Mens den internasjonale ballastvannkonvensjonen er implementert for å unngå spredning av fremmede arter via ballastvann fra skip som går i internasjonal trafikk, eksisterer ikke liknende miljøkrav for skip som kun går i innenriksfart. Selv om fartøyet «Hordafor IV» utelukkende går i innenriksfart, har Hordafor likevel valgt å bestille et ballastvannrensesystem fra Vestfold-selskapet PG Flow Solutions, som er spesialist på væskehåndterings- og pumpesystemer til marint bruk.  

 – Vi ønsker å være ledende på biosikkerhet og gjøre det vi kan for å optimalisere både hav- og fiskehelse på vegne av våre oppdragsgivere. Dersom rensing av ballastvann kan bidra til økt biosikkerhet langs norskekysten så vil det være en god investering i både miljø og virksomheten vår, sier Karsten Østervold, flåtesjef i Hordafor.  

 Hordafor er en ledende aktør innenfor håndtering og bearbeiding av biprodukt fra norsk oppdretts- og fiskerinæring. Rederiet har egne fartøy for frakt av biprodukt og ferdigvarer som marine oljer og protein. Fartøyet «Hordafor IV» blir brukt til å hente ensilasje fra restråstoff oppstått i havbruksnæringen. Siden fartøyet nå utstyres med ballastvannrensesystem vil det også kunne gå i utenriksfart.

 – Vi har seks av denne type fartøy, og alle går langs hele norskekysten. Vi installerer renseanlegg for ballastvann på et av skipene for å se hvilke positive effekter det kan skape. Vi tar biosikkerhet alvorlig og derfor investerer vi et sjusifret kronebeløp i dette, sier Karsten Østervold.

 PG Flow Solutions skal levere selskapets IMO-godkjente PG-Hyde ballastvannrensesystem til «Hordafor IV». Systemet er basert på UV-teknologi i kombinasjon med automatiske, selvrensende filtre. PG-Hyde rensesystemet steriliserer ballastvannet ved både ballastering og deballastering.

 – Ballastvannsystemer regulerer inntak, utslipp og behandling av ballastvann og sedimenter og er derfor et viktig miljøtiltak for å forhindre spredning av fremmede arter gjennom ballastvann på skip som går i utenriksfart. At Hordafor ønsker å utforske og anvende den samme tankegangen på skip som går langs norskekysten, av biosikkerhetshensyn, er et flott tiltak. Vi er stolt av å være leverandør til rederiet, sier Are Hjertvik, salgssjef i PG Flow Solutions.

 PG Flow Solutions tilbyr proprietære løsninger, systemer og produkter til bedrifter innen akvakultur, maritim næring, energisektoren og landbaserte prosessindustrier. Selskapets hovedkontor og –fabrikasjonsanlegg ligger i Sande i Vestfold. Konsernets datterselskap Calder Ltd opererer utfra et tilsvarende anlegg i Worcester utenfor Birmingham i Storbritannia, mens datterselskapet Cflow Fish Handling AS operer utfra Langevåg i Norge.

The post Hordafor skal rense ballastvann appeared first on Kystmagasinet.

Marin Teknikk AS (MT) inngikk designkontrakt tidligere i år med fiskeriselskapet Skår Senior AS fra Kvalsvik, på Nerlandsøy i Herøy.

Det nye kombinerte ringnot og tråler fartøyet, med design type MT1120, blir ca. 48,3 meter langt og 12 meter bredt. Det er designet i hht. rederiets ønsker og vil bli utrustet med topp moderne snurpe- og trålutstyr, samt 500m3 RSW lastetanker og vacuum system for mest mulig skånsom behandling av fisken. Det forberedes også for en mindre fabrikk til prosessering av fisk. Fartøyet bygges med komfortabel innredning for 10 personer og lett is-klasse. Dette blir bygg nummer 46 ved Stadyard AS med levering i desember 2021. Skrog og fremdriftssystem optimaliseres for lavt brennoljeforbruk og lave utslipp til miljøet.

Det nye pelagiske fiskefartøyet skal erstatte MS Jøkul og bygges for fiske etter sild, makrell og lodde i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen med fokus på å ivareta fangsten og å oppnå best mulig kvalitet. Det blir flere lokale leverandører som får nyte godt av kontrakten med utstyrsleveranser til fartøyet. Det kan nevnes Brunvoll Volda for framdriftsystem og MMC First Process for RSW system og fiskehandteringsutstyr.

Kontrakten er en anerkjennelse for det lokale samarbeidet mellom de ulike leverandørene i den maritime klyngen på nordvestlandet. Stadyard har lang og god erfaring med å bygge fiskebåter og ser på dette som et nytt, spennende oppdrag for et oppegående rederi. For Marin Teknikk er dette et nytt og interessant marked og styrker MT’s posisjon for design av fiskefartøy.

– Vi er svært tilfredse og takknemlige med å lande slike avtaler som sikrer arbeidsplasser på Stadyard, Marin Teknikk og ellers med våre andre faste og svært dyktige lokale underleverandører, samt skape aktivitet ellers rundt om i det maritime miljøet i Norge. Det er også spennende og givende å få jobbe tett sammen med dyktige redere i regionen, sier Agnar Lyng.

Skår Senior AS er eid av søskena Roy Skår og Janita Skår som sammen eier 90 prosent i rederiet, samt søskenbarnet Jan-Arve Drabløs som eier 10 prosent i rederiet fra Kvalsvika.

The post Ny fiskebåtkontrakt til Stadyard AS appeared first on Kystmagasinet.

Båten er utstyrt med juksamaskin og juksahjul, kontainere for oppbevaring av fisk og fiskebrønner for levende fisk med vannsirkulasjon. Den har også kjøleskap, toalett, samt Webasto for oppvarming av overbygg. Om bord finnes også ny redningsdrakt, bærbar VHF, utvendig kartplotter og ekkolodd. Båten er selvlensende, og har i tillegg to automatiske lensepumper.

Raymond, som har 36 år bak seg som yrkesfisker, mener at båten, som er 6,75 meter lang og 2,35 meter bred og utstyrt med en 115 hestekrefter Mercury utenbordsmotor, vil egne seg svært godt for fiske med juksa. Paret solgte sin tidligere sjark høsten 2018. At båten egner seg godt, har han fått bekreftet av en fisker i Hammerfest som har nesten tilsvarende båt.

Direktoratet region Nordland har gitt avslag på erverv av fartøyet, med følgende begrunnelse:

I angjeldende sak er det forskriftens § 3 som legges til grunn. § 3 lyder (sitat) «Søknad om ervervstillatelse skal (vår understreking) avslås i medhold av deltakerloven § 8 dersom det ikke legges fram gyldig fartssertifikat for fiske- og fangstfartøy, oppdatert fartøyinstruks, godkjennelsesdokument, byggebekreftelse eller annen dokumentasjon som kreves for vedkommende fiske- og fangstfartøy i eller i medhold av lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven). Dette gjelder likevel ikke dersom fartøyet er under 10,67 meter største lengde, bygget før 1. juli 2014, og står eller har stått i merkeregisteret.»

Raymond har påklaget avslaget da han mener direktoratet ikke har utøvd nødvendig skjønn i saken.

The post God båt ikke god nok appeared first on Kystmagasinet.

Rederiet inngikk kontrakt om nybygget sommeren 2016, og fartøyet skulle etter planen vært overlevert rundt årsskiftet 2018/19, men ble ikke overlevert før i slutten av september på grunn av forsinkelser ved det polske skrogverftet.

Bak rederiet står skipper Benny Rasmussen og hans familie. Hans sønner Jens og Jonas er begge både medeiere, mannskap på fartøyet og aktive i rederiets aktiviteter på land. Benny Rasmussen kjøpte sitt første fiskefartøy i 1980. Fartøyet Lingbank, som nå er skiftet ut, ble bygget i 1985 og kjøpt av Rasmussen i 2005. Dette fartøyet ble solgt til et kanadisk rederi i mars.

Strengere kvalitetskrav

Når rederiet denne gang satser på et nybygg, er det mye på grunn av stadig nye og strengere kvalitetskrav til industrifisk. Det har derfor under byggingen vært stort fokus på RSW-tankene og RSW-anlegget for å få optimal kjøling på fangsten.

Skipets åtte RSW-tanker har kapasitet på 1355 kubikkmeter. MMC har levert to anlegg som hver har en effekt på 640 kW/550.000 kCal/time. To sirkulasjonspumper, hver med kapasitet på 500 kubikkmeter, sørger for god sirkulasjon og fordeling av kjøling. MMC har også levert et vakuumsystem med tre kompressoraggregater, hver med effekt på 66 kW, og to tanker, hver på 3200 liter.

En aldrende industrifiskflåte

Ifølge verftet er Lingbank et helt nyutviklet design hvor det er stort fokus på effektivitet og sikkerhet. Innredning og arrangement om bord er skreddersydd i henhold til ønsker fra rederiet. Nå håper verftet at dette nye fartøyet vil få andre danske redere til å skifte ut sine fartøy. Den danske industrifiskflåten består stort sett av eldre skip.

Verftet har tidligere vist seg flinke til å treffe ulike trender i fiskebåtmarkedet. Først da de utviklet store pelagiske trålere og snurpere. I løpet av få år sikret verftet seg et stort antall ordrer fra redere i Norge, de britiske øyer, Danmark og Sverige, og de ble raskt et av Europas ledende verft innen pelagiske trålere og snurpere. Nå har de også to pelagiske fartøyer under bygging til islandsk reder.

Når markedet for pelagiske fartøyer synes å slakke av i den senere tid, har de satset på trålere rundt 30 til 40 meters lengde, og har allerede fem trålere med lengde fra 28 til 36 meter ordreboken.

Den danske industrifiskflåten er for lengst moden for fornying. Både den solgte Lingbank og flere andre industrifisktrålere er kunder hos Karstensens Skibsværft. I 1997 forlenget verftet Rasmussen sin første Lingbank. Det er nok derfor med stor spenning verftet leverte Lingbank. Den kan bli startskuddet for et nytt «eventyr».

Innovative løsninger

Ifølge informasjon fra verftet har rederiet vært opptatt av innovative løsninger, spesielt med vekt på å skape optimale arbeidsforhold, sikkerhet og komfort for mannskapet. Skroget er spesielt utformet for å fungere best mulig i forhold til Lingbank sin driftsprofil. Det er også satset på elektriske vinsjer og andre tiltak for å redusere energiforbruket. Bare dette alene plasserer denne tråleren teknologisk sett mange hestehoder foran resten av den danske industrifiskflåten.

