tanke på praksisplasser og læreplasser, for å lære opp nye ansatte i fremtiden, forteller Jegard. Per i dag er det sju-åtte ansatte ved SMV, men både Jegard og Solheim ser muligheten i å utnytte kapasiteten og kompetansen de har i Vesterålen. -Vi kan tilføre en del oppdrag og hydrauliske prosjekter fra KCL til SMV ved behov. Her har man muligheter som vi ikke har i KCL, og et felles beste vil være å utnytte kapasiteten, sier Solheim.

Sterk markedsposisjon

Selskapet KCL er et helnorsk og privateid selskap, som har over hundre år med tradisjoner og erfaring innenfor offshore, mekanisk industri, bil, bygg og anlegg. De har vært inne på eiersiden i SMV i mange år, og en emisjon gjør at SMV nå kan fortsette sin produksjon på Børøya ved Stokmarknes. SMV har gjennom en årrekke hatt en sterk posisjon i markedet, og har produsert komplett hydraulisk løsninger til kystfiskeflåten. Bedriften har kompetanse på høyt teknologisk nivå og produsert utstyr som har vist seg å være av meget solid, slitesterkt og av høy kvalitet, samtidig som det har vært godt dimensjonert og montert.

Sammen med god service har dette gitt bedriften en posisjon som markedsleder innen komplett hydraulisk dekksutstyr til kystfiskeflåten. Kundene har ofte kommet tilbake når vinsjene skulle skiftes ut med vinsjer av større dimensjoner. SMV har de seneste årene levert hydraulisk utstyr til flere av nybyggene i den største kystfiskeflåten, deriblant Sander Andre, Gunnar K, Nordhavet og Stokke Senior. De har også levert hydrauliske vinsjer til havfiskeflåten og oljevern, som benyttes verden over.

Står parat

SMV har også vært sterkt inne på oljevernsiden. Blant annet har de produsert og levert hydrauliske vinsjer til oljevernanlegg, som benyttes over hele verden. Dette er nå en sektor som de i følge Jegard skal skalere ned. -Saken er at ingen investerer i sikkerhet på grunn av at det ikke er ulykker lenger. Men vi legger ikke den sektoren helt vekk, og vil være parat dersom det blir aktuelt å starte opp igjen, sier han. I regnskapet for 2017 fremkom det at selskapet hadde et underskudd på 3,8 millioner kroner, som følge av en inntektssvikt på nærmere 8 millioner kroner året før. Mye av svikten skyltes nedgang i markedet, spesielt innen oljevern som følge av lavere oljepriser og redusert oljeproduksjon i 2013. Egenkapitalen ble redusert fra 5,2 millioner kroner i 2016 til bare 1,5 millioner kroner i 2017.

The post Ny giv for SMV Hydraulic appeared first on Kystmagasinet.

Messen var i år langt større enn første messe i 2017, ikke minst med hensyn til antall utstillere, både norske og internasjonale. 110 utstillere hadde i år stands i Sparebanken Møre Arena, som ligger rundt 20 minutters spasertur fra sentrum av byen. I år var konferansene lagt til samme hall og ikke på et hotell  i sentrum, noe både besøkende og utstillerne så på som en positiv endring, som også ga bedre besøk.

Det var noe glissent mellom de besøkende som tok turen til messen første dag og starten på den andre, da vi selv var til stede. Ålesund havn var heller ikke overfylt av fiskefartøy og fiskere med BlueFish som mål, slik arrangøren på forhånd håpet på. Og en fagmesse i regi av SINTEF, som skulle gått av stabelen på messens andre dag, ble avlyst på grunn  av for få påmeldte. Det var ellers mange andre spennende foredrag og debatter på konferansedelen i løpet av de tre messedagene, blant annet på Nordea sitt fiskeriseminar.

Fiskeri- og sjømatminister, Harald Tom Nesvik, fikk æren av å åpne årets BlueFish. Det gjorde han med stor entusiasme. Han var særdeles glad for at det endelig har kommet en fiskerimesse i fiskerihovedstaden Ålesund, noe han hadde spurt seg selv mange ganger om hvorfor ikke det har skjedd tidligere. Før han erklærte messen for åpen lanserte han et par nyheter, blant annet departementet ville samarbeide med fiskerinæringen om innsamling av plastavfall, og at han alt har lagt fem millioner i potten til et slikt oppsamlingsprosjekt.

Nesvik ga også 100.000 kroner til Sjømattiltaket «Trendy klippfisk» for å utvikle nye, trendy retter av salt- og klippfisk basert på nye, spennende lokale råvarer og smaker. Fiolinisten Galyna Bondarenko stod for det flotte, musikalske innslaget, både før og etter fiskeri- og sjømatministerens tale. Vi gir med dette våre lesere noen billedglimt fra BlueFish, som gikk av stabelen 3.-5- september, og som vil bli arrangert igjen til omtrent samme tid om to år.

The post Fiskerimesse har kommet for å bli appeared first on Kystmagasinet.

Geir Johan Bakke har vært ansatt i Havyard Group siden 2001, har vært CEO siden 2004, og vært sentral i utviklingen av selskapet. Fra å være et frittstående verft, har Havyard under Geir Johan Bakkes ledelse utviklet seg til å bli et integrert skipsbyggingskonsern med design, verft og utstyrsproduksjon, nesten 600 fast ansatte og en ordrebok på over 4300 millioner kroner.

 Styreleder i Havyard Group, Vegard Sævik, sier Geir Johan Bakke har vært en dynamisk og engasjert konsernsjef som han har samarbeidet godt med, både i sin tid som styremedlem og i senere tid som styreleder.

-Geir Johan har vært utrolig viktig for utviklingen Havyard Group har vært gjennom. Han har vist et imponerende engasjement for å utvikle Havyard Group, noe som har stor betydning for de lokalsamfunnene som Havyard opererer i.Geir Johan Bakke har vært ansatt i Havyard i over 18 år, derav de siste 15 årene som leder.

-Det har vært en fantastisk reise som jeg både er takknemlig og stolt over å ha fått være en del av. Jeg ønsker selskapet lykke til videre, sier Bakke.

Gunnar Larsen kommer fra stillingen som leder for forretningsområdet Havyard Production & Service, er senior vice president Market & Business Development i Havyard Group og har vært ansatt i Havyard i tolv år. Styret i Havyard Group har konstituert Gunnar Larsen som administrerende direktør. Arbeidet med å rekruttere en permanent konsernsjef vil bli igangsatt umiddelbart. Partene er enige om å ikke gi ytterligere kommentar til saken. Den avtroppende konsernsjefen har sagt seg villig til å være tilgjengelig for selskapet i en tid fremover dersom det skulle være behov for det.

The post Endringer i ledelsen for Havyard Group appeared first on Kystmagasinet.

– Norsk hvalfangst handler om retten til å utnytte våre naturressurser. Vi forvalter på grunnlag av vitenskapelig kunnskap og på bærekraftig vis. I tillegg er hval sunn og god mat, og nordmenn vil ha vågehval på middagstallerkenen, sier fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik.

Det finnes mer enn 100 000 vågehval i norske farvann. Kvoten for 2020 er på 1278 vågehval, den samme som i fjor. I 2019 var det 12 fartøy som deltok. Fangsten var på 429 dyr, en liten nedgang fra fjoråret.

Bærekraftig fangst

Kvoten er fastsatt med utgangspunkt i beregningsmodeller utarbeidet av vitenskapskomiteen i Den internasjonale kvalfangstkommisjonen (IWC). Den gir fullgod sikkerhet for bærekraftig fangst på vågehvalbestanden.

– Det er viktig å føre en bærekraftig ressursutnyttelse av våre havressurser. Med vågehvalkvoten som vi har satt legger vi til rette for  en beskatning som både sikrer bestanden, næringen og økosystemet, sier Nesvik.

Norsk vågehvalfangst – fangst og kvote 2002 – 2019

The post Uendret vågehvalkvote i 2020 appeared first on Kystmagasinet.

For ett år siden hadde Bredgaard Boats ApS ti ansatte. I dag er staben mer enn doblet til 25, og mange av disse er av den yngre garde. Nyansettelsene har sammenheng med verftets friske satsning på flytting og bygging av et helt nytt verft i Rødbyhavn, som ligger 30 kilometer unna den gamle lokaliteten i Sakskøbing. Her har de mer enn doblet arealet. De har blant annet satt opp en helt ny 40 meter lang byggehall med gulvflate på 840 kvadratmeter med port med 10×10 meter åpning. Videre har de et 300 kvadratmeter stor snekkerverksted, en 100 kvadratmeter stor smedhall pluss diverse andre fasiliteter.

Investerte 12 millioner

-Vi har investert 12 millioner danske kroner i det nye verftet, og vi har fått mange nye medarbeidere, så dette blir spennende, sier administrerende direktør Michael Jakobsen til Kystmagasinet når vi møter han på selskapet stand på BlueFish i Ålesund. Norge er ett av landene de satser på, så det var naturlig for dem å delta på denne messen. Bredgaard Boats ApS er et tradisjonsrikt verft med mer enn 50 års erfaring med bygging av båter i håndopplagt glassfiber, og det seiler i dag båter fra dette verftet i alle landene rundt Nordsjøen. Litt av bakgrunnen for den friske satsningen på flytting og nytt bygging av nytt verft, er en endring i eierstrukturen og tilføring av ny kapital. Michael Jakobsen solgte i 2016 49 prosent av sine aksjer til en god venn, Jørgen Wiuff og det er det disse to som i dag står som eiere, førstnevnte med 51 prosent. Wiuff jobber i dag 100 prosent i produksjonen, mens Jakobsen tar seg av det administrative.