Vinsjanlegget består blant annet av to trålvinsjer og to netttromler, alle med pull på 60 tonn, en frelservinsj med pull på 38 tonn og en fortøyningsvinsj med pull på 6,6 tonn, alle levert av MacGregor Rapp Marine. For denne leverandøren er det også en fjær i hatten at de har levert kran på fordekket og en nettkran akter, og kan sies å ha fått full pott i konkurransen om å levere dekksutstyr, selv om irske SeaQuest sikret seg leveranse av to 18 tommers fiskepumper.

Fleksibel el-forsyning

Fremdrift besørges av en MAN 8L27/38 som yter 2920 kW ved 800 rpm. Denne er koblet til et Brunvold Volda reduksjonsgir som reduserer omdreiningen fra 800 til 128 rpm. Propellene, som har en diameter på 3800 millimeter, er også levert av Brunvoll Volda. Det samme gjelder to sidepropeller som hver har en ytelse på 545 hestekrefter.

På akslingen er det koblet en AvK Cummins DSG 1200 kW vannkjølt akselgenerator. I tillegg har nybygget to Scania DI13 hjelpemotorer, hver med ytelse på 400 kWe ved 1800 rpm, som sørger for strømforsyning.

Under fiske, når fartøyet sitt elektriske vinsjanlegg brukes mer eller mindre kontinuerlig, vil hovedgirets PTO og dermed akselgeneratoren være koblet inn. Når det er behov for full kraft på vinsjer og tromler vil de ikke være behov for full ytelse på hovedmotor. Den vil da bli brukt delvis til fremdrift, delvis til strømforsyning og det vil da ikke være bruk for drift av hjelpemotorene. Skulle det være ønske eller behov for ytterligere kraft på fremdriftsanlegget, er den ene hjelpemotoren stor nok til å dekke fartøyet sitt normale elektrisitetsbehov.

Best utrustede industritråler

Styrehuset er montert høyt og har 360 graders sikt. I det velutstyrte styrhuset er det satset på 55 tommers storskjermer. Fiskeletingsutstyret består blant annet av en Simrad ST93 lavfrekvens sonar, en Simrad CS90 mellomfrekvens sonar, en Simrad SN90 baugskannersonar og to Simrad ES-80 ekkolodd. Det finnes også en WASSP 3D sonar, to Simrad FS70 trålsonarer og et Scanmar Scanbas 365 system for overvåkning av trål. Med denne elektronikkpakken burde skipet være den desidert best utrustede industrifisktråleren i Danmark.

På prøveturene før overlevering gjorde Lingbank en snittfart på 15,4 knop. Når mye av fiskeriet, for eksempel etter tobis, foregår bare noe få timers seilas fra nærmeste fiskemelfabrikk, burde det tyde på at fartøyet vil bli en effektiv fangstleverandør.

The post Ny flott industritråler til Hanstholm appeared first on Kystmagasinet.

Noreg og Færøyane er einige om ein bilateral avtale om kvotebytte for 2020.

Fiskeriavtalen gir norske fiskarar ein kvote på 2 500 tonn lange/blålange, 2 000 tonn brosme og 800 tonn andre artar som bifangst. Noreg har også fått ein makrellkvote på 6 600 tonn. Denne kan fiskast både i færøyske farvatn, norsk økonomisk sone og internasjonalt farvatn. Samtidig får Færøyane ein kvote på 4 945 tonn torsk, 1 100 tonn hyse, 500 tonn sei og 400 tonn andre artar som bifangst i norsk økonomisk sone.

I tillegg til desse kvotane, kan færøyske fartøy fiske opp til 3 450 tonn torsk og 300 tonn hyse, som dei har fått gjennom bytteavtalen sin med Russland, medan norske fartøy kan fiske opp til 30 000 tonn av den norske kolmulekvoten for 2020 i færøyske farvatn.

The post Noreg og Færøyane einige om kvoteavtale appeared first on Kystmagasinet.

Ut frå tilbakemeldingar i høyringsrunden hausten 2019 har vi vedteke at vi må vurdere konsekvensane av ei eventuell endring av deltakinga. Det blir derfor ikkje gjort endringar i deltakinga i dette fisket frå 1. januar 2020, seier fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik.

Fartøy med høve til å fiske i det kvoteregulerte området kan fange og lande 1530 tonn hankrabbar og 120 tonn hokrabbar. Av totalkvoten hankrabbar er 153 tonn avsett til skadde hankrabbar i det kvoteregulerte området i 2020. Det er avsett 13 tonn hankrabbar til turistfiske, 1 tonn hankrabbar til fritidsfiske og 2 tonn til forskingsformål.

Nytt i kongekrabbefisket i 2020 er at det vert innført ein stengingsperiode i det kvoteregulerte området i april månad av omsyn til at kongekrabben gjennomgår ein lengre periode med skallskifte. Stengingsperioden vil gjelde både for kommersielt fiske og for turistfiske.

Aktivitetskravet for omsetting frå anna fiske for å oppnå full kvote vil framleis vere 200 000 kroner i 2020, men frå 2021 vil kravet bli vurdert auka til 300 000 kroner.

Kravet om at mobile kjøpestasjonar må vere godkjent av Mattilsynet og at det ikkje er høve for fiskemottak å bruke samleteiner vart vedtatt for eit år sidan, men trer av omsyn til innretning for næringsaktørane ikkje i kraft før 1. januar 2020. Spørsmålet om fiskarane sitt behov for få bruke samleteiner har vore høyrt i år, og det er delte oppfatningar om behovet.

– Vi ser at å tillate bruk av samleteiner gjer det mogleg å omsetje kongekrabbe svart, og gjer det vanskeleg for kontrollstyresmaktene å drive kontroll. Hausten har vist at det vert drive utstrekt svart omsetning av kongekrabbe, og vi vil gjere ei nærmare vurdering av om det er behov for å forby bruk av samleteiner i dette fiskeriet, avsluttar Nesvik.

The post Endrar ikkje deltakinga i kongekrabbefisket i 2020 appeared first on Kystmagasinet.

Det er i praksis ikke krabber igjen på de tradisjonelle krabbeteineplassene våre. Der vi i alle tidligere år enkelt har kunnet ta 5-15 krabber per teine (25 meters dyp) har vi de seneste par år fått 1-3 krabber per teine, og i sommer var det stort sett tomme teiner. Det er helt sikkert en god blanding av årsaker til at bestandene er i nedgang, skriver Tor Alfred Borøy i en henvendelse til Fiskeridirektoratet, og han fortsetter;

– Men, det som jeg i økende grad er skeptisk til, er at fiskerne benytter krabber som agn for fiske av leppefisk. Krabbene knuses sågar levende rett oppi fangsredskapet til leppefisken. Dette gir sikkert ferskt og attraktivt agn for småfisken, men må åpenbart være en stor kilde til underrapportert fiske av krabber langs kysten, som jeg påstår er en del av årsaken til at denne bestanden er vesentlig lavere nå enn for bare få år siden.

– Jeg ser at det er beskrevet i «Leppefisk-reguleringa» at det ikke er tillat å beholde bifangst, og at fiskerne skal «slippe ut all bifangst straks på en slik måte at den ikke blir skadd og finner tilbake til sitt naturlige miljø». Min vurdering er at disse krabbene som benyttes som agn er «bifangst» som skulle vært kastet ut i sjøen igjen.

Borøy har gjort et interessant regnestykke: En fisker mellom Sverige og Agder kan sette ut 100 redskaper. Disse trekkes to ganger i døgnet, og dersom man gjør regning med at han fisker mesteparten av den tilgjengelige perioden fra 17.juli – 20.oktober, så kan vi beregne 90 fiskedager. Dette er 180 trekkdager á 100 teiner, som er 18000 enkelttrekk. Så hvis én teine/ruse for eksempel har tre krabber som agn i gjennomsnitt, så er dette over 50.000 krabber på én fisker på én sesong!

Regnestykket får ham til å stille følgende spørsmål: – Er forvaltningen klar over fangstmetodene som benyttes i leppefisket? Er det gjort risikovurderinger på dette, som kan motbevise og betrygge oss?

The post Leppefiske en trussel mot krabben appeared first on Kystmagasinet.

Brønnbåten er av verftets eget design, type AAS 3002 STDE-Hybrid, som er kjent for lavt drivstofforbruk og tilhørende lave utslipp til luft. En ESS-batteripakke brukes for å ta belastningstoppene under drift (peak shaving) for å redusere både antall generatorer i drift og drivstofforbruk. Båten skal også utstyres med full rensing av eksosutslipp etter IMO NOx Tier III krav.

 – Våre sjøvanns-sirkulasjonspumper er både skånsomme med fisken og svært energieffektive. Det passer godt til miljø- og fiskevelferdsprofilen til denne brønnbåten, sier Øyvind Berg, salgs- og markedssjef i PG Flow Solutions.

 Pumpe- og væskehåndteringsspesialisten PG Flow Solutions skal levere åtte av selskapets store sjøvanns-sirkulasjonspumper som sørger for kontinuerlig sjøvannssirkulasjon i båtens brønn.

 Sirkulasjonspumpene til PG Flow Solutions er svært effektive og er utviklet for å sikre best mulig fiskevelferd, som igjen oversettes til økonomiske besparelser for operatør av båten. I tillegg kan mannskapet om bord enkelt vedlikeholde pumpene uten bistand fra en ekstern servicetekniker, noe som bidrar til å holde driftskostnadene nede. 

 –  Alt vi utvikler av teknologi har fiskens ve og vel som høyeste prioritet. Både fordi det er etisk riktig tilnærming, men også fordi det gir økonomisk gevinst for brønnbåtoperatør og oppdrettsselskapene, sier Øyvind Berg.

 Pumpesystemene skal leveres til Aas Mekaniske Verksteds verft i Vestnes, Norge. PG Flow Solutions har ikke oppgitt verdien på avtalen.

 Den nye brønnbåten er nybygg nummer 206 fra Aas Mekaniske Verksted. Skipet skal bygges med Diesel-elektrisk fremdrift og ESS-Batteri anlegg for hybrid drift, samt stor landstrømkapasitet. Nybygget vil få en lengde på 76,96 meter, bredde på 17,80 meter og dybde i riss på 5,90 meter. Lasteromvolumet er på 3 000 kubikkmeter som gir en kapasitet 450 tonn med levende fisk. Båten skal overleveres til Nova Sea Services i september 2021.