Sentral plassering

Selv om fiskebåter i størrelsesområdet 15-25 meter er et hovedsatsningsområde, bygger verftet også andre type båter og størrelser til ulike bransjer. Videre er de i ferd med å etablere en ny avdeling for reparasjon- og vedlikehold. Dette har sammenheng med at verftet ligger meget sentralt plassert når det gjelder en av de store fremtidige arbeidsplassene i regionen de neste årene. Det skal nemlig lages en tunnel under havet til Tyskland, som skal erstatte fergeforbindelsen. Dette er et byggeprosjekt med varighet på rundt ti år, og det vil være mange skip involvert, noe Michael Jakobsen håper at verftet kan dra nytte av. Det meste av aktiviteten ved verftet handler i dag om bygging av to 14,99 x 6,67 meter store fiskefartøy til Grønland. Den ene er en kombinert line- og krabbebåt mens den andre er en kombibåt for alle typer fiskeri. Den første skal overleveres i oktober i år mens den andre vil bli ferdigstilt 27.mai 2020.

Satser videre på glassfiber

Siden verftet så dagens lys for mer enn 50 år siden, har byggematerialet og metoden vært håndopplagt glassfiber. I kombinasjon med det gamle håndverket har verftet spesialisert seg på vakuumstøping. Det reduserer utslippene med mer enn 90 prosent og bidrar til et bedre arbeidsmiljø, ved siden av at glassprosenten blir høyere og derav bedrer den mekaniske styrken i laminatet. Bredgaard verft tar seg av det meste når det gjelder båtbyggingen, fra planlegging og design til bygging av ferdig båt.

The post Bredgaard Boats ApS: Frisk satsning og kraftig vekst i Rødbyhavn appeared first on Kystmagasinet.

Begrensede muligheter for effektiv kommunikasjon blir mer fremtredende når en beveger seg ut fra kysten, hvor de etablerte nettleverandørene mangler dekning. Beveger man seg lengre ut entrer man også områder hvor selv satellittkommunikasjon har sine klare begrensinger. Dette ble senest aktualisert ved grunnstøtingen av tråleren Northguider på Svalbard. Båndbredde og effektive kommunikasjonskanaler har vært en flaskehals etter hvert som digitale verktøy stadig mer har blitt tatt i bruk også til sjøs. Det har vært behov for at fartøy med ansvar for ulike deler av statens myndighet skal kunne kommunisere og dele data på en enklere måte. Det har Kystverket nå tatt tak i.

Kan dele oppdatert situasjonsbilde

Norge er første nasjon i verden som får på plass maritimt bredbånd på fartøy og fly i statlig tjeneste. Dette vil gi muligheter for informasjonsutveksling som kan være avgjørende for å avgrense skade ved ulykker. Radioene som er utviklet av Radionor AS og Kongsberg Seatex AS: Maritime Broadband Radio, (MBR), som nå blir tatt i bruk, har Kystverkets så langt bare brukt til tester der man sender informasjon fra en enhet til en annen – fartøy til fartøy, eller fly til fartøy. Der har også vært store begrensninger i hvilken type informasjon som kunne deles. Gjennom et FoU-prosjekt har Kystverket nå utviklet et lukket kommunikasjonssystem som gjør at fartøy som inngår i nettverket enkelt kan dele data av mange typer, og slik oppnå et likt og oppdatert situasjonsbilde når situasjonen krever det.

Sanntidsdata i kart

Systemet er i første rekke kartbasert, og dataene som utveksles er sannstidsdata fra en rekke sensorer/fjernmålingssystemer som Kystverket benytter om bord på fartøy som har oljevernutstyr om bord. I utgangspunktet ønsket Kystverket å binde sammen de ulike fjernmålingssystemene for å forbedre evnen til å oppdage og spore oljesøl til sjøs. Slik vil en kunne få bedre oversikt over omfanget og sette inn ressurser mest mulig effektivt.

– I utviklingsarbeidet så vi at vi samtidig kunne skape mereffekt for andre etater og vår samhandling med disse, forteller Kystverkets prosjektleder Ove Njøten.

Prosjektet tok da mål av seg til å utvikle et nettverk for utveksling av alle typer data – uavhengig av internett – basert på allerede tilgjengelige ressurser som Kystverket har på fartøyene. Systemet måtte kreve minimale tilførsler av nytt teknisk utstyr.

Kommunikasjon på tvers av systemer

– Vi ville skape et enhetlig system, som er lett å bruke, lett å øve, og forutsigbart å vedlikeholde. Et krav vi hadde under utviklingen er at systemet skal kunne operere med ulike systemleverandører som leverer data innenfor åpne standarder. Dette gir oss forutsigbarhet, og samtidig muligheter for å integrere fremtidige systemer og sensorer, uavhengig av produsent eller leverandør, forklarer Njøten.

Nå kan sensorer fra ulike etater plasseres på Kystverkets og Kystvaktens fartøyer, og gi et stort spekter av informasjon som deles til mange.
Det er Kystverket, med ansvar for statens beredskap mot akutt forurensing, og Kystvakten som i hovedsak har samarbeidet om utviklingen. Kystvakten har ansvar for suverenitetshevdelse i norske farvann, fiskeri-, toll- og miljøoppsyn, anløpskontroll, redningstjeneste og bistand til havs. I tillegg drar også Sjøfartsdirektoratet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet nytte av resultatet.

Nyvinningen testes ut

I det lukkede intranettet kan fly og fartøy fritt dele mange typer data. Der er også muligheter for kryptering. Løsningen tilbyr et fullt integrert kartsystem, som dekker beredskapsoppgaver, som søk og redning, bistand til toll, politi, inspeksjoner av fiskeri, etc. Rekkevidden varierer litt av det fysiske oppsettet på båtene, men er typisk i området 50 km fra fartøy til fartøy, og 200 km mellom fartøy og Kystverkets overvåkingsfly LN-KYV.

– Løsningen svarer ut flere av utfordringene som var påpekt i Kystverkets beredskapsanalyser rundt felles operativt situasjonsbilde og kommunikasjon, kommenterer Njøten.
– Nå tester vi også ut portable systemer, som hjelmkamera, for å se om dette kan være nyttige tillegg i løsningen.

Systemet testes denne uken ut ved Kystvaktens base på Sortland. Både kommunikasjonsplattformen, sensorteknologien og drone-funksjonalitet prøves ut. Flere av de deltakende aktørene er til stede.

– Med sensorteknologi og et felles kommunikasjonssystem med høy kapasitet, er dette til stor hjelp i felten, kommenterer Alf Arne Borgund, avdelingsleder for fartøysdrift i Kystverket rederi.

Med denne løsningen får vi utnyttet felles ressurser på en mye bedre måte. Særlig i områder der vanlige kommunikasjonsløsninger ikke fungerer, som langt nord, er dette systemet gull verdt. Skulle det bli behov for en samordnet aksjon etter en uønsket hendelse ved Bjørnøya, for eksempel, er vi nå godt rustet til å samordne og kommunisere raskt og effektivt. Dette hadde bydd på store utfordringer tidligere.

Mest mulig samfunnsnytte

Det er Kystverket som har anskaffet og eier kommunikasjonsløsningen og sensorsystemene på fartøyene, som fra 2019 inkluderer droner med ulike sensorer på Indre Kystvakt. Utstyret som innbefattes i systemet har en verdi på rundt 70 millioner kroner. Kystverkets ønske er at Kystvakten og de andre samarbeidspartnerne finner flest mulig bruksområder for utstyret som nå er utplassert.

Prosjektet er et godt eksempel på samarbeid mellom private og statlige aktører. Systemet som utvikles vil kunne anvendes av både operatørindustrien på norsk sokkel og statlige aktører, som Kystvakten, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Sjøfartsdirektoratet og Kystverket.

– En slik felles løsning som kan brukes på tvers av aktørene, vil bidra til å styrke samordning og felles utnyttelse av kapasiteter som er i beredskap. Bruken av systemet vil gi stor grad av samfunnsnytte, sier Ulf Klevstad, HSSEQ Manager Barents Sea i Vår energi.

Kystverket starter nå den operative bruken på Kystvaktens enheter, og utvider så med Kystverkets egne enheter og NOFO (Norsk Oljevernforening for Operatørselskap). Når løsningen nå kommer opp og går, vil fem fartøy fra Kystverket, overvåkningsflyet LN-KYV, 12 fartøy fra den indre og den ytre Kystvakta, fartøyet Polarsyssel samt 12 fartøy fra NOFO og annet utstyr inngå i informasjonsdelingen.

Tekniske samarbeidspartnere og leverandører av systemene er Kongsberg Seatex AS og Radionor AS, med Maritim Bredbåndsradio som basis og Norbit Aptomar AS, med SeaCOP, system for overvåkning, deteksjon og beredskap som basis.