 PG Flow Solutions tilbyr proprietære løsninger, systemer og produkter til bedrifter innen akvakultur, maritim næring, energisektoren og landbaserte prosessindustrier. Selskapets hovedkontor og –fabrikasjonsanlegg ligger i Sande i Vestfold.

The post Aas Mek bestiller sjøvannspumper appeared first on Kystmagasinet.

Havet langs kysten vår har mer å by på enn fisk og skalldyr. Den formelig bugner av marine arter som sjelden eller aldri utnyttes. Noen av disse artene hadde besøkende i forskningslaben under Salten Matfestival mulighet til å ta nærmere i øyesyn og smake på.

Kartlegger

Her tok forskere og studenter ved Nord Universitet i Bodø imot nysgjerrige besøkende for å kartlegge deres erfaringer og oppfatninger av litt uvanlig sjømat. Sjømaten var lekkert og profesjonelt tilberedt av kokkene Jørn Gunnar Gundersen og Marius Kristiansen fra Norske Kokkers Landsforening. Råvarene som de benyttet var blant annet kråkeboller, sjøstjerner, fiskeskinn, tang og tare.

-Folk er veldig fornøyde og overrasket over det de får servert å smake på her. Det er tydelig at dette er råvarer vi i fremtiden kan få mer utav, sa Kristiansen.

Kråkebollene ble servert naturell, sjøstjerner som pate, mens fiskeskinn og tang ble fritert. Responsen fra de mange besøkende var usedvanlig positiv, og det ble satt frem stadig flere smaksprøver etter hvert som folk strømmet på.

Vekke nysgjerrigheten

Dagen i forveien hadde elever fra videregående skoler i området fått muligheten til å smake på samme type sjømat.

-De var tydelig skeptiske og de grugledet seg til å prøvesmake. Det var helt klart uvante smaker og sjømat som de ikke var vant med, så det var ikke rart de var skeptiske, sa Gundersen.

Både kråkeboller og sjøstjerner er kjente arter for folk flest, men ikke så vanlig å bruke som råvarer.

-De er kanskje litt utradisjonelle råvarer å bruke, men for oss er dette billige råvarer som finnes langs hele kysten. Hensikten er å vekke nysgjerrigheten hos vanlige folk til å ta i bruk uutnyttet ressurser, sa Gundersen.

Forskjeller

Kinesiske Shuhua Liang har studert akvakultur ved Nord Universitet og er nå i gang med sin master i biologi. Hun forteller at det er store forskjeller i konsum og tradisjon mellom Norge og Kina. Mens nordmenn i hovedsak spiser fisk og reker, utgjør ferskvannsreker opp mot 70 prosent av konsumet av skalldyr i Kina. I tillegg kommer konsum av ulike fiskearter, sjøpølse og kamskjell. Sjøpølse er faktisk så populært at det finnes egne oppdrettsanlegg av sjøpølse flere steder i landet.

-Kvaliteten på sjømaten er også forskjellig, avhengig av hvor man befinner seg i Kina. Men sjømat er for mange en ikke så viktig del av kostholdet. De fleste har andre mer vanlige kilder til proteiner og vitaminer enn sjømat, blant annet kylling og svinekjøtt, sier hun.

En annen stor forskjell mellom Norge og Kina er lovverket når det gjelder sjøbasert oppdrett.

-Norge har et mer omfattende og regulert lovverk enn i Kina når det gjelder drift av oppdrett i sjø.

FAKTA FORSKNINGSDAGENE

•En nasjonal, årlig festival i regi av Norges Forskningsråd.
• Startet opp i 1995 og er blitt en av Europas største forskningsfestivaler.
• Formålet er at forskningsog kunnskapsbaserte institusjoner får vise frem hva de holder på med for allmennheten.
• Festivalen arrangeres hvert år fra og med onsdag i uke 38 til og med søndag i uke 39.
• Rundt 200 lokale arrangører er med på ulike arrangementer, fra Kristiansand i sør til Honningsvåg i nord.
• Det arrangeres blant annet Forskningstorg i 12 byer rundt i landet (2019).

The post Sjøpølse og sjøstjerner på menyen appeared first on Kystmagasinet.

Vi i Kystmagasinet ønsker alle våre lesere en trivelig og fredfylt jul og et riktig godt nyttår.

The post God jul og godt nyttår appeared first on Kystmagasinet.

Familiedag i Mørkvedbukta ved forskningsstasjon til Nord Universitet er blitt et fast innslag under Forskningsdagene, og er svært populært både for unge og gamle. Hvordan kjennes en sjøstjerne ut? Hvor stor kan ei kveite bli? Hva er en rognkjeks? Hvordan smaker havsalat? Dette og mye mer kunne nysgjerrige barn og voksne få svar på. Å rote rundt i de små karene, som var fylt med sjøvann og tang, på jakt etter kråkeboller, sjøstjerne og krabbe i ulike størrelser var en spennende og morsom aktivitet for mange.

Mens noen av barna var dristigere nok til å løfte opp de store krabbene eller sjøstjernene, var det andre som var langt mer skeptisk til bare det å ta på en kråkebolle eller en bitte liten sjøstjerne. Et av de mest besøkte var kveitekarene. Her var køen til tider veldig lang, og man måtte smøre seg med tålmodighet dersom man ville ha med seg den.

I mellomtiden var det nok av aktiviteter og holde på med, som å tegne øyne på papirutgaver av tilapia, fiske med stang eller prøvesmake frityrstekt lakseskinn, forøvrig et godt supplement til ordinær potetchips. Eller man kunne ta turen innom hallene for å lære mer om tang og tare, hai og andre fiskeslag. Var du heldig kunne du også finne haitenner i strandkassen som var satt opp.

Det var aktiviteter for alle og enhver, og kanskje ble interessen for livet i sjøen vekket hos flere av de mange unge nysgjerrige besøkende denne dagen. Forskningsdagene er en stor nasjonal festival, som startet så tidlig som i 1995. Her kan forsknings- og kunnskapsbaserte institusjoner få vise frem hva de holder på med, og i år ble forskningsdagene arrangert i perioden 18. til 29. september

The post Åpen dag på forskningsstasjon appeared first on Kystmagasinet.

Det kunne seniorrådgiver Bård H. Worum hos Akvaplan-niva opplyse til de drøyt 50 tilhørerne under forskningsseminaret ved Campus Harstad.

Overvåkning av det marine miljøet langs kysten er svært viktig for at et område eller en enkelte lokaliteter skal kunne ha miljømessig forsvarlig oppdrett av fisk. Worum kunne opplyse at oppdrettsnæringen er styrt av en rekke lover og forskrifter, deriblant akvakulturloven, akvakulturforskriften, tildelingsforskriften og en rekke andre lovverk, for å gjennomføre overvåkning av lokaliteter. Samtidig skal overvåkningen gjennomføres av akkrediterte organer, som blant annet Akvaplan-niva, hvor Worum til daglig jobber.

Akvaplan-niva er ett av slike organer som gjennomfører biologiske og kjemiske analyser av sjøvann- og havbunnsprøver fra store deler av kysten. Han sier prøvene tas for å se om det marine miljøet påvirkes av blant annet oppdrett, oljeutvinning, utslipp fra land, sjøfart eller mineralutvinning. Prøvene sendes også til andre akkrediterte organer som en ekstra forsikring om at man får samme resultat.

Han legger til at det gjøres betydelig innsats for å hindre at oppdrettsanlegg forurenser fjordene, og siden de første forskriftene kom i 2003 har anleggene fått høyere standard. Både den tekniske standarden på anleggene har blitt betydelig bedre, og kontrollorganene har et større fokus på den tekniske samhandlingen på anleggene.

Worum henviste til Fiskeridirekoratet, som viser at etter ti år med miljøovervåkning av de marine miljøene under oppdrettsanleggene, er forholdene stabile og gode. Dette til tross for at produksjonen i samme periode har økt fra 600.000 til 1,2 millioner tonn fisk.

The post Gode systemer for overvåkning appeared first on Kystmagasinet.

Sertifiseringsordningen Best Aquaculture Practises (BAP), som administreres av organisasjonen Global Aquaculture Aliance, har fått en rekke kinesiske supermarkedkjeder og sjømatimportører til å forplikte seg til bare å kjøpe fisk sertifisert i av BAP.

Kystmagasinet skriver i denne utgave at ett norsk lakseslakteri er medlem. Ingen danske oppdrettsvirksomheter, foredlere eller eksportører er sertifisert. I Storbritannia er oppdrettskjempen Scottish Salmon Company sertifisert i henhold til BAP standard, samt et par små muslingoppdrett.

En lang rekke norske og danske virksomheter er allerede sertifisert i henhold til standardene Global GAP og Aquaculture Stewardship Council (ASC). Disse to konkurrerer allerede, og på sin nettside sammenligner Global GAP seg med ASC for å vise hvor mye mer omfattende de er. Global Aquaculture Alliance/BAP, er den minste av de tre organisasjonene målt i antall sertifiserte virksomheter. De har primært konsentrert seg om oppdrettsvirksomhet i Nord- Amerika.

Det er derfor skremmende når butikkjeder og store importører forplikter seg til bare å importere oppdrettsfisk sertifisert av en av de ulike standardene. Det tvinger oppdrettere, foredlere og eksportører til å være sertifisert i henhold til minst tre svært like sertifiseringer for å få full adgang til markeder. Om en er med i for eksempel Global GAP, så er en allerede bærekraftsertifisert. Det er små forskjeller fra standardene til ASC og BAP.

Når BAP i Kina fokuserer på butikkjeder og distributører og ikke forbrukerne, er ikke det primære motivet å skape en mer bærekraftig og miljøvennlig næring. Motivet er å sikre seg markedsandeler og bli større enn konkurrerende organisasjoner om millionene som investeres i bærekraftsertifisering. Taperne er forbrukerne. For oppdrettsnæringen må til slutt legge kostnadene for unødvendig mange sertifiseringer over på forbrukerne.

Stemmer nyheten som BAP har kommet med, er i praksis mange allerede bærekraftsertifiserte norske virksomheter nå utestengt fra deler av det kinesiske markedet. Det ordnes ikke ved å bli mer bærekraftig eller mer miljøvennlig. Det kan utelukkende ordnes ved å sørge for en ny parallell sertifi sering. Eller sagt på en annen måte. Det kan ordnes ved å sørge for at det kommer penger inn på konto til BAP.

I andre sammenhenger vil dette bli oppfattet som utpressing. Hensikten til BAP synes å være å sørge for egne inntekter, ikke at mer oppdrettsfi sk blir produsert på en bærekraftig måte. Vil du ikke betale (les bli «sertifisert hos oss også), så vil våre gorillaer (advokater og PR-folk) sørge for at du ikke får selge dine varer. Prinsippet er som hentet ut fra en film om mafiavirksomhet.

Organisasjoner som Marine Stewardsship Council, Aquaculture Stewardship Council, Friends of Sea og Global GAP har vært viktige i å gjøre mange fiskerier og oppdrettsvirksomheter bærekraftige. All ære skal dem ha for det. De har gjort en god og nyttig jobb. Men når organisasjonene begynner å bruke markedsmakten til å tvinge virksomheter til å ha flere mer eller mindre helt like sertifiseringer, blir det hele feil.

Enten må en felles FAO-sertifi sering på plass, eller så må det bli internasjonale kjøreregler som forhindrer misbruk av markedsmakt. Er en sertifisert i MSC eller ASC skal en ikke påtvinges en annen sertifisering, basert på mer eller mindre samme prinsipper og standarder.

Det er et kappløp om å bli store, og det er en knallhard konkurranse om «kundene». Det synes viktigere å sikre seg «kunder» foran andre sertifiseringsordninger, enn å bruke tiden på å sørge for at mer av fiskeriene og oppdrettsvirksomheten blir bærekraftig. Men med mange om beinet, og virksomhet i land hvor penger har en annen makt enn i vestlige land, kan det fort bli en ukontrollert utvikling hvor nye medlemmer kjøpes, eller presses til sertifisering mot sin vilje. Tiden er inne for å ta kontroll før noen ordninger blir til en slags sertifiserings-mafia.

The post Sertifiseringsmafia appeared first on Kystmagasinet.

Leppefiske en trussel mot krabben

– Jeg har over en periode på flere år som fritidsfi sker med hytte i Søgne i Vest-Agder, registrert en vesentlig nedgang i bestanden av torsk, men også de aller seneste årene krabbe.

Det er i praksis ikke krabber igjen på de tradisjonelle krabbeteineplassene våre. Der vi i alle tidligere år enkelt har kunnet ta 5-15 krabber per teine (25 meters dyp) har vi de seneste par år fått 1-3 krabber per teine, og i sommer var det stort sett tomme teiner. Det er helt sikkert en god blanding av årsaker til at bestandene er i nedgang, skriver Tor Alfred Borøy i en henvendelse til Fiskeridirektoratet, og han fortsetter;

– Men, det som jeg i økende grad er skeptisk til, er at fiskerne benytter krabber som agn for fiske av leppefisk. Krabbene knuses sågar levende rett oppi fangsredskapet til leppefisken. Dette gir sikkert ferskt og attraktivt agn for småfisken, men må åpenbart være en stor kilde til underrapportert fiske av krabber langs kysten, som jeg påstår er en del av årsaken til at denne bestanden er vesentlig lavere nå enn for bare få år siden.

– Jeg ser at det er beskrevet i «Leppefisk-reguleringa» at det ikke er tillat å beholde bifangst, og at fiskerne skal «slippe ut all bifangst straks på en slik måte at den ikke blir skadd og finner tilbake til sitt naturlige miljø». Min vurdering er at disse krabbene som benyttes som agn er «bifangst» som skulle vært kastet ut i sjøen igjen.

Borøy har gjort et interessant regnestykke: En fisker mellom Sverige og Agder kan sette ut 100 redskaper. Disse trekkes to ganger i døgnet, og dersom man gjør regning med at han fisker mesteparten av den tilgjengelige perioden fra 17.juli – 20.oktober, så kan vi beregne 90 fiskedager. Dette er 180 trekkdager á 100 teiner, som er 18000 enkelttrekk. Så hvis én teine/ruse for eksempel har tre krabber som agn i gjennomsnitt, så er dette over 50.000 krabber på én fisker på én sesong!

Regnestykket får ham til å stille følgende spørsmål: – Er forvaltningen klar over fangstmetodene som benyttes i leppefisket? Er det gjort risikovurderinger på dette, som kan motbevise og betrygge oss?

Satser fire millioner på ny sjark

Jan Arve Birkeland fra Frekhaug i Hordaland, har søkt om erverv av en ny sjark bygget ved Nor-Dan på Evje i Vest-Agder. Birkeland har leppefisktillatelse og skal fiske etter leppefisk med teiner for levering til Lerøy Vest. Han skal også til Lofoten for å fiske torsk i åpen gruppe, samt fiske med teiner krabbe og sei, hyse, lyr og lange med garn for salg ved kai i Bergen.

Sjarken får en lengde på 10,65 meter, bredde på 3,58 meter og blir utstyrt med en Perkins hovedmotor med ytelse på 300 hestekrefter. Pris på sjarken er ifølge ervervssøknaden cirka fire millioner kroner.

Unge menn satser i Finnmark

-Vi er tre unge menn fra Bodø som skal kjøpe fiskebåt og starte fiske fra Vardø i Øst-Finnmark, skriver Øyvin R. Johannessen, Tord Reidar Bøe og Martin Johansen Sollid i søknad om erverv av Stigfjordsjarken Vårsol. Selger er Alf Magne Leidland i Egersund. De nevnte tre er alle født i 1993 og derved rundt 27 år gamle. De har registrert selskapet Codcorp AS. Øyvin og Martin har flyttet til Vardø, mens Tord skal komme etter når det blir økonomi i prosjektet.

I ervervssøknaden skriver de tre at de planlegger å fiske etter torsk, hyse og sei i åpen gruppe med snurrevad, juksa, line og garn. Vårsol, som de har endret navn på til Vanir, er 10,20 meter lang og utstyrt med en Iveco som yter 230 hestekrefter. Båten er bygget av svenske Stigfjordbåtar AB. Båten har ifølge søknaden blitt driftet de siste årene i «åpen gruppe – ingen seriøse fiskerier.»

God båt ikke god nok

Raymond og Nataliya Hansen fra Kabelvåg i Nordland har klaget over avslag på erverv av nybygg.310 Kabelvåg. Gjennom selskapet Kiev AS ønsker paret å bruke båten til juksafiske etter torsk og sei, samt linefiske etter kveite. Båten er utstyrt med juksamaskin og juksahjul, kontainere for oppbevaring av fisk og fiskebrønner for levende fisk med vannsirkulasjon. Den har også kjøleskap, toalett, samt Webasto for oppvarming av overbygg. Om bord finnes også ny redningsdrakt, bærbar VHF, utvendig kartplotter og ekkolodd. Båten er selvlensende, og har i tillegg to automatiske lensepumper.

Raymond, som har 36 år bak seg som yrkesfisker, mener at båten, som er 6,75 meter lang og 2,35 meter bred og utstyrt med en 115 hestekrefter Mercury utenbordsmotor, vil egne seg svært godt for fiske med juksa. Paret solgte sin tidligere sjark høsten 2018. At båten egner seg godt, har han fått bekreftet av en fisker i Hammerfest som har nesten tilsvarende båt.

Direktoratet region Nordland har gitt avslag på erverv av fartøyet, med følgende begrunnelse:

I angjeldende sak er det forskriftens § 3 som legges til grunn. § 3 lyder (sitat) «Søknad om ervervstillatelse skal (vår understreking) avslås i medhold av deltakerloven § 8 dersom det ikke legges fram gyldig fartssertifikat for fiske- og fangstfartøy, oppdatert fartøyinstruks, godkjennelsesdokument, byggebekreftelse eller annen dokumentasjon som kreves for vedkommende fiske- og fangstfartøy i eller i medhold av lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven). Dette gjelder likevel ikke dersom fartøyet er under 10,67 meter største lengde, bygget før 1. juli 2014, og står eller har stått i merkeregisteret.»

Raymond har påklaget avslaget da han mener direktoratet ikke har utøvd nødvendig skjønn i saken.

12,1 millioner for innovativt kombifartøy

Åkenes Kystfi ske i Gratangen i Troms bygger nytt fi skefartøy ved Grovfjord Båtbyggeri. Det nye fartøyet bygges som et kombinert fiske- og lasteskip. Skipsdesignet har fått navnet Aquasjark.

Innovasjon Norge har gitt tilskudd knyttet til utvikling av fartøyet. Tilskuddet er på 24 prosent av dokumenterte kostnader inntil 600.000 kroner. Hensikten er å utvikle et fartøy som kan brukes til frakt når det ikke er i fiske. Innovasjon Norge har også innvilget to lån på henholdsvis åtte og 3,5 millioner kroner til det innovative båtprosjektet. I tillegg har Troms Fylkeskommune, gjennom Fiskeflåtefondet, gitt en million i lån. Dette lånet gis med fem års avdragsfrihet og ti års nedbetalingstid.

Sjarken, som har John Einar Engen fra Sommarøy, Odd Lundberg-rederiet og Åkenes kystfiske som eiere, skal fiske torsk og blåkveite med garn tre måneder av året. De resterende ni månedene vil fartøyet bli leid ut til Kleiva Fiskefarm og Gratanglaks. Dette gjør at fartøyet kan tilby mannskapet fast arbeid hele året. Det nyutviklede sjarkkonseptet er tegnet av NSK Ship Design i Harstad, og overlevering av nybygget er planlagt til februar.

The post Fiskeri, forskning og byråkrati appeared first on Kystmagasinet.

Jernmangel gir færre fisk

Ny forskning tyder på at jernmangel gjør at det er færre fisk i havet enn det ville vært om det var mer jern i vannet. Jernmangelen begrenser også antall arter i ulike havområder. En ny rapport, laget av forskerne Eric Gilbraith og Priscilla Le Mézo ved universitetet i Barcelona, peker på at jerninnholdet i store havområder er for lavt for mange fiskeslag. Resultatet er mindre fisk enn om det var mer jern i vannet.

Selv om fisk har et lavt behov for jern, kan de ikke eksistere uten. Alle arter med rødt blod trenger jern for å skape hemoglobin som har til oppgave å transportere oksygen. Jern er vanskelig å absorbere, samtidig som fisken bare kan skaffe seg jern gjennom maten den spiser.

Marokkanske fiskere satser på oppdrett

Marokkanske fiskere håper å kunne skifte over til oppdrett på grunn av sviktende fangster i Middelhavet. Langs kysten mot Algerie er det en rekke fiskehavner hvor det nesten ikke blir landet fisk lengre.