Fakta

Systemet er utviklet av Kystverket, i samarbeid med Kystvakta.
Prosjektet er et godt eksempel på samarbeid mellom private og statlige aktører. Systemet vil kunne anvendes av både operatørindustrien på norsk sokkel og statlige aktører, som Kystvakta, Direktoratet for Strålevern og Atomsikkerhet, Sjøfartsdirektoratet og Kystverket.

Når løsningen er oppe og går vil fem fartøy fra Kystverket, overvåkningsflyet LN-KYV, 12 fartøy fra den indre og den ytre Kystvakta, fartøyet Polarsyssel samt 12 fartøy fra NOFO (Norsk Oljevernforening for Operatørselskap), og annet utstyr inngå i informasjonsdelingen.

The post Høyteknologi styrker beredskapen til sjøs appeared first on Kystmagasinet.

Trolig vil den vare mye lenger, i følge selskapet bak nyheten, Birdview AS i Oslo og oppfi nner og gründer Pouyan H. Shariffiasl. Han hadde ikke anledning til selv å være på messen. Men der var to av hans medarbeidere, Magnus Sørlie og Mohibb Malik. De ga nysgjerrige og interesserte et innblikk i hva denne dronen kan utføre av oppgaver. Det ble samtidig streket under at den ferdige dronen vil se helt annerledes ut enn den prototypen som ble presentert på BlueFish.

Prototypen

Prototypen var utstyrt med en syv meter lang kabel med et ekkolodd i enden. Hele ideen med dronen er at den sendes ut fra et fiskefartøy i en opptil 30 nautiske mils stor sektor. Dronen programmeres til å stoppe opp på gitte pu nkt. Den senker deretter ekkoloddet under havoverflaten for å innhente ekkodata, for å se om det for eksempel finnes fiskestimer der som er verdt å kaste på. Signalene fra loddes blir sendt tilbake til skipet. Dermed kan snurperen få sjekket et enormt område av fiskefeltet uten å bruke noe særlig med drivstoff på selv å lete.

Dronen har ikke bare enorm rekkevidde og kamera, men den kan også fly i sterk vind, opp mot 15 meter per sekunds styrke, som er stiv kuling på et mer forståelig språk. Det ferdige produktet vil også være helt vanntett og kunne lande på sjøen ved nødstilfeller om nødvendig. Dronen er autonom, som i følge Magnus Sørlie betyr at den er utstyrt med satellitt, og at de overordnede operasjonene med dronene i operasjon på havet, styres fra Birdview sitt hovedsenter. Dermed er det det også de som sitter på ansvaret for flyvingen og på lisensene for operasjon av dronene. Sørlie forteller at en person fra mannskapet på de ulike fiskefartøyene blir dedikert til å ta seg av selve droneoperasjonen med utsett og mottak.

-Det er mye som gjenstår av detaljer og design av dronen. Men målet vårt er at nyheten skal være klar for markedet og i salg i løpet av 18-24 måneder, sier Magnus Sørlie.

Han forteller videre at selskapet Birdview er tre år gammelt og at dronen er deres eneste produkt. Nyheten har allerede vært i forsiktig testvirksomhet fra fiskefartøy, med så langt lovende resultater. De virkelige t estene begynner når prototypen er ferdig utviklet, noe Sørlie regner med vil skje i løpet av neste høst. Det gjenstår fortsatt en del utviklingsarbeid blant annet når det gjelder programvare.

The post Ny drone kan spare fiskebåter for millioner i drivstoff appeared first on Kystmagasinet.

Furuno radar, både magnetron radar og solid state modellene er anerkjent for særlig god ytelse og driftsstabilitet. FURUNO har levert solid state non-IMO radar lenge, med svært gode tilbakemeldinger fra markedet, men frem til nå har solid state teknologien kun vært tilgjengelig for IMO S-band radar.

Nå lanserer FURUNO våre første IMO godkjente solid state X-band radarmodeller, FAR-2X28/3X20-NXT. Godkjenningsprosessen er i avsluttende fase og vi vil snart kunne annonsere leveringstid og pris.

Med solid state teknologi oppnås høyrere ytelse i form av blant annet enda bedre måldeteksjon og skilleevne, både på kort og lang avstand. I tillegg gir teknologien rom for økt ytelse med lavere energiforbruk og man unngår magnetronet som en slitedel.

Furuno jobber hele tiden for å kunne levere miljøvennlig utstyr for navigasjon, kommunikasjon og fiskeleting, med høyeste ytelse og kvalitet.

The post Furuno lanserer IMO godkjent Solid State Marine X-band radar appeared first on Kystmagasinet.