Håpet er at de skal kunne satse på oppdrett av muslinger. I en lagune er det planer om oppdrett av rødalger. Disse prosjektene er pilotprosjekter som skal gi arbeid til lokale fiskere og er del av en plan som ble lansert i 2009 under navnet «Blue Marokko».

I byen Ras Kebdana har antallet båter blitt tredoblet siden 1990. Nå er fisken borte. Båter som tidligere leveret dagsfangster verdt 300 til 400 kroner, leverer nå fangster verdt 30 til 40 kroner. Det er ikke nok til å dekke kostnadene til drivstoff.

Marokkanske myndigheter bekrefter at fangstene har falt med rundt 30 prosent langs Middelhavskysten. Fra 2013 ti 2017 falt fangstene her fra 14.700 tonn til 7400 tonn.

Fisk er en av Marokkos største eksportinntekter. I 2017 ble det eksportert fisk til en verdi av cirka 20 milliarder kroner. Foreløpig har ikke fiskeriene langs Atlanterhavskysten hatt same utvikling. Men det er bekymring siden det også I disse områdene er klimatiske endringer.

Kinesisk kjede vil bare ha BAP-sertifisert fisk

Supermarkedkjeden Sofly, som eies av Beijing Shouhang Guoli Trading Co., har forpliktet seg til å bare kjøpe sjømat fra bedrifter som er BAP-sertifiserte (Best Aquaculture Practices) i en intensjonsavtale inngått med Global Aquaculture Alliance.

Butikkjeden Sofly har et femtitalls supermarkeder i Bejing, Hebei, Indre Mongolia, Jiangxi og andre byer. Kjeden hadde i 2017 en omsetning på 1,4 milliarder RMB (1,8 milliarder kroner). Global Aquaculture Alliance opplyser at de også har inngått avtaler med Hisealink, Jiuye Supply Chain, SpeedFresh, Hema, Yonghui Supermarket og Yiguo Extremely Fresh Network om samarbeid om implementering av BAP sine standarder for innkjøp av sjømat.

Global Aquaculture Alliance har, ifølge deres egen nettside, bare lakseslakteriet Vicenco AS som medlem i Norge. I Skottland er det et førtitalls oppdrettsanlegg tilhørende Scottish Salmon Company, to lakseslakterier og ett røykeri, samt et par muslingsprodusenter i England, som er sertifisert av BAP. I Danmark er ingen virksomheter med i ordningen. For GAA, som til nå i første rekke har vært fokusert på Nord-Amerika, kan dette være et kupp, hvis de kinesiske kjedene bare vil kjøpe inn GAP-sertifisert fisk. Det vil tvinge norske oppdrettere og foredlere til å bli medlem.

Sporbare reker

Det er stygt å henge noen ut for dårligere språkkunnskaper. Men det er godt ment, og med all forståelse for at mange thailendere ikke er særlig sterke i engelsk, når vi viser denne reklamen fra en restaurant i Ao Nang i provinsen i Sør-Thailand.

Ved første øyekast ville nok dette, om skiltet var inne på en markedshall for fisk, satt tankene i sving om sporbarhet var tatt til nye høyder. Reker med hver sin chip slik at kundene kunne sjekke, om ikke stamtavlen, så når og hvor de ble fisket, og gjerne litt om kjølekjeden frem til markedet.

Restauranten tilbyr nok ikke reker hvor opprinnelse kan sjekkes med å lese av informasjon fra en liten chip med smarttelefon for å sjekke om du har fått hva du har bestilt. Her er det snakk om en liten omskrivning av ordet chips, – frityrstekte poteter.

Setter ut krabbe og Nemo-fisk

Turistindustrien i mange land er en belastning for livet i havet. Konsum av sjømat som millioner av turister står for øker fiskepresset. Noen steder tar stoffer i hudprodukter som beskytter mot sol livet av koraller, og noen steder har interessen for klovnefisker, best kjent som Nemo etter en kjent tegnefilm fra Disney, rett og slett desimert bestandene.

I den thailandske provinsen Krabi er det stadig flere hoteller og resorter som tar ansvar for miljøet. Pimalay Resort og Spa på øya Koh Lanta har i tre år finansiert og utsett av klovnefiskyngel. De er også involvert i et program for å rehabilitere ødelagte korallområder. Dette i tillegg til at de har etablert et system med resirkulering og sortering av avfall, samt fjerning av boss fra strendene på den store øya Koh Lanta.

ShellSea Resort, ikke langt fra Krabi by, lar gjestene rydde boss fra strender samtidig som de bruker resortens kajakker. I tillegg setter de, to ganger i året, ut 5000 blå svømmekrabbeyngel i bukten nedenfor resorten. I bukten vokser det tett med sjøgress som gir svømmekrabbene god beskyttelse mot predatorer. Etter ett til halvannet år er krabbene av kommersiell størrelse, og det er ikke usannsynlig at noen blir fisket og siden servert på ShellSea Resort.

Nesten ti millioner kroner i bot

Ghanesiske myndigheter har gitt et lokalt fiskeribåtrederi en bot på en million amerikanske dollar (9.150.000 kroner) for ulovlig, urapportert og uregulert (IUU) fiske. Boten er gitt til rederiet Gyinam Fisheries of Tema etter at ett av deres fartøy ble arrestert i sommer.

Tråleren Lu Rong Yuan Yu 956 ble oppbragt av Ghanas marine 16. juni på grunn av mistanke om IUU-fiske. Båten ble bordet og inspektørene fant over 800 blokker med fryst liten pelagisk fisk. Fisken var under minstemål og var fisket med trål som hadde for liten maskevidde. I tillegg til boten er fartøyet pålagt å betale cirka 1,25 millioner norske kroner i inndragning av fangsten.

Dansk bedrift jukset med gammel laks

Danske Bjerregårdfisk i Frederikshavn anklages av danske Fødevarestyrelsen for juks med chilensk laks. Fabrikken skal ha pakket om chilensk laks som har gått ut på dato og gitt den ett ekstra års holdbarhet. Fryst laks skal ha blitt tatt ut av original forpakning, dyppet i vann, for så å ha blitt pakket på nytt. Ifølge Fødevarestyrelsen omfatter jukset, som ble oppdaget i forbindelse med en kontroll, hele 37.000 kilo.

Fødevarestyrelsen aksjonerte etter å ha mottatt et anonymt tips. Det var så detaljert at fødevarestyrelsen mener det må være en person med god lokal kunnskap som tipset. Om det ikke sies med rene ord, er det grunn til å anta at de mener det er en ansatt som har reagert. Bedriften er gitt en bot på 45.000 danske kroner for villedning av forbrukere, endring av holdbarhetsdato og merking med uriktig produsentnummer.

Bjerregårdfisk hevder det var en feil, og ikke en bevisst handling. Fisken var tatt ut av emballasjen og lagt i kasser i fryserommet. Etterpå er fisken pakket i kartonger hvor fisken ved et uhell ble merket med feil dato. Fødevarekontrollen er ikke overbevist av virksomhetens forklaring, skriver nettsstedet fiskerforum.dk. For under kontroolen fant de etiketter fra ytterligere 14 tonn laks i avfallet. Dett var også laks som hadde fått forlenget holdbarheten med ett år.

Galicia høster hjerteskjell verdt 150 millioner

Men Norge har store hjerteskjellforekomster som i svært liten grad utnyttes kommersielt, er det i Galicia i Nordvest-Spania i perioden januar til oktober høstet 2250 tonn hjerteskjell til en markedsverdi på nesten 150 millioner kroner. Det tilsvarer en kilopris på cirka 65 kroner, som betyr en økning på 78 prosent i verdi og 34 prosent i kvantum sammenlignet med 2018.

Kystmagasinet er kjent med at minst ett spansk selskap har vært på besøk i Norge for å se om det er mulig å høste hjerteskjell. Men kompliserte regler med hensyn til eierskap i tidevannsonen og minsteprisen som Norges Råfisklag har satt på hjerteskjell, gjorde at de ikke var interesserte i å forsøke å høste denne ressursen. Norge har ifølge forskerne mulighet til å høste flere tusen tonn hjerteskjell årlig.

The post Fiskeri & Oppdrett – Verden rundt appeared first on Kystmagasinet.

Vannet i de to elvene er grumsete, lysebrunt i fargen og med en sikt på tre-fire centimeter. Det skyldes både naturlige sedimenter fra landet rundt, og forurensning fra menneskelig aktivitet.

Vi kommer til den første blåsen, en tom plastkanne uten noen form for merking. Garna står aldri lenger unna enn de kan bli voktes. Hver morgen, så snart lyset gjør det trygt å være på elva, går Yosef og kona Rohany ut for å sette to lenker med garn, hver på cirka 200 meter. Med om bord er også det yngste barnet, en liten jente på snart to år. I de fleste garnfiskerier, er det natten som gir best fangst. Her er vannet så grumsete, at det alltid er mørkt en meter under overflaten.

Yosef setter garna i sjutiden på morgenen. Så går han tilbake til land for å få sitt første måltid. Hans eldste datter går på en statlig skole så lenge han fisker her. I titiden vil han og Rohany gå ut på elva for å trekke garna. Å trekke garn tar alt fra et par timer til fire eller fem timer, alt avhengig av hvor mye fisk det er.

Svart som en fisker

Vi møter Yosef der hvor han har fortøyd båten sin til et par bambusstammer satt ned i gjørmen. Solen er allerede sterk, og værmeldingen sier at temperaturen vil nå 36 grader. Ansiktet hans er veldig mørkt. Fargen er en manifestasjon av sosial status. Mørk solherdet hud er fargen til bønder, fiskere, veiarbeidere og andre slitere som ikke kan gjemme seg for den brennende tropesolen. En farge som overklassen og middelklassen gjerne betaler dyrt for å unngå.

Han hilser meg med et smil og plasserer sin venstre hånd over hjertet. Den er den muslimske måten å hilse på. Hans kone er mer sjenert, men gir meg den samme hilsenen når jeg kommer om bord i båten.

En fiskebåt og et hjem

Trebåten har design som er inspirert av en type kinesisk båt, en flatbunnet Sampan. Den er rundt sju meter lang og et par meter bred. En liten enkel hytte laget av bambus og dekket med presenning er ikke bare et sted å søke litt skygge, men kanskje også for spise et sporadisk måltid. Dette er familiens hjem.

Akter har fartøyet en motor som er koblet til en over to meter lang propellaksling. «Longtail» – langhale kalles dette. Longtail gjør fartøyet lett å manøvrere, samtidig som det er en løsning på problemet med planter og plast som flyter i elva. Hvis skitt kommer inn i propellen, blir propellen vippet opp fra vannet og omdreiningen øker. Normalt er propellen ren i løpet av sekunder.

Hvis det er nylon tau eller andre ting som er vanskeligere å fjerne, blir motoren stoppet. Deretter blir propellen og akselen er løftet opp fra vannet og snudd nesten 180 grader inn mot dekket. Da de fleste problemer lette fikse med en kniv.

Fisker, som sin far

– Jeg må flytte til forskjellige steder for å fiske, avhengig av sesong. Her er det veldig godt fiske når Tonle Sapelven renner inn i Mekongfloden. Når vannstanden øker i regntiden snur Tonle Sapeelven og renner inn mot innsjøen Tonle Sap. Da må vi flytte oppover i elva for å finne egnede fiskeplasser. Her nede blir strømmen for sterk, forklarer Yosef.

Han har vært en fisker hele sitt 44-årige liv, akkurat som sin far, og har fisket her hvert eneste år siden han var barn.

Tvinges bort

Da hans foreldre levde, fisket de også her store deler av året, noe de har gjort i nesten 50 år. De fortøyde på spissen av halvøya Chroy Changvar om natten. Tidligere var det også mange flere fiskere som bodde her på elvebredden, eller i båter. Fangstene har vært synkende. Mindre fisk migrerer nedover Tonle Sapelven. De fiskes i stedet i store ruser i et fiskeri som kalles Dai-fiske, øverst i elven. Fiskerne er også sikre på at de rustne lekterne, som suger sand fra elvebunnen der Tonlesapelven og Mekongfloden møtes, har ødelagt mye. Sandbanken her var det beste stedet for garnfiske før pumpingen startet. Nå trengs det sand til byggeindustrien.

En ny høy bygning, sannsynligvis bygget med sement og elvesand, er det 18-etasjer høye, femstjernershotellet Sokha Phnom Penh Hotel & Residences som åpnet dørene i 2015. Det er, med sine 744 rom og leiligheter, det største hotellet i den kambodsjanske hovedstaden. Hotellet ble åpnet av statsminister og Hun Sen, som sa: «Snart kan diplomater bo her. De kan leve i en frisk atmosfære uten luftforurensning». Hotellet ligger et par hundre meter fra der Yosef fortøyer for natten.

Elvebredden tilhører regjeringen

Yosef og de andre fiskerne eier ikke noe land på Chroy Changvarhalvøya. De er blitt fortalt at de vil bli flyttet. De passer ikke inn her hvor rike folk, som bor på hotellet, ser utover elva mot det kongelige palasset og flotte Buddhisttempler. Fattige fiskere forstyrrer utsikten. Kambodsjanske fiskere er enten Cham-muslimer eller innvandrere fra Vietnam. Yosef er Cham-muslim, en etnisk og religiøs minoritet som utgjør 2 – 3 prosent av landets befolkning.

På det meste bodde det 200 familier i fiskerlandsbyen på elvebredden. Det er under halvparten tilbake. Hvis de bodde der hotellet er bygget, kunne de ha hevdet å ha hevd på området. Sjansen for å vinne ville vært liten de måtte stått opp mot regjering og store investeringsselskaper. Alle dokumenter som viste eierrettigheter til land ble ødelagt av Røde Khmer-regimet. Etter at Røde Khmer ble beseiret, kom mange fiskerfamilier som hadde blitt tvangsflyttet, tilbake til halvøya i 1979. Tusenvis av fiskere og deres familier kom ikke tilbake til sitt virke. De var drept, eller de døde av sult på rismarkene, ikke i stand til å høste fisk i elver og innsjøer.

Utsmykninger, turisme og hygiene

Den lokale landsbylederen sier at byens myndigheter ønsker «båtfolket» flyttet. Men det er fortsatt ikke funnet et sted de kan flytte til. Grunnen for å flytte dem er ganske enkelt forklart med «skjønnhet, turisme og hygiene».

Hvis regjeringen bestemmer seg for å be fiskerne om å forlate stedet før et nytt område er funnet, kan de gjøre det. Alle elvebredder og strandsoner eies av Staten. I tillegg er det forbudt å leve om bord på fiskebåter. Noen familier har derfor satt opp provisoriske skur som flyttes opp og ned på elvebredden, avhengig av vannstanden som varierer med opptil ti høydemeter her.

20 millimeter mesh

Den første garnlenken er monofilament med maskestørrelse rundt 20 millimeter. For Yosef er det ikke noe som kalles yngel. Det er bare liten og stor fisk. All fangst trengs hvis han og hans familie skal overleve.

En liten dregg laget av armeringsjern stopper garnet fra å bli tatt av strømmen. Det er satt på skrå ut i elven. Alle fiskere setter sine garn i samme retning. Slik blir det minimalt med brukskonflikter.

Mer enn 20 arter

Yosef trekker garnet for hånd, stående i baugen. Der er det montert en åre, noe som gjør det mulig å justere posisjonen til båten. Rohany sitter på dekk og tar fisk og skit ut av garnet. Det meste av fangsten er små karpefisk kalt for «hvit fisk». De veier neppe mer enn 40 gram i snitt. Nå og da er det en litt større malle eller en mindre kjempegurami, slangehodefisk, klatrende abbor eller annen fisk i garnet.

Arbeidet med å ta ut fisk, plast, planterester og annen bifangst tar tid. Nye garn er dyre, så hver fisk tas forsiktig ut for ikke å ødelegge monofilamentet. Det tar nesten tre timer å trekke 200 meter med garn. Fangsten er 5 – 6 kilo fisk, verdt fra like under fem til femten kroner per kilo. Noe vil bli solgt som fersk matfisk og noen vil selges til produksjon av gjæret fisk eller fiskesaus. Det er rundt tjue arter i fangsten, mens en håndfull arter dominerer fangsten.

Uten en pause, og uten en slurk av vann, flytter Yosef båten til neste garnlenke. Den lille datteren sover i overbygget, dekket med et lite teppe. Ikke fordi det er kaldt, men det holder en og annen sjelden mosquito unna. Etter at vi kastet loss, sto hun i åpningen og så på den fremmede som var kommet ombord. Moren ble tydelig nervøs, og fortalte henne strengt om ikke å komme ut på dekk. Falt hun over bord vil det med stor sannsynlighet bety at hun ville drukne. Å finne noen i vannet er nesten umulig.

Inne i overbygget henger det en klokke som ikke fungerer, noen halskjeder med kunstige perler og noen klesplagg til finbruk. Også en fattig fiskerfamilie vil kle seg opp når de på fredager skal i moskeen.

En 250 gram fisk bringer et smil

Den andre lenken med garn trekkes. Denne har større maske-størrelse, ca. 30 millimeter og fisken i garnet er litt større. Noen fisker er store nok til å dekke Yosef sin håndflate, og noen maller er kanskje 150 gram. Yosef smiler når det står en karpe, muligens 250-300 gram stor, på garnet. Prisen de får betalt per kilo er litt bedre når fisken er stor nok til vanlig konsum. Og det er mye mindre arbeid med større fisk.

Yosef ber meg om å ta bilder. For ham er det viktig å vise hva som er lykke i livet hans. En «stor» karpe.

En dags fangst verdt 10-15 dollar

Lenken gir fangst på 7 – 8 kilo fisk. Totalt har det blitt 12 – 15 kilo i løpet av dagen. Det gir muligens en inntekt på 100 – 150 kroner. Rundt ett kilo levende fisk henger i et oppbevaringsnett ved siden av båten. Dette er fisk som vil bli solgt til oppdrettere som fôrer dem større før de selges.

Motoren er i gang. Vi kjører tilbake til elvebredden mot det som er igjen av den en gang så store fiskerlandsbyen. Rohany vasker fisken. Noen blir sløyd, andre får også hodet fjernet. Inne ved land hopper deres eldste datter og en venninne om bord. Sløying av fangsten er en jobb alle må delta i.

Før mørket kommer, vil en kjøper komme. Da vil fisken bli iset og gjort klar for salg på et marked neste morgen. Noe av fangsten vil oppkjøperen levere til en fabrikk til gjæring. Den levende fisken ville Yosef beholde til han har flere. Det koster drivstoff å gå for å levere, så han vil helst ha med seg tre-fire kilo levende fisk hver gang.

Mekong produserer fem millioner tonn fisk

Mekongelven er hjemsted til verdens største og mest produktive fiskerier og fiskeoppdrett i ferskvann. Bare Kina, India og Bangladesh har en større total produksjon av ferskvannsfi sk, enn hva Mekongfloden og sideelvene alene har.

Iden 3000 kilometer lange Mekongfloden, sideelvene og elvedeltaet i Vietnam, hvor floden renner ut i Sør-Kinahavet, produseres det rundt fem millioner tonn fisk årlig. Mer enn halvparten er fra akvakultur, med vietnamesisk pangasius som den dominerende arten med en produksjon anslått til 1,6 millioner tonn i 2019.

Det er vitenskapelige studier som tyder på at produksjonen er flere hundre tusen tonn høyere enn offisielle tall. Dette skyldes hovedsakelig at fangst fra småskala fiskeri og ulovlig fangst blir solgt lokalt og ikke registrert i statistikken.

Mer enn 1200 fiskearter

Ifølge Mekong River Commission, et regionalt rådgivende organ satt opp av nasjonene floden går gjennom, finnes det mer enn 1200 forskjellige fiskearter i Mekongregionen. Fisket av vill fisk domineres av fangstene i Tonle Sapinnsjøen og Tonle Sapelven i Kambodsja. Tonle Sap er Sørøst-Asias største innsjø, og et av de mest produktive økosystemene i ferskvann i hele verden. Innsjøen har en voldsom variasjon i areal. I den våte sesongen utvides innsjøens flateareal fra 2.700 til 16.000 kvadratkilometer. I regntiden øker vannstanden i Mekongfloden, og den reverserer flyten av Tonle Sapelven, som da fyller opp innsjøen. Deretter, i den tørre årstiden, renner vannet gjennom Tonle Sapelven tilbake til Mekongfloden.