– Norsk sjømateksport passerer denne uka 100 milliarder. Det er et bevis på at verden elsker sjømat fra Norge og at sjømatnæringen er en av landets viktigste fremtidsnæringer, sier Renate Larsen, administrerende direktør i Norges sjømatråd.

– Samtidig er sjømat en del av løsningen på de store, globale utfordringene rundt klima, helse og behovet for mer mat. Forbrukeren vil ha sunn og bærekraftig mat av høy kvalitet. Som verdens nest største eksportør av sjømat ser framtiden lys ut for sjømatnasjonen Norge.

Sjømateksporten har siden 2010 doblet seg fra 50 til 100 milliarder, og Larsen peker på fire hovedårsaker.

– Vi har fått bedre betalt for den fantastiske sjømaten vår og har opplevd en betydelig vekst i etterspørsel. Det har vært en prisvekst i norske kroner for flere arter, for eksempel har verdien av norsk lakseeksport økt med 129 prosent siden 2010. I tillegg har den norske kronen vært svak, noe som er fordelaktig for eksporten. Samtidig har aktivt markedsarbeid fra myndighetene og næringens side, både med markedsadgang og markedsføring av produktene, gitt resultater, avslutter Larsen.

Fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik er også begeistret for tallene.

– Denne uka når vi en viktig milepæl for Norge. 2019 vil gå inn i historiebøkene som det året sjømateksporten bikket 100 milliarder kroner. Det er gode nyheter, for sjømatnæringen skaper aktivitet og jobber i hele landet, sier fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik.

Norge eksporterte 273 000 tonn sjømat for 10,5 milliarder kroner i november.

Mot samme periode i fjor betyr det at:

• Verdien økte med 6 prosent, eller 574 millioner kroner
• Volumet falt med 5 prosent

Hittil i år har eksportvolumet har falt med 4 prosent, og verdien har økt med 8 prosent eller 7 milliarder kroner fra samme periode i fjor (januar til og med november 2018). 

Meget sterk verdivekst for laks – 12 prosent økning

Norge eksporterte 108 000 tonn laks for 6,2 milliarder kroner i november. Volumøkningen er på 7 prosent, mens verdiøkning er på 12 prosent eller 705 millioner kroner fra november i fjor.

Hittil i år har Norge eksportert 1 million tonn laks for 66 milliarder kroner. Det er en volumøkning på 7 prosent, mens verdien økte med 6 prosent eller 3,9 milliarder kroner fra samme periode i fjor. Gjennomsnittsprisen for hel, fersk laks var i november måned 59,06 kroner per kilo mot 56,07 kroner i november i fjor.

Polen var det største vekstmarkedet i november med en økning på 165 millioner kroner eller 21 prosent.

– En stadig større andel av eksporten til EU går til land som tradisjonelt har en stor videreforedling av norsk laks beregnet for eksport, hovedsakelig til andre EU-land. Om lag 84 prosent av laksen som går inn til Polen blir videreforedlet og eksportert. Eksempel på andre land som videreforedler en stor andel av den norske laksen som de importerer er Danmark, Nederland og Litauen, sier Paul T. Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

Stor volumøkning og 20 prosent verdivekst i eksporten av ørret

Norge eksporterte 6 700 tonn ørret for 382 millioner kroner i november. Det er en volumøkning på 30 prosent, mens verdiøkningen er på 20 prosent eller 64 millioner kroner fra november i fjor.

Hittil i år har Norge eksportert 54 100 tonn ørret for 3,3 milliarder kroner. Det er en volumøkning på 31 prosent og en verdiøkning på 25 prosent eller 659 millioner kroner fra samme periode i fjor.

Hviterussland og USA kjøpte mest ørret fra Norge i november.

God verdiøkning i eksporten av fersk og fryst torsk

Norge eksporterte 2 900 tonn fersk torsk, inklusiv filet, for 141 millioner kroner i november. Det er en volumøkning på 6 prosent og en verdiøkning på 22 prosent eller 26 million kroner fra november i fjor.

Hittil i år har Norge eksportert 49 300 tonn fersk torsk, inklusiv filet, for 2,2 milliarder kroner. Det er en volumnedgang 20 prosent og en verdinedgang på 4 prosent eller 87 millioner kroner fra samme periode i fjor.

Danmark og Sverige var de største markedene for fersk torsk i november.

– I både oktober og november har det vært høyere eksportvolumer av fersk hel og fersk filet, sammenlignet med samme periode i 2018. Det skyldes økte fangster, noe ferskfiskordningen har vært med å bidra til. Dette er en ordning som skal stimulere til økte fangster utenom hovedsesongen januar til april, sier Ingrid K. Pettersen, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

Norge eksporterte 7 300 tonn fryst torsk, inklusiv filet, for 309 millioner kroner i november. Volumet økte med 13 prosent mens verdien økte med 14 prosent eller 39 millioner kroner fra november i fjor.