Gigantiske ruser

Hvert år, når vannet renner ut av Tonle Sapinnsjøen, foregår et fiskeri som kalles «Daifi ske» fra oktober til mars. Dette fisket foregår ved utløpet av innsjøen og den øvre delen av elven, ved at det settes ut enorme ruser med ledenett som kan strekke seg opptil fem hundre meter til hver side. Fisken som har blitt klekket i den ekstremt næringsrike innsjøen fanges når den migrerer mot Mekongfloden.

Fangsten er hovedsakelig liten «hvit fisk», et begrep for små karpearter. Den årlige fangsten i Daifisket varierer fra 200.000 – 250.000 tonn i årlig. Den totale kambodsjanske fangsten og akvakulturproduksjonen i ferskvann er årlig mellom 300.000 og 450.000 tonn. 70 prosent av dette er fisket eller oppdrettet i Tonle Sap-vassdraget.

Fiskere som opererer nedover elva har klaget over at det intensive Daifisket gjør deres fiske ulønnsomt. Daifisket er regulert gjennom antall fiskeretter som selges på auksjon før hver sesong.

Ifølge FAO er mer enn 1 200 000 mennesker avhengig av fisket i Tonle Sap-vassdraget. Alle som fisker kommersielt må ha lisens. Det er også begrensninger på hva lokalbefolkningen kan bruke av utstyr til å fiske til egen husholdning. Blant annet er det en begrensning på ti meter lengde om en bruker garn.

The post Yosef – en fattig fisker i en fiskerik flod appeared first on Kystmagasinet.

– Norsk sjømatnæring leverer gode produkter som treffer trendene i samfunnet. Forbrukerne verden over ønsker sunn, bærekraftig mat med god smak, og det svarer norsk sjømat ut på en veldig god måte. Både havbruks- og fiskerisektoren har vært med på å bidra til en rekordhøy eksportverdi for 2019, sier Renate Larsen, administrerende direktør i Norges sjømatråd.

– Vi har hatt en prisvekst for flere av våre viktigste kommersielle arter, i tillegg til at den norske kronen har vært svak og markedsadgangen vært relativt god. I sum har dette ført til sterk etterspørsel og høyere priser for norsk sjømat, sier Tom-Jørgen Gangsø, direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd.

Se vår oppsummering av sjømateksporten for 2019 i denne videoen.

Forholdet mellom havbruk og fiskeri har i liten grad endret seg fra i fjor. Verdien fra havbruk utgjør 71 prosent, mens volumet utgjør 44,6 prosent.

Norge har i 2019 eksportert 1,2 million tonn fisk fra havbruk til en verdi av 76,5 milliarder kroner. Volumet har økt med 7 prosent, mens verdien har økt med 5,6 milliarder kroner, eller 8 prosent, fra 2018.

Fiskeri utgjør 29 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi. Målt i volum utgjør fiskeri 55,4 prosent.

For fiskeri var eksportvolumet 1,5 millioner tonn, til en verdi av 30,8 milliarder kroner. Det er en reduksjon på 10 prosent i volum, mens verdien økte med 2,7 milliarder kroner, eller 10 prosent, fra 2018.

De største artene

Laks er i særklasse den største arten målt i volum og verdi. Eksporten av laks i 2019 var på 1,1 million tonn, mens verdien var på 72,5 milliarder kroner. Volumet økte med 6 prosent, mens verdien økte med 4,8 milliarder kroner, eller 7 prosent, fra 2018.

– Svekkelsen av den norske kronen og økt etterspørsel etter norsk laks er de to hovedårsakene til verdiøkningen i 2019, sier Paul T. Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

I 2019 har vi sett en betydelig vekst i sjømathandelen mellom Norge og Kina. Ledet an av en dobling i eksporten av fersk laks, er det en verdivekst på sjømateksporten til Kina på 1,5 milliarder kroner.

– 2019 var året hvor norsk laks gjorde comeback i det kinesiske markedet. Gjennom året har adgangsprosesser kommet på plass, noe som sikrer norske virksomheter godkjenning til det kinesiske markedet. I 2020 er forventningen at den positive utviklingen for norsk sjømat til Kina fortsetter, sier Victoria Braathen, Norges sjømatråds fiskeriutsending til Kina.

Ørret er den andre store oppdrettsarten. Det ble i 2019 eksportert 59 600 tonn ørret til en verdi av 3,7 milliarder kroner. Volumet økte med 29 prosent, mens verdien økte med 707 millioner kroner, eller 24 prosent, fra 2018.

– I det store bildet følger ørretprisen prisen for laks. Det er årsaken til at prisen for ørret holdt seg på nesten samme nivå som i 2018, til tross for en relativt stor volumvekst, sier Paul T. Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

For fangstsektoren er torsk den største arten målt i verdi. Eksporten av torsk i 2019 var på 181 000 tonn, mens verdien var på 10,1 milliarder kroner. Volumet falt med 8 prosent, mens verdien økte med 660 millioner kroner, eller 7 prosent, fra 2018.

– Årsaken til fallet i eksportvolumet for torsk er reduserte kvoter siden toppåret 2013. En betydelig prisvekst på alle de største torskeproduktene er derfor en viktig årsak til verdiveksten. Fallet i volum, godt hjulpet av en svak norsk krone og vekst i etterspørsel, forklarer prisøkningen, sier Ingrid K. Pettersen, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

– I Storbritannia har det gjennom hele året vært en betydelig etterspørselsvekst for norsk sjøfryst torsk, og vi ser tydelig at markedet er villig til å betale mer for den kvaliteten som norske eksportører tilbyr, sier Hans Frode Kielland Asmyhr, Norges sjømatråds fiskeriutsending til Storbritannia.

Makrell er den nest største arten innenfor fangstsektoren. Volumet for makrell i 2019 endte på 238 000 tonn, mens verdien endte på 4,3 milliarder kroner. Volumet falt 7 prosent fra 2018, mens verdien økte med 464 millioner kroner, eller 12 prosent.

– Verdiøkningen skyldes hovedsakelig en prisøkning på makrell målt i utenlandsk valuta, i tillegg til en svekkelse av den norske kronen. Forventninger til et lavere volum i 2019 har nok også vært med på å øke prisen på makrell, sier Frank Isaksen, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

– Japan er et viktig marked for den norske makrelleksporten. Målt i japanske yen har prisen økt litt fra 2018, og kombinert med den relativt kraftige svekkelsen av den norske kronen, har det resultert i en solid prisoppgang målt i norske kroner, sier Isaksen.

I 2019 har norsk makrell forsterket sin posisjon ytterligere i hovedmarkedene Japan og Sør-Korea.

– I markeder med sterk og økende konkurranse har økt mediedekning og mer bruk av opphavsmerket vært viktige faktorer for å befeste norsk makrell som et høykvalitetsprodukt, sier Gunvar L. Wie, Norges sjømatråds fiskeriutsending til Japan.

Det ble eksportert 349 000 tonn sild i 2019 til en verdi av 3,2 milliarder kroner. Volumet økte 20 prosent, mens verdien økte med 541 millioner kroner, eller 21 prosent.

– Høye volum på slutten av året la litt press på prisen i flere viktige markeder. Det førte blant annet til at Nigeria kjøpte mer sild i 2019 enn i 2018. Det er et vanlig scenario at afrikanske land øker sine innkjøp når prisene faller, sier Frank Isaksen.

Sei er den nest største arten innenfor hvitfisk. Eksporten av sei i 2019 var på 116 000 tonn, mens verdien var på 2,5 milliarder kroner. Volumet økte med 9 prosent, mens verdien økte med 373 millioner kroner, eller 18 prosent, fra 2018.

Hyse er vår tredje viktigste art innenfor hvitfisk. Eksporten av hyse i 2019 var på 60 100 tonn, mens verdien var på 1,8 milliarder kroner. Volumet falt med 2 prosent, mens verdien økte med 77 millioner kroner, eller 5 prosent, fra 2018.

Reker er vår viktigste art innenfor skalldyr. Eksporten av reker i 2019 var på 16 100 tonn, mens verdien var på 1,1 milliard kroner. Volumet økte med 50 prosent, mens verdien økte med 255 millioner kroner, eller 31 prosent, fra 2018.

– Det har vært en stor økning i fangsten av reker i Barentshavet i år, og det har nok vært med på å legge litt press på prisene. Det er andre land enn Norge som har bidratt mest til det økte rekefisket. Prisene i 2019 målt i euro har vært en del lavere enn året før, og det har også vært en prisnedgang målt i norske kroner, sier Frank Isaksen, sjefsanalytiker i Norges sjømatråd.

Kongekrabbe er vår nest største art innenfor skalldyr. Eksporten av kongekrabbe i 2019 var på

2 000 tonn, mens verdien var på 642 millioner kroner. Volumet økte med 3 prosent, mens verdien økte med 64 millioner kroner, eller 11 prosent, fra 2018.

– Det har vært relativt stabile priser målt i amerikanske dollar på kongekrabber, og verdiøkningen skyldes i stor grad en svakere norsk krone, sier Isaksen.

– Det har også vært relativt stabile priser på eksport av snøkrabbe målt i amerikanske dollar. Det har vært en økning i eksporten av snøkrabbe i 2019, og det meldes om økt lønnsomhet i bransjen. Den økte lønnsomheten lover godt for videre satsing på denne arten, sier Isaksen.

Bearbeidede produkter

Eksporten av klippfisk i 2019 var på 91 800 tonn, mens verdien var på 4,8 milliarder kroner. Volumet var på samme nivå som 2018, mens verdien økte med 529 millioner kroner, eller 12 prosent, fra 2018.

– Den lave eksporten av hel saltfisk, sammen med en god utvikling i det portugisiske markedet, forklarer den høye verdiveksten for klippfisk av torsk, spesielt siste halvdel av 2019, sier Ingrid K. Pettersen, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

Eksporten av saltfisk i 2019 var på 23 400 tonn, mens verdien var på 1,3 milliarder kroner. Volumet falt med 19 prosent, mens verdien falt med 147 millioner kroner, eller 10 prosent, fra 2018.

– Høye priser og mindre tilgjengelighet på råstoff forklarer blant annet hvorfor eksporten av saltfisk har gått tilbake i 2019. De høye saltfiskprisene førte til at noen av de portugisiske klippfiskprodusentene nølte med å kjøpe inn norsk saltfisk, sier Ingrid K. Pettersen.

Eksporten av tørrfisk i 2019 var på 5 600 tonn, mens verdien var på 822 millioner kroner. Volumet falt med 24 prosent, mens verdien økte med 67 millioner kroner, eller 9 prosent, fra 2018.