Hittil i år har Norge eksportert 65 200 tonn fryst torsk, inklusiv filet, for 2,8 milliarder kroner. Det er en volumøkning på 2 prosent, mens verdien økte med 15 prosent eller 354 millioner kroner fra samme periode i fjor.

Kina og Storbritannia var de største markedene for fryst torsk i november.

– Fryst torsk, både hel og filet, har hatt verdivekst så langt i år. For filet er det drevet av økte priser, ettersom volumene har falt. Fryst hel har både hatt en pris- og volumøkning. Det er Storbritannia som har tatt størstedelen av volumveksten for fryst hel på grunn av både lagerbygging og økt etterspørsel blant konsumentene, sier Ingrid K. Pettersen, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

Sterk vekst for både klippfisk og saltfisk i november

Norge eksporterte 8 900 tonn hel klippfisk for 533 millioner kroner i november. Det er en volumnedgang på 7 prosent, og en verdiøkning på 65 millioner kroner eller 14 prosent fra november i fjor.

Hittil i år har Norge eksportert 85 400 tonn klippfisk for 4,4 milliarder kroner. Det er en volumøkning 1 prosent og en verdiøkning på 12 prosent eller 492 millioner kroner fra samme periode i fjor.

Portugal og Brasil var de største markedene for klippfisk i november.

– Fra i sommer har vi sett økte eksportvolumer av klippfisk av torsk til Portugal, målt mot samme periode i fjor. Veksten fortsetter også nå i november. Dette til tross for historisk høye priser, målt både i norske kroner og i euro. Redusert saltfiskeksport så langt i år, og dermed mindre råvare til klippfiskproduksjon i Portugal, forklarer nok noe av denne økningen. Samtidig var det høyere eksportvolumer av saltfisk i november i år sammenlignet med samme periode i fjor. Dette er den første måneden i 2019 som er høyere for saltfisk enn tilsvarende måned i 2018, sier Ingrid K. Pettersen, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

– De høye prisene på klippfisk av torsk er en forklaring på hvorfor eksporten av klippfisk av torsk går litt tilbake i Brasil, mens eksporten av klippfisk av sei har økt så langt i år. Klippfisk av sei er betydelig rimeligere enn klippfisk av torsk. Brasiliansk valuta har svekket seg, noe som legger ytterligere press på prisene for brasilianerne, sier Øystein Valanes, Sjømatrådets fiskeriutsending til Brasil.

Norge eksporterte 1 700 tonn saltfisk for 86 millioner kroner i november. Det er en volumøkning på 31 prosent og en verdiøkning på 42 prosent eller 25 millioner kroner fra november i fjor.

Hittil i år har Norge eksportert 22 600 tonn saltfisk for 1,2 milliard kroner. Det er en volumnedgang på 19 prosent, og en verdinedgang på 10 prosent eller 136 millioner kroner fra samme periode i fjor.

Portugal og Italia var de største saltfiskmarkedene i november.

Prisvekst for tørrfisk

Norge eksporterte 655 tonn tørrfisk for 135 millioner kroner i november. Det er en volumnedgang på 9 prosent og en verdiøkning på 18 prosent eller 21 millioner kroner sammenlignet med november i fjor.

Hittil i år har Norge eksportert 4 285 tonn tørrfisk for 792 millioner kroner. Det er en volumnedgang på 10 prosent, og en verdiøkning på 15 prosent eller 102 millioner kroner fra samme periode i fjor.

Kroatia og Italia var de største markedene for tørrfisk i november.

Verdien på sildeeksporten opp med 25 prosent

Norge eksporterte 66 000 tonn sild for 556 millioner kroner i november. Det er en volumøkning på 33 prosent og en verdiøkning på 25 prosent eller 111 millioner kroner sammenlignet med november i fjor

Hittil i år har Norge eksportert 310 300 tonn sild for 2,8 milliarder kroner. Det er en volumøkning på 16 prosent, og en verdiøkning på 18 prosent eller 422 millioner kroner fra samme periode i fjor.

De største markedene for hel fryst sild i november var Egypt og Nigeria.

– Andelen fryst hel sild har økt i 2019. I fjor på samme tid var andelen fryst hel sild 32 prosent. Denne har i år økt til 41 prosent. Afrika har tatt en økende andel av denne eksporten med en vekst på totalt 213 prosent. Totalt har eksporten av fryst hel økt med 51 prosent, sier Paul T. Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

Sterk prisvekst for makrell

Eksportprisen for fryst hel makrell var i november 18,19 kroner. Selv om dette var en nedgang på 0,41 kroner fra oktober er eksportprisen for fryst makrell hittil i år 2,92 kroner eller 20 prosent høyere enn i fjor.