– Etter flere år med fallende eksport av tørrfisk til Italia har det i 2019 vært en økning i eksportvolumet til Italia, og det til rekordhøye priser. Samtidig bidrar også etterspørselen etter tørkede torskehoder i Nigeria til en betydelig prisvekst også der, sier Pettersen.

Største markeder

Norske sjømatprodusenter eksporterte 1,6 millioner tonn sjømat til EU for 68 milliarder kroner. Det er 7 prosent ned i volum, mens verdien økte med 2,4 milliarder kroner, eller 4 prosent, fra 2018.

I 2019 ble det eksportert 506 000 tonn sjømat til en verdi av 21,4 milliarder kroner til Asia. Det er en vekst i volum på 6 prosent, mens verdien økte med 3,7 milliard kroner, eller 21 prosent, fra 2018.

Til Øst-Europa var eksportvolumet på 168 000 tonn, mens verdien endte på 4,3 milliarder kroner. Det er en nedgang i volumet på 2 prosent, mens verdien økte med 676 millioner kroner, eller 19 prosent, fra 2018.

Polen er vårt største marked målt i eksportverdi. Det ble eksportert 230 000 tonn sjømat til en verdi av 10,6 milliarder kroner. Det er en økning på 1 prosent i volum og en økning på 407 millioner kroner, eller 4 prosent.

Danmark er nå det nest største markedet for norsk sjømat, målt i eksportverdi. Norge eksporterte sjømat for 9,2 milliarder kroner til Danmark i 2019. Det er en økning på 660 millioner kroner, eller 8 prosent, fra 2018. Hvis vi ser bort fra Polen, var Kina det største vekstmarked i 2019 – med en vekst på hele 1,5 milliarder kroner, eller 40 prosent, til en total eksportverdi på 5,2 milliarder kroner. Dette gjør Kina til vårt 7. viktigste marked i 2019.

Verdien av bærekraft – et potensial for fordobling innen 2030

– Vi ser en økende trend, spesielt blant de unge, at klima, miljø, helse og sunnhet stadig blir viktigere. Betalingsvilligheten for mer bærekraftig mat øker i de aller fleste markedene, sier Renate Larsen, administrerende direktør i Norges sjømatråd.

– Våre undersøkelser og sjømatstudier viser at forbrukere verden over allerede i stor grad oppfatter sjømat fra Norge som trygg, bærekraftig og av høy kvalitet. Klarer vi i enda større grad å posisjonere norsk sjømat som det mest bærekraftige valget, viser våre beregninger at eksportverdien også de neste ti årene kan dobles, til 200 milliarder kroner, sier Renate Larsen, administrerende direktør i Norges sjømatråd.

The post Sjømateksport for 107,3 milliarder kroner i 2019 appeared first on Kystmagasinet.

Etter en lang og krevende prosess har amerikanske myndigheter gitt Aker BioMarine klarsignal til å bruke og selge QRILL Pet som kilde til protein og lipid i tørr hundemat for voksne hunder i USA. Denne avgjørelsen fra FDA gjør QRILL Pet til den eneste fôringrediens fra krill som møter FDA sin standard.

– Dette har vært et langsiktig mål, og våre amerikanske kolleger har jobbet svært godt sammen med forsknings- og utviklingsavdelingen vår for å lykkes. Vi er kjempefornøyde med at vi nå kan tilby krill som ingrediens til amerikanske produsenter som vil tenke utenfor boksen, og til dyreeiere som vil gi dyrene sine ny og næringsrik mat, sier Matts Johansen administrerende direktør i Aker BioMarine.

I søknaden ga Aker BioMarine detaljert informasjon om opphavet til produktet, fremstillingsmetoden og spesifikasjoner for krillmel. I tillegg viste søknaden til en rekke forskningsresultater om hvor trygt krillmel er, og hvordan det fordøyes av dyr.

Aker BioMarines QRILL Pet produseres av antarktisk krill og er rikt på omega 3-fettsyrer og kolin. Det er bevist at dette gir hunder betydelige helsefordeler. Antarktisk krill har en unik fordel på grunn av den overlegne biotilgjengeligheten til omega-3, det vil si at mengden omega-3 som tas opp av kroppen er svært høy. Omega-3 i QRILL Pet er for det meste bundet til fosfolipider, noe som skiller seg fra tradisjonelle marine omega 3-kilder. Fosfolipider er også kjent som grunnsteinene for alle celler, og vil derfor tas opp av vev og celler på en mer effektiv måte.

Ingrediensene i QRILL Pet er fullt sporbare og er anerkjent som en av de mer bærekraftige marine fôringredienser. Aker BioMarine var den første krillprodusenten som mottok MCS-sertifisering (Marine Stewardship Council). For femte år på rad har også Aker BioMarines krillfiske fått beskrivelsen «i veldig god tilstand» og mottatt karakteren A fra SFP (Sustainable Fisheries Partnership), en ideell organisasjon som evaluerer bærekraftigheten hos globale reduksjonsfiskerier.

The post USA godkjenner krill som ingrediens i dyrefôr appeared first on Kystmagasinet.

– Dette er svært gledelig, og jeg håper virkelig at denne trenden fortsetter i 2020. Vi har over flere år sett at fiskerne nå er flinkere til å sette sikkerheten høyt. Det er viktig i alle yrker, men særlig i yrker der mange er alene på jobb og har en krevende arbeidshverdag, sier fungerende sjøfartsdirektør Lars Alvestad.

Mellom 2009 og 2018 var det i snitt 6 omkomne yrkesfiskere årlig. Tallene for det siste tiåret viser en nedgang i antall omkomne. Mellom 2009 – 2013 har vi registrert 35 omkomne fiskere, mens vi mellom 2014 – 2018 har registrert 23.

Farlige fall over bord

De siste ti årene har om lag 60 prosent omkommet som følge av arbeidsulykker, mens de resterende 40 prosent av hendelsene skyldes skipsulykker. For skipsulykkene er det kantring som har ført til flest omkomne, totalt 10 omkomne. For arbeidsulykker er det fall over bord som er den største dødsårsaken, her har 23 personer mistet livet.

– Selv om det heldigvis ikke var noen yrkesfiskere som omkom på jobb i 2019 så vet vi og at det har vært flere hendelser der det har vært nære på. Ser vi på den siste hendelsen i romjulen med fiskefartøyet MS Fay som forliste i Barentshavet, så var det både en dyktig redningstjeneste og gode rutiner hos mannskapet for håndtering av krisesituasjon om bord som berget flere liv, sier Alvestad, som også påpeker at gode holdninger er helt avgjørende for å oppnå og opprettholde et høyt sikkerhetsnivå.

Derfor jobber også Sjøfartsdirektoratet med holdningsskapende arbeid som ledd i tilsynsarbeidet vårt. Dette gjøres blant annet i møter med de som skal drifte fartøyene i forbindelse med nybygg, ombygginger og inspeksjoner, gjennom holdningskampanjer som «Sjekk sjarken» og ikke minst gjennom et tett og godt samarbeid med fiskeriorganisasjonene som bl.a. har bidratt til etableringen av nettsiden yrkesfisker.no.

Viktig å forebygge

Annet hvert år arrangerer direktoratet også konferansen «Sikker fisker» som er gratis for fiskere. På denne konferansen tar vi opp ulike aktuelle tema og forsøker å lære av ulykker som har skjedd. Vi inviterer ulike aktører som sammen skal bidra til høyere sikkerhet i den norske fiskeflåten ved å dele sin kunnskap og sine erfaringer.

– Ulykkesårsakene viser at det er mulig å forebygge i stor grad at ulykker skjer. Blant annet har krav til stabilitetsberegninger, nylig også for fiskefartøy i størrelsen 8-10,67 meter, og økt fokus på viktighet ved bruk av sikkerhetsutstyr som sikkerhetsline, bidratt til å øke sikkerheten, sier Alvestad som påpeker at den viktigste bidragsyteren til økt sikkerhet er fiskerne selv.

The post Ingen yrkesfiskere omkom på jobb i 2019 appeared first on Kystmagasinet.

Storesund Marine Service AS er et veletablert selskap i den maritime klyngen på Vestlandet med lang erfaring innen alle typer skipservice, prefabrikasjon og maskinarbeid. Storesund har en stor kundeportefølje bestående av rederier, offshore/subsea -selskaper og landbasert industri.

Selskapet driver verft i Skudeneshavn med tørrdokk og kaianlegg samt produksjonshaller og kaianlegg i tilknytning til selskapets hovedkontor på Torvastad i Karmsundet. I tillegg har selskapet også en reise avdeling som tar på seg alle typer service og reparasjonsoppdrag ombord på skip i drift eller ved kaier rundt om i landet. Gjennom oppkjøpet av Halsnøy Dokk AS så har Storesund Marine Service nå styrket sin posisjon i markedet for skipsservice og sikret tilgang til nye markeder innenfor oppdrett, prefabrikasjon av stål og opplagsvirksomhet.

Halsnøy Dokk AS er et tradisjonsrikt verft lokalisert på Halsnøy i Sunnhordland og hovedvirksomheten har tradisjonelt vært knyttet til dokken med hovedvekt på skipsbygging, skipsservice, ombygginger og klassinger av alle typer skip og arbeidsbåter for oppdrettsnæringen. De siste årene har selskapet også etablert seg tyngre innenfor oppdrett, med fokus på salg og utrustning av avlusningslektere og ombygging/oppgradering av forflåter. Halsnøy Dokk AS har også svært gode fasiliteter for opplag og service på rigger og større skip med skjermet beliggenhet og 12 stk 200 tonns pullerter for sikker fortøyning. Tørrdokken er på 106×25 mtr og betjenes av en 300 tonns beltegående kran, og verftet har i tillegg to utrustningskaier med krandekning. Verftsområdet er på ca 54 000 m2 hvorav ca 10 000 m2 er bebygd med produksjonshaller, malingshaller, lagerbygninger, boligrigger, kontorer, etc.

Halsnøy Dokk AS har hatt en svært positiv utvikling de siste årene og omsetningen er mer en doblet på få år, samtidig som antall ansatte har økt med nærmere 30 %. Med Storesund Marine Service sin godt etablerte virksomhet i ryggen, så vil selskapet nå ha gode forutsetninger for å fortsette denne veksten.

I felleskap vil de to selskapene øke sin konkurransekraft og være i stand til å tilby våre kunder et enda bedre tilbud med betydelig økning i kapasitet og fleksibilitet.

The post Storesund Marine Service overtar Halsnøy Dokk appeared first on Kystmagasinet.