Norge eksporterte 39 400 tonn makrell for 736 millioner kroner i november. Det er en volumnedgang på 41 prosent og en verdinedgang på 31 prosent eller 324 millioner kroner fra november i fjor.

Hittil i år har Norge eksportert 219 000 tonn makrell for 3,9 milliarder kroner. Det er en volumnedgang på 8 prosent, og en verdiøkning på 12 prosent eller 405 millioner kroner fra samme periode i fjor.

I november har Japan og Kina vært de største markedene for makrell.

Skalldyr

Det ble eksportert 88 tonn kongekrabbe for 29 millioner kroner i november. Det er en nedgang i volum 50 prosent, mens verdien falt med 27 millioner kroner eller 48 prosent.

Hittil i år er det eksportert 1 900 tonn kongekrabbe til en verdi av 585 millioner kroner. Volumet er på samme nivå som i fjor, mens verdien økte med 39 millioner kroner eller 7 prosent.

USA og Belgia er de største mottakere av kongekrabbe i november.

Norge eksporterte 1 100 tonn reker for 91 millioner kroner i november. Det er en økning på 3 prosent i volum, mens verdien er på samme nivå som i fjor.

Hittil i år er det eksportert 15 300 tonn reker til en verdi av 1 milliard kroner. Det er en volumøkning på 52 prosent og en verdiøkning på 32 prosent eller 249 millioner kroner.

– Den relativt store økningen i fangsten av reker i Barentshavet i år har vært med på å redusere prisen på reker. Størstedelen av den økte fangsten er gjort av andre nasjoner enn Norge, sier Frank Isaksen, sjefanalytiker i Norges sjømatråd.

Sverige og Storbritannia er de viktigste markedene for reker i november.

The post Sjømateksporten passerer 100 milliarder kroner denne uken appeared first on Kystmagasinet.

Vi møtte eier og teknisk rådgiver, Øystein Aaberg, og hans kollega, salgssjef Erik Christensen, på selskapets stand på fiskerimessen BlueFish i Ålesund i begynnelsen av september. Det hadde bestemt seg for å delta på denne messen fordi de mente det var viktig å vise seg frem i den store fiskeriregionen på Sunnmøre og fordi de regnet med å møte en del brukere av produktene selskapet leverer gummiering til.

Rub-Tech har opplevd god vekst de siste årene, og i fjor økte de omsetningen fra 16 til 19 millioner kroner. Fiskeri står for rundt halvparten av omsetningen og aktiviteten, opplyser Aaberg til Kystmagasinet. Da er også prosessindustrien tatt med, der de er en stor leverandør av transportruller, hjul, valser, pakninger mer mere.

-Selskapet er med på å løse kunden sitt behov for slitasjebelegg, korrosjonsbeskyttelse, vibrasjon og støydemping, enten det gjelder fiskefartøy, oppdrettsanlegg eller foredlingsanlegg, og vi har rammeavtaler med de fleste store norske leverandørene av utstyr der det er behov for gummiprodukter, ikke i fiskerinæringen men også i andre bransjer som annen industri, offshore, jordbruk, transport, gruver og anlegg og kraftverk og energi, forteller Øystein Aaberg.

Flere nyansettelser

Veksten de siste årene har ikke bare ført til økt omsetning, mens også til flere nyansettelser. I uken før BlueFish fikk bedriften to nye medarbeidere, i tillegg til en ny daglig leder. Rub-Tech har i dag 16 ansatte og de har flotte fasiliteter med 4.000 kvadratmeter produksjonslokaler og lager i Moelv, ett tettsted som ligger mellom Hamar og Lillehammer.

Rub-Tech er en tradisjonsrik bedrift med aner tilbake til rundt 1979/1980, da Olrich`s Gummiservice la ned sin produksjon på Hamar. Det ble da stiftet et nytt selskap, Gum-Tech AS. De skulle videreføre deler av produksjonen, som i stor grad handlet om formstøpte gummieringsprodukter til fiskeflåten, belegning av stålhjul mer mere og reparasjon av alle typer dekk.

Selskapet endte med styrt avvikling i 1989. Samtidig ble dagens Rub-Tech AS etablert, og de nye eierne kjøpte utstyret som var nødvendig for å drive en ren teknisk gummiproduksjon uten bildekk. For å gjøre en lang historie kort, kan det til slutt nevnes at bedriften i dag er et familieselskap, som fra 1999 var eid av Øystein og Arne Aaberg, som likeverdige partnere. Fra 2015 har Aaberg stått som eneeier.

The post Produserer gummierte slitebelegg til fiskeriene appeared first on Kystmagasinet.